NO151077B - Barketrommel - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en barketrommel som innbefatter en liggende trommel som er åpen i begge ender og bæres dreibart i lagre, og som oppviser stokkløftere som er anordnet på innsiden av trommelen og strekker seg langs dens akse, og slisser som er anordnet mellom stokkløfterne i en flerhet av posisjoner langs trommelen og tjener til ut-

tømning av materiale som er fjernet fra skogvirke behandlet i barketrommelen.

En slik barketrommel er tidligere kjent f.eks. fra kanadisk patent 813 131. Stokker av masseved (rundved)

romles rundt under samtidig forskyvning i trommelens lengde-retning, hvorunder de befris for bark ved friksjon mot hverandre og til en viss grad mot trommelveggen. Ved den ut-førelsesform som er vist i det kanadiske patent, er selve trommelen sylindrisk, hvilket nå er blitt mest vanlig, skjønt mange andre former har vært foreslått både tidligere og senere. I SE patent 27 096 er f.eks. trommelen av svakt konisk form, slik at den er noe videre ved utløps- enn ved innløpsenden for at veden automatisk skal kunne føres gjennom trommelen uten at denne behøver å skråne. I motsetning til dette viser fig. 6 i US 1 300 536 hvorledes en sylindrisk trommel er forsynt med en serie bremsende organer i form av tversgående mellomvegger som er anordnet i innbyrdes avstand langs trommelaksen og forsynt med åpninger i midten med grad-vis minkende diameter mot trommelens utløpsende for å tillate gjennomgang av virket.

Videre har det i US 1 700 350 vært beskrevet å forsyne

en sylindrisk trommel med en særskilt innmatningsseksjon bestående av en innvendig glatt, avkortet blikkjegle med liten innløps- og stor utløpsdiameter. Ved prøvedrift i full målestokk viste dette forslag seg ikke å fungere. Et annet forslag, som tok sikte på å øke fyllingsgraden i trommelen,

er vist på fig. 3 og 4 i SE 75 658. Her er trommelen opp-

delt i seksjoner som bæres og drives separat og har for-

skjellig stor diameter. Seksjonene nærmest trommelendene

har større diameter enn seksjonen nærmest midten av trommelen og ligger med sine rotasjonsakser ved siden av og over midtseksjonenes rotasjonsakse på en slik måte at fyllingsgraden i midtseksjonene kan økes.

I SU 479 624 beskrives en barketrommel hvis mantel er utført som en avkortet kjegle med stokkløftere festet på innsiden. Trommelen utløpshalvdel er smalere og forsynt med barkslisser, mens innløpshalvdelen er videre, mangler barkslisser og ved innløpsenden har en ringflens som strekker seg innove^ så en viss vannmengde kan holdes tilbake i innløpshalvdelen for å bløte veden. En barketrommel utført på denne måte, oppgis å ha forenklet konstruksjon og øket kapasitet.

Det er også kjent, f.eks. fra DE 1 202 470, å anvende forskjellige antall stokkløftere i forskjellige seksjoner av trommelen. Dette skrift beskriver en sylindrisk barketrommel med barkslisser bare ved utløpsenden. Trommelens indre er aksialt oppdelt i kamre ved hjelp av ringformede mellomvegger, hvis innerdiameter tiltar fra innløpsenden til utløpsenden av trommelen. Trommelen består av to halvdeler,

en innløpshalvdel og en utløpshalvdel med separat lagring og separat drift.og i utløpshalvdelen finnes der av ikke angitte grunner et større antall stokkløftere enn i innløpshalv-delen.

Fra NO-PS 95 219 er det kjent at det dersom trommelag-gregatet oppdeles i forholdsvis korte separate seksjoner som får varierende og forskjellige hastigheter, blir mulig å øke arbeidseffekten, altså avbarkningseffekten.

US-PS 3 948 300 beskriver en barketrommel som innbefatter en kort innmatningsseksjon med skruelinjeformig anordnede lede-skinner og en hovedseksjon med halvkuleformede barkningsverk-tøy samt en stokkdeflektor anordnet stasjonært i det indre av hovedseksjonen. Lederskinnene regulerer stokkenes hastighet i matningsretningen, idet den bremser enkelte raske stokker og påskynder langsomme stokker i en større gruppe, samtidig som de samvirker med den stasjonære stokkdeflektor for å gi stokkene

korrekt orientering i barketrommelen.

