NO150170B - Justerbart skruehengsel - Google Patents

Description

Dén foreliggende oppfinnelse angår skruehengsler av den art som omfatter to med gjengede festepartier forsynte hoved-deler, nærmere bestemt en bøyledel og en tappdel, samt en hengseltapp som er forankret i bøyledelen og ført gjennom en boring i tappdelen.

Kjente skruehengsler av dette slag tillater en enkel innstilling i sideretningen av to deler som er forbundet ved hengselet, f.eks. en dør eller et vindu i forhold til karmen.

Hittil kjente skruehengsler av denne art har imidlertid samtidig ikke tillatt en enkel og pålitelig innstilling i høyden, og hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å avhjelpe denne mangel.

US patentskrift 2 209 125 beskriver et hengsel av mer eller mindre vanlig utførelse hvor en innstilling i høyden er mulig. Det er således ikke spørsmål om et hengsel av den ovenfor angitte art. Selve innstillingsoperasjonen er dessuten forholdsvis komplisert og forutsetter løsning av øvre og nedre låseskruer og borttagning av øvre og nedre beskyt-telseskapper før innstillingen i høyderetningen kan utføres. Når innstillingen er fullført, blir beskyttelseskappene

igjen satt på og forankret ved hjelp av låseskruene.

DE ålment tilgjengelig patentsøknad 2 313 293 beskriver et skruehengsel som imidlertid ikke er av den ovennevnte art, idet det ikke har noen bøyledel. Ved dette hengsel fore-ligger der stor risiko for at den mutter som fastholder de to hengselhalvdelene i forhold til hverandre i høyderetningen, skal løsne som følge av den momentvirkning som utøves av den bevegelige hengseldel. Dette kjente hengsel oppviser således ikke tilstrekkelig pålitelighet.

I GB patentskrift 557 160 er der beskrevet en moment-overførende kobling omfattende en bøyledel og en tappdel. Hensikten med denne kobling, som har en forholdsvis komplisert opplagringsanordning som forutsetter utnyttelse av delvis sfæriske eller koniske lagerflater, er å kunne overføre dreiemoment mellom koblingens deler. Dette står fullstendig i strid med hensikten med den foreliggende oppfinnelse, hvor det tvertimot er nødvendig at tappdelen skal kunne bevege seg med minst mulig friksjon i forhold til bøyledelen, samtidig som enkel innstilling i høyden tillates uten at hengselets pålitelighet går tapt.

Et justerbart skruehengsel ifølge den foreliggende oppfinnelse som oppfyller denne hensikt, er av den innlednings-vis nevnte art og erkarakteriserthovedsakelig ved at hengseltappen i begge ender er begrenset av et gjenget, i bøyle-delen innskrudd forankringsorgan under dannelse av to mot hinannen vendende, rundt hengseltappen forløpende lagerflater for tappdelen, at det ene gjengede forankringsorgan er forbundet med hengseltappens ene ende under dannelse av et gjenget hode på denne, og at hengseltappens annen ende bunner i en slik uttagning i det andre gjengede forankringsorgan at avstanden mellom forankringsorganenes mot hinannen vendende, som lagerflater tjenende endeflater er noe større enn høyden av tappdelen.

De to mot hinannen vendende flater på de gjengede forankringsorganer danner hensiktsmessige lagerflater for tappdelen, samtidig som de med enkle midler sikrer en pålitelig innbyrdes låsing mellom hengselets deler. Innstillingen av hengselet i høyderetningen er videre særlig enkel å utføre, ettersom den kan finne sted direkte uten at der først behøver å fjernes noen sikrings- eller låsestift, noen beskyttelses-kappe e.1.

Ved innstillingen i høyderetningen behøver man således bare først løsne det ene forankringsorgan, utføre høydeinn-stillingen til ønsket stilling og deretter på nytt skaffe en sikring og i denne forbindelse sørge for at hengseltappen bunner i uttagningen i det andre forankringsorgan.

Tappdelen kan ha en hovedsakelig sylindrisk form, samtidig som de to mot hinannen vendende lagerflater på for-ankr ingsorganene passende befinner seg på en innbyrdes avstand som er noe større enn høyden av tappdelen. De to mot hinannen vendende overflater på forankringsorganene er i denne forbindelse hensiktsmessig hovedsakelig plane, men det er også tenkelig at de kan ha en annen form, som i så fall vanligvis forutsetter en motsvarende, f.eks. konisk eller sfærisk form av tappdelens endeflater.

