NO150020B - Koblingsanordning - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår et viderekoblingsutstyr (6) som er anbragt ved en spesiell abonnent-installasjon B for viderekobling av spesialanrop som utsendes til denne spesielle installasjonen over et telefonnett (5, 10) til et ekstrautstyr (7, 8) som er anbragt sammen med abonnentinstallasjonen. Tilkoblingen av ekstrautstyret avhenger av spesielle identifiserende signalkoder som overføres fra anropende abonnent A så snart forbindelsen er blitt etablert mellom anropende part og utstyret (6). Oppfinnelsen krever ingen for-andring eller spesielle inngrep i telefonnettverket (5).

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et viderekoblingsutstyr særlig for bruk i forbindelse med telefonabonnentinstallasjoner, hvilket viderekoblingsutstyr sørger for en automatisk viderekobling av et innkommende anrop til et ekstrautstyr anbragt ved installasjonen.

Det er tidligere kjent å overføre data over ordinære tele-fonlinjer. Datasignalene omformes til signaler som aksepteres av Televerket. Den fremgangsmåte som benyttes er at telefonabonnent A anroper en annen abonnent B, hvoretter begge parter ved sin ende av forbindelseslinjen innkobler sine datautstyr via et modem. Kommunikasjonen mellom de to dataterminalene kan nå finne sted v.hj.a. de to modemer over telefonlinjen.

I enkelte tilfeller er abonnent B en databank eller en data-behandlingsmaskin av en eller annen type, som abonnent A kan ha direkte adgang til. Abonnent A må imidlertid, så snart som forbindelsen er blitt etablert, koble sin egen linje til datautstyret over et modem. Dette kan gjøres manuelt eller automatisk ved mottagelse av en svartone. Normalt debiteres abonnent A for slike anrop.

Det er også kjent såkalte viderekoblingsutstyr, ved hjelp av hvilke abonnent B kan viderekoble anrop som er rettet til hans nummer til andre forskjellige nummer som f.eks. tilhører en valgt abonnent C, slik at når abonnent A anroper abonnent B, vil anropet automatisk viderekobles slik at det tillater at abonnent B mottar sitt anrop ved apparatet til abonnent C. Ved slike kjente viderekoblingssystemer som beskrevet i Electrical Communication Nr. 3, 1980, s. 221, fordres det et spesielt utstyr ved sentralen. Både abonnent A og B blir vanligvis debitert for slike videre-koblede samtaler.

I enkelte private automatiske kontorsentraler (PABX) er det en mulighet for å nå fram til i det minste enkelte av PABX abonnentene direkte, dvs. uten å være i kontakt med betjeningen på den lokale PABX sentral. Dette er såkalt direkte innvalg. I enkelte land kan abonnenten A bli belastet fra det øyeblikk hans lokale sentral har akseptert anropet, i andre land vil debite-ringen starte fra det tidspunkt da anropet Besvares av operatøren eller fra det øyeblikk den spesielle PABX-abonnenten svarer på anropet.

Televerkene har en rekke spesialtjenester slik som frk. Ur og nyhetssendinger som tilbys alle abonnenter, og som blir fullstendig belastet anropende abonnent. Enkelte abonnenter installerer telefonsvarere som de benytter til å informere anropende abonnenter om kontortider, adresseforandringer eller andre spesielle opplysninger. De fleste av disse telefonsvarere omfatter også båndspillere, ved hjelp av hvilke den anropende abonnent kan få innlest sine egne meldinger hos den anropte abonnent. Disse telefonsvarere gjøres imidlertid bare tilgjengelige for anropende abonnenter når innehaveren, dvs. anropte abonnent, velger å ikke besvare anropene selv. Dvs. anropende abonnent avgjør ikke selv om han skal kobles til telefonsvareren eller ei. Slike anrop blir alltid betalt av anropende abonnent.

