NO152080B - Eksplosjonsundertrykkende fyllmasse og fremgangsmaate til fremstilling av denne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en eksplosjonsundertrykkende fyllmasse for beholdere og bestående av flere lag av strekkmetall hvor flate gittertråder danner ruterformede gitteråpninger, og skrår med samme vinkel i forhold til strekkmetallplanet.

I det britiske patentskrift nr. 1.131.687 beskrives fyllmasse tilformet av lag av metallnetting. Nettingen er sammensatt av innbyrdes forbundne metallbånd som ikke ligger i flukt med nettingens hovedplan. Slik netting kan fremstilles ved metall-strekking, under utnyttelse av metallstrekkmaskiner av den resiproserende type, eller av den roterende type. Begge maskin-typer kan tilveiebringe strekkmetall med ruter-formede åpninger og innbyrdes forbundne tråder som er skråttstilt i forhold til metallets hovedplan.

Man har funnet at fyllmasser som er fremstilt av flere lag av strekkmetall ofte har en for stor bulktetthet. Når f.eks. i forløpet av en økonomisk fremstillingsmetode, viklede baller tilformes ved at strekkmetall med de spesifikasjoner som er nevnt i det foran nevnte britiske patentskrift 1.131.687

vikles opp, vil disse ballene ha en bulktetthet noe over den verdi på 52,4 kg/m<3> som anbefales i det britiske patentskrift. Det er ønskelig at bulktettheten skal holdes så liten som mulig for derved å redusere den vekt som fyllmassen medfører.

Fyllmassene har også en tendens til vilkårlig variabel tetthet da de nemlig utsettes for sammentrykking ved trykkpåvirkninger, slik at bulktettheten således varierer i avhengighet av det trykk som massen underkastes under fremstillingen eller den etterfølgende håndtering eller under plasseringen i beholderne.

Man har nu funnet at det kan oppnås fyllmasser med stabilisert og redusert bulktetthet dersom man anordner de suksessive lag av strekkmetall på en slik måte at de skrå tråder i hvert lag er rettet motsatt trådene i de hosliggende lag. Når like lag av strekkmetall legges direkte på hverandre, slik at kantene til de suksessive lag flukter med hverandre, vil lagene ha en tendens til å legge seg tett sammen, i avhengighet av det s trykk som utøves på massene. Legges derimot lagene slik at gittertrådene i hosliggende lag hai: motsatt retning så vil de motsatt skråttstilte tråder ligge an mot hverandre på en slik måte at lagene får større innbyrdes avstand og resultatet er da mer fjærende ettergivende fyllmasse med redusert bulktetthet hvilken fyllmasse ikke har en tendens til å bli permanent sammentrykket.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det således en eksplosjonsundertrykkende fyllmasse for beholdere og bestående av flere lag av strekkmetall hvor flate gittertråder danner ruterformede gitteråpninger, og skrår med samme vinkel i forhold til strekkmetallplanet, idet det som kjennetegner fyllmassen ifølge oppfinnelsen er at gittertrådene i hvert lag skrår motsatt gittertrådene i hvert hosliggende lag.

Fordelaktig kan minst to sammenlagte strekkmetall-lag være viklet til en sylindrisk rull. Man kan også utforme fyllmassen pa eh slik måte at adskilte strekkmetallstykker med lik form er stablet på hverandre.

Fyllmassen ifølge oppfinnelsen kan også være utført slik at de nevnte lag er sammenhengende ved vekslende, overfor hverandre liggende kantsider.

Man har observert at under sammenføringen eller sammenleggingen av strekkmetall-lagene i flere lag kan de suksessive lag forskyves litt i forhold til hverandre i den samme tverretning som følge av at lagene stables i hverandre, og resultatet er at den ferdige fyllmasse har skrå endeflater. Når f.eks. strekkmetall fremstilt med rotasjonsmetoden vikles opp i lengderetningen i baller vil de suksessive metallvindinger forskyves på tvers i retning av viklingsaksen slik at den oppviklede balle får en konisk endeflate i den ene enden og tilsvarende konisk fordypning i den andre enden. De vanlige brennstoffbeholdere har plane vegger, i det minste i topp og bunn, og for å oppnå en tilfredsstillende beskyttelse er det ønskelig at fyllmassene i alt vesentlig fullstendig skal fylle ut beholderens indre ut-en at det forekommer tomrom hvor en eksplosjon kan oppstå. Har fyllmassene koniske eller på annen måte avskrådde ender, så egner de seg ikke til direkte bruk som fyllinger for beholderne, fordi det da lett kan bli igjen ubeskyttede områder mellom beholderveggene og fyllmassen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en fremgangsmåte til fremstilling av en eksplosjonsundertrykkende fyllmasse ifølge krav 1, bestående av flere lag av strekkmetall hvor flate gittertråder danner ruterformede gitteråpninger og skrår med samme vinkel i forhold til strekkmetallplanet, idet det som kjenetegner fremgangsmåten er at de enkelte lag sammenlegges slik at gittertrådene i hvert lag skrår motsatt gittertrådene i hosliggende lag. Minst to strekkmetall-lag kan legges sammen med motsatt gittertrådskråning og vikles til en sylindrisk rull. Fordelaktig kan videre en strekkmetallbane deles i like stykker som legges på hverandre i en stabel, idet hvert annet stykke dreies slik at gittertrådene i hvert stykke skrår motsatt gittertrådene i hvert hosliggende stykke i stabelen.

