NO149897B - Fremgangsmaate til fremstilling av et kreppet papir - Google Patents

Description

Spole for bånd, særlig lydbåndspole.

Foreliggende oppfinnelse angår spoler for lydbånd, særlig magnetbånd, og skaffer en anordning for løsbar anbringelse av båndet på spolen.

Ulempene forbundet med oppviklingen av båndformete opp-tegningsbærere på konvensjonelle spoler er velkjente. Ikke bare er de vanlige anordninger ubekvemme og tidskrevende, men. de for-årsaker nesten alltid dannelsen av en diskontinuerlig oppviklings-overflate for opptegningsbåndet som kan beskadige båndet på grunn av de overraskende store kompresjonskrefter som av og til utøves av det oppviklete opptegningsbånd. Dessuten krever konvensjonel-

le spolingsanordninger åpninger i spoleflensene som ikke bare svek-ker spolen, men også tillater at smuss og støv kan forurense båndet.

I fjernsyns- og målverdi,opptegnelser representerer støv et alvor-lig problem og man har derfor hittil brukt forskjellige poser og kassetter for oppbevaring av båndspolene. Støvsikre spoleenheter, omfattende spoler med faste flenser og lukkeorganer for båndet på spoleperiferien, representerer en bedre løsning av støvproblemet, men de krever nye midler for å feste båndet på spolene.

Det eksisterer derfor et behov for lett oppviklbare spoler. Tidlige forsøk med filmspoler omfattet flenser med avsmalnende indre overflater, så at filmen bøyet seg ved navet i tverret-ning, og ble holdt på plass ved hjelp av filmens iboende fjæring. Andre spoler brukte fjærer langs den innvendige flensoverflate, eller sperrehaker. De fleste av disse anordninger var mulige på grunn av styrken og elastisiteten av filmen.

Disse for filmer brukte anordninger egner seg ikke for magnetbånd som er megetslapt og bøyelig, ytterst tynt og lett ut-satt for beskadigelse. De fleste magnetbånd som nå finnes i hande-len, har en tykkelse på ca. 13 til 38 mikron, sammenlignet med ca. 125 mikron for vanlig film. De foreslåtte anordninger for lett oppvikling av magnetbånd har derfor fulgt andre regler, men ingen av dem har vært utført med hell. Et slikt forslag består i å bruke svampgummi på den innvendige flensoverflate rundt navet, idet rommet mellom flensene blir mindre enn båndbredden når man bruker svampgummi, men dette er upraktisk av flere årsaker.

Oppfinnelsen har derfor som sin hovedoppgave å skaffe

en lett oppviklbar spole for oppvikling av meget tynne bøyelige bånd med forutbestemt bredde.

Spolen, særlig lydbåndspolen, ifølge oppfinnelsen omfatter et nav med en båndopptagende rand samt parallelle sirkelrunde sideflenser og som ved rotasjon av en båndtransportmekanisme oppvikler båndet ved plasering av båndendene mellom spolens flenser nær navranden, idet sideflensenes innerside har en innbyrdes avstand som er minst så stor som båndets bredde, og hvor det er anordnet en fjær med en båndinngrepsflate som er rettet utover fra navranden i tilstøtning med den ene flensinnersiden, hvilken fjær er slik anordnet i spolen at den på fjærende måte gir etter for båndinngrepsdelen, hvilken fjær i ikke bøyd tilstand strekker seg noe over den ene flensoverflaten ved navranden, slik at den har en avstand fra den andre flensoverflaten ved navranden som er noe mindre enn båndets bredde, hvilken fjær videre ligger tilnærmet i flukt med nevnte førstnevnte flensoverflate ved et punkt som ligger utenfor navranden, og spolen ifølge oppfinnelsen karakteri-seres ved at fjæren har i kombinasjon, en fast, ikke-ettergivende båndinngrepsoverflate med en friksjonskoeffisient like ovenfor celluloseacetat som er større enn 0,6 og en slik fjærkonstant at det tilveiebringes en motstand på maksimalt 60 g mot avbøyning av fjæren, slik at fjæren i sin avbøyde, båndberørende stilling vil befinne seg i en avstand som tilnærmet svarer til båndets bredde fra den andre flensoverflaten ved navranden.

Spoler ifølge oppfinnelsen kan ha faste flenser, og de kan oppvikles lettere og hurtigere enn konvensjonelle spoler.

Oppfinnelsen vil bedre forståes på grunnlag av den føl-gende beskrivelse og vedlagte tegninger, hvor: fig. 1 er et planriss av en magnetbåndspole ifølge oppfinnel sen,

fig. 2 er et forstørret planriss av en del av spolen, med den

øvre halvdel av spolen og de to fjærer fjernet.

Fig. 3 er et snitt langs linjen 3-3 av fig. 1.

