NO151259B - Magnetisk trykkindikator - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en magnetisk trykkindikator med en første frem-og tilbakegående magnetisk anordning i avstand fra og innrettet til å tiltrekke eller frastøte en andre indikerende magnetisk anordning eller et magnetanker så lenge den første og andre magnetiske anordning og magnetankeret er innenfor deres gjensidige magnetiske kraftfelt, en første forspenningsanordning som skal holde et organ som er bevegelig ved forandringer i trykkforskjell over et på forhånd'bestemt minimum, mot eller bort fra den andre magnetiske anordning eller magnetankeret og som normalt forspenner det nevnte organ mot eller bort fra den andre magnetiske anordning med en på forhånd bestemt kraft, mens den andre magnetiske anordning normalt holdes i en første stilling, og en andre forspenningsanordning som skal drive den andre magnetiske anordning fra den første stilling til den indikerende stilling når avstan-

den mellom den første og andre magnetiske anordning forandres, idet den andre magnetiske anordning normalt forspennes av den andre forspenningsanordning i retning bort fra den første anordning med en kraft som er istand til å overvinne den magnetiske tiltrekningskraft for den første anordning eller magnetankeret, når den første anordning og den annen magnetiske anordning står i en bestemt avstand fra hverandre og med midler som hindrer avgivelse av et falsk signal p.g.a. økning i væskens viskositet ved unor-mal lav temperatur, hvilke anordninger innbefatter en bimetalldel som er bevegelig i overensstemmelse med temperaturforandringer mellom en stilling ved en temperatur over et på forhånd bestemt minimum og en stilling ved temperatur under et på forhånd bestemt minimum.

I systemer hvor en væske, f.eks. en hydraulisk væske e.l. ledes gjennom et filter, er det vanlig å anordne organer som viser når filterelementet er ladet og må skiftes ut. Ettersom trykkfallet gjennom et filter øker proporsjonalt med ansamlingen av forurensninger på filteret, kan en hensiktsmessig angivelse oppnås ved hjelp av en måler som utløses, når trykkdifferensialet gjennom filteret når en bestemt verdi. Mange typer av slike anordninger er på markedet, hvor det indikerende organ utløses mekanisk eller elektrisk eller begge deler.

En enkel og meget fordelaktig type av en slik indikator er den magnetiske trykkindikator som beskrevet i US patentskrift 2 9^2 572 (David B. Pall). I denne anordning foreligger et første magnetisk organ som tiltrekker et andre magnetisk organ så lenge de to organer er adskilt av mindre enn en bestemt avstand. Porspenningsorganer styrer det andre magnetiske organ til en indikasjonsstilling når denne avstand overskrides. Det første magnetiske organ er bevegelig med et stempel som respons på trykkendringer og er normalt forspent mot det andre magnetiske organ med en bestemt kraft. Det andre magnetiske organ er også bevegelig med et stempel, og mens det holdes mot det første organ av magnetisk tiltrekkingskraft når det er nær nok,

er det normalt forspent bort fra'det første organ av en kraft som er i stand til å overvinne den magnetiske til-trekkingskraf t når første og andre organ adskilles av den bestemte avstand. Størrelsen av den magnetiske til-trekkingskraf t i forhold til fjærens forspenningskraft bestemmer det faste trykkdifferensial som utløser anordningen. Anordningen lar seg således innrette for ut-løsning ved ethvert ønsket trykkdifferensial, med en enkel justering av disse krefter.

Ved usedvanlig lave temperaturer øker væskens viskositet

og derfor kan det utløsende trykkdifferensial gjennom filteret og dermed det innstilte trykkdifferensial på indikatoren nås og indikatoren utløses utelukkende på

grunn av viskositetsøkningen, uten at filteret er ladet. For å hindre slik uriktig utløsning, er det anordnet et bimetallelement som trekker seg sammen og således endrer sin krumningsgrad for å beveges mot og gripe siden eller kanten av det ene magnetiske organ, vanligvis første magnet-

organ, for å gå i inngrep med den ved slike lave temperaturer og hindre den fra bevegelse mens slike temperaturer varer. Når temperaturen stiger, ekspanderes bimetallorganet og frigir magneten.

Hvis det innvendige fluidumtrykk, liksom trykkdifferensialet er høyt, utsettes bimetallelementet for betydelige på-kjenninger, når det holder det første magnetiske organ tilbake. Bimetallelementer er fremstilt av to metall-strimler som er forbundet og er skjøre, for så vidt som for-bindelsen er svakere enn hver metallstrimmel for seg og fordi selve strimlene må være tynne og svake for å være bøyelige. Det opptrer dermed nokså ofte skader på elementet ved høye trykk. Skaden kan selvsagt ikke oppdages med mindre indikatoren blir demontert. Dette fører enten til uriktige utløsninger som tas for å være virkelige eller til at magnetorganet kommer i beknip og ikke kan beveges i det hele tatt, uansett temperatur. Er man ikke klar over at bimetallelementet ikke fungerer, har man ingen mulighet for å avgjøre når indikatoren ikke lenger virker og når systemet fungerer ved bypass. Hvis en slik anordning er i drift på et fly under flyvning, er den resulterende fare for flyet meget stor og kan endog føre til tap av flyet.

