NO149830B - Radaranlegg - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår radaranlegg av den art som omfatter organer til frembringelse av digitale sampler av radarretursignalet, hvor de digitale sampler tas ut fra de nevnte mottatte signaler, med tidsintervaller som er bestemt av en radar rekkeviddeinnstilling og omfattende organer til lagring av de digitale sampler av de mottatte radarretursignaler og organer til utlesning av samplene sekvensielt fra de nevnte lagerorganer med en hastighet som er konstant for i det minste et antall radar rekkevidde innstillinger, samt omfattende digitale beregningsorganer, f.eks. til antikollisjons beregning.

Radaranlegg med antikollisjons beregning har vært i bruk i

flere år, men i forholdsvis begrenset utstrekning. Slike radaranlegg har imidlertid fått stadig større betydning p.g.a. skjerpede sikringskrav som stilles av alle sjøfartsnasjoner.

De kjente anlegg, f.eks. det som er beskrevet i norsk utleg-ningsskrift 142.932 kan følge objekter og angi potentielle kollisjonsområder over større avstander, men de er ikke istand til å følge objekter når avstandene til disse blir forholdsvis korte, f.eks. rundt tre sjømil. Eri av årsakene til dette er at det i de kjente systemer frembringes sanntids videosignaler på radarmottakerens utgang. Ved korte rekkevidder er tidsrommene mellom objektsignalene på mottakerens utgang som regel for små til at antikollisjonssystemets digitale sentralenhet kan arbeide pålitelig. Videosignaler i sann-

tid fører videre til at radarbildet på katodestrålerøret er uklart ved korte rekkevidder.

Tidligere kjente antikollisjonssystemer er videre meget komp-liserte å betjene og inneholder omfattende elektronisk ut-

styr med en egen fremviserskjerm for antikollisjonsenheten og tar dessuten stor plass på broen av et skip.

Det er ønskelig at antikollisjonssystemer i forbindelse med radaranlegget kan utføre mange andre funksjoner enn bare å følge objekter og advare mot forestående kollisjoner. Det ville f.eks. være ønskelig at det på katodestråleskjermen kan opptegnes kurslinjer til bruk ved navigasjonen.

Det ville også være ønskelig å kunne trekke linjer på katodestråleskjermen og derved angi områder innenfor hvilke objekter skal ignoreres av følgekretsene. Det er ikke mulig å modifisere de kjente systemer til å kunne utføre slike ytterligere funksjoner.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et radaranlegg som kan følge objekter både ved lange rekkevidder og innenfor kortere rekkevidder.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å komme

frem til et radaranlegg med antikollisjonsfasiliteter som lett kan modifiseres til utførelse av ytterligere funksjoner uten å modifisere styreorganer eller store deler av kretssystemet.

Disse og andre formål oppnås ved en kombinasjon

av organer til frembringelse av digitale eksempleringer (sampler) av radar retursignaler, der eksempleringene tas med tidsintervaller som er bestemt av en rekkeviddeinnstilling for radaren^, og organer til lagring av eksempleringene, organer til sekvensiell utlesning av eksempleringene fra lagerorganene med en hastighet som er konstant over et antall rekkevidde-innstillinger for radaren, samt digitale beregningsorganer som er koplet til utgangen av lagerorganene til mottagelse og databehandling av eksempleringene som utleses fra lagerorganene med en hovedsaklig konstant hastighet. Det frembringes en visuell gjengivelse i avhengighet av eksempleringene som utleses fra lagerorganene. Dette gjøres ved å omforme eksem-leringene til et analogt signal som utgjør videosignalet for drift av katrodestrålerør. Beregningsorganene behandlet;^

i det minste deler av eksempleringene når de utleses fra lagerorganene til frembringelse av data, såsom linjer og kunstig frembrakte symboler som skal gjengis på fremviserorganene.