Enkelte telefonssvarere kan fjernstyres over telefonlinjen ved mottagelse av spesielle tonekoder. Abonnent B kan da anrope sin egen telefonsvarer fra en tilfeldig valgt annen abonnent C. Ved å betjene en tonesender kan han være i stand til å foreta en fjernstyring av sin båndspiller og kan derved betjene bånd-spilleren slik at han kan spille av meldinger, gi nye instruk-sjoner osv.

Alle disse kjente telefonabonnentsystemer, modem-forbindelsen av datautstyr, viderekoblingssystemer, direkte innvalg i PABX'er, og telefonsvarere med meldingssystemer, er her nevnt for å gi en beskrivelse av bakgrunnen for foreliggende oppfinnelse .

Fra US patent nr. 3.514.548 er det kjent utstyr for til-kobling til telefonapparater som diskriminerer mellom ønskede og uønskede anrop. Det vil si at uønskede anrop kort og godt negli-sjeres ved at apparatets ringeanordning ikke aktiviseres. Måten patentet foreskriver å gjøre dette på er svært betenkelig, idet den uønskede oppringer i hele to minutter vil kunne lytte til alt som foregår i det tilringte apparatets nærhet.

Det i US patentet beskrevne system hvorved uønskede anrop ikke'besvares, vil gi den anropende part det inntrykk at abonnenten har løftet av røret, men likevel ikke svarer. Dette vil være svært uheldig, fordi den anropende abonnent blir belastet med tellerskritt helt til samtalen brytes ned etter to minutter. Resultatet vil vel gjerne være at den uforskyldte anroper etter en stund vil prøve om igjen og få en ny uforskyldt belastning.

I motsetning til den teknikk som kan utledes fra nevnte patent sørges det ved den foreliggende oppfinnelse for at alle anrop mottas, - anrop som inneholder en spesiell tilleggskode vil bli mottatt av det tilleggsutstyr det er bestemt for, mens anrop uten tilleggskode mottas av telefonapparatet ved at viderekoblingsutstyret genererer et ringesignal for apparatet, og anropet vil bli besvart med mindre abonnenten ikke er til stede, og det ikke er tilkoblet noe automatisk svareutstyr.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å gjøre det mulig å etablere en forbindelse fra abonnent A til ekstrautstyr hos en abonnent B uten at det kreves spesialutstyr på telefonsentralen, og uten at det kreves at abonnent B manuelt omkobler sin linje til ekstrautstyret, og uten at abonnent B blir forstyrret av anropssignaler.

Dette oppnås ved å benytte et viderekoblingsutstyr i overensstemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav.

En fremgangsmåte som er blitt diskutert, er at man hos abonnent B installerer et tidsstyringsutstyr, ved hjelp av hvilket linjen i forutbestemte faste tidsintervaller er koblet direkte til ekstrautstyret. Disse tidsintervaller kan velges f.eks. om natten når det ikke er sannsynlig at abonnent B hverken selv vil foreta ordinære telefonanrop eller vil motta slike, og slik at en spesiell abonnent eller gruppe av abonnenter A som gis adgang til datautstyret hos abonnent B bare kan kommunisere med dette utstyret i disse forutbestemte tidsintervaller. Slike dataanrop vil kunne belastes abonnent A, som normalt er en data-behandlingsmaskin, men som i spesielle tilfeller også kan være en person.

En fordel med foreliggende oppfinnelse er at ekstrautstyret kan være tilgjengelig hele tiden, da selvfølgelig forutsatt at linjen ikke er opptatt av normale anrop til abonnent B, i hvilket tilfelle anropende abonnent vil motta det normale opptatt-signal og må prøve igjen senere. Når ekstrautstyret benyttes for regi-strering/innsamling av data, f.eks. data som angir miljøegen-skaper som skifter med døgn og vær, hvilke data skal overføres til en hoveddatasamlesentral e.l., vil tiden som kreves for slik overføring vanligvis være svært kort i forhold til en normal telefonsamtale, og kan f.eks. dreie seg om ca. 5 sek. Datasam-talene vil derfor ikke medføre store påvirkninger på den normale driften av apparatet til abonnent B, selv om apparatet ikke er tilkoblet nettet på vanlig måte under en slik datasamtale.

