NO152115B - Fremgangsmaate for regenerering av et absorberende materiale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for regenerering av et absorberende materiale som foreligger i form av partikler som er tilsatt minst to flyktige komponenter med forskjellige termiske stabiliteter.

Man vet at det er vanlig å anvende absorberende materiale for å rense røk som er tilsatt skadelige produkter før disse røkgasser føres ut i atmosfæren. Man anvender for tiden f.eks. aluminiumoksyd for å rense røkgass fra ovner for baking av anoder som skal benyttes i elektrolytiske celler i aluminiumindustrien, og disse røkgassene inneholder vanligvis tjære og fluorforbindelser.

Problemet med å regenerere absorberende partikler som er tilsatt tjære, fluorforbindelser eller andre skadelige stoffer uten at regenereringen frigjør disse produkter og spesielt fluor til atmosfæren, samtidig som man likeledes kan eliminere det karboninnholdet som de kan inneholde.

Disse fremgangsmåter benytter til dette formål roterende

ovner. Men de isolasjoner som benyttes har den ulempe at de er kompliserte og dyre og likeledes har en dyr drift.

Videre kan disse ovnene være et oppsamlingssted for materialer

som medfører en ustabil forbrenning.

Andre fremgangsmåter benytter en fluidisering

av det absorberende materialet som skal regenereres ved hjelp av meget varm luft. I dette tilfelle skyldes vanskelighetene det høye tap av masser som skapes av det fluidiserte sjikt noe som medfører et meget høyt forbruk av gjennomblåsings-

energi, og videre har sjiktet en tendens til å bli tilstoppet av støv.

I de to tilfeller volatiseres fluorforbindelsene i vesentlig grad og en ytterligere rensning av luften er nødvendig for å gjøre den ikke forurensende før den føres ut i atmosfæren.

Formålet ved denne foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte for å løse regenererings-problemet for absorberende partikler, og spesielt aluminiumoksyd uten de ulemper som finnes i tidligere kjente fremgangsmåter .

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for regenerering av et adsorberende materiale som foreligger i form av partikler som er tilført minst to flyktige forbindelser med forskjellig termisk stabilitet, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at man frembringer en kalsinering av minst en av de flyktige forbindelser i en første kontaktkolonne, hvor nevnte materiale medføres og bringes i suspensjon av en oksyderende gass, og bringes til en tilstrekkelig høy temperatur, og ved at man ved utløpet av kontaktkolonnen frembringer en separasjon mellom på den ene side nevnte materiale, som er delvis renset, og på den annen side medføringsgassen og gassformede produkter som er desorbert i den første kolonne, og ved at man i en annen kontaktkolonne frembringer en avkjøling i minst en del av det delvis rensede materialet ved at man bringer det i suspensjon og medfører det ved hjelp av minst en del av de gasser som skriver seg fra den forannevnte separasjon hvor disse avkjøles, slik at man i den nevnte annen kolonne på nevnte materiale readsorberer de gassformede produkter som er desorbert i den første kolonnen.

På denne måten kan gass fra den annen kontaktkolonne føres ut i atmosfæren etter en enkel, klassisk filtrering uten at det er nødvendig å innføre en ekstra renseinstallasjon f.eks. for å fjerne fluor, i de tilfelle som er nevnt ovenfor, hvor det absorberende materialet er tilsatt tjære og fluorforbindelser. Denne fluor readsorberes i virkeligheten i den nevnte annen kolonne etter å være blitt disorbert i den første, og dette uten ytterligere forbruk av aluminiumoksyd.

Når det dreier seg om det produkt som kalsineres i denne første kolonne dreier det seg hovedsakelig om tjære i de tilfelle som er nevnt foran. • Oppfinnelsen, slik som den er definert ovenfor i sin generelle form, kan selvsagt omfatte andre til-hørende innretninger.

Spesielt kan man sørge for at en doserbar mengde av det nevnte delvis rensede materiale som tilveiebringes etter den første separasjon som er beskrevet, resirkuleres ved inngangen til den første kolonnen for å forbedre kalsineringen.

På samme måte vil en skilleoperasjon som settes inn ved utløpet av den annen kontaktkolonne mellom suspensjons-gassen og det adsorberende materiale, likeledes en del av dette materialet kunne resirkuleres til åpningen av den nevnte annen kolonne for å forbedre readsorbsjonen i denne av de nevnte

gassformede produkter som er desorbert i den første kolonnen.