Det er visse mangler ved denne strukturelle utførelse:

1) bimetallelementet er ikke i direkte kontakt med flui-dumet, slik at temperaturen ikke registreres nøyaktig; 2) det er vanskelig å utstyre en ikke-tilbakestillbar indikatorutførelse (bare tilbakestillbar fra inn-

siden) med et bimetallelement som holder tilbake det

andre magnetiske organ; og

3) bimetallelementet er meget tynt og kan bare ha meget ringe mekanisk tilbakeholdende kraft. Gjøres det tykkere, reduseres bevegelsesstrekningen og gjøres det lengre som kompensasjon for den økte tykkelse, reduseres dets vibrasjonsmotstand.

Ved oppfinnelsen er man kommet frem til en magnetisk trykkindikator av den art som er omhandlet i begynnelsen av innledningen, der den første frem-og tilbakebevegelige magnetiske anordning kan kobles sammen med organet som er bevegelig som resultat av forandringer i trykkforskjellen over et på forhånd bestemt minimum, ved hjelp av den bimetalliske del som lettforbinder det nevnte organ og den første magnetiske anordning ved en temperatur over et på forhånd bestemt minimum og frigir det nevnte organ ved temperatur under det på forhånd bestemte minimum.

Ved temperaturer under en bestemt lav temperatur, blir

det frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan og organet som reagerer på endringer i trykkdifferensialet således koblet fra hverandre. Dette fører til at det frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan blir urørlig og dermed ikke kan utløse indikatormagneten ved slike og lavere temperaturer. Når temperaturen stiger over den bestemte lave temperatur, inntar bimetallelementet en stilling som knytter det frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan til organet som reagerer på endringer i trykkdifferensialet, hvorpå det frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan igjen beveges på en slik måte at det utløser den magnetiske indikator, slik at den kan angi at et bestemt trykkdifferensial er nådd.

Ved oppfinnelsen unngår man således manglene ved de tid-ligere konstruksjoner, fordi det bimetallelementet ikke holder tilbake det frem-og-tilbake-bevegelige magnetiske organ som en kragbjelke eller en søyle, men i stedet forskyver ved å koble sammen organet som reagerer på endringer i trykkdifferensialet og det frem-og-tilbake-bevegelige magnetiske organ. Verken bimetallelementet eller det frem-og-tilbake-bevegelige magnetiske organ må motstå de krefter som skyldes fullt trykkdifferensiale gjennom systemet. Ved det utførelseseksempel som er vist i tegningen, er den eneste kraft som utøves mot bimetallelementet av organet som reagerer på trykkdifferensiale og det frem-og-tilbake-bevegelige organ, den kraft som kreves for å overvinne friksjonen som utøves av stoppfjærens friksjon mot de koblede organer, dvs. organet som reagerer på trykkdifferensialet og det frem-og-tilbakebevegelige magnetiske organ.

Betegnelsen "magnetisk" omfatter i denne forbindelse både materialer som er permanentmagneter og materialer som tiltrekkes av magneter, enten de magnetiseres permanent eller temporært.

Når det første frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan er koblet til organet som reagerer på trykkdifferensial er det frem-og-tilbake-bevegelig med dette, men når de er frakoblet, er førstnevnte organ stasjonært, mens det andre beveges. Hvis disse komponenter er konsentriske, kan den ene ha formen av et stempel og den andre være en hylse, hvor den ene komponent er anordnet i den andre. Den ytre komponent har en fordypning i en sidevegg og den indre har et hull eller en passasje gjennom en sidevegg, som ved sammenkoblede organer befinner seg på linje med fordypningen i det ytre organ. Bimetallelementet er montert slik at en ende strekker seg gjennom hullet eller passa-s j en.

Ved normal driftstemperatur strekker enden av bimetallelementet seg også inn i fordypningen og kobler sammen det frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan og organet som reagerer på trykkdifferensial for utløsning av indikatoren. Ved igangsetting eller ved unormalt lav temperatur, under et bestemt minimum, trekkes enden av bimetallelementet tilbake fra fordypningen og rager ikke frem fra hullet eller passasjen, slik at det frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan og organet som reagerer på trykkdifferensial, kobles fra hverandre. Ettersom bare sistnevnte reagerer på trykkdifferensialet, vil det frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan bli ubevegelig og utløsning av indikatoren hindres. Ettersom bimetallelementet er i en utkoblende stilling på dette tidspunkt, er det ikke utsatt for noen som helst påkjenning.

Bimetallelementet er av konvensjonell type og består fortrinnsvis av to buede indre og ytre strimmelpartier av forskjellige metaller eller metallegeringer med forskjellige varmeekspansjonskoeffisienter. Strimmelpartiene er forbundet, f.eks. med en sveis, og er begge anordnet slik at de endrer krumningsgraden og dermed bøyer seg ut eller innover ved en endring av temperaturen. Ved normale drifts-temperaturer har bimetallelementet en krumningsgrad som lar det forbinde det frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan og organet som reagerer på trykkdifferensial. Men ved temperaturer under en bestemt verdi, hvor f.eks. væsken som skal filtreres har betydelig høyere viskositet, f.eks. 0.56 til 16,67°C, vil bimetallelementet endre sin krumningsgrad, slik at elementets ende trekkes ut av fordypningen. Dermed oppheves koblingen med det frem-og-tilbake-bevegelige magnetiske organ og trykkindikatorens utløsning hindres.