Ifølge oppfinnelsen kan videre en strekkmetallbané legges i stabel ved viftebretting om tverrlinjer.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser opprulling av strekkmetall,

fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 viser en viftebretting,

fig. 4 viser en stablemetode, og

fig. 5 viser en brennstoffbeholder med en antieksplosjon-fylling.

I fig. 1 er det vist en strekkmetall-lengde 10 som tilføres fra en strekkmaskin som strekker metall som er slisset med rotasjonsmetoden. Metallet 10 vikles til en rull eller balle 11 på en spindel 12. Som det går frem av fig. 2, er metallet 10 opp-bygget av innbyrdes forbundne metalltråder 13 som er skråttstilt og forløper parallelt med hverandre, i hovedsaken på tvers av lengden til metallet. En andre strekkmetall-lengde 14 av lignende type legges inn under oppviklingen på spindelen 11. Denne andre lengde 14 tilføres fra en på forhånd oppviklet hjelpespole 15 som er dreibart opplagret over hovedlengden 10. Som det går frem av fig. 2 er gitterne i denne andre lengden 14 orientert slik at gittertrådene 16 skrår motsatt gittertrådene 13 i hovedlengden 10. I den ferdige rull 11 vil således trådene i de hosliggende lag være skråttstilt motsatt hverandre. I fig. 2 er det vist to lag pluss et tredje lag med strekpunkterte linjer, hvor trådene er betegnet med 17. Dette tredje lag er et lag som dannes av hovedlengden 10.

Spolen 15 kan være en spole som på forhånd er viklet opp i fra strekkmaskinen og deretter endesnudd slik at når man vikler av hjelpelengden 14 så vil dennes gittertråder 16 være skråttstilt motsatt gittertrådene i hovedlengden 10.

Alternativt kan det benyttes to adskilte strekkmaskiner, idet en maskin da tilfører hovedmetall-lengden 10, mens den andre tilfører hjelpelengden 14. Strekkarmene i den ene maskinen er da stilt motsatt strekkarmene i den andre maskinen slik at man får frem to strekkmetallbaner med motsatt rettede gittertråder.

Som vist i fig. 1 kan de på hverandre lagte metall-lengder 10 og 14 skjæres opp i lengderetningen før oppviklingen. For dette formål kan det benyttes øvre og nedre sett samvirkende skjærekniver 18. På denne måten kan det tilveiebringes oppviklede seksjoner lia som har en kortere lengde tilpasset inner-dimensjonene i f.eks. en brennstoffbeholder hvor materialet skal ilegges og benyttes som en eksplosjonshindrende fylling.

Dersom man utelater hjelpelengden 14 og bare vikler hovedlengden 10 direkte på seg selv, så vil strekkmetall-lagene som tidligere nevnt få en tendens til å legge seg tett sammen, dvs. at de stables godt i hverandre. Dette gir en større bulktetthet i den ferdige fyllmasse. Videre gjelder at selv om de suksessive lag til å begynne med legges med kanten i overens-stemmelse med hverandre, så vil lagene etter hvert forskyves i tverretningen i forhold til hverandre. Dét skyldes nettopp stablingen av gitterverkene i hverandre, og resultatet er at den oppviklede balle eller rull vil ha en konisk flate i den ene enden og en konisk utsparing i den andre enden. Som det går frem av fig. 2 medfører bruken av hjelpelengden 14 at man får en økning av den effektive avstand mellom lagene av strekkmetall, og man unngår lagenes tendens til å gli inn i hverandre. Med oppfinnelsen kan det således tilveiebringes en rull hvis bulktetthet bare er ca. 2/3 av den man oppnår når man ikke benytter et hjelpelag.

i

Fig. 3 viser en bretting av en kontinuerlig lengde 19 av strekkmetall, hvor gittertrådene skrår på tvers av lengderetningen, på samme måte som i strekkmetall-lengden 10. Strekkmetall-lengden 19 brettes om tverrgående brettelinjer 20 slik at det dannes en rektangulær massesøyle 21 med flere lag. De vekslende lag i søylen 21 er snudd i forhold til hverandre som et resul-tat av brettingen, og gittertrådene i hvert lag skrår motsatt gittertrådene i de hosliggende lag.

En ytterligere mulig fremgangsmåte er vist i fig. 4 hvor en strekkmetallbane 22, hvis gittertråder skrår på tvers av bane-retningen, på samme måte som i metall-lengden 10 i fig. 1, kuttes opp i like store lengdestykker etter tverrlinjer 23.

De rektangulære avsnitt som man derved oppnår stables så på hverandre for dannelse av en rektangulær søyle 24. Annet hvert avsnitt snus som vist med pilen 28 eller som vist med pilen 26 slik at gittertrådene veksler i fra lag til lag med hensyn til skråretningen. Pilen 26 indikerer en snuing om tverraksen 25, hvilken snuing eller vending skjer over en vinkel på 180°, mens pilen 28 indikerer en snuing eller vending i planet, dvs. om aksen 27 loddrett på banen.