Man kan videre sørge for på i og for seg kjent måte, at suspensjonen av det adsorberende materiale utføres enten det er foran den første eller den annen kontaktkolonne, ved å tilføre materialet nedenfor halsen på en venturidyse som gjennomstørmmes av gasstrømmen som mater angjeldende kolonne.

For å forbedre kalsineringen ba i størst mulig grad unngå fint støv, f.eks. karbon, som finnes på de adsorberende partiklene som kommer ut fra den første kolonnen, kan man videre sørge for at dette materialet etter separasjonen underkastes en oksydasjon før det føres inn i den nevnte annen kolonne.

Man kan for dette formål, f.eks. tilveiebringe en oksydasjonstrakt med porøs bunn foran separatoren som følger den første kontaktkolonne hvor oksygen eller luft føres gjennom denne bunnen for å fluidisere materialet.

For likeledes også å unngå nærvær av meget

fint støv i den gassdelen som kommer frem fra separatoren og som mater den nevnte annen kontaktkolonne, f.eks. karbonstøvet, kan man også sørge for at denne gass :filtreres før den føres inn i den annen kolonne.

Når det gjelder gasskretsene er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen videre karakterisert ved at den nevnte oksyderende gass som i den første kontaktkolonne fører med seg og bringer det adsorberende materialet som skal regenereres i suspensjon, består av varm luft hvor temperaturen reguleres automatisk som en funksjon av temperaturen som måles ved ut-løpet av kolonnen, den luften kan bestå delvis av ny luft og delvis av recyklert luft som allerede er oppvarmet og som kommer fra utløpet av nevnte første kolonne etter utskilling av det adsorberende materialet som delvis er renset, og den nye luft kan videre forvarmes i en varmeveksler ved å føre varme fra den luftdelen som føres mot inngangen til den nevnte annen kolonne.

Man får således en automatisk regulering av temperaturen i den første kontaktkolonnen. På den annen side reduserer man den nødvendige, ytre varmetilførsel ved å gjenvinne en del av varmen fra gassen fra den første kolonnen, og, i varmeveksleren, frembringer man en første avkjøling av luften som skal mate den annen kolonne, noe som er gunstig for readsorbsjonen.

Man øker på den annen side den nødvendige avkjøling ved å tilføre ny og frisk luft under en automatisk regulert tilførsel med utgangspunkt i en måling av temperaturen ved ut-løpet av denne kolonnen.

På grunn av at man får en viss automatisk regulering som nevnt foran av temperaturen i den første kontaktkolonnen, ved tilførsel av en viss mengde ny og frisk luft ved åpningen, kan der finne sted en økning av temperaturen langs denne kolonnen, noe som i utløpsenden kan medføre risiko for at man får en verdi som er dårlig forenelig med materialene i isolasjonen. Dette kan videre resultere i desorbsjon av en vesentlig mengde av visse forbindelser så som fluorider, hvis tilførsel til atmosfæren er uønskelig; dette kan føre til en overdimensjonering av de midler som benyttes for å fjerne fluor, noe som øker omkostningene.

Denne økning av temperaturen kan selvsagt be-grenses ved å anvende en stor verdi for strømmen av medførings-gass for adsorberende materiale, men fremgangsmåten består nettopp i å redusere denne verdien, med det formål å redusere dimensjonen og omkostningene i installasjonen.

Det er likeledes mulig å redusere ytterligere temperaturen i gassen ved inngangen til kalsineringskolonnen og på denne måte unngå den forannevnte overoppvarmning. Men en slik fremgangsmåte vil likeledes redusere temperaturen i forbrenningssonen for tjære, slik at forbrenningen risikerer ikke å komme igang, noe som medfører at reaksjonen utslukkes.

Videre vil man ikke unngå en vesentlig variasjon i temperaturen langs kalsineringskolonnen, idet denne variasjonen skyldes heterogenitet i reaksjonen.

