NO152346B - Offshore-system for boring av borehull. - Google Patents

Description

Tett ledningsgjennomføring for flere ledninger.

Ledningsgjennomføringer for ledninger som utgjøres av en- eller flertrådete kabler eller ledninger, eller av isolerte eller blanke ledninger, utføres vanligvis for hver sin ledning, slik at man trenger like mange gjennomføringer som antall ledninger. Spesielt hvis flere ledninger skal føres nær inntil hverandre gjennom en vegg av i og for seg vilkårlig art, oppstår det betydelige vanskeligheter, bl. a. med hensyn til montasje og demontasje av gjennomføringene. For å unngå disse vanskeligheter finnes det bl. a. gjennomføringer av den på fig. 1 og 2 viste type.

Den kjente gjennomføring ifølge fig.

1 og 2 består hovedsakelig av en metall-ramme 1 med to deri innsatte, mot hverandre forskyvbare spennplater 11, elastiske pakkbiter 3 og elastiske utfyllingsskiver 12. For hver ledning som skal strekke seg gjennom gjennomføringen, er det to pakkbiter 3, som er forsynt med hver sin halvsirkelformede (halvsylindriske) uttagning, som passer til ledningens diameter, og som tilsammen vanligvis har kvadratisk tverrsnitt. Lignende halv- og helkvadratiske, elastiske pakkbiter uten uttagning kan innsettes som utfylling. Sidelengdene av alle pakkbitene, som er bestemt for anvendelse i gjennomføringen, er dimensjonert etter et modulsystem, hvorav et ek-sempel fremgår av fig. 1. For at gjennom-føringen skal bli tett, og ledningen betryg-gende fastklemt ved hjelp av pakkbitene, presses to spennplater 11 i retning mot hverandre ved hjelp av skrutvinger eller

lignende under samtidig sammenpressing av pakkbitene 3, og de mellomrom som her-ved oppstår mellom spennplatene 11 og de med disse parallelle rammesider utfylles deretter med nevnte utfyllingsskiver 12. Hvis man deretter opphører å presse pla-tene 11 mot hverandre, inntrer en trykk-utjevning, slik at det i midtaksens X-X-retning virksomme pressetrykk på pakkbitene 3 og utfyllingsskivene 12 er omtrent jevnt fordelt, dvs. slik at alle disse noe sammentrykte elementer 3, 12 utsettes for omtrent det samme spesifikke trykk i retning av aksen X-X på grunn av sin egen elastisitet.

Det er også kjent å anvende bare en eneste spennplate 11 og å presse denne mot pakkbitene ved hjelp av en skrue, som gjennom et gjenget hull i rammens kortside strekker seg i retning av aksen 1 og trykker mot spennplaten. Mellomrommet mellom spennplaten og rammens kortside må da tettes f. eks. ved likeledes å utfylles med utfyllingsskiver- eller legemer, som imidlertid må trykkes tettende mot mel-lomrommets vegger ved hj elp av spesielle spenninnretninger.

De ovenfor nevnte konstruksjoner, likesom også andre lignende konstruksjoner, har dog visse ulemper, som gjør seg meget gjeldende i praksis. Bare noen få skal nevnes her. I de fleste tilfeller er det i praksis vanskelig å bruke spennverktøy, hva enten de utgjøres av en skrue-tvinge eller lignende for konstruksjonen ifølge fig. 1 og 2, eller av en skrunøkkel for en spennskrue,

.som strekker seg i retning av aksen 1. Det turde bemerkes at denne sammenspenning må foregå når ledningene 4, som både hver for seg og ennu rnere tilsammen, er ganske stive og tar stor plass, allerede strekker seg giennom gjennomføringen. Den plass som opptas av pakkbitene og deres stilling er ikke bestemt på forhånd, men avhenger av i hvor høy grad spennplaten eller pla-tene forblir forskjøvet etter monteringen. Hvis gjennomføringen skal utgjøre en i sin helhet på en vegg påmonterbar konstruktiv enhet, blir det et spesielt problem å oppnå et rundt omkretsen fullstendig tett anlegg og fastpressing mot kantpartiene av veggåpningen, særlig med henblikk på spennplatens ubestemte endelige stilling. Disse og andre ulemper blir særlig påtage-lige hvis man senere vil utskifte noen av ledningene 4, f. eks. fordi de er blitt de-fekte eller skal erstattes med en grovere eller en finere ledning med hertil passende <p>akkbiter. Hvor plassen er trang, f. eks. på fartøyer og i fly, i apparatskap, gruppe-sentraler innbygget i tette skap osv, hvor et stort antall helt fast monterte ledninger strekker seg gjennom- gjennomføringen, blir det nevnte problem særlig påtagelig

Ved oppfinnelsen oppnåes det at flere av disse ulemper bortfaller, i det minste forsåvidt som oppfinnelsesgjenstandens konstruksjon kan varieres innen oppfin-nelsens ramme på en slik måte at enten en viss del, eller en viss annen del av nevnte ulemper bortfaller.

De vedlagte tegninger, fig. 1 og 2 viser en allerede i det foregående beskrevet k^<p>nt gjennomføring. De øvrige figurer 2 —26 viser eksempler på gjennomføringer ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser en slik gi ennomføring sett forfra i gjennomføringsretningen (de gjennomførte ledningers retning), mens fig. 4 viser samme gjen-nomføring sett fra siden i rett vinkel mot gi ennomf øringsretningen. Fig. 5 og 6 viser en annen gjennomføring på samme måte com fig. 3 resp. 4. Fig. 7 og 8 viser en tredje gi ennomf øring på samme måte som fig. 3 resn. fig. 4. Fig. 9 er et skjematisk midt-snitt etter linjen I—I på fig. 11 i rett vinkel mot gjennomføringsretningen, og viser nn avspent gjennomføringsanordning, idet fig. 10 viser den samme i spent tilstand, og fig. 11 er et planriss av denne.

