NO150375B - Anordning for tilfoersel av styrespenning over et piezoelektrisk innstillingselement - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for tilførsel av en styrespenning til et piezoelektrisk innstillingselement-, sær-

lig for innstiling av et opptegnings- og/eller gjengivelses-eiement i forhold til et informasjonsspor, hvor anordningen også innbefatter selve det plezoelektriske innstillingselementet.

Det er mange systemer som anvender et piezoelektrisk innstillingselement, f,eks. for innstilling av opptegnings-og/eller gjengivelseselementer i magnetiske eller optiske opptegningsapparater, både for opptegningsbærere i form av bånd og plate for å sikre at elementet riktig følger informasjonssporet, f.eks. ved videokassettbåndspillere eller for a styre innstillingen av elementet i forhold til informasjonssporet nemlig asimutstyring -av lydbåndkassettspillere-.

Et slikt system er f.eks. kjent fra tysk patent-

søknad nr. 2.7-11.935 hvor en analog styrespenning tilføres et piezoelektrisk element via en spenningsforsterker. De piezoelektriske elementer styres med -en forholdsvis høy spenning-,

slik at en slik spenningsforsterker krever en forholdsvis

høy matespenning som i den nevnte patentsøknad er en symmetrisk matespenning på mellom -+200 V og -200 V. Dette er i .seg

selv en ulempe fordi de andre komponenter i apparatet arbeider

med en forholdsvis lav matespenning, slik at denne høyspenning

må frembringes spesielt for denne spenningsforsterker hvilket er-særlig upraktisk når det gjelder batteridrevne apparater fordi det krever en likespenningsomforming med forholdsvis stort energiforbruk fer d-enne forsterker.

I en norsk patentansøkning som i-nnlevéres samtidig.,

beskrives et system for styring av posisjonen av et avlesningshode i forhold til en opptegningsbærer i form av bånd, hvilket system frembringer pulsformede styresignaler. Når en .spennings-

forsterker anvendes for å levere en styrespenning over det piezoelektriske element, må dette signal først omformes til en analog spenning, f.eks. ved integrering.

Hensikten med oppfinnelsen 'er å tilveiebringe en anordning av den innledningsvis nevnte art som kan styres av pulsformede styresignaler og som ikke behøver en forholdsvis høy spenning ; og hvis- energiforbruk er minimalt.. - . Dette oppnås ifølge oppfinnelsen■ved en første ..inn-, retning for.å frembringe et pulsformet styresignal, en ladekilde og en koplingsinnretning som er-koplet med den første innretning og ladekilden for å bevirke at en elektrisk ladning strømmer fra og til det piezoelektriske element under styring av. den første innretning.

Oppfinnelsen er basert på den erkjennelse at det piezoelektriske element er kapasiti.vt- og selv kan tjene som integreringselement ved overføring av ladningspulser til og fra elementet under styring av de pulsformede styresignaler. Spenningen over det piezoelektriske element kan da bli forholdsvis høy i forhold.til matespenningen som er nødvendig for drift av anordningen,- fordi spenningen over det piezoelektriske element ikke tilføres via en spenningsforsterker som kan levere -en spenning som er høyere enn matespenningen, men ved anvendelse av ladning, slik at spenningen over det piezoelektriske element er bestemt av den totale, ladning og kapa- ■ siteten i det piezoelektriske element.. Som følge av koplingsinnretning og integreringen ;i det piezoelektriske element, er det ikke nødvendig med noen strøm for å opprettholde spenninger -og, strømmen flyter bare•under opptreden av styrepulser. Følgelig . blir anordningens energiforbruk .-minimalt..

Por å oppnå tilfredsstillende spenningsisolasjon mellom det piezoelektriske element og ladningskilden, omfatter anordningen en transformator med en primær-.og en sekundærkrets og koplingsanordningen omfatter en første og en andre koplingsinnretning, idet det piezoelektriske element i serie med den første koplingsinnretning- ligger i transformatorens.. sekundærkrets og ladekilden ligger i .transformatorens .primærkrets via den andre koplingsinnretning, slik at ved styring fra den første innretning kan strømpulser flyte i sekundærkretsen i begge retninger og at ved manglende styring brytes

sekundærkretsen.