En utførelsesform for oppfinnelsen kan også om-fatte en kombinasjon av organer til gjengivelse av informasjon som er utledet fra radarretursignaler av PPI-typen, en digital datamat, som er koplet til PPI gjengiverorganer, der datamaten er innrettet til å behandle i det minste deler av radarretursignalene til frembringelse av signaler som representerer data som skal gjengis på gjengiverorganene, et første sett vendere som hvert svarer til en på forhånd bestemt, nærmere angitt funksjon, tilhørende et første sett av funksjoner som skal utføres av datamaten til frembringelse av data for gjengivelse på gjengiverorganene og et annet sett vendere som når de aktiviseres i på forhånd bestemt rekkefølge,tilsvarer funksjoner i et annet sett av funksjoner som skal utføres av datamaten til frembringelse av data for gjengivelse. Hver vender i det første sett av vendere er identifisert ved en påskrift som omfatter et ord, en forkortelse eller annen angivelse av den tilhørende funksjon som skal utføres ved aktivisering av venderen. Venderne i det annet sett av vendere er bare identifisert med tall eller tegn som ikke har syntaktisk tilknytning til de funksjoner som skal utføres av den digitale datamat, det vil si at det ikke finnes angivelser som har en meningsfylt tilknytning til en tilsvarende funksjon for noen av venderne i det annet sett. Disse omfatter ikke styrevendere, såsom en ENTER-vender eller CLEAR ENTRY-vender som benyttes i forbindelse med at venderne i det annet sett tas i bruk.

Ved en utførelsesform omfatter anlegget en kombinasjon av organer til frembringelse av en gjengivelse i avhengighet av de mottatte radarretursignaler, en digital datamat til frembringelse av data for gjengivelse ved hjelp av gjengiverorganene, der data er frembrakt i avhengighet av i det minste deler av mottatte radarretursignaler, et første permanent programmert lager, et første sett av operatøraktiviserbare vendere som er koplet til datamaten, der hver av venderne i det første sett svarer til et på forhånd bestemt instruksjonssett som er lagret i det første permanentprogrammerte lager, idet hver av venderne er forsynt med en visuell markering av

den funksjon som vil bli utført ved aktivisering av venderen,

et annet permanent programmert lager og et annet sett av opera-tøraktiviserbare vendere som er koplet til datamaten,og der aktivisering av venderne i det annet sett i en på forhånd bestemt rekkefølge svarer til og igangsetter på forhånd bestemte sett av instruksjoner som er lagret i det annet permanent programmerte lager. Venderne i det annet sett av vendere har ingen syntaktisk tilknytning til hverken de instruksjoner som er lagret i det første eller det annet permanent programmerte lager. Videre kan det være tilkoplet et lese-skrive-lager med tilfeldig adgang til datamaten, slik at operasjoner med tilknytning til instruksjonssettene som er lagret i både det første

og det annet permanent programmerte lager utføres under bruk av lese-skrive-lageret. Det kan også være numeriske gjengiverskjermer som styres i avhengighet av utgangssignaler fra datamaten.

En utførelsesform for anlegget ifølge oppfinnelsen kan også bestå av en kombinasjon av organer til lagring av digitale eksempleringer av radarretursignalene av PPI-typen, der eksempleringene tas ut med tidsintervaller som er bestemt i avhengighet av en radarrekkeviddeinnstilling, organer til utlesning av eksempleringene fra lagerorganene med en konstant hastighet gjeldende for i det minste et antall radarrekkevidde-innstillinger, en digital datamat, som har en adressebus og databus, en skifteregisterkrets som er innrettet til å motta eksempleringene i rekkefølge når de utleses fra lagerorganene, en digital teller som er innrettet til å endre telleverdi for hver eksemplering som utleses fra lagerorganene, et lager-register for lagring av et digitalt tall som er overført fra datamaten til lagerregisteret via databusen, en sammenlikningskrets som er innrettet til å frembringe et utgangssignal når den digitale tellers telleverdi og det lagrede digitale tall i lagerregisteret er like, organer til bevaring av eksempleringer som er tilstede i skifteregisteret når det forekommer et utgangssignal fra sammenlikningskretsen, organer til over-føring av de bevarte eksempleringer fra skifteregisteret til datamaten via databusen, et første permanent programmert leselager, et første sett operatøraktiviserbare vendere som hver svarer til et på forhånd bestemt instruksjonssett til utførelse av datamatoperasjoner, der i det minste noen av operasjonene utføres på eksempleringer som er overført fra skifteregisteret til databusen, et annet permanent programmert leselager, et annet sett av operatøraktiviserbare vendere som er koplet til datamaten for betjening på en slik måte at aktivisering av en eller flere av venderne i en på forhånd bestemt rekkefølge svarer til på forhånd bestemte instruksjonssett til utførelse av operasjoner på i det minste noen av de eksempleringer som er overført fra skifteregisteret, samt organer til frembringelse av en visuell gjengivelse i avhengighet av eksempleringene utlest fra lagerorganene og i avhengighet av en del av de data som er frembrakt ved hjelp av datamaten og databusen.