I samtlige tilfeller er de kjente barketromler bestemt

og utformet for barking av rundvirke.

I US-PS 3 955 608 er der beskrevet en barketrommel som sies å kunne barke vedstykker av uregelmessig form såvel som stokker med mindre grener effektivt og med meget lite tap av vedfibre. Barketrommelen innbefatter en innmatningsseksjon som vider seg ut i matningsretningen, en midtseksjon og en utmat-ningsseksjon som smalner av i matningsretningen. Midtseksjonen er hovedsakelig sylindrisk og består av en første gruppe av ringer med en første diameter og en annen gruppe av ringer med en annen diameter. Ringene er anordnet skiftevis, og de to ring-grupper er eksentrisk forskjøvet i forhold til hverandre. Hver ring i den ene gruppe har en separat friksjonsdrivanordning som dreier ringen med urviseren, og hver ring i den annen gruppe har på tilsvarende måte en separat friksjonsdrivanordning som dreier ringen mot urviseren. Utstyret for lagring og drift av en slik barketrommel er komplisert og kostbart, og selv om tapet av vedfibre blir lite, skjer der ingen som helst kvisting i barketrommelen, men isteden er veden som mates ut fra barketrommelen, godt barket selv på de grener som sitter igjen på stammene. Dette resultat oppnås ved hjelp av en mengde slag-elementer (impact objects) i form av små sirkelrunde skiver eller tynne klosser som i det indre av barketrommelen får falle ned over veden som skal barkes. Et slikt system øker omkost-ningene ytterligere.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe

en barketrommel som egner seg for barking og kvisting av trær, særlig i form av bunter av tynningsvirke.

Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen ved at trommelen hos en barketrommel av den innledningsvis nevnte art innbefatter en forbehandlingsseksjon med større diameter og med en første flerhet av stokkløftere, en konisk avsmalnende overgangsseksjon med en annen, mindre flerhet av stokk-

løftere samt en sluttbehandlingsseksjon med mindre diameter og med en tredje, igjen større flerhet av stokkløftere.

I forbehandlingsseksjonen, som har forholdsvis stor diameter, hensiktsmessig av størrelsesorden 5 m, skjer der under hva som nærmest kan betegnes som romlebarking, en forholdsvis rask løsbrytning og sønderbrytning av kvister og eventuelle mindre grener, hvorved heltrebunten blir oppdelt i enkelte stokker og fraskilt materiale, dvs. bar eller løv, knust kvist og endel bark. I den konisk avsmalnede overgangsseksjon med færre stokkløftere roes stokkenes bevegelse ned og går over fra romling til det bevegelsesskjema som karakteriserer parallellbarking, og som er skånsommere for veden og gir mindre tap av ved. Hovedparten av barken blir fjernet i den etterfølgende sluttbehandlingsseksjon, som har redusert diameter, hensiktsmessig av størrelsesorden 3,5-4 m, og på ny øket antall stokkløftere for tilveiebringelse av en intens parallellbarking.

Hensiksmessig er antall stokkløftere i forbehandlings-seks jonen og i sluttbehandlingsseksjonen omtrent det samme, mens overgangsseksjonen passende kan ha omtrent halvparten så mange stokkløftere. Eksempelvis kan for- og sluttbehand-lingsseks jonene ha seksten stokkløftere hver og overgangsseksjonen åtte.

Fortrinnsvis har trommelen en innmatningsseksjon som er anbragt foran forbehandlingsseksjonen og på innsiden er forsynt med innmatningsorganer til rask innmatning av skogsvirke i forbehandlingsseksjonen. Det er da hensiktsmessig om innmatningsorganene innbefatter minst én hovedsakelig plan, men bueformet medbringer av blikk som strekker seg hovedsakelig radialt og skruelinjeformet og er festet på forbehandlingsseksjonens innside, og langs hvilken skogsvirket glir inn i forbehandlingsseksjonen. Med en slik innmatningsseksjon blir det oppnådd at bunten av rundved eller helved eller heltre i hovedsaken omgående blir innmatet i forbehandlingsseksjonen, slik at denne raskt blir klar til å motta neste bunt, hvorved der fås en høy fyllingsgrad, samtidig som den sist innmatede ved bevirker en positiv fremmatning av tidligere innmatet ved gjennom trommelen.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere

under henvisning til tegningen.