For å oppnå en ladningsoverføring i to forskjel-lige retninger på enkel måte, kan koplingsinnretningen omfatte en første og en andre bryter og transformatoren kan ha en primærvikling med midtuttak som er forbundet med en første mateklemme, og ladningskiiden omfatter en strømkilde som er forbundet med en ende av primærviklingen via den første bryter og den andre ende - av primærviklingen er forbundet med strøm-kilden via en andre bryter.

Den første bryter kan være dannet av en første transistor av en første ledningsevnetype hvis emitter er forbundet med strømkilden, hvis kollektor er forbundet med en ende av primærviklingen og basisen er forbundet med en første styreinngang og den andre Jaryter er dannet av en andre transistor av den første ledningsevnetype hvis emitter er forbundet med strømkilden, hvis kollektor er forbundet med d-en andre ende av primærviklingen og hvis basis er forbundet med en andre styreinngang.

Hvis det anvendes bipolare transistorer som er i stand til å lede strøm i bare en retning, kan den førstje koplingsinnretning omfatte en tredje transistor av den første ledningsevnetype og en fjerde transistor av en andre ledningsevnetype hvis emitter er forbundet med en mateklemme, hvis kollektor er forbundet med mateklemmen via sekundærkretsen, og. basisen i den tredje transistor er forbundet med.en tredje styreinngang, og basisen i den fjerde transistor er forbundet med en fjerde styreinngang,.

Hvis anordningen ifølge oppfinnelsen f.eks. anvendes i et system for innstilling av et magnethode i forheld til et opptegnet informasjonsspor under avlesning av informasjon, idet informasjonssporet anvendes som en referanse, vil systemet ikke arbeide hvis informasjonen skal opptegnes fordi referansen mangler. I et slikt tilfelle, men også ved andre anvendelser er det ønskelig at det piezoelektriske innstillingselement inntar en veldefinert posisjon. Dette 4can ikke oppnås på tilfredsstillende måte bare ved å anvende en referansespenning f.eks. null volt_, over det piezoelektriske element, fordi som følge av hysterese er posisjonen også bestemt av størrelsen og polariteten av spenningen- over det piezoelektriske element og

posisjonen av elementet umiddelbart før spenningen påtrykkes

med referanseverdi.

En utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen har

vist seg å være særlig egnet for å løse dette problem ved at den første koplingsinnretningen har utganger som er forbundet med den første, andre, tredje og fjerde styreinngang på sådan måte at den første og tredje transistor er ledende og sperres samtidig og at den andre og fjerde transistor er ledende og sperres samtidig, at den første koplingsinnretning er innrettet slik at i en første tilstand har utgangene lav utgangsimpedans og kan levere styresignaler til den første, andre, tredje og fjerde inngang, og at i en andre tilstand har utgangene høy utgangsimpedans, slik at utgangene følger spenningen på den første,

andre, tredje og fjerde inngang, idet basisen i den første og andre transistor er forbundet med kollektoren i den andre resp.

fjerde transistor i degeherativ henseende, og basisen i den tredje og fjerde transistor er forbundet med en første resp. en andre spenning via en første resp. andre motstand på sådan måte at når utgangene fra den første koplingsinnretning befinner seg i den'andre tilstand, er den tredje og fjerde transistor led-

ende, og at det er anordnet en andre innretning som bevirker at matespenningen mellom midtuttaket på primærviklingen og et punkt som er forbundet med den side av strømkilden som er lengst' fra emitteren i den'førsté og andre transistor, for å minske som funksjon av tiden når utgangen fra den første koplingsinnretning befinner seg i den andre tilstand.

I det øyeblikk utgangene fra den første innretning

blir flytende, blir den tredje og fjerde transistor ledende og kapasiteten i piezoelementet lades ut. Samtidig vil kryssvis negativ tilbakekopling mellom kollektorene og basisene i den første og andre transistor bli aktiv, slik at de to transistorer starter sin virkning som multivibratorer med transformatoren og kapasiteten i det piezoelektriske element som resonanskrets. Matespenningen som avtar som funksjon av tiden bevirker at

amplituden av denne svingning avtar med tiden og det piezo-

elektriske element inntar en veldefinert hvilestilling når svingningen'har opphørt.

Når det gjelder hjelpemidler for å bevirke at matespenningen avtar som funksjon av tiden, kan den andre koplingsinnretning omfatte en bufferkondensator for matespenningen og en matebryter for å kople ut en matekilde fra kondensatoren når utgangene i den første koplingsinnretning befinner seg i den andre tilstand.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene.