De to figurgrupper 12—14 og 15—17 viser hver sin ytterligere gjennomføring i likhet med fig. 9—10, resp. fig. 11. Fig. 18 er et aksialsnitt Ci & i ennomføringsretningen) etter linjen V-V på fig. 19 av en for gi ennomf øringen ifølge oppfinnelsen bestemt avspent kilekombinasjon, mens fig.

19 er et tverrsnitt av denne etter linjen I-l på fig. 18. Fig. 20 er et lengdesnitt av denne kilekombinasjon etter linjen II-II på fig. 18, mens fig. 21 viser denne kombinasjon sett fra linjen VII-VII på fig. 20 i retning av de der angitte piler. Fig. 22 er et aksialsnitt av en kilekombinasjon i spent tilstand, idet denne kombinasjon er bre-dere enn den som er vist på fig. 18—21, og tatt etter linjen VI-VI på fig. 23. Fig. 23 er et snitt etter linjen III-III på fig. 22.

Fig. 24 er et snitt etter linjen IV-IV på fig.

22. Fig. 25 viser en kombinasjon sett fra

linjen VIII-VIII på fig. 24. Fig. 26 er et modulskjema av en gjennomføring ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser en gjennomføring sett i retning av de gjennomtrukne ledninger 4, altså i gjennomføringsretningen, mens fig. 4 viser denne gjennomføring sett fra siden i rett vinkel mot denne retning. En U-formet rammedel la er forsynt med et til gjennomføringens ramme hørende åk lb, . som ved hjelp av to skruer 13, (hensiktsmessig med sekskantet hode) kan fast-skrues mot den U-formede rammedels to fri ender. Det rom som omgis av de to rammedeler utgjør gj ennomf øringsåpningen, og er fylt med elastiske rettblokk-formede (rektangulært parallellepipediske) pakkbiter, 3a, 3b, 3c, som hensiktsmessig består av kunstgummi, men kan eventuelt bestå av elastisk plast, naturgummi eller andre egnede materialer. Disse pakkbiter er parvis anordnet på den måte at de to i samme par inngående pakkbiter, f. eks. 3c, tilsammen har kvadratisk tverrsnitt eller med andre ord at hver enkelt pakkbit har halvkvadratisk tverrsnitt, altså

langsider som er dobbelt så lange som

kortsidene. De to pakkbiter har mot hverandre vendende halvsylindriske uttagninger (halvsirkelformede i tverrsnittsplanet) bestemt til å omgi en ledning av omtrent

samme diameter som disse uttagningers

sylinderdiameter. Pakkbitenes sidelengder

er dimensj onert i overensstemmelse med' et

hensiktsmessig modulsystem, slik at pakkbiter for ledninger av flere forskjellige dia-metere kan settes sammen på den måte at den for innsetting i gj ennomf øringsåpningen bestemte pakkbitsats har rektangulær omkrets, som omtrent passer til gjen-nomføringsåpningen, men med ikke sammenpressede pakkbiter er noe større enn sistnevnte åpning. Dessuten kan halvkvadratiske pakkbiter uten uttagninger anvendes for ifylling av gj ennomf øringsf elt hvor ingen ledninger skal strekke seg gjennom; gjennomføringen. For dette øyemed kan man eventuelt anvende rektangulære

pakkkbiter med større sideforhold enn det halvkvadratiske 1:2, men i overensstemmelse med det anvendte modulsystem.

Som det fremgår av fig. 3 og 4 er pakkbitsatsen, som inneholder pakkbiter 3a, 3b, 3c av tre forskjellige størrelser for tre forskjellige grove ledningstyper, noe stør-re enn gj ennomf øringsåpningen, slik at den i den viste, avspente tilstand strekker seg utover de fri ender av rammedelen la. I retning parallelt med åket lb og bunn-partiet av rammedelen la bør dog pakkbitsatsen ikke være nevneverdig større enn gj ennomf øringsåpningen, slik at pakkbitene ikke behøver å presses inn mellom rammedelenes ben la under merkbar sammenpressing i den nevnte retning. Den groveste ledning omgis av de to pakkbiter 3c, og de tynneste ledninger omgis av hver sitt par pakkbiter 3a. Etter at pakkbitsatsen og ledningene er anordnet i rammen la, lb, trekkes åket lb ved hjelp av skruene mot rammedelen la, inntil åket ligger tett an mot dennes ender eller eventuelt mot mellomlegg mellom åket og nevnte ender. Hele gjennomføringen danner da en konstruktiv enhet, som sammen med de deri innspente ledninger er fritt bevegelig og kan festes på en vegg, som er forsynt med et gj ennomf øringshull av omtrent samme dimensjoner som det av rammedelenes la, lb innsider begrensede gj ennomf øringshull. I spent tilstand er selve gjennomfø-ringen ugjennomtrengelig for vann og i det minste hovedsakelig også for luft i led-ningenes retning. Gjennomføringen kan imidlertid lett tettes mot den nevnte ikke viste vegg, for å bli tett også i veggens plan, dvs. omkring kantene av gjennom-føringen.

Rammen la, lb eller fra rammen ut-stående flenser eller fremspring kan være forsynt med gjennomgangshull 14 i gjen-nomføringsretningen, og for fastskruing på en vegg. Ettersom åkets lb endelige stilling, dvs. ved anlegg mot den TJ-formede rammedels la ender, er entydig bestemt, kan man helt enkelt legge en rektangulær ram-meformet plan gummipakning, eller en annen kjent pakning mellom gjennomføringen og veggen, hvorunder pakningens indre og ytre omkrets stemmer omtrent over-ens med rammens la, lb ytre, resp. indre omkrets. Tetning kan imidlertid også til-veiebringes på annen måte. Alternativt kan man også anvende selve pakkbitsatsen som tetning, nemlig hvis den i retning mot veggen strekker seg noe utover rammen i gjennomføringsretningen, og hvis gjen-nomføringshullet i veggen er noe mindre en rammen la, lb indre åpning. Isåfall kan pakkbitsatsens fire kantpartier ligge direkte an mot tilsvarende kantpartier på veggåpningen og prssses fast mot veggen ved hjelp av fastskruer i hullene 14 ved hjelp av hvilke gjennomføringen festes på veggen.