I henhold til foreliggende oppfinnelse kan den anropte abonnent B ha tre alternativer: For det første kan han ha linjen koblet til sitt apparat slik at han kan motta ordinære anrop og om nødvendig koble linjen til sitt eget datautstyr. For det annet kan han ha linjen direkte koblet til datautstyret. Og for det tredje kan han ha linjen koblet til ekstrautstyret i henhold til foreliggende oppfinnelse slik at dataanrop detekteres automatisk og overføres direkte til datautstyret.

Det ligger innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse at viderekoblingsutstyret skal være i stand til å motta anrop som er rettet til et telefonkatalognummer, og viderekoble anropene til et spesielt blant flere apparater eller til et spesielt ekstrautstyr blant flere ekstrautstyr, i avhengighet av mottagelse og detektering av spesielle identifikasjonssignaler f.eks. i form av multifrekvente koder, talesignaler e.l. særpregede signaler som kan identifisere det spesielle apparat eller det spesielle ekstrautstyr.

Det ligger også innenfor rammen av foreliggende op<p>finnelse å ha faksimileutstyr tilkoblet installasjonen hos abonnent B, slik at abonnent A kan la faksimilemeldinger automatisk overføres til og fra abonnent B. Normalt overføres faksimile over spesielle forbindelser, slik at de er tildelt spesielle telefon-nummer, eller abonnenten må koble sin egen linje til faksimile-utstyret.

Det ville være fordelaktig å gi hovedabonnenten prioritet over de andre apparatene (eller underapparatene) og ekstrautstyret slik at normale anrop til abonnent B rettes til hans normale installasjon, dvs. hans telefonapparat. Anrop som er tiltenkt abonnent B's biapparat eller ekstrautstyr kan bare nås av abonnenter som kjenner til den spesielle identifikasjonskode og som har utstyr for overføring av slike koder.

Det er en ulempe med et arrangement som beskrevet at mens

abonnenter som anroper abonnent B eller abonnent B's biapparat og ekstrautstyr ikke vil ha noen innvendinger mot å bli belastet med anrop som de selv tar initiativ til, vil alle anropende abonnenter A som prøver å nå fram til abonnent B bli belastet fra det

øyeblikk deres anrop detekteres av viderekoblingsutstyret i henhold til foreliggende oppfinnelse. For å sikre at ikke til-feldige abonnenter som .anroper abonnent B vil bli påført belast-ninger for lange tidsrom mens de venter på gjennomkobling, kan det være innført et tidsbegrensningsutstyr, ved hjelp av hvilket forbindelsen kobles ned så snart ikke anropet blir besvart i løpet av en forutbestemt tidsperiode. En annen løsning er å introdusere et tilbakesvarsutstyr som informerer den anropende abonnent om belastningsprosedyren, hvilken tilbakesvarsenhet kan slås av automatisk når abonnent B besvarer anropet.

For å informere abonnent B om at hans linje er opptatt i en forbindelse til ett av hans biapparater eller ett av hans ekstrautstyr, bør hans normale installasjon være utstyrt med en visuell indikator som kan vise at et (eventuelt også hvilket) av biapparatene eller ekstrautstyrene som er i bruk. På en lignende måte vil anropende abonnenter motta det ordinære opptattsignal dersom linjen er opptatt, fordi den er tilkoblet et av de andre biapparatene eller ekstrautstyrene.