Første og andre magnetiske organ er begge bevegelige, dvs. frem-og-tilbake-bevegelige som angitt i US patentskrift 2 9h2 572 eller dreibare, som det andre magnetiske organ ifølge US patentskrift 3 815 542 av 11. juni 1974 (Roydon B. Cooper), og de kan være magneter eller organer som tiltrekkes av magneter. Magnetankeret er stasjonært og anbrakt mellom dem, slik at de får en bestemt innbyrdes avstand som i det minste svarer til magnetankerets av-standsdimensjon. Magnetankeret kan være en magnet eller et organ som tiltrekkes av magneter, slik at i det minste ett av de magnetiske organer tiltrekkes til magnetankeret. Det andre kan tiltrekkes eller frastøtes av magnetankeret eller et annet magnetorgan. Minst ett av de to magnetiske organer (ivalgfri kombinasjon) er en magnet, og om ønsket kan alle tre være magneter, skjønt dette ikke alltid er like fordelaktig som at to av organene er magneter. Dessuten kan magnetankeret bestå av et ikke-magnetisk materiale.

Hvis magnetankeret er en magnet og første og andre magnetorganer bare tiltrekkes til dette, virker anordningen fordi første magnetorgan, når det beveges bort fra eller frem mot magnetankeret endrer det magnetiske felt mellom inagnet-ankeret og det andre magnetorgan.

Magnetankeret virker normalt som adskillende vegg mellom første og andre magnetorgan og hindrer væskekommunikasjon mellom rommene der første og andre magnetorgan beveges. Magnetankeret kan være et stykke som innpasses mellom

disse rom eller en del av huset som begrenser de nevnte rom. Hvis rommene er boringer, vanligvis koaksiale boringer, kan magnetankeret stenge og adskille de to deler av boringer fra hverandre og begrense et par blindboringer hvor de to magnetorganene beveges.

Første magnetorgan kan ha en av mange mulige former. Det kan f.eks. være et stempel, eller en del av et stempel,

(som vist i tegningen) som foreligger i form av en sylinder. Det kan også ha formen av et stempel eller en del av et stempel med stor overflate, f.eks. en fleksibel skive eller membran, som f.eks. vist og beskrevet i US patentskrift 3 077 176 av 12. februar 1963 (David B. Pall et al), eller en belg.

Det andre magnetorgan kan også ha formen av et stempel eller en del av et stempel. Det kan også ha formen av en dreibar kule, som angitt i US patentskrift 3 815 542. Det kan være anordnet slik at det rager frem fra huset for indikasjon eller at det blir synlig gjennom et vindu i huset.

Det kan også anordnes slik at det utløser en bryter, som angitt i US patentskrift 3 077 854 av 19- februar 1963 (David B. Pall et al) eller beveger en indikator, f.eks.

en pil eller magnetfibre, enten direkte eller magnetisk.

Forspenningsorganet for første og andre stempel kan ha

formen av en fjær, f.eks. en spiralfjær, en fingerfjær, bølgefjær, en konisk fjær eller en ringformet skivefjær, f.eks. en Bellevillefjær. Forspenningsorganet kan også

være en tredje magnet, som angitt i US patentskrift 3 140 690 (M.P.L. Siebel), og en fjær kan da valgfritt inkluderes eller unnværes.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk

.og vil i det følgende bli forklart nærmere i form av noen foretrukne utførelseseksempler, under henvisning til tegningen der: Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom en typisk trykkindikator ifølge oppfinnelsen, hvor indikasjonsanordningen har formen av et stempel med en hette som rager frem av huset i hvilket anordningen er anbrakt, og hvor det- frem-og-tilbake-bevegelige magnetorgan har formen av en hylse og organet som reagerer på trykkdifferensial er et stempel, og hvor de to sistnevnte er sammenkoblet ved et bimetallisk element. Fig. 2 er et annet lengdesnitt gjennom trykkindikatoren ifølge fig. 1 og viser bimetallelementet i utkoblings-stilling, hvor utløsning av indikatoren er hindret. Fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen 3~3 i fig. 1 og i pilenes retning. Fig. 4 er et lengdesnitt gjennom et annet utførelsesek-sempel av trykkindikatoren ifølge fig. 1, hvor stempel-indikatoren utløser er bryter.

Trykkindikatoren ifølge fig. 1-3 omfatter et første frem-og-tilbake-bevegelig magnetorgan 1 og et andre frem-og-tilbake-bevegelig og indikerende magnetorgan 2, som er koaksialt montert på motstående sider av en skillevegg eller et magnetanker 3 av magnetisk materiale i et hus 4, som kan bestå av et magnetisk eller ikke-magnetisk materiale. Organene 1 og 2 er anbragt nær veggen eller magnetankeret 3 med magnetpolene motsatt anordnet, slik at hvert organ trekkes mot veggen av den resulterende magnetiske tiltrekkingskraft mellom dem. Magnetorganene 1 og 2 består fortrinnsvis av permanent magnetisert materiale, som Alnico VI, Alnico VIII eller keramisk magnetisk materiale e.l. Om ønsket, kan dog organ 2

være utformet av et passende magnetisk materiale som jern. Veggen 3 dannes av et egnet magnetisk materiale, f.eks. jern, men kan også bestå av et ikke-magnetisk materiale.