På den annen side viser erfaringen at etter

arten tjære man støter på, vil forbrenningen være mere eller mindre rask. Videre vil partikkelstørrelsen på det adsorberende materialet kunne variere vesentlig, noe som likeledes påvirker oppvarmingshastigheten: dette fører til at fordelingen av temperaturer langs kalsineringskolonnen påvirkes slik at over-oppvarmingen enten finner sted i begynnelsen når man har en rask forbrenning,eller ved slutten av forløpet, hvor man har en langsom forbrenning. Dette fenomen kan lett forsterkes ved nærvær av en større eller mindre del av karbonstøvet, som enten skriver seg fra de røkgasser som aluminiumoksyden skulle rense, eller som helt enkelt er et første forbrenningstrinn av tjærene.

For å unngå slike ulemper, og på samme tid forbedre det termiske utbyttet av fremgangsmåten,og følgelig å redusere behovet av forbrenningsstoffer, kan man sørge for at oppvarmingen i nedføringsgassen for materialer som skal regenereres i kalsineringskolonnen elimineres direkte etter hvert som den frembringes, langs kalsineringskolonnen ved hjelp av en gass-strøm som sirkulerer i det indre av et dobbelt hylster som omslutter den nevnte kolonne langs minst en del av lengden. Det er på denne måte mulig å begrense temperaturen i kolonnen slik at man får en jevn temperatur langs banen for gasstrømmen og det adsorberende materialet.

Denne tilleggsgasstrømmen kan bestå av minst en del ny og frisk luft som etter blanding med resirkulerte gasser innføres ved åpningen av den nevnte kalsineringskolonne.

Siden denne nye luften allikevel må oppvarmes for å frembringe kalsineringsreaksjonen, vil oppvarmingen man får p.g.a. sirkuleringen i de nevnte doble hylster gjøre det mulig å økonomisere med brenslet som ellers ville være nødvendig. Dette utgjør et ekstra fortrinn ved utførelsen.

.Denne ekstra gasstrønv inneholder en justerbar

del varme, resirkulerte gasser som kommer fra kalsineringskolonnen. På denne måte unngår man temperatursjokk ved kontakt med de nevnte første kolonner og risikoen for utslukking av kalsineringsreaksjonen på grunn av for stor lokal avkjøling.

Dsn -iGnerelle retning for gjennomføringen av

den ekstra gasstrøm velges som en funksjon av den type produkter som behandles i installasjonen: - samme retning som strømmen av materialet som skal kalsineres hvis disse stoffenes egenskaper krever forbrenning av den vesentlige del av de forurensende forbindelser ved begynnelsen av reaksjonen; på denne måte vil den kaldeste del av den ekstra tilførte gassen være i kontakt med den sone hvor varmeutviklingen er størst, mens den sone hvor forbrenningen er avsluttet ikke i vesentlig grad blir avkjølt, - i motsatt retning i forhold til strømmen av materialet som skal kalsineres hvis egenskapene er slik at de - medfører en gradvis utvikling av reaksjonen; på denne måte vil den kaldeste delen av den tilførte gass være i kontakt med den mest aktive forbrenningssone og sonen hvor reaksjonen starter vil ikke bli avkjølt i vesentlig grad.

Disse innretninger gjør det akseptabelt med en vesentlig variasjon i temperaturen på den ekstra tilførte gasstrøm og gjør det følgelig mulig å absorbere oppvarmingen med en tilstrekkelig liten tilført gassmengde, samtidig som man får en utmerket regulering av temperaturen i kontaktkolonnen.

Det resulterer i en meget økonomisk dimensjonering av det doble hylster.

Mengden av ny luft som tilføres i blandingen som utgjør den ekstra avkjølingsstrøm, kan reduseres automatisk og proporsjonalt som en funksjon av temperaturen i gasstrømmen som kommer ut av kontaktkolonnen; når avkjølingen er nøyaktig proporsjonal med denne mengden ny luft> er det også mulig når sirkuleringsretningen for den ekstra gasstrømmen velges som nevnt ovenfor, fullstendig å stabilisere temperaturen i kolonnen langs hele lengden.

Vannmengden som skal absorberes av avkjølings-gassen, er proporsjonal med mengden forurensende stoffer som skal forbrennes; mengden av ny luft er således stort sett proporsjonal med den sistnevnte, noe som er en vesentlig betingelse for en godforbrenning.

