NO150651B - Anordning ved apparat for regulering av akselstivhet i turbo-maskineri o.l - Google Patents

Description

Tetningsanordning ved varmeisolert tak for et grunnmagasin.

Oppfinnelsen angår tetningsanordnin-ger ved varmeisolert tak for et grunnmagasin av den art som er angitt i patent nr. 104 091. I dette patent er angitt en slik tetningsanordning hvor taket er tettet mot jorden ved hjelp av en kontinuerlig, damp-ugjennomtrengelig membran som strekker seg ned fra taket i en spalteformet renne i jorden, hvilken renne er fylt med et materiale som er flytende ved omgivelsenes temperatur, men som er fast når magasinet er i bruk.

Ved anvendelse av oppfinnelsen ifølge

patentet har man funnet at man må være omhyggelig med valg av materiale i den nevnte renne, slik at dette materiale ikke fryser for tidlig. Hvis det fryser for tidlig, vil nemlig den frosne væske frembringe

høye spenninger i membranen som følge av at underkanten av membranen som følge av fastfrysning i den frosne væske vil fast-låses i stilling før resten av membranen har nådd sin likevektstemperatur, og som følge herav sin likevektstilstand i forhold til taket og veggene i magasinet.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på

å løse de problemer som skyldes en slik fastfrysning. Ifølge foreliggende oppfinnelse er membranen på i det minste den innvendige overflate av sin nedre del forsynt med et lag fluidumsugjennomtrenge-lig materiale med lav elastisitetsmodul, idet materialet i det minste dekker den del av den innadvendende overflate av membranen som ellers ville være i berøring med

væsken som fryser ved den temperatur grunnmagasinet antar under bruk.

Ved grunnmagasin skal det her forstås en grop eller utgravning i jordoverflaten hvor jordlaget som omgir gropen, er ugjen-nomtrengelig for væsken som skal lagres. For eksempel kan jordlaget som omgir gropen, inneholde en væske som vil stivne når magasinet fylles, f. eks. med flytendegjort gass.

Slike grunnmagasiner anvendes fortrinnsvis for lagring av flytendegjorte gasser, f. eks. naturgass, methan og jordolje-gasser.

Den damp- eller fluidumsugjennomtrengelige membran som består av et materiale som ikke selv har tilstrekkelig styrke til å kunne motstå de belastninger som membranen utsettes for, er fortrinnsvis fremstilt av metall. Når magasinet brukes for lagring av flytendegjorte gasser, skal membranen være fremstilt av et materiale som ikke blir sprøtt ved den lave temperatur som hersker i den flytendegjorte gass. Eksempler på slike metaller og et som er egnet for magasiner for lagring av flytendegjort methan, er høynikkelstål, rustfritt stål, kobber, aluminium og aluminiumleger-inger.

Taket over magasinet kan være fremstilt av et hvilket som helst passende materiale, som f. eks. stål, spesielt karbonstål,

aluminium eller tre. Taket må varmeisole-res for såvidt mulig å hindre gjennomgang av varme fra atmosfæren til magasinet.

Det område som inneholder et materiale som er flytende ved omgivelsenes temperatur,' men som er fast når magasinet er i bruk, kan omfatte en kontinuerlig renne som inneholder et slikt materiale. Denne renne danner fortrinnsvis en ubrutt kanal, f. eks. en sirkelformet kanal hvis membranen er sylindrisk, og hvilken kanal eller renne kan være gravet ut i jorden. Rennen kan imidlertid også være dannet av en sær-skilt fremstilt renne med sidevegger av tre eller metall, eller materialet som er flytende ved omgivelsenes temperatur, men er fast når magasinet er i bruk, kan innehol-des i et væskegjennomtrengelig materiale, f. eks. et lag sand eller singel. Membranen kan først strekke seg ned til jordoverflatens nivå, hvorefter der kan plaseres et lag sand eller singel omkring underkanten av membranen, hvorefter væsken innføres.

Temperaturen av væsken i dette område er en funksjon av temperaturen av den lagrede væske som befinner seg i magasinet, avstanden mellom væsken og magasinet og tiden. Som følge av anordningen av materialet med liten elastisitetsmodul hindres for sterke spenninger i membranen, og det kan som følge herav anvendes vann som åpenbart forøvrig er den best egnede væske. Hvis det ønskes, kan det imidlertid anvendes andre væsker som fryser ved en temperatur under omgivelsenes temperatur.

Det fluidumsugjennomtrengelige materiale med liten elastisitetsmodul, som er festet i det minste over den del av den innadvendende overflate av membranen som ellers ville være i berøring med væsken som fryser ved den temperatur grunnmagasinet antar under bruk, skal fortrinnsvis være et porøst materiale med i det vesentligste luk-kede celler, slik at de er ugjennomtrenge-lige for gass og væsker. Ifølge en fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen består dette materiale av et syntetisk plastmateriale, f. eks. polyvinylklorid eller polyethylenskum.

Materialets elastisitetsmodul kan hen-siktsmessig være mindre enn 70 kg/cm<2> ved 10 pst. kompresjon, f. eks. 5,6—7,0 kg/cm<2 >for polyethylen ved 10 pst. kompresjon.