I en rørformet hylse 5 er magnetorganet 1 montert konsen-trisk med og forskyvbart i et omsluttende, hult stempel 6, som er frem-og-tilbake-bevegelig avstøttet i en sylindrisk boring 7 i huset 4. Magnetorganet 1 påvirkes i retning av veggen eller magnetankeret 3 av forspenningsorganet 8, som i dette utførelseseksempel er en spiralfjær. Den rørformede hylse 5 og magnetorganet 1 kan også foreligge i ett stykke av magnetisk materiale. Por at væske ikke skal passere fra det ringformede kammer 9 via boringen 7 til rommet 10 i den andre enden og mellom kammeret 9 og nedstrøms side av stemplet 6, er det anordnet væsketette pakninger mellom boringen 7 og stemplet 6 i form av 0-ringer 11 av Teflon eller et annet passende tetningsmateriale. Tetning kan også oppnås ved små tole-ranser mellom stemplet og boringen, uten pakninger. Spiralfjæren 8 velges avhengig av det ønskede utløsnings-trykk for å la stemplet 6 bevege seg bort (med hylsen 5) fra veggen 3 i boringen 7> når trykket i stemplets 6 differensialområde 9 overstiger trykket på lavtrykksiden med en verdi som er lik utløsningstrykkdifferensialet.

Ved denne utførelsesform av oppfinnelsen er trykkindikatoren anordnet slik at den registrerer trykkfallet gjennom

en trykkpåvirkende komponent, som et filter (ikke vist,

men illustrert i US patentskrift 2 942 572) . Væske under trykk påføres således komponenten, f.eks. et filter, via en ikke vist inntaksledning og trer ut på den andre siden av komponenten gjennom en utløpsledning (ikke vist). Boringen 12 i huset 4 står i væskestrømningsforbindelse

med inntaksledningen og forplanter væsketrykket i inntaksledningen til det ringformede kammer 9 på den ene siden av stemplet 6, mens rommet 10 i den andre enden av stemplet 6 står i væsketrykkforbindelse med utløpsledningen via porten (klaringen) 39. Trykkforskjellen mellom inntaks-og utløpsledningen er et mål på trykkfallet gjennom filteret og dermed tilstopping av filteret eller en annen trykk-påvirkende komponent, og de forskjellige trykk over-føres således til motstående sider av stemplet 6.

Por å hindre at forurensninger som føres med den inn-kommende væske blokkerer boringen 12 og/eller kammeret 9

og eventuelt hemmer stemplets bevegelse, kan man om ønsket anordne et passende ringformet filterelement 57> som en sintrert rustfri stålsil, over utsiden av huset 4 over boringen 12.

For at hylse- 5 og stempel- 6 enheten skal kunne monsteres lettere, er boringens 7 åpne ende lukket med en hette 13 og fjærens basis holdes av hetten mot et anslag 14 på stemplet 6. Fjæren er avtagbart fastholdt i sitt hulrom 10 av hetten 13 og en skive 15. Fjæren kan også holdes av huset der indikatoren er installert. I sistnevnte tilfelle kan hetten unnværes.

I hylsens 5 ene ende er magnetorganet 1 presspasset og fastholdt ved at sidene 5a er bøyd mot skulderen la på magnetorganet 1. Under magnetorganet i hylsens åpne rom 5b er det anordnet et konvensjonelt bimetallelement 30.

To porter 47, 48 åpner rommet 5b for nedstrøms væsketrykk og rommet 5b er fyllt med væske og bader bimetallelementet 30 i systemvæske for mer nøyaktig temperaturmåling, for smøring og for å redusere nedbrytning av bimetallet

ved oksydasjon.

Veggen eller magnetankeret 3 er en integrert del av huset 4, den andre b-oringen 16 over boringen 7 er koaksial med boringen 75 men må ikke være det. Til ytre ende 17 av magnetorganet 2 er det ved hjelp av en ringformet krag£ 18 festet en hette 19, som strekker seg over utsiden av det sylindriske fremspring 20 av huset 4 og lukker boringen 16 i huset. Kragen 18 er senksmidd på hetten.

I en ringformet fordypning 21 i huset 4, som omgir frem-springet 20, foreligger et andre forspenningsorgan 22,

som i denne utførelsesform er en spiraltrykkfjær som strekker seg fra en fordypning i innerflaten av hetten 19 innenfor flensen 23 til huset ved fordypningens 21 basis og presser hetten 19 og magnetorganet 2, som den er festet til, bort fra veggen 3. Fjæren er valgt slik at den holdes i samméntrykket tilstand, mens magnetorganet .2 holdes mot veggen eller magnetankeret 3 av tiltrekkingskraften mellom magnetorganene 1 og 2 eller mellom organet 2 og magnetankeret 3« Denne tiltrekkingskraft mellom organene er tilstrekkelig, så lenge de nærliggende poler av magnetelementene 1 og 2 er adskilt av mindre enn en bestemt avstand, f.eks. 1.5875 mm. Så

snart magnetorganet 1 fjernes fra organet 2, slik at deres nærliggende poler er adskilt mer enn 1.5875 mm, vil den reduserte magnetiske tiltrekkingskraft imidlertid over-vinnes av fjærens 22 kraft og hetten 19 og organet 2 drives fra veggen 3.