To utførelser ifølge oppfinnelsen beskrives i det etterfølgende under henvisning til de vedheftede tegninger. Fig. 1 viser skjematisk en fullstendig installasjon for utførelse av oppfinnelsen. Fig. 2 viser en delvis skjematisk fremstilling av en installasjon som kan være av den samme generelle type som den forangående og som brukes til de samme formål, hvor man bare har vist "kalsineringsdelen", deriblant kalsineringskolonnen og innretningene som benyttes for å regulere temperaturen i denne kolonnen.

Fig. 1 viser en installasjon, hvor man fore-

slår å regenerere aluminiumoksyd hvortil det er adsorbert tjærer og fluorforbindelser. Den kan spesielt benyttes for aluminiumoksyd som har tjent til å rense røkgasser fra baking av anoder fra elektrolyseceller for produksjon av aluminium. Man forutsetter at formålet med en slik installasjon er å fjerne tjære som er adsorbert på aluminiumpartiklene uten å tillate at fluor slipper ut i atmosfæren.

Aluminiumoksydet som skal behandles mater en

trakt med en fordelingsskrue 1, som fører materialet gjennom en ledning 2, foran halsen 3 i en venturidyse 4 for suspensjon,

og denne suspensjonen utføres ved tilførsel av oppvarmet luft . til venturidysen gjennom ledningen 5. Den varme luften kommer fra en gassoppvarmer 6. Materialet i suspensjonen føres gjennom en ledning 7 til åpningen til den første kontaktkolonne 8.

Man har i denne kolonnen en tilstrekkelig temperatur til å frembringe en så fullstendig kalsinering som mulig av tjære-stoffene. Denne temperaturen kan være i størrelsesorden fra 450 til 900°C, for tjærer forbrenner vanligvis fra ca. 450°C.

Med dette formål reguleres temperaturen ved utløpet av kolonnen

8. Man plasserer for dette formål en temperaturmåler 9 i utløps-ledningen 10 for kolonnen, slik at signalet, gjennom en forbindelse 11 og en regulator 12, kan styre åpningen av en ventil 13 for tilførsel av forbrenningsgass til gassoppvarmeren 6.

Blandingen fra kolonnen består av aluminium-partikler hvorfra tjæren er fjernet, forbrenningsgass,

fluor som er delvis desorbert fra partiklene og luft, og denne blandingen føres gjennom ledningen 10 til en skilleinnretning så som en cyklon 14. Gassdelen føres bort gjennom ledningen 15, og den faste del gjennom en ledningssluse 14a. En viss andel av denne gassdel som går gjennom ledningen 15 kan føres mot åpningen av kontaktkolonnen 8 ved hjelp av en ledning 16, en blåseinnretning 17, gassoppvarmingsinnretningen 6, ledningen 5 og venturidysen 4. Man gjenvinner således en del av varmen i den nevnte gassdel og reduserer risikoen for at den inneholder uforbrent materiale.

På samme måte og av de samme grunner kan man resyklere gjennom en ledning 18 mot venturidysen 4 en doserbar del av det pulverformede materialet som er delvis renset og som er samlet opp ved utløpet av syklonen 4, for på den måte å forbedre forbrenningen av tjærer.

Den andre del av dette materialet føres mot åpningen av en annen kontaktkolonne 20, som skal frembringe readsorbsjon på aluminiumoksyd av fluor som er desorbert i den første kolonne, pg.a. at man der har hatt en oppvarming. For å få utmerkede termiske overføringer og en utmerket kontakt mellom den gassformede del og det pulverformede materialet,

kan man der også føre materialet i suspensjon ved å bringe det foran halsen i en type venturidyse 22, som står i forbindelse med kolonne 20 gjennom ledningen 23.

Fremføringen av pulverformet materiale mellom fordelingsdysen 18 og venturidysen 22, kan være direkte, men den kan også omfatte en oksydasjonstrakt 24 med porøs bunn 25, hvor materialet kan underkastes en ekstra forbrenning, spesielt for å eliminere karbon som kan være festet til partiklene.

For dette formål tilfører man luft eller oksygen gjennom en ledning 26 gjennom den porøse bunnen 25.

Den nevnte fremføring kan likeledes omfatte en avkjølingsinnretning 27, som er gjengitt i stiplet strek på figuren og som skal redusere temperaturen i partiklene.