Det fluidumsugjennomtrengelige materiale med liten elastisitetsmodul kan festes til enden av membranen ved hjelp av et klebemiddel, f. eks. epoxyharpiks-klebemiddel eller resorsinollim. Noen klebemidler inneholder oppløsningsmidler som kan an-gripe materialet med den lave elastisitetsmodul, og det må passes på at det ikke velges et slikt klebemiddel.

Selv om det er mulig å feste materialet med den lave elastisitetsmodul bare på inn-

siden av den nedre del av membranen, fore-trekkes det å påføre materialet på begge sider av membranen, slik at det i det minste dekker den del av membranen som ellers ville befinne seg i berøring med væsken som fryser ved en temperatur under omgivelsenes temperatur. Grunnen til dette er at når membranen trekker seg sammen i retning innover, vil den etterlate en klaring mellom den utadvendende overflate av membranen og den frosne væske. Denne klaring kan fylles med vann som siger inn fra ut-siden, i hvilket tilfelle det evt. kunne opp-stå utillatelige spenninger i membranen hvis den ikke er beskyttet på den utadvendende overflate når magasinet tømmes, og membranen på ny beveger seg utover.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere i forbindelse med tegningen, hvor

Fig. 1 viser et vertikalsnitt gjennom et grunnmagasin forsynt med en tetningsanordning ifølge oppfinnelsen, mens

fig. 2 i større målestokk viser et snitt gjennom enden av membranen som strekker seg ned i en renne.

På tegningen betegner 2 jordlaget som er frosset ved hjelp av fryserør 4. Hvert rør 4 er et dobbeltrør hvis ytre rør er lukket

ved bunnen, mens det indre rør er åpent ved den nedre ende. De indre og ytre rør er forbundet til ringformede samlerør hen-holdsvis 5 og 6, og et kjølemiddel, f. eks. flytende propan, strømmer fra samlerøret 6 ned gjennom de indre rør og opp gjennom de ringformede mellomrom mellom de indre og de ytre rør til samlerøret 5 og tilbake til kjøleanlegget. Antallet fryserør som er nød-vendig for å frembringe den ønskede frys-ning av jordlaget, er avhengig av diamete-ren av hullet 1 som danner det egentlige magasin, og kan variere fra 18 rør for et hull med en diameter på omkring 6—7 meter, til 30 rør for et hull med en diameter på omkring 30 meter.

Etter at grunnen er frosset, graves hullet 1 i jorden, og utenfor hullet graves der

en ringformet kanal 3 eller renne som er forholdsvis smal, men har en større diameter enn hullet.

Taket som anbringes over magasinet, omfatter en overbygning 7 som er under-støttet på pillarer eller søyler 8 og en flat aluminiumsplate eller membran 9. Denne membran 9 er opphengt i overbygningen 7 ved hjelp av opphengningselementer 10 som er fleksible i horisontalretning og er forsynt med isolasjonsblokker 11. Membranen 9 er på undersiden foret med en varme-isolasjon 12 som er understøttet på et alu-miniumsnett 13 som er opphengt i element-ene 11. Blokkene 14 som tjener som vekt-belastning, er anbragt på oversiden av membranen 9 for å motvirke evt. oppad-rettede krefter som trykker membranen i retning oppover.

Endene av membranen 9 eller dens perifere parti strekker seg utenfor isola-sjonen og er bøyd vertikalt ned i kanalen 3. Horisontale korrugeringer 15 tillater ut-videlse og sammentrekning av membranen som følge av temperaturvariasjoner.

Strimler 16 av polyvinylklorid med lukket cellestruktur og en elastisitetsmodulus på fra 5,6 til 7,0 kg/cm<2> med 10 pst. kompresjon er fastlimt til det nedre kantparti av membranen 9 ved hjelp av et epoxy-klebemiddel som består av 100 vektsdeler

«EPIKOTE» 828 og 10 vektsdeler diethylen-triamin. Det er tilstrekkelig polyvinylklorid, slik at når kanalen 3 inneholder vann, vil polyvinylkloridet strekke seg opp over vannoverflaten.

Når magasinet fylles med flytendegjort naturgass, vil væsken i kanalen 3 fryse uten å utøve eller frembringe utillatelige spenninger i membranen. Den frosne væske danner en effektiv tetning av kanten av membranen, slik at den danner en gasstett forsegling av magasinet.

For å gjøre tegningen tydeligere, er gassventiler, væskeinnløp og utløp ikke vist på tegningen. Disse deler passerer fortrinnsvis gjennom taket, men de kan evt. også være ført inn i magasinet gjennom dets sidevegger nær veggenes overkant.

Claims (3)

1. Tetningsanordning ved varmeisolert tak for et grunnmagasin, som angitt i patent nr. 104 091, karakterisert ved at membranen (9) på det i det minste den innvendige overflate av sin nedre del er forsynt med et lag fluidumsugjennom-trengelig materiale (16) med lav elastisitetsmodul, idet materialet (16) i det minste dekker den del av den innadvendende overflate av membranen (9) som ellers ville være i berøring med væsken som fryser ved den temperatur grunnmagasinet antar under bruk.

2. Tetningsanordning som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at materialet (16) med lav elastisitetsmodul er et syntetisk plastmateriale, f. eks. polyvinylklorid eller polyethylenskum.

3. Tetningsanordning som angitt i en av de foranstående påstander, karakterisert ved at materialet (16) med den lave elastisitetsmodul er festet til begge sider av membranen (9).