Det foretrekkes at gjengeinngrepet med bøyledelen ved stramming av forankringsorganene på grunn av fjærvirkning i bøyledelens ben skaffer en slik friksjonslåsning av forankringsorganene at en endring av høydeinnstillingen av tappdelen ved utilsiktet løsning av forankringsorganene unngås, selv ved hyppige svingebevegelser av tappdelen.

Denne spesielle funksjon av en med en bøyledel forsynt skrue ifølge oppfinnelsen er meget viktig, da den sikrer at hengselet kan funksjonere feilfritt i betraktelig tid uten at man behøver å være redd for at den dreiemomentvirkning som tappdelen vil utøve mot hengseltappen når tappdelen utfører gjentatte svingningsbevegelser frem og tilbake, vil føre til at den tilsiktede innstilling i høyderetningen endres. Hvis man på den annen side av en eller annen grunn skulle ønske å forandre høydeinnstillingen, kan dette som nevnt ovenfor finne sted på meget enkel måte.

En noe modifisert utførelsesform erkarakterisert ved

at hengseltappen har en slik lengde at dens ende kommer inn i uttagningen i det andre gjengede forankringsorgan før hodets gjenger kommer i inngrep med gjengene i bøyledelen.

Et skruehengsel av denne art er i mange tilfeller lettere å håndtere, spesielt ved montering i vanskelig tilgjengelige stillinger. Leddtappen ville således rage inn i og styres av det andre gjengede forankringsorgan før hodet kommer i gjengeinngrep med bøyledelen, noe som forenkler arbeidet, spesielt når den som utfører dette, ikke kan se skruehengselet*

I denne forbindelse fås der en særlig hensiktsmessig utførelse hvis den ende av leddtappen som står i inngrep med uttagningen i det andre forankringsorgan, har mindre diameter enn dets lagringsparti. Også uttagningen får på denne måte mindre diameter, hvilket innebærer at det andre gjengede forankringsorgan som helhet kan gis reduserte ytre dimensjoner.

Dette fører i sin tur til at også gjengehullet i bøyle-delen får redusert diameter.

Et par utførelsesformer for oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et perspektivriss av et skruehengsel i henhold til oppfinnelsen i bruksstilling. Fig. 2 er et vertikalsnitt gjennom et skruehengsel på fig. 2.

Fig. 3 er et vertikalsnitt i større målestokk gjennom

en del av skruehengselet. Figuren illustrerer særlig mulig-heten for innstilling i høyderetningen.

Fig. 4 er et til fig. 2 svarende vertikalsnitt gjennom en modifisert utførelsesform.

På fig. 1 er der vist en dør 6 anbragt i en dørkarm 7 ved hjelp av et i høyderetningen innstillbart skruehengsel som er vist på fig. 2 og består av en bøyledel 1 forsynt med et gjenget festeparti lb og to parallelle ben la. De to ben griper rundt skruehengselets tappdel 2 som består av et sylindrisk lagringsparti 2a og et gjenget festeparti 2b.

Hengselets to deler holdes sammen av en hengseltapp 3 som i den viste utførelsesform består av et gjenget hode 3a som er utført i ett stykke med med en sylindrisk tapp 3b. Hodet 3a har et skrutrekkerspor 3c, og dets gjenger 3b står

i inngrep med et gjenget hull i det øvre ben la av bøyledelen.

Tappen 3b er ført gjennom en boring 2c i det sylindriske lagringsparti 2a og rager inn i en uttagning 4b i et nedre forankringsorgan 4 som er forsynt med gjenger 4d, ved hvis hjelp forankringsorganet er skrudd inn i et gjenget hull i det nedre ben la av bøyledelen. Også det nedre forankringsorgan 4 har et skrutrekkerspor som er betegnet med 4c.

Diameteren av uttagningen 4b i det nedre forankringsorgan er slik at uttagningen kan motta leddtappen 3b, og at avstanden mellom den øvre endeflate av forankringsorganet 4 og den nedre endeflate av hodet 3a når hengseltappen bunner i uttagningen, er noe større enn høyden av det sylindriske parti av tappdelen 2. Derved tillates svingning av tappdelen i forhold til bøyledelen, uansett hvor kraftig de to for ankringsorganer, nærmere bestemt det øvre hode og det nedre, med en uttagning forsynte forankringsorgan 4, er skrudd inn i de respektive ben la. De to mot hinannen vendende flater på forankringsorganene utgjør således hensiktsmessige lagerflater for tappdelen 2.