Pig. 1 viser et blokkskjema for en innretning for frembringelse av pulsformede styresignaler for anordningen ifølge oppfinnelsen.

Pig. 2 viser bølgeformer som opptrer ved drift av innretningen på fig. 1.

Pig. 3 viser et koplingsskjerna for en foretrukket utførelsesform av en anordning ifølge, oppfinnelsen.

Pig. 4 viser skjematisk basiskonstruksjonen for et piezoelektrisk innstillingselement. Fig. 5 viser bølgeformer for driften av anordningen på fig. 3-

Fig. 6 viser et koplingsskjema for en innretning

for å bringe et piezoelektrisk innstillingselement til hvilestilling .

Fig. 7 viser en signalbølgeform for driften av innretningen på fig. 6. Fig. 8 viser et praktisk utførelseseksempel på en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser en integrert krets for overføring av styresignaler i anordningen på fig. 8.

- Fig. 1 viser en innretning som leverer pulsformede signaler som eret mål for faseforskjellen mellom to signaler. Denne innretning kan anvendes i forbindelse med en foretrukket utførelsesform av en forsterker for styring av et piezoelektrisk element. Ved denne utførelse anvendes innretningen for styring av posisjonen av et avlesningshode 2 i forhold til et signal som er opptegnet på en opptegningsbærer 1 i form av et bånd (asimutstyring). Når hodets spalte ikke er orientert i forhold til det opptegnede signal, dvs .•orientert slik i forhold til båndet at det ikke er parallelt med spalten i hodet ved hjelp av hvilket signalet er opptegnet, vil det karakteristiske ved signalet som overføres fra opptegningshodet via iåndet til avlesningshodet bli påvirket uheldig»

For å styre posisjonen av avlesningshodet 2 i forhold til signalet som er opptegnet på båndet 1, er spaiten i opptegningshodet 2 delt i to deler 3 og h med hver sin spole som ikke er vist og som leverer et signal resp. S^. Disse signaler er vist på fig. 2a og 2b og i foreliggende eksempel er faseforskjeller med forskjellig polaritet vist på tids-punktene t1 og t5< Signalene S1 og S2 tilføres en krets 5 resp. 6 som filtrerer signalene S, og S2 f.eks. for å minske innvirk-ningen av støy3 og disse kretser leverer et utgangssignal S-, resp. S^ som har firkantform og er synkronisert med nullgjennom-gangene for signalene S^ og S2. Firkantsignalene kan f.eks. oppnås ved at signalene S^ og S2 tilføres en begrensningsfor-sterker. Signalene S^ og S^ er vist på fig. 2c resp. 2d. Signalene S^ og S^ tilføres hver sin krets 7 resp. 8 som leverer pulser med konstant og lik varighet synkront med de positive nullgjennomganger for signalene S^ og S^ dvs. også synkront med de positive nullgjennomganger for signalet S^ og • Kretsene 7 og 8 kan f.eks. være monostabile multivibratorer eller tellere. 'Fig. 2e og fig. 2f viser disse signaler. Via invertere 9 og 10 inverteres signalene S,_ og Sg. Disse inverterte signaler S? og Sg er vist på fig. 2g resp. 2h. Signalene S y og Sg tilføres innganger 13 og 15 i en flip-flop-krets 11 resp. 12 mens signalene Sg og S^ tilføres innganger 14 og 15 i flip-flop-kretsen 11 resp. 12. Flip-flop-kretsene 11 og 12 er av en art hvor signalene Sg og S10, dvs. fig. 2i resp. 2j, på utgangen 17 resp. 18 har lavt potensial hvis signalene Sg og S