Spolen 10 har et nav 11 og to parallelle, sirkulære, uavbrutte sideflenser 12 og 13, og består av seksjoner 10a og 10b, idet hver seksjon omfatter en av flensene 12 og 13, og en del lia eller 11b av navet. De to seksjoner er laget av støpt plast, så som polystyren, og er varig bundét sammen ved kortvarig å neddyppe den indre navdel 11b i et passende oppløsningsmiddel og deretter å forbinde de to seksjoner sammen.

Omkretsen av den utvendige navdel lia tilveiebringer en båndopptagende rand 17. De to flenser 12 og 13 skråner mot hverand re ved navranden over et område T, og de ligger ved navranden i en innbyrdes avstand som er lik eller litt større enn bredden av båndet for hvilket spolen skal brukes. Den utvendige navdel lia er ubrutt, men i periferisk avstand rundt dens kant ved den innvendige overflate av flensen 13 er anordnet tre slisser 18, hvorav hver faller sammen med en utoverrettet utsparing 19 i den avsmalnende del av flensen 13 og med en åpning lic i den innvendige navdel 11b. En tynn avlang fjær 20 er anordnet i hver sliss 18 og åpning lic, og strekker seg radialt langs flensoverflaten i den tilsvarende utsparing 19.

Som vist på fig. 3 er hver fjær 20 lett bøyet langs en tverrlinje 21. Innenfor navet er en åpning 23 i fjæren anordnet på en kort, loddrett avsmalnende stender 24, og en ende av fjæren hviler på en bøssing 25. Når spoleseksjonene 10a og 10b er satt sammen, ligger navranden 17 an mot bøyelinjen 21 og setter fjæren under en lett spenning mot bøssingen 25 ved en ende og mot flensen 13 ved den andre ende, så at fjæren er bøyet konusaktig fra navranden 17 til et punkt 26 hvor dens overflate ligger vesentlig i flukt med den innvendige overflate av flensen 13.

Fjærene 20 ligger i utsparingene 19 i det konusformete området T av flensen 13. De stikker ut over den konusaktige overflate i rommet mellom flensene 12 og 13, mot flensen 12 (til venst-re på fig. 3). Fjærens berøringsoverflate med båndet, hvilken fla-te har et gummibelegg (for tynt til å vises), berører således båndet som er anbragt mellom spoleflensene og trukket nedad mot navet, hvor båndet er spent langs sin bredde ved berøring med navoverfla-ten. Da fjæren er understøttet ved sine ender, kan den bøyes mot flensen 13, og en åpning 27 i fjæren øker bøyeligheten. Når magnetbånd oppvikles på den båndopptagende rand 17, blir fjærene 20 av-bøyet og tillater at båndviklingene kan ligge flatt.

Trykket av fjæren mot en kant av det oppviklete bånd utover en kraft på båndet som holder det fast mot glidebevegelse i forhold til spolen. For å sikre et positivt inngrep, bør fjærens kontaktoverflate med båndet ha en høy friksjonskoeffisient i berø-ring med vanlige bånd av materiale, såsom celluloseacetat og poly-etylentereftalat. F.eks. kan man fordelaktig bruke belegg som er glatte, stive og lite føyelige og som har en friksjonskoeffisient i berøring med celluloseacetat på 0,6 eller mer. Kombinasjonen av en lett fjærvirkning og en høy friksjonsoverflate holder båndet fast med overraskende fasthet, men uten at båndet beskadiges.

I den viste spole, som har en total diameter på 18 cm,

er fjærene 20 laget av 100 mikron, type 302, herdet fjær-rustfritt stål, og har en bredde på 9,5 mm. Over den største del av deres overflate ligger flensene i en innbyrdes avstand på 8,1 mm, men hver flens skråner innover til en avstand ved navranden på 6,35

mm, hvilket svarer til bredden av det bånd som brukes med denne spole. Berøringsoverflaten av fjæren 20 med båndet er hevet over overflaten av flensen 13 ca. 0,4 mm ved navranden. Fjæren 20 vil bøyes 0,4 mm ut under et trykk på ca. 32 g. Fjærene er belagt med silikongummi og har en friksjonskoeffisient i berøring med celluloseacetat på ca. 0,80-0,90.

Den viste spole representerer en foretrukket utførelses-form. Det er funnet at en enkel omvikling av magnetbåndet rundt 90° av navet bevirker at båndet ligger fast på spolen.

Et fordelaktig "inngrepsområde" for fjæren med det mot navranden oppviklete bånd er 0,13 til 0,75 mm. Med ordet "inngrepsområde" menes den avstand fjæren kan være hevet over overflaten av flensen. Den kraft som trengs for å avbøye fjærene slik at de trykker på det oppviklete bånd, utgjør mellom 25 og 40 g, men fjær-spenninger mellom 15 og 60 g kanbrukes, særlig ved den nedre grense av dette område for meget tynt bånd, og ved den øvre grense for forholdsvis tykt bånd. Fjærene kan fremstilles av andre bøyelige materialer, så som berylliumkobber og rustfritt stål.