I beskrivelsen ovenfor er det tatt utgangspunkt i strekkmetall som er fremstilt med rotasjonsmetoden, og hvor gittertrådene skrår på. tvers av strekkmetallengden. Ved bruk av strekkmetall hvor. gittertrådene skrår i lengderetningen, slik tilfellet er når strekkmetallet er fremstilt i en resiproserende strekkmaskin, kan man oppnå den ønskede vekslende skråstilling av gittertrådene i hosliggende lag ved å orientere de suksessive lag tilsvarende.

Man kan benytte den metodikk som er beskrevet foran i forbindelse med fig. 1 og 2, eller den metodikk som er beskrevet i

forbindelse med fig. 4. Den metodikk som er beskrevet i forbindelse med fig. 3 kan imidlertid ikke benyttes, og man kan heller ikke benytte den vendemetode som er antydet med pilen 2 6 i fig. 4. Det skyldes at disse metoder vil medføre at trådene i hosliggende skrår parallelt med hverandre. Har man strekkmetall med tilstrekkelig stor bredde, så kan man oppnå en fyllmasse med den ønskede motsatte skrå retning for gittertrådene i hosliggende lag ved å skjære opp banen på tvers og deretter brette de avskårne avsnitt langs brettelinjen som strekker seg i den opprinnelige lengderetning for materialet.

En annen mulig metode er en som ligner meget på den som er beskrevet i forbindelse med fig. 4, men modifisert slik at annet hvert avsnitt snus ved å dreie dem 180° om en akse som strekker seg i fremmatningsretningen til banen.

Ved at lagene av strekkmetall arrangeres slik at gittertrådene

i hosliggende lag skrår motsatt hverandre, får man et samvirke mellom gittertrådene som stabiliserer massen mot sideglidning av lagene. Slik sideglidning kan føre til at fyllmassen form-deformeres enten under fremstillingen eller etterpå. Dette samvirke hindrer også lagene i å legge seg for tett sammen og tjener således til å holde materialet i hosliggende lag i større innbyrdes avstand. Man får derved en tetthet som er meget mindre enn i de fyllmasser hvor gittertrådene skrår parallelt med hverandre, og dette medfører en betydelig vekt-

reduksjon som er en klar fordel ved fylling av en beholder med et gitt volum.

De fyllmasser som man kan fremstille på denne måten kan benyttes direkte som fyllmasser for brennstoffbeholdere eller andre beholdere for brennbare eller eksplosive fluider, eller

r

man kan trimme og tilpasse de oppnådde fyllmasser slik at de får den ønskede størrelse eller form tilpasset det indre av beholderne.

De oppviklede segmenter lia (fig. 1) kan eksempelvis benyttes direkte som fyllmasse for vanlige sylindriske brennstoffkanner, f.eks. bensinkanner.

Fig. 5 viser en av metall fremstilt bensinkanne 29 med en helleåpning med en helletut 31. I det indre av kannen er det anordnet et oppviklet segment lia av strekkmetall. Under fremstillingen av kannen blir segmentet lia lagt inn i kannen før lokket 32, som lukker beholderen 10, settes på.

Claims (8)

1. Eksplosjonsundertrykkende .fyllmasse for beholdere bestående av flere lag av strekkmetall hvor flate gittertråder danner ruterformede gitteråpninger, og skrår med samme vinkel i forhold til strekkmetallplanet, karakterisert ved at gittertrådene (13) i hvert lag (10) skrår motsatt gittertrådene (14) i hvert hosliggende lag (16).

2. Eksplosjonsundertrykkende fyllmasse ifølge krav 1, karakterisert ved at minst to sammenlagte strekkmetall-lag (10,4) er viklet til en sylindrisk rull (11).

3. Eksplosjonsundertrykkende fyllmasse ifølge krav 1, karakterisert ved at adskilte strekkmetallstykker med lik form er stablet på hverandre (fig. 4).

4. Eksplosjonsundertrykkende fyllmasse ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte lag er sammenhengende ved vekslende,overfor hverandre liggende kantsider (20).

5. Fremgangsmåte til fremstilling av en eksplosjonsundertrykkende fyllmasse ifølge krav 1, bestående av flere lag av strekkmetall hvor flate gittertråder danner ruterformede gitteråpninger og skrår med samme vinkel i forhold til strekkmetallplanet, karakterisert ved at de enkelte lag sammenlegges slik at gittertrådene (13) i hvert lag (10) skrår motsatt gittertrådene (16) i hosliggende lag.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at minst to strekkmetall-lag legges sammen med motsatt gittertrådskråning og vikles til en sylindrisk rull (11).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at en strekkmetallbane deles i like stykker som legges på hverandre i en stabel, idet hvert annet stykke dreies slik at gittertrådene i hvert stykke skrår motsatt gittertrådene i hvert hosliggende stykke i stabelen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at en strekkmetallbane legges i stabel ved viftebretting om tverrlinjer.