For i den annen kontaktkolonne 20 å frembringe en effektiv readsorbsjon av fluor på aluminiumoksydpartiklene, er det avgjørende at temperaturen i denne kolonnen er vesentlig lavere enn den man har i den første kontaktolonne 8. Fortrinnsvis er temperaturen i denne annen kolonne mindre enn 200°C.

For å frembringe en suspensjon av aluminiumoksydpartiklene i venturidysen 22, kan man som gass anvende en del av gassen fra separatorinnretningen 14 gjennom ledningen 15,

(den del av gassen som ikke resirkuleres gjennom ledningen 16 mot åpningen av venturidysen 4), og restgassen utgjøres av frisk luft som føres til venturidysen 22 gjennom en ledning 28 som er utstyrt med en reguleringsventil 29.

Med hensyn til den gassen som kommer fra skille-innretningen 14, viser man ved 30 ledningen som fører denne mot venturidysen 22. Siden partiklene fra separatorinnretningen 14 kan inneholde finfordelt karbonstøv og aluminiumoksyd (størrelsesorden mindre enn 15 mikron) kan det være gunstig dersom man ikke gjenvinner dette støvet ved utløpet av installasjonen å utstyre den nevnte ledning 30 med en filtrerings-innretning 31.. Det kan dreie seg om kjente filtre med stoff-filtre.

Ledningen 30 kan etter tilkobling til ledningene

15 for avløp av gass fra separatoren 14, knyttes til en varmeveksler 30a hvor varmevekslerelementet 32 i figuren kan knytte returledningen 16 som er nevnt ovenfor til en ny luftkilde med regulerbart utløp 33. På en slik måte vil en del av de gamle gassene fra ledningen 15 avkjøles før de tilføres venturidysen 22 i den annen kontaktkolonne20, og på den annen side vil en del av den nye luft fra kilden 33 oppvarmes før den gjennom blåseinnretningen 17 føres inn i den første kolonne 8 gjennom venturidysen 4. Man gjenvinner således varme fra gassen som kommer fra separatorinnretningen 14.

På samme måte som kontaktkolonnen 8, kan regulere temperaturen i den annen kolonne 20 ved hjelp av en temperaturmåler 34 som finnes i utløpsledningen 35 og gjennom en forbindelse 36 og en regulator 37, styrer åpningen av en tilførselsventil for ny luft 29. Temperaturen i utløpsledningen 35 kan f.eks. inn-stilles på 120°C.

Det pulverformede materialet som er avkjølet og

hvor fluoren er readsorbert i kolonnen 20 kan filtreres i et vanlig filter 38, den gassformede delen unslipper gjennom ledningen 39 før den føres ut i atmosfæren gjennom en ventilator 40, mens den faste del gjenvinnes på bunnen av en filtertrakt 41.

Aluminiumoksyden som er frigjort for tjære, men

som fullstendig har readsorbert fluor som ble desorbert i den første kontaktkolonne 8 kan føres ut gjennom en utløpsledning 42 gjennom en fordelingssluse 43, men fra denne kan en del av dette materialet likeledes resirkuleres mot venturidysen 22 gjennom ledningen 44. Denne innretningen gjør det mulig å forbedre adsorbsjonen av fluor på aluminiumoksyd og doseringen av den recyklerte del kan utføres automatisk, f.eks. som en funksjon av en måling av innholdet av fluor i gassen i tenningsledningen 39.

Når det gjelder den del av aluminiumoksyden som

ikke recykleres og som går ut gjennom utløpsledningen 42, og likeledes den mengde aluminiumoksyd som føres inn i installasjonen gjennom trakten 1, kan denne benyttes for rensing av gasser som utvikles i ovner for bakning av anoder ifølge kjente fremgangsmåter .

En annen del av denne aluminiumoksyden kan

likeledes anvendes for å mate elektrolyseovner som skal frem-

stille aluminiumoksyd.

På figuren har man i stiplet strek ved 46 vist

en annen åpning for ny luft til installasjonen foran innblåsnings-innretningen 17 og som kan benyttes sammen med åpningen for ny luft 33 eller.i steden for denne.