Ved stramning av de to forankringsorganene 3a og 4 ved hjelp av skrutrekker sikrer fjærvirkningen av bena la at gjengeinngrepet fastlåser de to forankringsorganer så hardt - med en på forhånd fastlagt nøyaktig innbyrdes avstand - i bøyledelen at den momentvirkning som tappdelen 2 vil utøve ved svingebevegelser i forhold til bøyledelen, aldri kan frembringe et dreiemoment som løsner noen av de to forankringsorganer 3a resp. 4. Dette innebærer således at hengselet aldri vil utsettes for utilsiktet endring av høydeinnstil-lingen.

Når man ønsker å endre hengselets høydeinnstilling, blir f.eks. først det nedre forankringsorgan 4 løsnet ved å skrus ut noen få omdreininger, hvoretter det øvre forankringsorgan skrus enten i samme eller i motsatt retning avhengig av om det ønskes å senke eller heve tappdelen. Når riktig stilling på nytt er oppnådd, strammes det nedre forankringsorgan 4 så hardt til at den nevnte forankring som følge av benas fjærvirkning oppnås.

På fig. 3 er det strekpunktert vist hvor meget et hengsel ifølge oppfinnelsen kan innstilles i høyderetningen.

I den på fig. 4 viste modifiserte utførelsesform har hengseltappen 3b en nedre forlengelse 3b<1>av mindre diameter enn den som lagringsparti tjenende del av hengseltappen. Forankringsorganet 4 er derfor forsynt med en uttagning 4b' med mindre diameter enn i den ovenfor beskrevne utførelses-form, hvilket har medført at forankringsorganet 4 som helhet har fått mindre diameter. Isteden har dette forankringsorgan en større aksial lengde, hvorved man oppnår den fordel at enden 3b<1>av hengseltappen 3b kan komme inn i uttagningen 4b' før gjengene på hodet 3a kommer i inngrep med gjengene i det øvre ben la av bøyledelen 1. Derved lettes montasjen av skruehengselet, særlig i vanskelige stillinger, hår den som

utfører arbeidet, ikke har mulighet for å se hengselet.

Ved at det gjengede forankringsorgan 4 dessuten har

mindre diameter, får gjengehullet i det nedre ben av bøyle-delen også redusert diameter. Slik det fremgår av fig. 4 er også hodet 3a på hengseltappen i denne utførelsesform gitt en slankere form og en større aksial lengde.

Claims (5)

1. Justerbart skruehengsel omfattende en med et gjenget festeparti (lb) forsynt bøyledel (1) og en med et gjenget festeparti (2b) forsynt tappdel samt en hengseltapp (3b) som er forankret i bøyledelen og ført gjennom en boring (2c) i tappdelen,karakterisert ved

at hengseltappen (3b) i begge ender er begrenset av et gjenget, i bøyledelen innskrudd forankringsorgan (3a, 4) under dannelse av to mot hinannen vendende, rundt hengseltappen (3b) forløpende lagerflater for tappdelen, at det ene gjengede forankringsorgan (3a) er forbundet med hengseltappens (3b) ene ende under dannelse av et gjenget hode på denne, og at hengseltappens (3b) annen ende bunner i en slik uttagning (4b) i det andre gjengede forankringsorgan (4) at avstanden mellom forankringsorganenes mot hinannen vendende, som lagerflater tjenende endeflater er noe større enn høyden av tappdelen (2).

2. Skruehengsel som angitt i krav 1,karakterisert vedat gjengeinngrepet med bøyledelen (1) ved stramming av forankringsorganene på grunn av fjærvirkning i bøyledelens ben (la) skaffer en slik friksjonslåsning av forankringsorganene (3a, 4) at en endring av høydeinnstillingen av tappdelen (2a) ved utilsiktet løsning av forankringsorganene unngås selv ved hyppige svingebevegelser av tappdelen.

3. Skruehengsel som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat hengseltappen har en slik lengde at dens ende (3b') kommer inn i uttagningen (4b') i det andre gjengede forankringsorgan (4) før hodets (3a) gjenger kommer i inngrep med gjengene i bøyledelen (fig. 4).

4. Skruehengsel som angitt i krav 3,karakterisert vedat den ende (3b<1>) av hengseltappen som står i inngrep me'd uttagningen (4b') i det andre forankringsorgan (4), har mindre diameter enn det parti (3b) som strekker seg gjennom boringen i tappdelen (2).

5. Skruehengsel som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat begge forankringsorganer (3a, 4) har et skrutrekkerspor (3c, 4c).