Rammedelens la to ben, eventuelt også bunnen av denne rammedel og/eller åket 1, kan være forsynt med styrespor for pakkbitene, slik at pakkbitsatsens to eller tre eller alle fire kanter ligger i slike spor. Vanligvis turde det være enklere og bedre i stedet for styrespor å anvende flenser, f. eks. på den måte at pakkbitsatsen i sin helhet ikke kan forskyves i rammen i retning bort fra veggen, men derimot i retning mot veggen, hvis pakkbitsatsen er avspent.

Fig. 5 og 6 viser en lignende gjennom-føring som fig. 3 og 4, og illustrerer denne

på samme måte. Den viktigste forskjell er

den, at rammen består av to parallelle side-partier eller ben la, som kan være fast forbundet med hverandre, og av to innbyrdes parallelle åk lb og 1c. Denne gjen-nomføring kan anvendes med det ene åk

f. eks. lc permanent fastskrudd til benene

la. Isåfall anvendes denne gjennomføring

på samme måte som den ovenfor beskrevne, som er vist på fig. 3 og 4. Hvis denne avspente pakkbitsats har stor utstrekning i retning av benene la, foreligger imidlertid

den risiko at de pakkbiter som ligger direkte an mot åket lb søker å vike unna i sideretningen, eventuelt på den måte at deres kantpartier, som vender mot åket, vil bli klemt mellom åket og endene av benene la, fordi avstanden eller gapet mellom dette åk lb og de dermed samvirkende ender av benene er for stort. I slike tilfeller kan man løsne begge åkene lb og lc, hvor-ved denne avstand eller dette gap kan bringes ned til halvparten. En utførelse med to slike åk kan være hensiktsmessig dels i og for seg av fremstillingstekniske årsaker, for å slippe å fremstille en U-formet rammedel, og dels i de tilfeller hvor pakkboksen er vel lang i retning mellom åkene, slik at lengdeforskjellen mellom

avspente og spente pakkbokser er forholds-vis stor.

Man kan imidlertid anvende visse plast- og kunstgummisorter, f. eks. visse neoprengummi typer, som ved sammenpressing ikke ekspanderer i nevneverdig grad i sideretningen.

Av fig. 5 fremgår dessuten at visse gj ennomf øringsf elt som ikke er påkrevet i det hele tatt, eller som skal utgjøre en re-serve, er fylt med kvadratiske pakkbiter 3d, som ikke omslutter noen ledning. Alle øvrige detaljer er stort sett de samme, og har samme funksjon som tilsvarende detaljer på fig. 3 og 4.

Her skal nevnes at åket lb, lc kan ha et fremspring i retning mot pakkboksen, slik at f. eks. åket lb på fig. 3 eller fig. 5 har et hermed fast eller løst forbundet fremspring av samme form som den øver-ste pakkbitrekke 3a. Det ovennevnte problem med en eventuelt for stor avstand mellom åket og rammedelens la fri ender er da uten betydning, men på den annen side blir den gj ennomf øringsplass som står til rådighet for pakkbiter mindre uten at hele gjennomføringen i tilsvarende grad blir mindre. Fig. 7 og 8 viser en ytterligere gjen-nomføring, som adskiller seg fra de to nett-opp beskrevne hovedsakelig derved at rammen består av to U-formede rammedeler la og lb, hvis respektive ender vender mot hverandre og kan trekkes til tett anlegg mot hverandre ved hjelp av spenn-skruer 13. Her er de to rammedeler vist uten annen gjensidig bevegelsesstyring enn skruene 13. Man kan naturligvis på en eller annen kj ent måte anordne en ytterligere styring i form av føringsstifter, partier av rammedelene som griper inn i hverandre eller lignende for å oppnå at de to rammedeler alltid er nøyaktig i linje med hverandre både i spent og i avspent tilstand. Fig. 9—17 viser gjennomføringer i hvilke pakkbitsatsen ikke spennes ved hjelp av en bevegelig del av gjennomføringens ramme, men ved hjelp av en i rammen innsatt kileanordning eller lignende anordning av slik beskaffenhet at den er tett og (i likhet med det tidligere nevnte åk) er utsatt for samme omtrent jevnt fordelte spesifike pressetrykk som pakkbitene, idet det med jevn trykkfordeling i første rekke tas sikte på ett og samme lokale trykk langs en tenkt målelinje (8 på fig. 11) som i rett vinkel mot pressetrykket og mot gjennomføringsretningen strekker seg i gj ennomf ørings-planet. Man kan med andre ord si at det mot de på fig. 3, 5, 7 og 11, 14, 17 viste kortere sider av rammene (åk-sider) ret-tede trykk har omtrent samme styrke over-alt langs vedkommende kortside, både under pågående og etter avsluttet sammenpressing av pakkbitene. Fig. 9—11 viser en ramme 1 og en kilekombinasjon som inneholder to løse kiler 2a, 2b. Fig. 11 viser dessuten kvadratiske (eller rektangulære) pakkbiter 3a for utfylling av eventuelle tomrom, samt med halvsirkelformede uttagninger forsynte halvkvadratiske pakkbiter 3b for tett be-festigelse av kabler 4 i rammen.