på inngangene l<l>\ og 15 har lavt potensial og som endrer tilstand ved den forreste flanke av signalene S y og Sg på inngangene 13 og 15 forutsatt at signalene Sg og S^ på inngangene l*t og 16 har høyt potensial. Inverterne 9 og 10 kan sløyfes hvis flip-flop-kretsene 11 og 12- anvendes for omkopling ved de negative flanker av signalene på utgangene 13 og 15- Fig. 2i viser at utgangs signalet Sg ikke endres ved den positive flanke av signalet S på tidspunktet t^ fordi på dette tidspunkt har signalet Sg lavt potensial. På tidspunktet t., endres dette signal Sg ;fra lavt til høyt potensial ved den positive flanke av signalet S ? på dette tidspunkt og tilbake fra høyt potensial til lavt potensial på tidspunktet t^ når signalet Sg får lavt potensial igjen. På denne måte vil e'n puls med en varighet svarende til ;faseforskjellen mellom signalene S^ og S-p opptre på utgangen 17 og denne puls opptrer bare hvis signalet S, opptrer før signalet S2. På samme måte vil en slik puls opptre på utgangen 18 men bare hvis signalet S^ opptrer etter signalet S^. Således vil innretningen på fig. 1 levere pulser som er et mål for fasefor-skj ellen mellom signalene S^ og S2 og således for uriktig posisjon av hodet 2 i forhold til det opptegnede signal. Innretningen på fig. 1 er beskrevet generelt og mere detaljert i den nevnte samtidig innleverte patentsøknad. ;Pig. 3 viser en anordning for omforming av utgangs-signalet fra innretningen på fig. 1 til en spenning over et kapasitiyt element 29 i et piezoelektrisk element for innstilling av hodet 2. ;Et eksempel på et. slikt piezoelektrisk element er vist på fig. 4 og består av to sjikt piezoelektrisk materiale 33 og 34 som ved påtrykk av et elektrisk felt i motsatte retninger endrer lengde slik at det opptrer en bøyning. Sjiktene 33 og 34 er anordnet på et felles ledende sjikt 35 og er forsynt med elektroder 36 og 37 på de andre sider, og disse elektroder er forbundet med klemmer 30 og 31. Elektrisk sett har piezoelementene en kapasitet 29 mellom klemmene 30 og 31. ;Anordningen på fig. 3 omfatter en transformator ;20 med en primærvikling som består av to halvdeler 21 og 22 og ;nar et midtuttak til en mateklemme 23, og en sekundærvikling ;24. Piezoelementet 29 i serie med to parallelle brytere 26 og ;27 er forbundet parallelt med sekundærviklingen 24 mens ;primærviklingen 21,22 er forbundet med en strømkilde 32 via brytere 25 og; 28. Bryterne 25 og 26 betjenes av signalet Sg på utgangen av innretningen 19 som f.eks. er vist på fig. 1, og bryterne 27 og 28 er betjent av signalet S1Q fra utgangen 18. ;For å illustrere virkemåten av anordningen på fig. 3, viser fig. 5a f.eks. signalet Sg, fig. 5b viser signalet S1Q;og fig. 5c viser spenningen som opptrer over piezoelementet 29 som følge av signa-lene Sg og S1Q. ;På tidspunktet tQ på fig. 5 opptrer en spenning VQ over piezoelementet 29. Hvis, på tidspunktet t.^ en puls opp-trer på utgangen 17, sluttes bryterne 25 og 26 -og strømmen I ;fra kilden 32 flyter til mateklemmen 23. Denne strøm transformeres til sekundærviklingen 2 4 og via bryteren 26 lades kapasi- ;teten i piezoelementet 29. Hvis det flyter en sekundærstrøm. Iq og hvis verdien av kapasiteten 29 er C og varigheten av pulsen T, vil spenningen over piezoelementet øke med verdien ;hvis f.eks. dV - 4V, T = IO<-6> sek., I = 10 mA og C = 2.5 . 