For å hindre at hetten 19 og magnetorganet 2 drives helt

ut av boringen 16 ved utløsning, er den åpne ende av den ringformede fordypning 21 lukket av en ringformet skive 26, som holdes fast der av en spiralfjærskive 27, som holdes tett i det smale spor 28 i enden av fordypningen 21.

Indre omkrets 29 av skiveringen ligger nær inntil, men berører ikke hetten 19- Flensen 23 (som holder tilbake fjæren 22) kommer i inngrep med skiven 26 hver gang hetten skyves utover av fjæren. Hetten hindres derved fra å bevege seg lenger enn den stilling som er vist i fig. 2.

Det gjennomsiktige deksel 45 beskytter hetten 19, selv

når den er i den stilling som vist med stiplede streker i fig. 1 og 2 og gjør det mulig å observere hettens stilling. Den forstørrede omkrets av dekslet 45 er ettergivende montert i den ringformede•fordypning 46 omkring husets 4 ytre og beskytter stemplet 2 mens dette er i ut-kjørt ikke vist stilling. Det gjennomsiktige deksel 45 beskytter også den øvre mekanisme fra inntrengning av faste foru^ensningspartikler og korroderende væsker.

Bimetallelementet 30 er i den ene ende 31 festet til holderingen 38, som er fastlåst i fordypningen 40 i den åpne ende av stemplet 5 ved innbøyning av endeveggene 41.

I den andre ende 32 er bimetallelementet bøyd for å strekke seg gjennom passasjen 34 i hylsen 5 og rage inn i sporet 35 i stemplet 6. I ekspandert stilling som vist i fig. lj forbinder bimetallelementet hylsen 5 og stemplet 6, slik at de beveges sammen. Sporet 35 har en opprettstående side 35a og en avsats eller et skråplan 35b på den andre siden. Sistnevnte side tillater at spissen av bimetallelementet presses ut av sporet over avsatsen ved utløsning når trykkdifferensialet gjennom stemplet avtar under den fastsatte utløsningsverdi (f.eks. ved avstengning) og stemplet 6 (med hylsen 5) vender tilbake til ikke utløst stilling med hylsen 5 fastlåst i betjent stilling av stoppfjæren 37j som nærmere omtalt nedenfor.

Stemplet har en trykk-mottakende flate 33 i sitt midtparti, som er utsatt for oppstrøms væsketrykk i kammeret 9. Stemplet har en trykk-mottagende flate 36 som er utsatt for nedstrøms væsketrykk i porten (klaringen) 39 forbi hetten 13. Når trykkdifferensialet gjennom stemplet 6 (dvs. mellom oppstrøms og nedstrøms side med sterkere oppstrøms-trykk) overskrider et bestemt minimum, vil enden av bimetallelementet beveges ut. Med bimetallelementet 30 i den stilling som er vist i fig. 1, er hylsen 5 og stemplet 6 forbundet, slik at magnetorganet 1 beveges med stemplet 6.

Med bimetallelementet 30 i den stilling som er vist i fig.

2, er hylsen 5 ikke lenger koblet til stemplet 6.

Por å holde fast hylsen 5 mot bevegelse, når bimetallelementet 30 er i den stilling' som er vist i fig. 2, og for å låse hylsen 5 i en betjent stilling for at de magnetiske indikasjonsorganer ikke skal tilbakestilles etter utløs-ning, er det anordnet en stoppfjær 37, som i en ende er forankret til bunnen av huset 4 og i den andre ende er forskyvbart i friksjonsinngrep med utsiden av hylsen 5 i rommet mellom hylsen 5 og stemplet 6. Enden av fjæren 37 omgir hylsen 5. Friksjonen mellom enden-av stoppfjæren 37 og hylsen 5 skal holde hylsen stasjonær, når stemplet 6 beveges med bimetallelementet '30 i utkoblet stilling som vist i fig. 2. Hylsen 5 er ikke utsatt for trykk-dif f erensialet .

Med hylsen 5 i den stilling som er vist i fig. 1 og 2,

glir øvre ende av fjæren 37 over den glatte ende av hylsen. Et tilstrekkelig stykke ovenfor fjærens 37 ende er det et spor 80 for at det skal være en strekning før fjæren gripes, en strekning tilsvarende den normale bevegelse av hylsen 5 med stemplet 6, når de to er sammenkoblet, som respons på det fastsatte, minimale trykk-dif f erensial . Når hylsen 5 sammen med stemplet beveges fra veggen 3 til utløst stilling, og utløser det andre magnetorgans 2 indikasjonsbevegelse, vil enden av fjæren 37 følgelig tre inn i sporet 80 og under ettergivende fjærvirkning forbli i sporet og holde fast hylsen 5 mot å vende tilbake til den normale stilling mot veggen 3.

Det indikerende magnetorgan 2 kan nå stilles tilbake,

ganske enkelt ved at filterelementet eller en annen kom-

ponent gjennom hvilken trykkdifferensialet måles blir fjernet, slik at enden 41 av hylsen 5 frilegges. Organet 2 kan da manuelt forskyves aksialt. Dette stiller tilbake første magnetorgan mot veggen 3 ved overvinnelse av stoppfjæren 37.