Det antas at rommet under kilen 2b i tverrsnitt ifølge fig. 9 og 10 etr fylt med pakkbiter 3a, 3b og ledninger 4. Fig. 9 viser hvordan kilene 2a og 2b innføres i rammen. Fig. 10 viser kilene helt innskjøvet under trykk, slik at de trykker utfyllingen i det nevnte underliggende rom hårdt sammen så hele gjennomføringen, dvs. rammen og hele dens utfylling er fullstendig tett. Fig. 11 viser gjennomføringen sett fra venstre på fig. 10, ferdig til bruk. Fig. 12—14 viser en annen gjennomfø-ring, imidlertid på samme måte som figu-rene 9 til 11. Forskjellen er bare den at kilekombinasjonen består av tre kiler 2a, 2b, 2c, idet kilen 2a eventuelt kan være festet på innsiden av rammen eller være slik anordnet at den er sikret mot forskyvning i forhold til rammen. Kilen 2c er hensiktsmessig sikret mot forskyvning i sideretningen som vist på fig. 4 og 5, og er likesom de øvrige kiler tydelig sikret mot forskyvning i sideretningen som vist på fig. 14. Fig. 15—17 viser en ytterligere gjen-nomføring på samme måte som fig. 9—11, idet kilekombinasjonen dog omfatter fire kiler 2a—2d. Det som er nevnt i forbindelse med fig. 12—14 angående sikring mot forskyvning av kilene i visse retninger, kan eventuelt tillempes også her, likesom ved gjennomføringen ifølge fig. 9—11.

Som forklaring skal nevnes at ved trykksikre gass- eller vanntette gjennomfø-ringer er det visstnok ikke noe uomgjenge-lig krav, men i aller høyeste grad ønskelig at såvel en kile som sådan og hele kilekombinasjonen skal ligge tett an i det minste langs en sluttet (endeløs) omkretslinje, som ligger i ett plan. Ubetydelige avvikel-ser, (altså begrenset tredimensjonal i stedet for todimensjonal konturlinje) kan dog til-lates. Dette plan bør helst, men dog ikke nødvendigvis, være omtrent parallelt med rammens plan, og således ligge slik at ret-ningen av det pressetrykk som utøves gjennom kilene, ligger omtrent i konturlinje-planet. Det bør bemerkes at dette naturligvis ikke innebærer at tetningen skal skje bare langs en linje, men om man betrak-ter alle de ytre områder på kilesidene 8 og 9, som ligger tett an mot innsiden av rammen, mot pakkboksen og eventuelt mot en tilgrensende annen kilekombinasj ons kile-sider 9, skal man innen disse områder kunne trekke en konturlinje i overensstemmelse med det ovenfor anførte, som oppfyller det ovenfor nevnte vilkår og som ikke alt-for meget, og særlig ikke sprangvis (dis-kontinuerlig i omtrent dett vinkel) avviker fra ett med rammen parallelt plan.

F. eks. ved gjennomføringen som er vist på fig. 9—11 kan dette uten videre oppnåes, se fig. 10, hvis begge kiler er deformerbare, og derfor med sine sideflater 9 ifølge fig. 11 presses tett mot de vertikalt viste ramme-sider. Er derimot bare den ene kile f. eks. 2b, elastisk, mens den annen kile 2a ikke er det i den utstrekning at den kan presses ifra i sideretningen (se fig. 11) for tett anlegg mot de vertikale rammesider, kan det ikke uten videre oppnåes tetning. Isåfall må den elastiske kiles 2b stør-re grunnflate (høyre endeflate på fig. 9 og 10) være noe høyere enn høyden av det vertikale rom i rammen ovenfor pakkboksen 3, 4 på fig. 11. Foruten at kilene 2a, 2b må presses sammen mot hverandre, må da dessuten kilen 2b presses så langt og så kraftig til venstre ifølge fig. 10, at det endeparti av kilen 2b som slutter seg til den nevnte større endeflate under trykk ligger an dels mot begge rammens sider og tak ifølge fig. 11, og dels mot pakkboksen. Man kan da trekke en tett konturlinje ifølge det foran anførte stillede krav, bare rundt kilen 2b. I de fleste tilfeller turde en slik problemløsning dog være mindre hensiktsmessig, ettersom man av lett forståelige grunner må anvende enten ganske spesielle spenninnretninger, eller ganske besværlige håndgrep for å frembringe en kraft i rett vinkel mot rammeplanet for inntrykking av kilen 2b, og en annen kraft i samme retning for sammenskyving av de to kiler 2a, 2b.

Den følgende beskrivelse gjelder derfor i hovedsaken bare det tilfelle hvor minst to kiler består av ettergivende elastisk materiale, idet det dog ikke er nødvendig at hver kile i sin helhet består av materiale av denne art. Det må imidlertid være anordnet slik at det med sine sider 9 kan presses mot innsiden av rammen.

Når utfyllingen dvs. pakkboksen 3, 4, samt eventuelt mellomlegget (metallfolier eller lignende) i rommet under kilekombinasjonen eller kilekombinasj onene presses sammen ved hjelp av kilene, og således under pågående sammenpressing (kiling) utsettes for et økende pressetrykk, kreves hovedsakelig (f. eks. ca. 70 pst.) av denne sammenpressingsbevegelse ingen større kraft, men for den resterende del av denne bevegelsesbane kreves en stadig økende kraft. Kilekombinasjonen kan derfor utfø-res slik at kileflaten f. eks. på den viste måte øker i den utstrekning pressetrykket øker. Eventuelt kan også kilevinkelen øke i den utstrekning kilen eller kilene presses inn, f. eks. ved at hver kile er utført med en slik kilevinkel at vinkelen er relativt stor for det under sammenpressingens før-ste trinn virksomme flateparti, men at det under det siste trinn av sammenpressingen virksomme flateparti har en mindre kilevinkel, slik at den ved kilevirkningen oppstående vektarmvirkning eller vei-utveks-lingen (forholdet mellom kilens bevegelsesbane og den herav foranledigede sammen-pressings bevegelsesbane) blir større.