10~<9> F. På tidspunktet t^ opphører pulsen i signalet Sg og bryterne 25 og 26 brytes slik at ladningen av kapasiteten 29 avbrytes. Etter hver ytterligere puls i signalet Sg øker spenningen S^ over kapasiteten 29 ytterligere. Hvis det på tidspunktet t^ opp-trer en puls i signalet S^q, sluttes bryterne 27 og 28. En strøm I flyter da i primærviklingen 21 og transformeres til sekundærviklingen 24 og utlader kapasiteten 29 via bryteren 27 inntil tidspunktet t^ da pulsen i signalet ;S1Q opphører og' bryterne 27 og 28 brytes. Ytterligere pulser i signalet utlader kapasiteten 29 ytterligere. ;Anordningen på fig. 3 er ikke bare egnet for å mate et piezoelement 29 som har en kapasitet, med en forholdsvis høy styrespenning ved en pulserende ladning og utladning uten at det er nødvendig med en forholdsvis høy matespenning. F. eks', kan midtuttakét på transformatoren sløyfes hvis f. eks. strømretningen i primær resp. sekundærviklingen vendes ved kommutering avhengig av om pulsen opptrer på utgangen 17 eller 18. Det er alternativt mulig å tilføres ladningspulsene til kapasiteten ved hjelp av en selvinduksjon' og brytere eller likerettere på'sådan måte at spenningen over kapasiteten i vesentlig grad kan overskride den til rådighet stående matespenning. Anvendelsen av en strømkilde er heller ikke nød-vendig. Det er alternativt mulig å anvende en spenningskilde i serie med en lademotstand. Videre kan en enkelt bryter på sekundærsiden anvendes i stedet for to brytere 26 og 27 forutsatt at bryteren styres både av signalet S og signalet S,n. Det er alternativt mulig å anvende en transformator med midtuttak på sekundærviklingen og med piezoelementet forbundet med midtuttakét og den ene eller den andre ende av sekundærvik- ' lingen via en bryter som styres av styresignalene. ;Det kan opptre situasjoner hvor innretningen 19 ikke leverer signaler f.eks. i anordningen på fig. 1 når hodet 2 anvendes som opptegningshode og ikke gjengir signaler. I et slikt tilfelle kan det være ønskelig å sikre at det piezoelektriske element inntar en hvile eller referansestilling f.eks. ved å fjerne spenningen over elementet eller ved å tilføre en referansespenning over elementet. Et piezoelektrisk element f.eks. i en transportmekanisme har imidlertid hysterese og hvileposisjonen ved den nevnte referansespenning er avhengig av den siste energiseringstilstand og er følgelig ikke veldefinert. En løsning på dette problem er å sørge for at spenningen over piezoelementet tilveiebringer symmetrisk svingning om den ønskede referansespenning ved en frekvens under resonansfrekvensen for elementet og med en amplitude som avtar til null. Dette kan f.eks. oppnås ved å anvende piezoelementet som kapasitet i en resonanskrets som styres av en multivibrator som igjen energiseres med en spenning som avtar som funksjon av tiden. Fig. 6 viser en multivibrator som omfatter to transistorer 40 og 41 med felles emittermotstand 46 og kryssvis negativ tilbakekopling mellom kollektor og basis via motstandene 42,43 og 44,45. Piezoelementet 29 er lagt inn mellom kollektorelektrodene i de to transistorer og sammen med selvinduksjonene 38 og 39 i kollektorkretsene dannes en resonanskrets. Kollektorene i de to transistorer er forbundet med mateklemmen 49 via selvinduksjonene 38 og 39 og bryterne 48. En matespennings bufferkondensator 47 er forbundet parallelt med multivibratoren^ Fig. 7 viser spenningen S, , over piezoelementet 29 som funksjon av tiden. Til å begynne med opptrer en spenning VQ over piezoelementet. På tidspunktet tg starter multivibratoren f.eks.ved innføring av piezoelementet i resonans-kretsen eller ved å aktivisere den kryssvise negative tilbakekopling. I samme øyeblikk brytes bryteren 48. Etter tidspunktet tg blir piezoelementet 29 utladet via de lavohmige selvinduksjoner 38,39 slik at den midlere spenning over piezoelementet avtar- meget hurtig fra en begynnelsesspenning VQ til en ref eransespenning V som på fig^. 