Fig. 1 og 2 er henholdsvis sideriss og grunnriss av en barketrommel utført i henhold til en foretrukken utførelses-form for oppfinnelsen. Fig. 3 og 7 er enderiss av trommelen sett fra linjene henholdsvis III - III og VII - VII på fig. 1, mens fig. 4, 5 og 6 viser tverrsnitt langs linjene henholdsvis IV - IV,

V - V og VI - VI på fig. 1.

I likhet med tidligere kjente barketromler innbefatter den viste barketrommel en liggende, dreibar trommel 1 som er åpen i begge ender og laget av kraftig blikk. Trommelen 1 setter seg sammen av en innløpshalvdel 3 og en utløpshalv-del 5 som er aksialt adskilt ved en ringspalte 7 med en spaltevidde på et fåtall centimeter. Trommelhalvdelene 3 og 5 er separat lagret i to par hydrostatiske blokklagre, hvorav et par er vist på fig. 4. Lagrene 9 bæres av fundamentet 11 og samvirker med en bærering 13 festet på trommelen 1. For hver trommelhalvdel er ett av de fire lagre et hydrostatisk blokklager med aksialføring mot bæreringen 13. Hensiktsmessig er de hydrostatiske blokklagre 9 av den type som.er vist i Ball Bearing Journal No. 173 (SKF 1973), og det er hensiktsmessig om trommelen 1 heller svakt mot utløpsenden, f.eks. kan trommelens rotasjonsakse danne en vinkel mellom ca. 1,0 og ca. 1,5° med horisontalplanet. De to trommelhalv-deler 3 og 5 har separat drift fra hver sin likestrømmotor 15 som via en reduksjonsutveksling 17 (fig. 5) driver en pinnehjulkrans 19 festet på den respektive trommelhalvdel.

Videre er barketrommelen 1 i en flerhet av posisjoner langs sin lengde utformet med barkslisser 21 som ligger mellom langsgående stokkløftere 23 (fig. 5, 6 og 7) anordnet på innsiden av trommelen 1 og skråner i forhold til stokk-løfterne og trommelens rotasjonsakse for å gi øket mekanisk fasthet og forbedret uttømning av bark sammenholdt med rent aksialtløpende barkslisser. Under hver gruppe av barkslisser 21 sitter en oppsamlingssjakt 25 av blikk, båret av et ramme-verk 27. Sjakten 25 munner ut over en passende transportør, f.eks. en båndtransportør 29, til å føre barken bort. Dess-uten finnes en hellende renne 31 for tilførsel av skogsvirke 33 til barketrommelens innløpsende. Bunnen av rennen 31 ligger ved innløpsenden noe under, f.eks. 0,5 m under, rota-sjonsaksen for trommelen 1, og under rennen 31 er innløpsendens åpning lukket med et tversgående blikk 35 for med sikkerhet å forhindre at det tilførte skogsvirke faller ut fra trommelens innløpsende. Hvis det ønskes, kan der ved utløpsenden av trommelen 1 på konvensjonell måte anbringes en ikke vist port, f.eks. en skyveport, som dekker et nedre parti av trommelens tverrsnitt for å regulere oppholdstiden i trommelen og dermed utmatningen av barket virke.

I samsvar med oppfinnelsen innbefatter trommelen 1 en forbehandlingsseksjon 37 med større diameter og med en første flerhet av stokkløftere 23', en konisk avsmalnende overgangs-seks jon 39 med en annen, mindre flerhet av stokkløftere 23" og en sluttbehandlingsseksjon 41 med mindre diameter og med en tredje, igjen større flerhet av stokkløftere 23'''. Fortrinnsvis er første og tredje flerhet omtrent like store og annen flerhet omtrent det halve.

I den viste utførelsesform har forbehandlingsseksjonen

37 en konstant diameter av 5 m og en lengde av 9,8 m, og som det fremgår av fig. 5, har den seksten stokkløftere 23' som har hovedsakelig L-formet til halvsirkelformet tverrsnitt og er jevnt fordelt rundt trommelens indre omkrets, og som strekker seg parallelt med trommelens rotasjonsakse. Over-gangsseks jonen 39 smalner av fra 5 m til 3,8 m diameter over en lengde av ca. 7,5 m, hvorav 4,1 m tilhører trommelens innløpshalvdel 3 og 3,4 m tilhører utløpshalvdelen 5. På

fig. 6 vises at antall stokkløftere 23", som har uforandret utførelse, i overgangsseksjonen er minsket til åtte. Slutt-behandlingsseks jonen 41 har en konstant diameter av 3,8 m og en lengde av 11,6 m, og antall stokkløftere av uforandret ut-førelse er igjen øket til seksten, som det fremgår av fig. 7.