Fig. 26 viser rent skjematisk en gjen-nomføring ifølge oppfinnelsen hvor modul-systemet er tillempet på den måte at hver minste rutes side er lik modulenheten, dvs. lik en viss bestemt måleenhet. Rammens høyde er 15 måleenheter, inkl. kilesatsen, mens rammens bredde er 11 måleenheter. Hvert med diagonalkryss forsynt felt på disse figurer representerer en kilekombinasjon. Hvert med en tykk strek innrammet kvadratisk felt representerer enten en kvadratisk pakkbit uten hull, eller to halvkvadratiske pakkbiter, som mellom seg danner et gjennomgangshull for en kabel.

Disse kvadratiske felt har forskjellig kantlengde, nemlig 2, 3 eller 4 målenheter, eventuelt også 6, 9 eller 12 målenheter (mo-dulenheter). I og for seg skulle hver pakkbit eller hvert sammensatt par pakkbiter i ikke sammensatt tilstand, kunne være av-langt rektangulær, men den kvadratiske resp. halvkvadratiske form byr på fordeler, bl. a. med hensyn til at man da kan nøye seg med minst mulige antall størrelser.

Selv om det i visse tilfeller kan være mindre ønskelig kan man oftest anordne større pakkbiter slik at to ved siden av hverandre anordnede kilekombinasj oner påvirker en og samme pakkbit på forskjellige steder.

De tre på fig. 26 viste kilekombinasj o-ner og kilene har en bredde på enten 3 eller 4 målenheter. Det trenges tydeligvis bare et fåtall pakkbit- og kilestørrelser for et overordentlig stort antall kombinasjonsmu-ligheter av forskjellige kabelantall og ka-belområder i en gjennomføring ifølge oppfinnelsen, selv om antallet av størrelser naturligvis ikke behøver å være begrenset til to kilestørrelser eller fire pakkbitstørrelser.

De to på fig. 18—25 viste kilekombinasj oner er utført ifølge det på fig. 15 og 6 viste prinsipp, og er gasstette samt omfatter dels to i lengderetningen i forhold til hverandre bevegelige første kiler 2a og 2b, dels to andre kiler 2c og 2d, som likeledes er bevegelige i forhold til hverandre, men vinkelrett mot kilenes 2a og 2b bevegelsesretning. Hensiktsmessig er ingen av kilene festet på rammen 1, (fig. 9—17) slik at hele kilekombinasjonen lett kan innsettes i og tas ut av rammen, idet kilen 2c imidlertid kan festes til rammen eller kan være forsynt med midler (passtift, anslag eller lignende) for å hindre en utilsiktet forskyvning av kilen og således av kilekombinasjonen, vinkelrett i forhold til rammens plan.

Forøvrig er de første to kiler 2a og 2b hensiktsmessig nøyaktig like, og også kilene 2c, 2d kan være innbyrdes nøyaktig like. De to sistnevnte kiler holdes sammen med hverandre ved hjelp av to stifter 6, som hver i begge ender er forsynt med hoder eller andre utspring på den måte at begge kiler 2c, 2d er bevegelige i forhold til hverandre, praktisk talt bare i retning av det pressetrykk som, utøves av kilene og bare innen visse bestemte grenser. De to stifter 6 hviler i huller forsynt med ansatser, som bestemmer deres grenser, slik at de to kiler 2c, 2d ikke kan skilles helt fra hverandre. Deres mot hverandre vendende brutte flater er forsynt med hver sitt rette spor med halvsirkelformet tverrsnitt, slik at et gjennomgangshull blir tilbake mellom de to kiler, selv om de ligger direkte an mot hverandre. Gjennom dette hull, samt gjennom hull som er koaksiale med dette, i de to første kiler 2a, 2b, strekker det seg en spennskrue 5. Hullet i kilen 2a er forsynt med en indre gjenge. Hullet i kilen 2b er ikke gjenget, og har noe større diameter enn skruehalsen og skruegj engens ytre diameter. Alternativt kan dog hullet være forsynt med en til skruen passende indre gjenge, og skruens 5 ikke gjengede hals skal da ha mindre diameter enn den indre gjenges indre (minste) diameter, slik at skruen 5 på kjent måte ikke kan skilles helt fra kilen 2b, men i bruksstillingen er i gjenget inngrep med denne. På fig. 19 og 23 er skruen 5 sløyfet slik at skruehullene i kilene er synlige.

I det sistnevnte tilfelle, og hvis de to første kiler 2a, 2b begge består av samme elastiske materiale, kan de være nøyaktig like og kan skiftes ut med hverandre, hvorunder også kilen 2a må være forsynt med de i det følgende nevnte rette spor for 7.

Hvis kilen 2a består av elastisk materiale, bør den vanligvis (alt etter materia-lets art og egenskaper) ikke være direkte innergj enget, men forsynt med en ikke vist indre gjenget bøssing, som enten på kjent måte er fast forbundet med kilens elastiske materiale (f. eks. kan natur- og kunstgummi fastvulkaniseres på metall), eller er forsynt med en endeflens som ligger an mot kilens 2a største grunnflate, kilens venstre flate på fig. 18 og 22. I det sistnevnte tilfelle kan de to kiler 2a og 2b gjøres nøyak-tig like, og således utskiftbare, idet begge kiler må ha et ugj enget gjennomgangshull med større indre diameter enn ytterdiamet-rene av skruene 5. Bøssingen kan eventuelt være så lang at den strekker seg helt inn i den høyre kile (fig. 18 og 22), og være glidbar mot denne. Isåfall kan skruen 5 være ganske kort og er da vel beskyttet i kilen. Dimensjoneringen av detaljene kan lett gjøres slik at skruen ikke kan trekkes til lengere enn til anlegg mot bøssingen, slik at det blir umulig å spenne kilene for hårdt utover et visst tillatt presstrykk. Av fig. 18 og 22 fremgår det direkte at hver og en av de to viste kilekombinasj o-ner utgjør en eneste sammenhengende enhet, som imidlertid lett kan tas fra hverandre, og som i sin helhet og med alle til-hørende detaljer kan føres inn i og tas ut av en ramme 1, som vist på fig. 9—17, slik at man ikke behøver å arbeide med løse skruer, kile, osv., og heller ikke behøver å justere alle detaljer til riktig innbyrdes stilling.