6 f.eks. er 0 volt, slik at svingningen er symmetrisk i forhold til referanse-spenningeru Hvis spenningen som svarer til begynnelsesspen-ningen VQ ikke utlades hurtig nok, kan symmetrisk svingning oppnås ved å begrense spenningen over piezoelementet symmetrisk i forhold til referansespenningen, f.eks. ved hjelp av zenerdioder. Svingespenningen over piezoelementet avtar i amplitude som funksjon av tiden, fordi multivibratoren energiseres fra bufferkondensatoren 47 etter at bryteren 48 er brutt. Sluttelig vil spenningen over piezoelementet bli lik Vp og piezoelementet vil innta en veldefinert romposisjon svarende til spenningen V , idet hysterese-virkningen elimineres av svingningen. Ved manglende svingning vil romposisjonen av piezoelementet etter utladningen til spenningen V^ være avhengig av verdien og polariteten av spenningen Vq som følge av hysterese-virkningen. ;Innretningen på fig. 6 er ikke den eneste mulighet for å frembringe en svingning som avtar som funksjon av tiden. ;I stedet for en multivibrator kan mange svingende kretser anvendes. Svingningens amplitude kan også bringes til å avta på forskjellig måte f.eks. ved hjelp av en variabel begrenser eller en variabel utgangsforsterker. ;Pig. 8 viser en praktisk eksempel på en anordning ifølge fig. 3 hvor prinsippet ifølge fig. 6. kan anvendes. Bryterne 25 og 28 har form av transistorer 41 og 40 hvis kollektorer er forbundet med den ene halvdel 21 resp. den andre halvdel 22 av primærviklingen i transformatoren 20. Midtuttakét i primærviklingen er forbundet med mateklemmen 49 som har en spenning V^. Emitteren i transistorene 40 og 41 er forbundet med strømkilden 32 som omfatter en transistor 56 med en emittermotstand 57 og har en basisreferansespenning på +5 V fra en likespenningskilde via en spenningsdeler som består av motstandene 58,59 og 60. Basisen.i transistorene 40 og 41 er forbundet med styreinnganger 52 resp. 53 via motstander 64 resp. 65 og med den negative mateklemme som i foreliggende tilfelle representerer jord via en motstand 43 resp. 45. ;Hvis spenningen på inngangen 53 er høy og på inngangen 52 lav, vil transistoren 41 lede strømmen I fra strøm-kilden' 32 til halvdelen 21 av primærviklingen på transformatoren 20 og hvis spenningen på inngangen 53 er lav og spenningen på inngangen 52 er høy, vil transistoren 40 lede strømmen I til halvdelen 22 av primærviklingen. Ved tilførsel av signalene Sg og S1Q til styreinngangene 53 og 52, vil denne del av kretsen på fig. 8 virke på lignende måte som primærdelen på anordningen ifølge fig. 3. ;Sekundærviklingen 24 på transformatoren 20 er forbundet med en mateklemme + 5V både via bryteren 26 og 27 og via piezoelementet 29. Bryterne 26 og 27 omfatter en npn-transistor 78 og en pnp-transistor 79 som med sin emitter er forbundet med matepunktet +5V. Por beskyttelse mot omvendt drift er kollektorkretsene i transistorene 78 og 79 forsynt med dioder 117 og 118. 'Serieforbindelsen av to zenerdioder 100 og 101 med motsatt lederetning ligger parallelt med sekundærviklingen for å beskytte mot for høye spenninger. Basiselektroden i transistorene 78 og 79 er forbundet med en styreinngang 50 resp. 51 via en motstand 80 resp. 83. Hvis spenningen på styreinngangene 50 og 51 er høy, vil transistoren 78 overføre strømmen som frembringes i sekundærviklingen 24 ;og hvis spenningen på styreinngangene 50 og 51 er lav, vil transistoren 79 overføre strømmen i motsatt retning. Hvis signalet Sg og det inverterte signal S^q dvs. S1Q, tilføres styreinngangen 50 resp. 51, vil driften av sekundærdelen være identisk med driften av sekundærdelen i kretsen på fig. 3. ;Da kvaliteten av kapasiteten i piezoelementer enkelte ganger er dårlig, har slike elementer ofte en forholdsvis stor lekkasjemotstand og det kan være ønskelig f.eks. for å øke RC-tidskonstanten å anordne en kondensator 109 parallelt med piezoelementet 29'. Dette kan være en permanent