Likeledes har man vist ved stiplede streker ved

47 innretning som kan innføres mellom venturidysen 4 og åpningen i den første kontaktkolonnen 8. Det kan spesielt dreie seg om et kammer utstyrt med brennere, spesielt gassbrennere, og hvor det er dannet et flammeteppe som det pulverformede materialet i suspensjonen må gå gjennom før det føres inn i kolonnen. Det dreier seg således om en innretning som kan være nyttig i de tilfelle hvor man har en risiko for at visse tjæreforbindelser ikke vil bli fullstendig kalsinert ved utløpet av kolonnen.

Man kan videre legge merke til at separatorinnretningen 14 kan bestå av en enkel syklon, men likeledes, og fortrinnsvis kan bestå av flere små sykloner i parallell, idet disse har et bedre separeringsutbytte. Man kan således redusere andelen meget fine partikler i ledningen 15 og redusere tilstopningen i filterinnretningen 31.

Man kan endelig legge merke til at oksydasjons-trakten 24 er underkastet et lavt undertrykk for at virkningen av syklonen eller syklonene i separatorinnretningen 14 ikke skal forstyrres. Påføringen av dette undertrykket er skjemati-sert i tegningen ved en ledning 48 som er ført til en under-trykkskilde f.eks. ved åpningen av blåseinnretningen 17.

I fig. 2 vil de referanser man gjenfinner i

fig 1 benevne de samme innretninger.

Den varme luften frembringes også her av en gassoppvarmer 6, hvor tilførselsledningen for brennbar gass likeledes er utstyrt med en reguleringsventil for tilførselen, og ledningen som tilfører luft er utstyrt med en blåseinnretning 51 og en reguleringsventil for mengden 52. Materialet som føres i suspensjon føres gjennom ledningen 7 til åpningen av kontaktkolonnen 8 som her er omsluttet av et dobbelt hylster 8a. Rommet som på denne måte omslutter kolonnen 8 kan utføres i spiral ved hjelp av en mellomliggende, spiralvegg 8b.

Blandingen som kommer ut av kolonnen 8 består

av aluminiumoksydpartikler hvor tjæren er fjernet, forbrenningsgass, fluor som er delvis desorbert fra partiklene og luft,

og , føres likeledes i en ledning 10 til en separasjons-innretning 14. Den gassformede del som går ut ved gjennom ledningen 15 og den faste del ved S2 gjennom skilleslusen 14a.

Den faste del som kommer ut ved S2 kan underkastes en etterfølgende behandling, f.eks. en avkjøling, ved at man eventuelt benytter den gasstrøm som går ut ved S^.

En viss del av gasstrømmen som føres gjennom ledningen 15 kan føres tilbake til åpningen av kontaktkontrollen 8 gjennom ledningen 16, blåseinnretningen 17, gassoppvarmeren 6, ledningen 5 og innretningen som bringer stoffet i suspensjon 4.

En by-pass på denne kretsen, på hver side av ventilen 50 i ledningen 16 er forgrenet i ledningene 53 og 54, som henholdsvis er knyttet til den øvre og nedre ende av det spiralformede rommet rundt kolonnen 8, for, som forklart ovenfor, på den ene side å avkjøle kolonnen 8, og på den annen side å gjenvinne varme som kan føres til bunnen av kolonnen og redusere forbruket av brennbar gass. En tilførsel av frisk luft finnes ved 46, gjennom en ledning som er knyttet til ledningen 53 og som er utstyrt med en ventil for regulering av mengden 49.

Temperaturen ved utløpet av kolonnen 8 reguleres til en angitt verdi. Man benytter for dette formål en temperaturmåler 9 i utløpsledningen 16; dette signalet kan gjennom en proporsjonal regulator 12, samtidig eller etterhverandre, tilførselsventilen 13 for brennbar gass for oppvarming av gassen 6, og ventilen 49 for regulering av tilførsel av ny og frisk luft 46.

Man skal legge merke til at den mengde ny, frisk luft som føres gjennom denne ventilen alltid er større enn den støkiometriske mengde som er nødvendig for den mengde forurensende stoffer som skal kalsineres.

Hvis f.eks. temperaturen som måles øker, vil regulatoren 12 først frembringe en reduksjon i tilførsel av brennbar gass til oppvarmingsinnretningen 6, og deretter,

gradvis, åpningen av ventilen 49 for å tilføre en større mengde ny og frisk luft.