Hvis gjennomføringen skal være ab-solutt tett, bør kilene av tidligere nevnte årsaker bestå av elastisk materiale som f. eks. myk plast, kunstgummi eller lignende, og være passende stive og deformerbare. Kilen 2a kan imidlertid være av metall, og behøver da ikke være forsynt med den lengere, ovenfor nevnte gjengebøssing, men kan være forsynt med en direkte indre gjenge. For å oppnå et jevnt fordelt pressetrykk og en jevn deformering, samt med hensyn til muligheten av å redusere antallet detalj typer å kunne utskifte detaljer innbyrdes, bør dog også kilen 2a helst bestå av det samme materiale og ha samme form som kilen 2b.

Her må imidlertid påpekes at både her og ved alle anordninger innenfor oppfin-nelsens ramme behøver ikke kilene nødven-digvis være elastiske eller deformerbare i vanlig forstand for å oppnå en tett gjen-nomføring. Selv om alle kilene er temmelig stive, og er utført av metall (eventuelt som hule metallegemer), tre, herdet plast eller lignende, kan tettheten oppnåes på annen måte, spesielt ved anordningen av et elastisk eller plastisk skikt mellom kilesidene 8, 9 og innsiden av rammen. Et slikt skikt kan bestå av en myk gummifolie, seig tetningsmasse eller lignende, eller hvis både rammen og kilekombinasj onene er utført med liten dimensjonstoleranse og god innbyrdes tilpasning, helt enkelt av ett eller annet smøremiddel i flytende eller halvfast form (fettkonsistens). Slike presisjonsgjen-nomføringer kan tross sin høyere pris komme på tale i flere spesielle tilfeller, f. eks. ved fysikalske apparater, samt i tilfeller hvor gjennomføringen også må kunne tas fra hverandre og settes sammen igjen, og muligens også ved ultrahøyfrekvenstette eller strålingstette gjennomføringer, som f. eks. ved visse ultrakortbølgesendere, kjer-nereaktoranlegg og lignende. Særlig for strålingstette gjennomføringer kan kiler og pakkbiter av en hensiktsmessig blylege-ring komme på tale.

Etterat man har innlagt de ønskede ledninger og nødvendige pakkbiter i rammen, innsettes etter ønske en eller flere kilekombinasj oner i det gjenværende rom mellom rammen og pakkboksen (bestående av pakkbiter, ledninger og eventuelle inn-legg), f. eks. som vist på fig. 26. Kilekombinasj onene innføres i den på fig. 18 viste, avspente tilstand, hensiktsmessig på den måte at den ene av de to på fig. 18, 19, 22, 23 med 8 betegnede flater ligger an mot rammens 1 fri innside som vist på fig. 15, mens den andre flaten 8 ligger an mot pakkboksen, hvorunder man bør passe på at alle kilekombinasj onene (hvis flere ska] innføres i rammen) innføres på den måte at alle skruehodene 5 kommer til å befinne seg på samme side av rammens plan. Ved en slik installasjon av rammen at bare den ene side er tilgjengelig, bør skruehodene naturligvis befinne seg på denne side.

Deretter trekkes skruene 5 til, slik at de to første kiler 2a, 2b trekkes inn mellom de to kiler 2c, 2d og trykker disse fra hverandre, slik at den ene av de to sistnevnte kiler, nemlig 2c, støter mot innsiden av rammen, og den andre, 2d, trykker pakkboksen sammen i rammen. I den utstrekning skruen eller skruene trekkes til, og sammenpressingen av pakkboksen øker, økes også mottrykket fra pakkboksen, hvil-ket har til følge at samtlige elastiske deler presses både mot hverandre og på grunn av sin deformerbarhet, også mot innsiden av rammen.

Kilenes 2a, 2b på fig. 22 viste presse-trykkstilling er her nærmest ytterstilling, men ledningsgj ennomf øringens detaljer bør være slik dimensjonert at kilene ikke behøver å trekkes til til denne ytterstilling for å oppnå fullgod tetning av rammen. En viss margin bør alltid være tilstede for etter noen tid å kunne trekke skruene 5 ytterligere til, for eventuelt nødvendig et-terjustering av pakkboksen. I pressetrykk-stillingen presses det deformerbare kilema-teriale fra hverandre i rett vinkel mot pressetrykkraften, slik at kilenes med 9 betegnede sider trykkes tett mot innsiden av rammen og den nærmeste kilekombinasj o-nens tilsvarende sider 9.

Det er dog ikke nødvendig at kilekom-

binasjonen eller kilekombinasj onene an-ordnes mellom den ene side av rammen og pakkboksen. Kilekombinasj onene kan også innsettes ett eller annet sted midt i pakkboksen, slik at dens to hermed oppstående deler trykkes1 fra hverandre mot hver sin av rammens sider ved hjelp av begge kilekombinasj onens sider 8. Denne anordning iv kilekombinasj onene kan være hensiktsmessig i de tilfeller hvor de gjennomgående ledninger skal være bøyet til to forskjellige sider i nærheten av ledningsgj ennomføringen (rammen) slik at ledningene kan ansees å utgjøre to grupper hvorav den ene gruppens ledninger er bøyet oppad, som vist på fig. 9—17, mens den andre gruppens ledninger er bøyet nedad, som vist på de 'amme figurer. Isåfall er det fordelaktig å innføre kilekombinasjonen mellom disse to gruppers pakkbokspartier for ikke å hindres av ledningene.