Bimetallelementet 30 består fortrinnsvis av to buede indre, hhv. ytre strimmelpartier 42, 43, som er forbundet, f.eks. med en sveis, og som begge er anordnet slik at de bøyer seg innover ved avtagende temperaturer. Ved normale temperaturer har elementet 30 den radius som er vist i fig. 1

og rager inn i fordypningen 35- Ved temperaturer under en bestemt verdi, f.eks. temperaturer hvor væsken som skal filtreres får merkbart økt viskositet, f.eks. ved ca. en halv til ca. l6,5°C, vil elementet 30 trekke seg sammen,

slik at enden 32 trekker seg ut av fordypningen 35 og inn i passasjen 34. Derved kobles stemplet 6 fra, hylsen 5 og stemplet 6 kobles fra hverandre og hylsen 5 blir urørlig og hindrer derved utløsning av trykkindikatoren.

Under drift, når bimetallelementet 30 er i den stilling

som er vist i fig. 1, blir væsketrykk i inntaksledningen via kanalen 12 forplantet til rommet 9 i den sylindriske boring 7 og presser stemplet 6 og dermed magnetorganet 1 og hylsen 5 bort fra veggen 3 mot fjærens 8 kraft.

Trykket fra utløpsledningen ledes til rommet 10 via porten 39. Når forskjellen mellom inntaks-og utløpstrykk er større enn fjærens 8 trykk, vil stemplet 6 med sin hylse 5 drives bort fra veggen 3 i boringen 7- Etter at magnetorganet 1 er beveget til en stilling som er mer enn 1.5875 mm fra magnetorganet 2, blir tiltrekkingskraften mellom elementene mindre enn fjærens 22 kraft og magnetorganet 2 drives bort fra veggen 3 inntil hetten 19 (som om ønsket kan ha en passende lysende farge, f.eks. rød, oransje eller gul) trer gjennom hullet 34 i den utløste stilling som lett kan ses gjennom dekslet 45. Flensen 23 støter mot innerflaten av skiven 26, hvor den holdes fast av fjæren

22 i den stilling som er vist i fig. 2.

Hetten 19 indikerer i denne stilling at trykkdifferansen

er større enn den fastsatte verdi, som har bestemt valget av fjæren 8. Fjæren 8 kan f.eks. anordnes slik at den tillater stemplet 6 og magnetorganet 1 å drives fra veggen 3 hver gang trykkforskjellen overstiger 2,46 kp/cm p for varsling.

Ved temperaturer under f.eks. 0°, vil termastatelementet

30 trekke seg sammen slik at enden 32 av strimmelen 30 trekkes ut av fordypningen 35 og kobler fra stemplet 6

av hylsen 5. Når stemplet 6 beveges fra veggen 3 under et trykkdifferensial som overstiger fjærens 8 forspenningskraft, som følge av økt væskeviskositet, er hylsen 5 ikke lenger koblet til stemplet, men utsatt for friksjons-kraften som utøves av stoppfjæren 37 og forblir stasjonær for å hindre uriktig indikasjon av f.eks. filtertilstopping.

Om ønsket kan denne trykkindikator benyttes for å indikere et totalt overtrykk i stedet for et trykkdifferensial, ved at forbindelsesporten 39 åpner til rommet 10 og til atmosfære. På lignende måte kan et absolutt trykk indikeres ved forbindelse av porten 39 og rommet 10 med et vakuum.

Når hylsen 5 beveges langt nok bort fra veggen 3 til å utløse indikatoren, vil stoppfjæren 37 gå i inngrep med hylsen 5 ved å tre inn i sporet 80 på hylsen. Hylsen 5

kan da ikke vende tilbake langt nok inntil veggen 3 til å trekke til seg indikatoren 2. Slik hindrer fjæren 37 tilbakestilling av første magnetorgan uten demontering av komponenten gjennom hvilken trykkdifferensialet måles. Tilbakestillingen må skje manuelt ved å overvinne stoppfjærens kraft slik at fjæren 37 trekkes fra sporet 80

i hylsen 5- Deretter kan hetten 19 stilles tilbake og vil holdes på plass av magnetkraften.

Hvis det er ønsket, kan fjæren 37 innstilles slik at den utøver en friksjonskraft, men sporet 80 og skråflaten 35b kan unnlates. For å tilbakestille hetten 19 og stemplet 2 i den ikkeindikerende stilling som vist i fig. 1, er det da bare nødvendig å skyve hetten. Dette gjøres ved at man dytter mot dekslet 45 som er fleksibelt nok til å tillate dette.

Men på grunn av de faste væskestrømningsforbindeIsene med inntaks- og utløpsledningene kan indikatoren ikke tilbakestilles uten at systemet lukkes, slik det måtte gjøres ved komplett overhaling, når filterelementet er på plass, så lenge det uønskede trykkdifferensiale fortsetter, idet hylsen 5 da forblir i avstand fra veggen 3- Hetten vil bare skyve seg ut igjen. I praksis kan tilbakestilling derfor ikke skje mens væskesystemet fortsatt er i bruk, selv uten stopperen som er vist i tegningen, hvilket betyr at indikatoren vil fortsette å indikere behov for utskifting av filteret eller en annen komponent inntil ut-skiftning har funnet sted.

