NO150646B - Dreneringsroer - Google Patents

Description

I forbindelse med bygninger såvel som i mange andre tilfeller er det ønskelig og nødvendig å drenere bort regn-

vann for å unngå fuktskader og settinger. Et til nå uløst problem ved de hittil kjente dreneringsrør er at disse så

godt som alltid etter en viss tids anvendelse tettes igjen med slam, må graves opp og skiftes ut-eller renses med dermed følgende omkostninger. Dette gjelder såvel de fra gammelt av kjente og benyttede teglrør, som de stadig oftere forekommende med hull eller slisser forsynte plastrør hvis pålitelighet imidlertid anses å være så tvilsom at de i enkelte kommuner til og med er forbudt.

Oppfinnelsens oppgave er derfor å tilveiebringe et dreneringsrør som i meget lang tid sikrer en god drenering uten å bli tettet igjen av slam, og som samtidig er lett å anbringe og fremstille. I denne hensikt omfatter røret ifølge oppfinnelsen et ytre rør som er slisset på undersiden. Fra slissens kanter strekker det seg fra begge sider av denne langsgående vegger opp til rørets overside, hvor de er festet. Ved veggenes øvre kanter er det anordnet hull eller åpninger

som skaffer forbindelse mellom rommet mellom de nevnte vegger og de to mellomrom mellom veggene og selve røret. Ved denne konstruksjon kan dreneringsvann som stiger opp gjennom slissen i røret renne mellom innerveggene over i drenerings-rørets to sidekanaler. Herved reduseres risikoen for igjenslamming betydelig. For det første ved at vannet alltid må bevege seg oppover for å komme inn i dreneringsrøret, og da det i vannet suspenderte slam alltid er noe tyngre enn dette, vil vannet bli renset under oppstigningen mellom veggene. For det annet forsterkes rense-effekten for vannet ved hjelp

av den meget store dreneringsflate som dreneringsrøret opp-viser i form av mellomrommet mellom veggene, noe som fører til en lav innstrømningshastighet av vannet inn i drenerings-røret.

Når vannet deretter kommer inn i de to drenerings-

kanaler på hver sin side av skilleveggene vil dreneringsvannet som følge av det forholdsvis lille gjennomstrømningstverrsnitt få god hastighet, noe som garanterer at eventuelt slam som har fulgt med i disse kanaler raskt transporteres bort. Denne

effekt forbedres ytterligere ved en videre utvikling av gjenstanden ifølge oppfinnelsen, hvor hullene eller-

åpningene fra stigemellomrommet for dreneringsvannet mellom mellomveggene og inn til de to bortføringskanaler er anordnet i forskjellig høyde, slik at alt vann, ved liten vanntilførsel, føres bort gjennom den ene sides bortføringskanal f or deretter, når dette nivå er overskredet, også å ta i bruk den annen kanal. Da de drenerte vannmengder i alminnelighet er små,

vil så godt som alltid bare den bortføringskanal som er forsynt med åpninger på lavt nivå bli benyttet, og hvis denne da etterhvert blir tettet med slam, f.eks. som følge av uheldige ytre betingelser, er den annen bortføringskanal til-bake og dreneringsrørets levetid blir således betydelig for-lenget.

For å lette fremstillingen av gjenstanden ifølge oppfinnelsen er hensiktsmessig de to mellomvegger som er trukket opp fra slissen ved rørets bunn forbundet med hverandre ved sin øvre kant og/eller rørets innervegg er utformet med skråtak som strekker seg inn mot hverandre, slik at det blir lett å bore hull eller frese ut åpninger i disse deler av veggene ved hjelp av et bor eller en fres som er ført inn gjennom slissen. Herved blir det mulig å fremstille drenerings-røret ved ekstrudering med etterfølgende freseoperasjon, og røret blir således, til tross for sin gode funksjon, ikke mer komplisert å fremstille enn andre kjente plastdrenerings-rør. Ved at mellomveggene er forbundet med rørets innside, økes dessuten rørets motstandskraft i den normalt forekommende vertikale belastningsretning.