Ventilen i by-passen 50 gjør det mulig fra begynnelsen å justere den del av gassen fra kolonnen 8 som recykleres gjennom oppvarmeren uten på forhånd å være sirkulert i rommet i det doble hylster 8a.

I en variant styrer regulatoren 12 bare ventilen

49 for regulering av tilførsel av ny luft 46, etter den fremgangsmåte som er beskrevet. Reguleringen av tilførselen av brennbar gass til brenneren 6 gjennomføres da ved hjelp av en annen regulator som er plasert under påvirkning av en temperaturmåler som kan plaseres i tilførselsledningen 5 i kolonnen.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for regenerering av et adsorberende materiale som foreligger i form av partikler som er tilført minst to flyktige forbindelser med forskjellig termisk stabilitet,karakterisert ved at man frembringer en kalsinering av minst en av de flyktige forbindelser i en første kolonne, hvor nevnte materiale medføres og bringes i suspensjon av en oksyderende gass, og bringes til en tilstrekkelig høy temperatur, og ved at man ved utløpet av kontaktkolonnen frembringer en separasjon mellom på den ene side nevnte materiale, som er delvis renset, og på den annen side medføringsgassen og gassformede produkter som er desorbert i den første kolonne, og ved at man i en annen kontaktkolonne frembringer en avkjøling i minst en del av det delvis rensede materialet ved at man der bringer det i suspensjon og medfører det ved hjelp av minst en del av de gasser som skriver seg fra den forannevnte separasjon hvor disse avkjøles, slik at man i den nevnte annen kolonne på nevnte materiale readsorberer de gassformede produkter som er desorbert i den første kolonnen.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en målbar del av materialet som delvis er renset, og som er tilveiebragt etter separeringsoperasjonen, resirkuleres til åpningen av den første kontaktkolonnen for å forbedre kalsineringen.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man ved utløpet av den andre kontaktkolonnen separerer gassen som brukes til å bringe materialet i suspensjon og det adsorberende materiale, hvori det minste en del av det adsorberende materiale resirkuleres til inngangen på nevnte andre kolonne for å forbedre readsorpsjonen i denne av de gassformede produkter som er desorbert i den første kolonnen.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det

   adsorberende materiale bringes i suspensjon enten foran den første kolonne eller foran den annen ved tilførsel av materiale bak en innsnevring av en venturidyse som gjennomblåses av en gasstrøm som mater angjeldende kolonne.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at man for å forbedre kalsineringen underkaster det materialet som er delvis renset, og som kommer på den første kolonne, og som er tilveiebragt etter separasjonen, en ytterligere oksydasjon før materialet reintroduseres i den nevnte annen kolonne.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at oksydasjonen utføres i et fluidiserende sjikt ved tilførsel av en brennbar gass.
7. 7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den del av gassene som kommer fra den første kontaktkolonne, og som etter separasjonen av adsorberende materiale innføres i den annen kolonne, filtreres foran denne innførsel.
8. 8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det som oksyderende gasstrøm, som, i den første kontaktkolonne, medfører og bringer det adsorberende materialet som skal regenereres i suspensjon, anvendes oppvarmet luft hvis temperaturen reguleres automatisk som en funksjon av en temperaturmåling ved utløpet-- av kolonnen, idet denne luft delvis kan bestå av ny luft, delvis av resirkulert luft som allerede er oppvarmet, og som tilveiebringes fra utløpet av den nevnte første kolonne etter separasjon av adsorberende materiale som delvis er renset,

   idet den nye luft likeledes kan foroppvarmes i en varmeveksler ved overføring av varme fra den del av luften som føres mot åpningen på den nevnte annen kolonne.
9. 9. F.remgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at man ved inngangen til en annen kontaktkolonne gjennomfører en tilførsel av ny og frisk luft i en mengde som reguleres automatisk med utgangspunkt i en måling av temperaturen ved ut-løpet av denne kolonnen.
10. 10. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at man ved inngangen til den første kontaktkolonne frembringer en brenning av en av de flyktige forbindelser i det materialet som bringes i suspensjon.
11. 11. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at man gjennomfører en avkjøling av det brente, adsorberende materiale før det tilføres i den annen kontaktkolonne.