Trykkindikatoren som er vist i fig. 4, svarer til en indikator ifølge fig. l~3j som er anordnet for drift i den viste stilling. I dette tilfellet er stemplet og det magnetiske indikatorlelement 52 tilpasset for ikke bare å gi en visuell indikasjon, men også for utløsning av et elektrisk signal, som ved valg av passende elektriske kretser på konvensjonell måte kan tilpasses for eksempel til avstengning av strømningen eller til å gi et var-slings signal .

Indikatoren omfatter et hus 50 med to magnetorganer 51

og 52, som er koaksialt montert på motstående sider av veggen eller magnetankeret 53- For å tilveiebringe et elektrisk signal ved utløsning av indikatoren, er en bryter 60 montert i et hus 61, som er vist som en del av indikatorhuset 50, men ikke må være det. På bryteren

er en vektarm 63 montert og dreibart avstøttet ved 64 med en ende 65 ragende inn i. husets ringformede fordypning 66, som er begrenset rundt et sylindrisk fremspring 67, til et punkt hvor enden 65 er nær, men ikke berører hetten 68 ovenfor flensen 69. Over vektarmen 63 er en bryter-utløser 70 i form av en trykknapp bevegelig ved hjelp av vektarmen 63 for betjening av bryteren 60 hver gang hetten beveges inn i den ringformede fordypning 66, slik at flensen 69 kommer i kontakt med enden 65 av vektarmen 63 og beveger armen 63 mot trykknappen 70. Por å tilveiebringe fjernindikasjon av utløsning av indikatoren, er det anordnet hensiktsmessige ledere 71 fra bryteren 60 på konvensjonell måte til passende komplette elektriske kretser, hver gang bryteren betjenes.

Under drift og med bimetallelementet 77 i den stilling som er vist i fig. 4, er en kilde for inntaks-eller høyt trykk forbundet med rommet 72 over det sylindriske stempel 73 via en ikke-vist kanal. Trykket presser stemplet 73 og dermed det tilkoblede magnetiske organ 51 og hylsen 57 bort fra veggen 53 mot kraften av fjæren 78, på samme måte som ved anordningen ifølge fig. 1-3- Nedstrøms side av stemplet 73 kan være koblet til utløpsledningen (anordningen reagerer da på trykkdifferensial) eller til atmosfære eller til et vakuum. Hver gang forskjellen mellom trykkene på motstående sider av stemplet 73 er større enn fjærens 78 kraft, vil stemplet 73 og hylsen 57 drives bort fra veggen 53- Hver gang magnetorganet 51 er blitt drevet mer enn 1.5875 mm fra veggen 53> vil indikatoren og bryteren slå ut. Magnetorganet 52 og hetten 68 vil av fjæren 74 drives bort fra veggen 53 inntil flensen 69 støter mot enden 65 av vektarmen 63, og dermed bevege armen mot trykknappen 70 og utløse brytervirkning.

Samtidig som bryteren 60 utløses, trer hetten 68 frem fra huset og gir også et visuelt signal om utløsning.av indikatoren.

Hvis temperaturen f.eks. synker under 0°, trekker bimetallelementet 77 seg sammen og trekker seg ut fra fordypningen 35 i stemplet 73s slik at stemplet 73 og hylsen 57 kobles fra hverandre. Deretter forblir hylsen 57 stasjonær, når stemplet 73 beveges, slik at indikatoren ikke virker.

I de utførelseseksempler som er vist i tegningen er de magnetiske organer 1 og 2 eller 51 og 52 anordnet slik at de tiltrekker hverandre, med motstående poler. Et tilsvarende resultat kan oppnås ved at organene 1 og 2 eller 51 og 52 anordnes slik at de frastøter hverandre, med like poler vendt mot hverandre. Dette krever bare en liten modi-fikasjon av den viste konstruksjon, som vil være innlysende for fagfolk med kjennskap til prinsippene for magnetisme.

I utførelsen som er vist i fig. 1-4 kan det magnetiske

organ 1 eller 51 byttes om, slik at sydpolen vender mot sydpolen for det magnetiske element 2 eller 52 og organet 1 eller 51 kan plasseres slik at det er i motsatt ende av boringen i normal stilling, med fjæren 8 eller 78 flyttet til motstående side av stemplet for å forspenne det i motsatt retning. De trykkregistrerende ledningsforbindelser 12 og 39 må også byttes om, slik at utløpsledningstrykk registreres via boringen 12 og inntaksledningstrykk registreres via porten 39. Et trykkdifferensial som registreres av stemplet 1 eller 51 via boringen 12 og porten 39 vil nå føre til bevegelse av stemplet mot veggen 3

eller 535 frastøte magnetorganet 2 eller 52 fra veggen 3 eller 53 og føre til utløsningsstilling. Ved denne ut-førelse må både organene 1 og 2 eller 51 og 52 være magneter, med mindre veggen 53 er en magnet med motsatt polaritet i stedet for organet 2 eller 52.

Det vil forstås at de viste anordninger er utformet slik at det høyere trykk av de to trykk som registreres blir forplantet via boringen 12 til stemplet 1 eller 51. Når magnetorganene støter fra, blir det høyere trykk forplantet til

stemplet 1 eller 51 via porten (klaringen) 39.