Av årsaker som vil fremgå av det ovenfor anførte bør også de bare i rammens plan bevegelige kiler 2a på fig. 9—17 og 2c, 2d på fig. 15—17 bestå av ganske elastisk materiale. Samtlige ovenfor beskrevne kiler har rektangulært tverrsnitt, se f. eks. fig. 19 og 23. Alt etter det anvendte elastiske materiale kan det eventuelt være fordelaktig om tverrsnittet ikke er nøyaktig rektangulært, men at tverr-snittskonturene hos de respektive mot hverandre anliggende kileflater begge er bøyet til en noe konveks form, eller begge er bøyet til en noe konkav form, slik at det ved meget lavt pressetrykk blir et smalt mellomrom langs de to mot hverandre anliggende kileflåters lengdemidtlinje, resp. to smale spalter langs kileflatenes to leng-dekanter. Disse eller andre forholdsregler kan eventuelt tas for å oppnå at det spesifike pressetrykk på kilenes sideflater 9 ved kilenes sluttstilling (sammenpressingsstil-lingen) blir omtrent like stort som på flatene 8. Herunder bør det bemerkes at et større trykk mot flatene 9 helst bør oppstå først i sluttrinnet av pakkboksens sammenpressing, idet trykket på flatene 8 er proporsjonalt med pakkboksens sammen-pressingstrykk, og suksessivt stiger under pågående sammenpressing. Hvis trykket mot flatene 9 likeledes var omtrent proporsjonalt med dette, kunne det oppstå kraftige slitasjepåkjenninger i kilematerialet, særlig hvis det har stor friksjonskoefi-sient mot innsiden av rammen og mot kilematerialet i en eventuelt direkte ved siden av anordnet kilekombinasjon. Det kan derfor eventuelt være hensiktsmessig å på-føre et glide- eller smøremiddel på de mot hverandre anliggende kileflater og/eller flatene 9, eventuelt også på flatene 8. Slike midler pleier dessuten å øke tettheten (særlig på flatene 9). Hvis kilematerialet er, eller inneholder naturgummi, kan vann,

glycerin og visse flytende plaster komme på tale. Ved kunstgummi og de fleste plas-

ter kan også olje eller fett anvendes som glidemiddel. I noen tilfeller kan også gra-

fitt eller bedre en grafittholdig væske eller pasta tenkes. Ved anvendelse av flytende midler av denne art er det derfor enklest enten før leveringen eller på arbeidsplas-

sen helt enkelt å dyppe kilene, eller den på

fig. 18 viste avspente kilekombinasjon i et middel av nevnte art.

Sluttelig skal det fremholdes at ram-

men på fig. 18—25 ikke på noen måte be-

høver å være en separat ramme, som må

leveres med gjennomføringen forøvrig.

Rammen kan alt etter de lokale behov og

krav fremstilles på stedet og av det ønskede materiale. Den kan også inngå som, eller utgjøre en bærende konstruksjonsdetalj av den vegg som skal forsynes med en gjen-

nomføring. Rammen kan til og med utgjø-

res bare av en uttagning i denne vegg, hvis denne kan belastes med det pressetrykk som oppstår ved tiltrekningen av kilene.

F. eks. kan man ved en gjennomføring for

en betongvegg støpe denne vegg med et hull. som med stor nøyaktighet i første rekke er lik rammens innvendige utform-

ning, og i annen rekke kantenes utform-

ning. Gjennom en slik nøyaktig åpning trekkes først ledningene, og deretter an-

bringes pakkbitene omkring ledningene,

eventuelt nødvendige utfyllende pakkbiter innsettes, og dessuten kilekombinasjonen.

hvoretter kilene trekkes til. Hvor det gjel-

der betong og lignende materiale, kan det være hensiktsmessig å glatte innsiden av ånningen, som pakkboksen ligger an mot.

slik at en liten glidebevegelse mellom pakk-

bitene og åpningens innsider lettes. Dette kan skje på forskjellige måter. f. eks. ved nå kjent måte å påføre et glatt skikt (så-

kalt betongmelk eller lignende) ved belegg,

maling, glidemiddel (glycerin, smøremid-

del) m. m. Ved disse metoder elimineres også eventuelle lekkasjer på grunn av po-

rer, sprekker, eller lignende.

Claims (13)

1. Tett ledningsgj ennomf øring for flere adskilte ledninger, hvilken gjennomføring omfatter dels en i hovedsaken rektangulær eller kvadratisk ramme (1), dels i denne ramme anordnede elastiske pakkbiter (3) for tett montasje av ledningene og tett

utfylling av rammen, og dels minst en presseanordning (lb, 13 eller 2a-2d, 5) for sammenpressing av pakkbitene, hvilken presseanordning har minst en pressetrykkgivende overflate for langs en med denne flate sammenfallende rett linje (8) som ligger i rammens plan og i rett vinkel mot pressetrykkets retning, å frembringe en langs denne linje noenlunde jevnt fordelt pressekraft, hvor rammeåpningens dimensjoner ved sammenpressede pakkbiter og driftsklar gjennomføring er entydig bestemt og praktisk talt uavhengig av pressetrykket, karakterisert ved at ram-meåpningen er fylt praktisk talt bare med pakkbitene og med til selve presseanordningen hørende detaljer, slik at det ikke oppstår noen åpninger tvers gjennom gjen-nomføringens plan under sammenpres-singsforløpet, ved at presseanordningen enten består av en del (lb, 13) av rammen, hvilken del er forsynt med nevnte overflate, og kan f. eks. ved hjelp av skruer (13) flyttes permanent til en viss bestemt endestilling i forhold til rammen (la) for-øvrig under samtidig sammenpressing av pakkbitene, eller bestå av en med nevnte overflate forsynt pressetrykkgivende, tett kilekombinasjon med minst to kiler (2a, 2b) hvorav i det minste den ene helt eller hovedsakelig består av elastisk materiale, hvorunder kilekombinasjonen med pakkbitene stående under driftsklart pressetrykk, rundt sin omkrets som ligger i rammens plan, ligger tett an mot tilgrensende pakkbiter, og eventuelt også mot innsiden av rammen.