Jo høyere friksjonskoeffisienten av berøringsoverflaten av båndet med celluloseacetat er, desto sikrere er oppviklingen. Utmerkete resultater ble oppnådd med friksjonskoeffisienter mellom 0,7 og 1,0, og en så lav friksjonskoeffisient som 0,60 kan brukes. Hver langvarig behandling av fjæroverflaten som tilveiebringer en stiv og glatt overflate, er fordelaktig. F.eks. har man med hell brukt silikongummi som ble påført på fjørene som et trykkfølsomt klebebånd.

Når man anbringer magnetbånd på en påviklingsspole av en båndopptager, anbringes enden av det bånd som skal oppspoles mellom flensene, og trekkes ca. 90° eller mer rundt navranden. For å eliminere halen som er dannet av båndenden, kan matningsspolen til-bakedreies, og den løse ende vil følge båndbanen og innta en stilling i hvilken den er viklet mot randen og i hvilken den dekker omtrent 90° av randomkretsen. Maskinen kan nå settes i drift og når den energiseres, blir båndet oppviklet på påviklingsspolen med meget liten eller ingen avglidning.

Forskjellige andre anordninger for å understøtte fjærene kan brukes. I en konstruksjon var de tre fjærer anordnet som inte-grale ben, som strekker seg fra en sentral tynn plate som var for-synt med en sentral åpning for montering av spindelen. Benene var bøyet på samme måte som fjæren 20, så at de strekker seg litt ut over den innvendige flensoverflate ved navranden, og skråner utover fra randen til punkter som ligger vesentlig i flukt med flensoverflaten.

Claims (5)

1. Spole for bånd, eksempelvis fremstillet av celluloseacetat, med tykkelse 13 til 38 mikron, særlig lydbåndspole, som omfatter et nav med en båndopptakende rand samt parallelle sirkelrunde sideflenser og som ved rotasjon av en båndtransportmekanisme oppvikler båndet ved plasering av båndenden mellom spolens flenser nær navranden, og hvor sideflensenes innerside har en innbyrdes avstand som er minst så stor som båndets bredde, og hvor det er anordnet en fjær med en båndinngrepsflate som er rettet utover fra navranden i tilstøtning med den ene flensinnersiden, hvilken fjær er slik anordnet i spolen at den på fjærende måte gir etter for båndinngrepsdelen, hvilken fjær i ikke bøyd tilstand strekker seg noe over den ene flensoverflaten ved navranden, slik at den har en avstand fra den andre flensoverflaten ved navranden som er noe mindre enn båndets bredde, hvilken fjær videre ligger tilnærmet i flukt med nevnte førstnevnte flensoverflate ved et punkt som ligger utenfor navranden, karakterisert ved at fjæren (20) har, i kombinasjon, en fast, ikke ettergivende båndinngrepsoverflate med en friksjonskoeffisient like ovenfor celluloseacetat som er større enn 0,6 og en slik fjærkonstant at det tilveiebringes en motstand på maksimalt 60 g mot avbøyning av fjæren, slik at fjæren i sin avbøyde, båndberørende stilling vil befinne seg i en avstand som tilnærmet svarer til båndets bredde fra den andre flensoverflaten ved navranden.

2. Spole som angitt i krav 1, karakterisert ved at båndinngrepsflaten på fjæren (20) er tildannet av et lag av materiale som er anbragt på fjæren, hvilket materiale har en friksjonskoeffisient på minst 0,6 når i berøring med eller kontakt mot celluloseacetat.

3. Spole som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at båndinngrepsflaten på fjæren i ikke bøyd tilstand strekker seg minst 0,75 mm (125 mikron) over den ene flensoverflaten ved navranden og ligger i en avstand fra den andre flensoverflaten ved navranden som ikke overstiger bredden av båndet minus 0,75 mm.

4. Spole som angitt i hvilket som helst av de foregå- ende krav, karakterisert ved at innersiden av flensene over den største delen av deres overflate ligger i en større innbyrdes avstand enn bredden av båndet, idet i det minste én flens skråner mot den andre ved navet, hvorved avstanden mellom flensene ved navet blir omtrent lik båndbredden.

5. Spole som angitt i hvilket som helst av de foregåen-de krav, karakterisert ved at kanten av navranden befinner seg delvis i avstand fra en tilgrensende innside av den ene av flensene i det øyemed å danne tre omkretsmessige anordnede åpninger på navranden, idet det anordnes en f jaer i hver av åpnin-gene .