Vanligvis blir ekstrautstyrene og de ulike komponenter som omfattes av utstyret i henhold til foreliggende oppfinnelse, energisert fra det normale kraftforsyningsnett eller fra andre kraftkilder som er tilgjengelige hos abonnent B. Hvis denne energiforsyningen svikter, blir det ordinære apparatet hos abonnent B koblet til slik at han vil motta anropene som normalt. Alle spesialanrop vil derimot ikke nå fram til sitt bestemmelsessted under slik engergisvikt, men vil bli mottatt av B. Identi-fikasjonstonekodene som sendes for å påbegynne slike datasamtaler vil høres av abonnent B når han løfter mikrotelefonen, men fordi B alltid vil være informert om konsekvensene som følger av at hans katalognummer også benyttes for slikt ekstrautstyr, vil han, som han er instruert om, legge på mikrotelefonen i slike tilfeller .

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av et utførelses-eksempel, samt til de ledsagende tegninger, hvor: - fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av abonnentapparatene Al og A2 koblet til en abonnent B over et -offentlig telefonnett , - fig 2 viser skjematisk på en mer detaljert måte installasjonen

hos abonnent B, og

- fig. 3 viser skjematisk en velger som er tilgjengelig hos abonnent B for å foreta en forhåndsvelging av innkommende anrop.

I fig. 1 er det vist en telefoninstallasjon 1 hos en abonnent B. Telefonapparatet 2 kan være koblet fra en abonnent Al på stedet 3 over én eller flere telefonsentraler 5 og over et viderekoblingsutstyr 6 ifølge foreliggende oppfinnelse.

Abonnent B kan også være forsynt med ekstrautstyr slik som biapparater 7 og dataenheter 8 som kan være koblet fra en abonnent A2 på stedet 4 også via telefonsentralen 5 og viderekoblingsutstyret 6 hos abonnent B. Viderekoblingsutstyret 6 er forsynt med detekteringsutstyr 9 for å detektere forekomsten av et ringesignal på linjen 10. Så snart et ringesignal er blitt detektert, vil forbindelsen med abonnent Al eller A2 bli etablert, hvorved detekteringsenheten 11 overvåker linjen for å detektere spesielle identifikasjonssignaler som identifiserer utstyr hos abonnent B som biapparater 7 eller dataenheter 8. I henhold til den detekterte identifikasjon, (dvs. hvis det i en forutbestemt tidsperiode ikke detekteres noen identifikasjonssignaler, så antas signalet å være et normalt anrop, hvorved velgeren 12 foretar en forbindelse til telefonapparatet 2), overføres samtalen til utstyret 7 eller 8.

Som et eksempel er abonnent Al på stedet 3 og abonnenten A2 på stedet 4 beskrevet som abonnenter som bare har adgang til abonnentapparatet 2 hos abonnent B, samt ekstrautstyr 7 eller 8 hos samme abonnent, men det er klart at begge abonnentene Al og A2 kan ha begge disse muligheter innebygget. Identifikasjonssignalene som sendes ut fra abonnentene A1/A2 for å få adgang til ekstrautstyret 7 eller 8 i abonnentapparatet til abonnent B kan være på kodeform, og kan således også representeres av synte-tisert tale.

Det skal forstås at dersom det angår dataoverføring, må terminalutstyret til abonnentene A1/A2 og B omfatte modemer for at transmisjonen skal kunne godtas av Televerket.

I fig. 2 er det vist enkelte ytterligere detaljer til viderekoblingsutstyret 6. Dersom det ikke foreligger noen detektering av spesielle identifikasjonssignaler, blir en ringesignal-generator 20 energisert slik at den genererer et ringesignal for apparatet 2. Generatoren 20 kan også være slik anordnet at den påbegynner ringing eller demper ringesignalene for ekstrautstyrene 7 og 8 etter at den har mottatt et identifikasjonssignal. En ledigtonegenerator 21 vil returnere en tonefrekvens identisk med den som kommer fra sentralen for å simulere at anropet er svitsjet gjennom og kommet fram til sitt bestemmelsessted.

Dersom anropet ikke besvares, mottar ikke generatoren 20 noe stoppsignal hvis ikke et tidsbegrensende utstyr er tilkoblet. Det tidsbegrensende utstyr 24 vil nedkoble den etablerte forbindelse etter en forutbestemt tidsperiode.