Om ønsket kan den magnetiske trykkindikator forsynes med en løs ikke-metallisk kulestopper, som angitt i US patentskrift 3 785 332 av 15. jan., 1974 (Bernhard Silverwater) for å hindre at indikatorens utløsning stilles tilbake hvis trykket vender tilbake til normalt trykk og/eller med prøveporter som angitt i US patentskrift 4 026 153 av 31. mai 1977 (Bernhard Silverwater).

Claims (8)

1. Magnetisk trykkindikator med en første frem-og tilbakegående magnetisk anordning (1,5) i avstand fra og innrettet til å tiltrekke eller frastøte en andre indikerende magnetisk anordning (2) eller et magnetanker (3) sålenge den første (1,5) og andre (2) magnetiske anordning og magnetanker (3) er innenfor deres gjensidige magnetiske kraftfelt, en første forspenningsanordning (8) som skal holde organ (6) som er bevegelig ved forandringer i trykkforskjell over et på forhånd bestemt minimum bort eller bort fra den andre magnetiske anordning (2) eller magnetanker (3)s og som normalt forspenner det nevnte organ (6) mot eller bort fra den andre magnetiske anordning (2) med en på forhånd bestemt kraft, mens den andre magnetiske anordning (2) normalt holdes i en første stilling, og en andre forspenningsanordning (22) som skal drive den andre magnetiske anordning (2) fra den første stilling til en indikerende ' stilling når avstanden mellom den første (1,5) og andre (2) magnetiske anordning forandres, idet den andre magnetiske anordning (2) normalt forspennes av den andre forspenningsanordning (22) i en retning bort fra den første anordning (1,5) med en kraft som er i stand til å overvinne den magnetiske tiltrekningskraft for den første anordning (1,5) eller magnetankeret (3) når den første anordning (1,5) og den annen magnetiske anordning (2) står i en bestemt avstand fra hverandre, og med midler som hindrer avgivelse av et falsk signal på grunn av økning i væskens viskositet ved unormalt lav temperatur, hvilke anordninger innbefatter en bimetalldel (30) som er bevegelig i overensstemmelse med temperaturforandringer mellom en stilling ved en temperatur over et på forhånd bestemt minimum og en stilling ved temperatur under et på forhånd bestemt minimum, karakterisert ved at den første frem- og tilbakebevegelige magnetiske anordning (1,5) kan koples sammen med organet (6) som er bevegelig som resultat av forandringer i trykkforskjellen over et på forhånd bestemt minimum ved hjelp av den bimetalliske del (30) som leddforbinder det nevnte organ (6) og den første magnetiske anordning (1,5) ved en temperatur over et på forhånd bestemt minimum og frigir det nevnte organ (6) ved en temperatur under et på forhånd bestemt minimum.

2. Magnetisk trykkindikator som angitt i krav 1, karakterisert ved at organet (6) som er bevegel-ig som resultat av forandringer i trykkforskjellen over et på forhånd bestemt minimum og den første magnetiske anordning (1,5) er i form av konsentriske hylser (5,6), og at bimetalldelen (30) hovedsaklig befinner seg i den indre konsentriske hylse (5) og har en ende (32) montert inne i den indre hylse (5) og en ende (34) stikkende ut gjennom en åpning (34) i en sidevegg av den indre hylse (5), inn i inngrep med en fluktende fordypning (35) i den ytre hylse (6).

3- Magnetisk trykkindikator som angitt i krav 2, karakterisert ved at den indre hylse (5) har minst en port (47, 48) som slipper inn fluidet og at bimetallelementet (30) ligger neddykket i dette fluidum.

4. Magnetisk trykkindikator som angitt i et hvilket som helst av kravene 1~3>karakterisert ved at bimetalldelen (30) omfatter buede indre og ytre strimmel-deler (42, 43) av forskjellige metaller eller metallegeringer med forskjellige termiske utvidelseskoeffisienter, forbundet med hverandre og innrettet til å endre krumningsgraden og dermed bøye seg ut eller inn ved temperaturforandringer .

5. Magnetisk trykkindikator som angitt i krav 1, karakterisert ved at organet (6) som er bevegelig ved trykkforandringer over et på forhånd bestemt minimum er et hult stempel med trykkpåvirkbare flater (33j 36) vinkelrett på stemplets (6) bevegelsesretning, anordnet på en utvendig flens.

6. Magnetisk trykkindikator som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en fjærende sperre (37) som griper sammen med og holder den første frem og tilbakebevegelige magnetiske anordning (1,5) i en stilling der den ikke tilstrekker eller fra-støter den andre magnetiske anordning (2) eller magnetanker (3) •

7. Magnetisk trykkindikator som angitt i krav 1, karakterisert ved at de første og andre magnetiske anordninger (1,5, 2) innbyrdes frastøter hverandre og at en fjærende sperre (37) griper sammen med en fordypning (80) i den første frem og tilbakebevegelige magnetiske anordning (1,5).

8. Magnetisk trykkindikator som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en fjærende sperre (37) som griper sammen med den første frem og tilbakebevegelige magnetiske anordning (1,5) med en friksjonsbrems som holder den første frem og tilbake-bevegelige magnetiske anordning (1,5) i en stasjonær stilling når organet (6) som er bevegelig ved forandringer i trykkforskjellen over et på forhånd bestemt minimum, beveges og den bimetalliske del (30) frigis.