For å unngå sammenpressing av dreneringsrøret på undersiden som følge av jordtrykket,anordnes det hensiktsmessig understøttelser f or røret, som klolignende griper om røret og holder dette med slissen nedad, og som med en liten plugg eller tapp griper inn i slissen slik at denne ikke kan presses sammen.

For å forhindre vanntransport i rørets lengderetning i stigerommet for vannet mellom mellomveggene, er det hensiktsmessig med jevne nellomron innført skillevegger i form av plugger e-1. i dette mellomrom. Dette kan f.eks. sJcje ved hver rørskjøt når røret ikke er fremstilt endeløst. Ellers er det antagelig mer enn nok med plugger som kan være sammen-bygget med de ovennevnte rørstøtter.

En innvending som kan synes nærliggende mot oppfinnelses-gjenstandens funksjon er at vannet ikke vil renne inn i de to bortføringskanaler som følge av den stigehøyde som er nødvendig for dreneringsvannet før -dette skjer, og at drenerings-røret dessuten mangler dreneringshull på oversiden og således vil gi dårligere drenering enn -hittil kjente konstruksjoner.

Dette meget logiske resonnement er imidlertid feil.

Det er nemlig ikke nødvendig for et dreneringsrør selv å ha samme nivå som de.t fastlagte dreneringsnivå. De hittil kjente konstruksjoner viser imidlertid at konstruktører av drenerings-rør ikke tidligere har lykkes å frigjøre seg fra denne feil-aktige tankegang. Dreneringsnivået for dreneringsrøret ifølge oppfinnelsen bestemmes således av underkanten av åpningene i de respektive mellomvegger idet bortføringsnivået ligger under dette .nivå. Som følge av dette er det selvsagt nødven-dig å forlegge dreneringsrøret ifølge oppfinnelsen noe dypere enn de kjente dreneringsrør. Dette mål er imidlertid mindre enn rørets diameter, og de ubetydelige meromkostninger ved å grave litt dypere ved nedlegning av dreneringsrøret oppveies mer enn tilstrekkelig av dets større effektivitet og fremfor alt pålitelighet sammenlignet med kjente konstruksjoner.

Ved de høyt opptrukne mellomvegger i røret oppnås en ytterligere fordel ved oppfinnelsesgjenstanden sammenlignet med tidligere kjent teknikk. Man kan nemlig uten ulempe også føre bort regnvann fra henge- og styrtrenner i drenerings-rørets føringskanaler uten at dette er til skade for drenerings-rørets funksjon. Det er heller slik at denne dobbeltutnyttelse av dreneringsrøret gir en bedre spyling av dette og reduserer risikoen for igjenslamming ytterligere, samtidig som man sparer et rørsystem for bortføring av vann fra styrtrennen. Ved å

gå frem på denne måte får man dessuten en umiddelbar indikasjon på om dreneringsledningen er blitt igjenslammet ved at den tilhørende styrtrenne svømmer over. I mange tilfelle er det

sikkert også mulig via styrtrennen å rense noen av drenerings-rørets vannbortføringskanaler slik at dets funksjon kan gjenopprettes. Dreneringsrørets dimensjoner må naturligvis avpasses etter beregnet bortdrenert mengde vann pluss den fra styrtrenner bortførte vannmengde, men de totale omkostninger for røret blir allikevel mindre enn for to rør med tilsammeri samme kapasitet.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere ved hjelp av utførelseseksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 og 2 viser tverrsnitt av forskjellige utførelsesformer av et dreneringsrør ifølge oppfinnelsen, fig. 3.viser dreneringsrøret på fig. 2 i perspektivriss med én side delvis skåret bort, og fig. 4 viser en monterings-støtte for dreneringsledningen.