For at abonnent B skal ha muligheten til å informere an-ropere om spesielle arrangementer som de kan få adgang til, kan det benyttes en lokal omkoblingsenhet 22, ved hjelp av hvilken alle innkommende, normale anrop kan føres til en telefonsvarer-enhet 23. Denne enheten kan også ha mulighet for å ta opp meldinger fra anroper. Bryteren eller venderen 22 kan være arran-gert på en måte som er i og for seg kjent, slik at telefonsvarerenheten vil bli frakoblet så snart som abonnenten svarer anropet, f.eks. ved å løfte mikrotelefonen fra sitt telefonapparat.

Telefonsvarerenheten 23 kan også ha tilleggsfunksjoner, da den kan benyttes som et mellomledd for å oppnå adgang til flere biapparater eller underståsjoner 7. Denne enheten kan da være tildelt et spesielt kodesignal som må overføres fra anropende abonnenter A som er autorisert på den måte at de har adgang til underapparater 7 hos abonnent B. Koden vil detekteres av detek-toren 11 og fører til at anropet føres videre til telefonsvarerenheten 23.

Telefonsvarerenheten 23 kan omfatte en spesiell syntesizer eller et på forhånd innspilt bånd. Detekteringsenheten 11 kan være utført som en talegjenkjennende krets.

Eksempel: Ved et anrop av denne typen kan telefonsvarerenheten 23 avgi følgende kunngjøring: "Dette er en lokal automatisk viderekobler for én (navnet på første person), to (navnet på en annen person), tre (navnet på en tredje person) osv. Vennligst velg hvem du skal snakke med ved å si det tilsvarende nummer". Abonnent A kan da f.eks. svare "to", hvoretter tale-gjenkjennelseskretsen 11 vil gjenkjenne uttrykket TO og viderekoble velgeren 12 og generatorene 20 og 21 i overensstemmelse med dette. Tall eller andre korte uttrykk er bare benyttet for enkelhets skyld for å standardisere talegjenkjenningskretsen. Fullstendig navn kan også benyttes, men kostnadene vil da bli høyere.

Identifikasjonssignalene og de nevnte særskilte kodesignaler kan realiseres på mange måter. En enkel realisering er å benytte tonekoder som frembringes av enkle tonegeneratorer slik som de som inngår i digitale armbåndsur.

I en enkel utførelse av foreliggende oppfinnelse kan den benyttes for å gi spesielle anrop som er rettet til et bestemt katalognummer mulighet for viderekobling til et spesielt under-apparat eller ekstrautstyr slik at det ordinære telefonapparat ikke forstyrres av slike anrop. Kodesignalet som vil gi adgang til det spesielle biapparatet, kan f.eks. være et enkelt "bip" fra et armbåndsur overført fra den anropende abonnent over telefonlinjen så snart forbindelsen er blitt etablert av utstyret i henhold til foreliggende oppfinnelse. Denne versjonen kan f.eks. benyttes hvis en abonnent ønsker å unngå alle samtaler bortsett fra spesielle anrop i løpet av natten.

I en annen enkel utførelse kan en abonnent anrope sitt eget hjemmenummer fra et fjerntliggende sted for å slå av eller på lys eller varmeapparater, for å kontrollere dører og vinduslåser for brudd osv. For å gjøre dette, må han ha sitt hjem (eller sommer-hus) tilkoblet med et utstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse, hvor hver enkel test eller rutine som skal gjennomføres må være tildelt spesielle tonekoder slik som et spesielt antall "bip", en morsekodebokstav eller andre enkle koder.

Oppfinnelsen kan utvides slik at den utgjør en billig privat sentral for spesielle formål, f.eks. for et familiested eller for et mindre kontor som er tildelt bare én linje og ett katalognummer, men med flere biapparater eller underståsjoner tilkoblet et utstyr av samme type som angitt i foreliggende oppfinnelse. Det er da nødvendig at også biapparatene tillates å ta initiativ for et anrop ut. Ved å løfte av røret vil venderen 12 gi adgang til linjen 10. Hovedabonnenten og andre biabonnenter kan derved blokkeres eller tilkobles på partslinjebasis. Nødvendige tilleggsutstyr vil da være en kjent detektor 13 for å detektere om røret er løftet og kjente utstyr 14 for å blokkere hovedabonnenten og andre biabonnenter når linjen er opptatt.