forbindelse som vist på fig. 8, men kan også koples inn ved hjelp av brytere. ;For å sikre at kretsen på fig. 8 arbeider som beskrevet under henvisning til fig. 6 og 7, er det anordnet motstander 42 og 44 mellom inngangene 52 og 53 og kollektoren i transistorene -41 resp. 40 og motstander 81 og 82 mellom inngangene 50 og 51 og mateklemmen 49, resp. jord. ;Når inngangene 50,51^52 og 53 påtrykkes signaler ;Sg-, S1Q og S1(y, vil motstandene 42,44,81 og 82 ikke påvirke driften av kretsen. Men hvis disse innganger blir flytende, vil transistorene 78 og 79 -bli ledende slik at kapasiteten i piezoelementet 29 utlades via transformatoren og via transistorene 42 og 44 blir kryssvis negativ tilbakekopling aktiv mellom basis og kollektor i transistorene 04 og 41, slik at hver transistor arbeider som en multivibrator med transformert kapasitet for piezoelementer 29 og selvinduksjonen i transformatoren 20 som resonanskrets. Kretsen vil da opptre på samme måte som kretsen på fig. 6. Zenerdiodene 100 og 101 begrenser da amplituden av svingningene til verdier som er symmetriske om 0 V på sekundærsiden. ;Por å sikre at amplituden av svingningene avtar som funksjon av tiden, er det som beskrevet under henvisning til fig. 6 anordnet en bufferkondensator 47 og en bryter 48. Bryteren 48 omfatter en pnp-transistor 71 hvis emitter er forbundet med den positive mateklemme 49 og med basisen via en motstand 72. Basisen i motstanden 71 er videre forbundet med styreinngangen 55 via en motstand 75- ;Hvis spenningen på styreinngangen 55 er lav, er transistoren 71 ledende og primærdelen av kretsen energiseres med spenningen V, som da opptrer på bufferkondensatoren 47. Når inngen 55 samtidig med inngangene 50,51,52 og 53 blir flytende, sperres transistoren 71 og primærdelen av kretsen energiseres fra bufferkondensatoren 47, slik at amplituden av svingningene vil avta som funksjon av tiden. ;Por ny start av svingningene er det anordnet en trykknappbryter 77 mellom basisen i transistoren 71 og jord. Betjening av denne bryter bevirker at transistoren 71 blir ledende så lenge trykknappen trykkes inn slik at bufferkondensatoren 47 lades igjen. På fig. 8 er en pulsformer forbundet med trykknappbryteren 77 for å sikre at transistoren 7.1 starter uavhengig av den tid trykknappen er trykket inn. Por dette formål er et RC-nettverk bestående av motstanden 114 og kondensatoren 115 anordnet mellom bryteren 77 og basisen 1 transistoren 71 og en motstand 116 er anordnet mellom bryteren 77 og mateklemmen 49. ;Hvis bryteren .77 er. brutt, og utgangen 55-er flytende, vil spenningen over.kondensatoren 115 være.null volt. Når bryteren 77 er sluttet, vil basisen i transistoren 71 få null volt og transistoren 71 blir ledende. Samtidig vil kondensatoren 115 bli ladet via motstanden 114, slik at etter en best.emt tid som er bestemt av tidskonstanten for RC-nettverket 114,115, blir transistoren 71 sperret. ;For anvendelse i en kassettspiller kan bryteren -77 f.eks. betjenes samtidig med opptegningsbryteren, slik at hvis ingen avspilling finner sted etter at apparatet er koplet inn vil piezoelementet bli bragt i hviletilstand. ;Pig. 9 viser et eksempel på tilførsel av signaler ;til inngangene 50,51j52,53 og 55 i kretsen på fig. 8. Det anvendes her en logisk krets 110 som overfører signalene på inngangene til lavohmige utganger med mulighet for å gjøre utgangene flytende (høyohmige). ;Hvis spenningen på inngangene Eg på fig. 9 er høy, vil signalene på utgangene ZQ, Z^, Z2 og Z^ svare til signalene på inngangene IQ, 1^, 1^ °S lj> °S utgangene Z0,Z<*>1,Z2 og er den inverse av signalene på inngangen<e><Ig>,I^,I2 og 1^. Hvis spenningen på inngangen EQ er lav, vil utgangene Zq, Z1,Z2,Z-j, 0' ^l'^2°^ ^3 være flytende.