Det på fig. 1 viste dreneringsrør omfatter en ytre rør-hylse 1 som ved sin underkant er slisset eller forsynt med en uttagning 2 fra hvis kant mellomvegger 3 resp. 4 strekker seg opp mot rørhylsens 1 overside. Mellomveggene 3 og 4 er ved sine øvre kanter, ved hjelp av skråtaklignende for-lengelser festet til rørhylsens 1 innervegg, idet disse skrå-takforbindelser 5 resp. 6 forløper mot hverandre og forenes med hverandre ved festepunktet mot rørhylsen 1. I det på fig. 1 viste utførelseseksempel har den venstre skråtakdel 5 større helling enn den høyre &. Ved hjelp av en sentralt i slissen 2 forløpende fres har man således på enkel måte oppnådd forskjellige nivåer for de i skråtakdelene 5 og 6 utfreste åpninger, hvorved man får de ovenfor beskrevne og ønskede forskjellige innløpsnivåer til vannføringskanalene mellom mellomveggene 3 og 4 resp. rørhylsens 1 indre.

Fig. 2 viser et dreneringsrør som hovedsakelig stemmer overens med det på fig. 1, når unntas at skråtakdelene som forbinder mellomveggene 3 og 4 med rørhylsen 1 har samme helling, hvorved begge får samme nivå.

På fig. 3 er tydeligere vist hvorledes fremfor alt åpningene i skråtakforlengelsene av mellomveggene 3 og 4 er utformet.

Fig. 4 viser en rørstøtte som generelt er betegnet med 7* Rørstøtten 7 omfatter en bunnplate 8 og'to klør eller armer 9 for å gripe om røret. Denne rørstøtte har til oppgave såvel under montering som under drift å holde dreneringsrøret med slissen vendt nedad. Mellom de to armer 9 omfatter støtten en plugg eller' skilleveggdel 10, som har to oppgaver, nemlig dels å hindre dreneringsrøret i å trykkes sammen av jordtrykket, og dels å forhindre vannbe-vegelser i rørets lengderetning, hvilke kan medføre en an-samling av slam i rørets ene ende.

For tilkobling av dreneringsrøret til overflatevanns-brønner ("dagvattenbrunnar") eller ledninger til slike, anbringes det i røret hensiktsmessig en plugg som lukker rommet mellom mellomveggene, men som hovedsakelig levner bortføringskanalene for vannet fri. Ved å la pluggen kom-plettere rørhylsens omkrets ved slissen fås en helt sirkulær rørytterside som kan skjøtes på vanlig kjent måte i f.eks. en rørmuffe.

Claims (3)

1. Dreneringsrør, karakterisert ved at det omfatter en ytre rørhylse (1) fra hvis bunn det er trukket opp mellomvegger (3, 4) på hver sin side av én eller flere slisser eller langstrakte åpninger i rørets bunn, slik at de opptrukne vegger (3, 4) mellom seg danner et stigerom for dreneringsvann som kan stige opp i dette rom for deretter, via uttagninger ved veggenes øvre kanter (5, 6) der disse er forbundet med rørhylsen, å kunne renne inn i strømnings-rom mellom mellomveggene (3, 4) og rørhylsen (1).

2. Dreneringsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at det dannes av en langstrakt profil med en sliss som strekker seg over héle rørets lengde og vender mot bunnen, og at mellomveggene (3, 4) som strekker seg oppover fra slissen, avsluttes oventil av skråtaklignende mot hverandre forløpende partier (5, 6) som ved sin øvre ende er festet til rørhylsens (1) innside således at det i disse skrå-takpartier er dannet nødvendige overløpsåpninger for vannet.

3. Dreneringsrør ifølge krav 2, karakterisert ved at de to skråtaklignende partier (5, 6) som avslutter mellomveggene (3, 4) har forskjellige vinkler i forhold til mellomveggene, slik at det fås forskjellige nivåer for overløsåpningenes underkant.