Det foreligger også mulighet for å tillate at bare hovedabonnenten foretar utgående anrop.

I fig. 3 er det skjematisk vist en bryter eller vender 30, ved hjelp av hvilken abonnent B kan bestemme at anrop som går til hans katalognummer og som mottas over linjen 10 skal bli dirigert direkte til hans biapparat 2, til et spesielt av hans ekstrautstyr 7, 8, eller til en automatisk vender 9 som virker som for-klart ovenfor. Når ekstrautstyret blir energisert fra en ener-gikilde uten batteridrift (ikke vist på figuren) og adskilt fra energiforsyningen som foretas over telefonlinjen 10, kan bryteren 30 være utformet slik at den vil dirigere alle anrop direkte til biapparat 2 dersom det foreligger en svikt i krafttilførselen.

Claims (8)

1. Viderekoblingsutstyr for bruk i forbindelse med telefonabonnentinstallasjoner for automatisk viderekobling av et innkommende anrop omfattende mottagningsutstyr (9) for å motta et anrop, detekteringsutstyr (11) for detektering av forutbestemte anropsidentifiserende signaler som utsendes fra den anropende part så snart det er etablert forbindelse mellom den anropende part og viderekoblingsutstyret, samt koblingsutstyr (12) for å viderekoble det innkommende anrop i avhengighet av at de forutbestemte identifikasjonssignaler foreligger, karakterisert ved at koblingsutstyret (12) er innrettet for ved fravær av nevnte forutbestemte identifikasjonssignaler innen en forutbestemt tid å koble anropet til abonnentens ordinære installasjon, mens det ved opptreden av de nevnte identifikasjonssignaler er innrettet for å viderekoble anropet til ekstrautstyr (7, 8) .

2. Viderekoblingsutstyr ifølge krav 1, karakterisert ved at ekstrautstyret omfatter minst ett biapparat (7) og/eller minst én dataenhet (8) som kan tilkobles av individuelle, forutbestemte identifiseringssignaler.

3. Viderekoblingsutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at det omfatter spørreutstyr (23), f.eks. i form av en telefonsvarer, for å kreve fra den anropende abonnent, mer detaljerte identifikasjonssignaler for å gi adgang til ekstrautstyret .

4. Viderekoblingsutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at det omfatter operasjonskretser (23) for igangsetting eller betjening av en telefonsvarer dersom det detekteres at de forutbestemte identifikasjonssignaler uteblir.

5. Viderekoblingsutstyr ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter ringesignalkretser (20) for å frembringe ringesignaler for telefonapparatet (2) så snart det detekteres at de forutbestemte identifikasjonssignaler uteblir.

6. Viderekoblingsutstyr ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en signalgenerator (21) for frembringelse av ledigtonesignaler eller andre aktuelle linje-signaler så snart et anrop mottas.

7. Viderekoblingsutstyr ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det omfatter nedkoblingskretser (21) for nedkobling av en forbindelse en forutbestemt tid etter detektering av uteblivelse av forutbestemte identifikasjonssignaler dersom anropet til det normale telefonapparat (2) ikke er blitt besvart i løpet av det forutbestemte tidsrom.

8. Viderekoblingsutstyr ifølge krav 1, hvor utstyret energi-seres fra en individuell kraftforsyningsenhet ved abonnentapparatet, hvilken kraftforsyningsenhet også kan tilveiebringe energi for ekstrautstyret, karakterisert ved at det ved svikt i den individuelle kraftforsyning, er innrettet til å dirigere innkommende anrop direkte til telefonabonnentens normale installasjon, f.eks. til telefonapparatet (2).