Fortrinnsvis innbefatter trommelen 1 en innmatningsseksjon 43 som er anbragt foran forbehandlingsseksjonen 37 og på innsiden er forsynt med innmatningsorganer 4 5 til rask innmatning av skogsvirket 33 i forbehandlingsseksjonen 37.

I den viste utførelsesform har innmatningsseksjonen en diameter av 5 m og en lengde av 4,1 m, og innmatningsorganene 45 innbefatter tre hovedsakelig plane, men bueformige medbringere

o

45 av blikk, som er forskutt 120 i forhold til hverandre rundt omkretsen og strekker seg hovedsakelig radialt og skruelinjeformet på innsiden av innmatningsseksjonen 43, og langs hvilke skogsvirket 33 glir inn i forbehandlingsseksjonen 37. Skråningsvinkelen mellom medbringerne 45 og trommelens rotasjonsakse kan hensiktsmessig være 15 - 20°, og medbringerne kan ha en radial høyde av f.eks. 0,5 m.

En barketrommel utført som beskrevet ovenfor, egner seg utmerket for kvisting og barking av bunter av tre, fortrinnsvis tynningsvirke. Hver bunt vil ved hjelp av medbringerne 45 i innmatningsseksjonen 43 raskt bli matet inn i forbehand-lingsseks jonen 37, så innmatningsseksjonen 43 i prinsippet stadig er parat til å motta en ny bunt. I forbehandlings-seks jonen 37, som har stor diameter og et forholdsvis høyt antall stokkløftere 23', skjer der en kraftig bearbeidelse av bunten ved hva som nærmest kan betegnes som romlebarking. Kvister og grener blir brukket av fra stammene og i det meste delvis knust, og knust materiale blir sammen med bar eller løv fjernet gjennom barkslissene i forbehandlingsseksjonen 37. I og med at nye bunter tilføres fra innmatningsseksjonen 43, vil de kvistede stammer skyve hverandre inn i overgangs-seks jonen 39, og det hele foregår så raskt at gjennomsnittlig oppholdstid for en stokk i forbehandlingsseksjonen 37 blir av størrelsesorden et par minutter. I den avsmalnende over-gangsseks jon 39 med redusert antall stokkløftere 23' roes stammenes bevegelse ned fra romlebarking til parallellbarking, som er mere skånsom og gir mindre tap av ved. En større andel av bark begynner å løsne, og eventuelt gjen-værende grener og kvister blir knust og fraskilles sammen med den løsnede bark gjennom barkslissene 21 i overgangs-seks jonen 39. Ferdigbarking skjer deretter som parallellbarking i sluttbehandlingsseksjonen 41, som har redusert diameter, men på ny øket antall stokkløftere 23'''.

Skjønt oppfinnelsen ovenfor er belyst i forbindelse med kvisting og barking av bunter av trevirke, egner barketrommelen ifølge oppfinnelsen seg også utmerket for trommelbarking av konvensjonell masseved.

Claims (2)

1. Barketrommel innbefattende en i begge ender åpen, liggende roterbar trommel (1) som bæres av lagre (9), og som på sin innside har stokkløftere 23 som strekker seg langs trommelens akse, og slisser 21 som er anordnet mellom stokk-løfterne i en flerhet av posisjoner langs trommelen og tjener til uttømning av materiale fjernet fra skogsvirke (33) behandlet i barketrommelen, karakterisert ved at trommelen (1) innbefatter en forbehandlingsseksjon med større diameter og med en første flerhet av stokkløftere (23'), en konisk avsmalnende overgangsseksjon (39) med en annen, mindre flerhet av stokkløftere (23'') og en sluttbehandlings-seks jon (41) med mindre diameter og med en tredje, igjen større flerhet av stokkløftere (23''').

2. Barketrommel som angitt i krav 1, karakterisert ved at første og tredje flerhet er omtrent like store og annen flerhet er omtrent halvparten så stor.