2. Gjennomføring som angitt i påstand 1, karakterisert ved at rammen består av et U-formet parti (la) og presseanordningen består av et åk (lb) som hovedsakelig danner rammens øvrige del, idet disse to rammedeler ved hjelp av skruer (13) er sammentrekkbare for sammenpressing av den mellom disse innesluttede pakkboks, mens rammens form etter sammenpressing av pakkboksen er entydig bestemt ved anslag (mellom la og lb) som bestemmer sammen trykningsgraden.

3. Gjennomføring som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at rammen (1) er sammensatt av fire deler, som danner de fire rammesidene, og at disse deler med henblikk på rammeåpningens mål, samt pakkbitene med henblikk på sine yttermål er dimensjonert i overensstemmelse med et felles modulsystem (f. eks. fig. 26) på en slik måte at hver av fire stan-darddeler sammensatt ramme kan fylles med pakkbiter på den måte at rammen med sammentrykket pakkboks er helt fylt med pakkbiter, og eventuelt med presseanordningen.

4. Gjennomføring som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at rammen sammen med presseanordningen og pakkboksen i sammensatt tilstand er en sammenhengende konstruktiv enhet, som i eller over en for ledningene bestemt åpning i en vegg kan festes tett mot veggen enten direkte eller ved hjelp av en tettende pakning mellom rammen og veggen.

5. Gjennomføring som angitt i en av påstandende 1, 3 og 4, med minst en kilekombinasjon (2) av nevnte art, karakterisert ved at hver enkelt kilekombinasj ons kiler i fravær av pressetrykk har et rektangulært tverrsnitt i gjennomføringens plan og er bevegelig i forhold til hverandre i rett vinkel mot dette plan.

6. Gjennomføring som angitt i påstand 5. karakterisert ved at hver enkelt kilekombinasjon (2a-2d, 10) ved hjelp av sammenholdende organer (5, 6) utgi ør en sammenhengende enhet som i sin helhet kan tas ut av og settes inn i rammen (1).

7. Gjennomføring som angitt i påstand 5 eller 6, med to eller flere kilekombinasj o-ner f fig. 26), karakterisert ved at de ligger ved siden av hverandre i rammen i en rekke som i gjennomføringens plan strekker seg vinkelrett mot pressetrykket. slik at de presser sammen hver sin sone av pakkboksen.

8. Ledningsgj ennomf øring som angitt i en av påstandene 5—7, karakterisert ved at hver kilekombinasjon inneholder dels to første kiler (2a, 2b, fig. 15— 25). som i rett vinkel mot rammens plan er bevegelige i forhold til hverandre i sin lengderetning (inndrivningsretningen). dels minst to andre kiler (2c, 2d) som i rammens plan er bevegelige i forhold til hverandre i en retning som er vinkelrett mot de to første kilers bevegelsesretning.

9. Ledningsgj ennomf øring som angitt i nåstand 8. karakterisert ved at de to første kiler (2a, 2b, fig. 18 og 201 henger sammen med hverandre og kan flyttes i forhold til hverandre ved hjelp av en skrue f5). ?om er i gjengeinngrep med den ene, første kile (2a) eller med en hermed samvirkende mutter, og strekker seg gjennom den andre (2b) av de to første kiler, uten å være i gjengeinngrep med denne, idet den sistnevnte kiles (2b) gjennomgående hull for skruen (5) enten har en noe større indre diameter enn skruegj engens største diameter, eller har en hertil passende indre gjenge, idet skruehalsen i det minste i det sistnevnte tilfelle har en mindre diameter enn gjengens minste diameter.

10. Ledningsgj ennomf øring som angitt i påstand 9, karakterisert ved at (fig. 18, 20—22, 25) en plate (10) er tredd på skruen og befinner seg mellom skruehodet (5) og den andre (2b) av de to første kiler (2a, 2b), og at skiven ikke er dreibar (ved hjelp av 7) i forhold til denne kile, men er dreibar i forhold til skruen, hvorunder skiven hensiktsmessig er rektangulær og dekker hovedsakelig hele kile-ende-flaten som vender mot skruehodet.

11. Ledningsgj ennomf øring som angitt i en av påstandene 8—10, karakterisert ved at (fig. 19 og 23) begge de nevnte andre kiler (2c, 2d) er forbundet med hverandre (ved hjelp av 6), slik at deres nevnte bevegelighet i forhold til hverandre er begrenset og disse to kiler således henger temmelig løst sammen med hverandre, men kan ikke falle helt fra hverandre.

12. Ledningsgj ennomf øring som angitt i påstand 9 og 11, eventuelt dessuten som angitt i påstand 10, karakterisert ved at hver kilekombinasjon i sin helhet utgjør et sammenhengende hele derved at den nevnte skrue strekker seg gjennom mellomrommet mellom de to nevnte andre kiler (2c, 2d), som i dette øyemed kan være forsynt med hver sitt halvsirkelformede spor, og derunder strekker seg i rett vinkel både mot rammens plan og mot disse to kilers bevegelsesretning, hvorunder de to første kiler (2a, 2b) befinner seg på begge sider av de to andre kiler, som holdes sammen ved hjelp av en eller flere stifter (6) eller lignende, som er bevegelige i forhold til minst en av de to kiler (2c, 2d) og tillater disse kilers nevnte begrensede be-vegelse i forhold til hverandre.

13. Ledningsgjennomføring som angitt i påstand 5—11, karakterisert ved at rammen (1) utgjør en del av en bærende konstruksjon, og består hensiktsmessig av kantpartiet omkring en åpning i denne, idet åpningens innsider er nøyaktig utfor-met for opptagning av pakkboksen og kilekombinasjonen eller kilekombinasj onene.