Por å sikre at kretsen på fig. 8 arbeider som beskrevet er styreinngangene 50,51,52,53 og 55 forbundet med utgangene Z^, Z2, Z2, Z-^ resp. ZQ. Signalet S1Q tilføres inngangene I2 og signalet Sg tilføres inngangene 1^ og 1^. Inngangen IQ

er forbundet med jord (lav)og inngangen EQ med en bryter 111 som enten danner forbindelse med mord eller med den positive mateklemme V, .

Hvis inngangen Eg er forbundet med mateklemmen', svarer signalene på styreinngangene 50,51,52 og 53 til signalene <Sg>,<S>"10,S10 resp. Sg. Styreinngangen 55 er lav, slik at kretsen på fig. 8 arbeider som beskrevet ovenfor med innkoplet bryter 48.

Når venderen 111 legges om slik at inngangen Eg' er forbundet med jord, er bryteren 48 brutt og kretsen vil svinge med avtagende amplitude. Kretsen på fig. 8 og 9 har følgende data for komponentene:

Claims (7)

1. Anordning for tilførsel av en styrespenning (S1;L) til et piezoelektrisk innstillingselement (29), særlig for innstilling av et opptegnings- og/eller gjengivelseselement (2) i forhold til et informasjonsspor, hvor anordningen også innbefatter selve det piezoelektriske innstillingselementet, karakterisert ved en første innretning (19) for å frembringe pulsformede styresignaler (Sg, S1Q). en ladekilde (32) og en koplingsinnretning (25,26,27,28) som er koplet med den første innretningen (19) og ladekilden (32) for å bevirke at en elektrisk ladning strømmer fra og til det piezoelektriske elementet (29) under styring av den første innretningen (19).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en transformator (20) med en primær-(21,22) og en sekundærkrets (24), at koplingsinnretningen omfatter en første og en andre koplingsinnretning, at det piezoelektriske elementet (29) i serie med den første, koplingsinnretningen (26,27) ligger i transformatorens (20) . sekundærkrets (24), og at ladekilden (32) ligger i transformatorens (20) primærkrets via den 'andre koplingsinretningen (25,28), slik at ved styring fra den første innretningen (19) kan strømpulser flyte i sekundærkretsen (24) i begge retninger og at ved manglende styring brytes sekundærkretsen.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den andre koplingsinnretningen omfatter en første (25) og en andre (28) bryter og at transformatoren (20) har en primærvikling (21,22) med midtuttak som er forbundet med en første mateklemme (23), at ladekilden omfatter en strømkilde (32) som er forbundet med en ende av primærviklingen via den første bryteren (25) og den andre ende av primærviklingen er forbundet med strømkilden via den andre bryteren (28).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den første bryteren er dannet av en første transistor (41) av en første ledningsevnetype hvis emitter er forbundet med strømkilden, hvis kollektor er forbundet med én ende av primærviklingen og basisen er forbundet med en første styreinngang (53), og at den andre bryteren er dannet av en andre transistor (40) av den første ledningsevnetypen hvis emitter er forbundet med strømkilden, hvis kollektor er forbundet med den andre ende av primærviklingen, og hvis basis er forbundet med en andre styreinngang (52).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den første koplingsinnretningen omfatter en tredje transistor (78) av den første ledningsevnetype og en fjerde transistor.(79) av en andre ledningsevnetype hvis emitter er forbundet med en mateklemme, hvis kollektorer er forbundet med mateklemmer via sekundærkretsen, at basisen i den tredje transistor er forbundet med en tredje styreinngang (50), og at basisen i den fjerde transistor er forbundet med en fjerde styreinngang (51).

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at den første koplingsinnretning (19) har utganger (17,18) som er forbundet med den første, andre, tredje og fjerde styreinngang på sådan måte at den første og tredje transistor er ledende og sperret samtidig, og at den andre og fjerde transistor er ledende og sperret samtidig, at den første koplingsinnretningen er innrettet slik at i en første tilstand har utgangene lav utgangsimpedans og kan levere styresignaler til den første, andre, tredje og fjerde inngang, og at i en andre tilstand har utgangene høy utgangsimpedans, slik at utgangene følger spenningen på den første, andre, tredje og fjerde inngang, idet basisen i den første (41) og andre (40) transistor er forbundet med kollektoren i den andre resp. fjerde transistor i degenerativ henseende, og basisen i den tredje (78) og fjerde (79) transistor er forbundet med en første (49) resp. et andre potensial(jord) via en første (81) resp. andre (82) motstand på sådan måte at når utgangene fra den første koplingsinnretning befinner seg i den andre tilstand, er den tredje og fjerde transistor ledende, og at -det er anordnet en andre Innretning (47,48) som bevirker at matespenningen mellom midtuttakét (113) på primærviklingen og et punkt som er forbundet med den side av strømkilden som er lengst fra emittéren i den første -(41) og andre (42) transistor., for å minske som funksjon av tiden når utgangen fra den første koplingsinnretningen (19) -befinner seg i den andre tilstand.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at den andre koplingsinnretningen omfatter en bufferkondensator (47) for matespenningen og en matebryter (48) for å kople ut en matekilde fra kondensatoren når utgangene i den første koplingsinnretningen (19) befinner seg i den andre til-standen .