Ved en foretrukken utførelsesform omfatter gjengiverorganene et katodestrålerør. Videre kan det finnes organer til mottagning av radarretursignalene.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene som gjengir en utførelsesform, og der: Fig. 1, i perspektiv, viser en utførelsesform for radaranlegget ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser antikollisjonsstyreenheten for radar-systemet på fig. 1, sett ovenfra,

fig. 3 viser skjematisk et blokkdiagram for en

del av det på fig. 1 viste radaranlegg og

fig. 4 viser et blokkdiagram for en del av det

som er gjengitt på fig. 3.

Fig. 1 viser, i perspektiv, en utførelsesform for et radaranlegg ifølge oppfinnelsen og omfatter en indikator-enhet 10 og en antikollisjonsenhet 20. Indikatorenheten 10 omfatter et enkelt katodestrålerør 30 til gjengivelse av radardata etter PPI-prinsippet. Data som er frembrakt av anti-kollis jonsenheten 20, gjengis også på katodestrålerøret 30 samtidig med gjengivelsen av den mottatte radarinformasjon.

Indikatorenheten 10 har et antall betjenings-knapper for styring av radarinformasjonen til gjengivelse og til kunstig frembringelse av linjer og symboler. En styreknapp 12 benyttes til posisjonering av et kurssymbol som kan benyttes ved oppsøkningen av et objekt i forbindelse med antikollisjonsenheten 20. Styreknappen 12 kan også benyttes til å for-skyve skipets egen posisjon bort fra katodestrålerørets 30 sentrum. Ved hjelp av en styreknapp 14 bestemmes radarens rekkevidde. Ved hjelp av en styreknapp 16 styres en variabel avstandsring som er sentrert rundt skipets posisjon. Denne styreknast kan benyttes i forbindelse med antikollisjonsenheten 20 til å fastlegge en grense for en sikkerhetssone rundt skipet. Ethvert bevegelig objekt som krysser denne grense vil i den automatiske arbeidstilstand bli fulgt av antikollisjonsenheten 20.

På grunn av at det ved anlegget ifølge oppfinnelsen oppnås en vesentlig reduksjon av antallet av integrerte kretser kan antikollisjonsenheten 20 anbringes på siden av indikatorenheten 10 som en enkel, kompakt og sammenhengende enhet. Det er ikke behov for et særskilt kabinett til antikollisjonsenheten 20, og det er heller ikke behov for en særskilt fremviserskjerm i forbindelse med antikollisjonsfunksjonene.

På fig. 2 er antikollisjonsenhetens 20 styrepanel

35 vist sett ovenfra. Styre- og kontrollorganene på panelet

35 er oppdelt i fire hovedgrupper. Oventil på styrepanelet 35 finnes numeriske gjengiverskjermer 36 og indikatorlamper 37.

I midten finnes vendere 24 som er forsynt med påskrifter og

et alfanumerisk tastatur 22. Sluttelig finnes det nedentil på kontrollpanelet 35 styrepotensiometere 40.

Den øvre rekke av numeriske fremviserskjermer 36 svarer til den inntilliggende rekke av indikatorlamper 37. På liknende måte svarer den nederste rekke av numeriske fremviserskjermer 36 til den nærliggende vannrette rekke av indikatorlamper 37. Når systemet er i funksjon er den numeriske verdi som gjengis ved hjelp av en rekke av numeriske fremviserskjermer 36 angitt i enhetene ved hjelp av en lampe i den tilsvarende rekke. Indikatorlampene 37 ytterst til venstre er hver oppdelt i en øvre og en nedre del som kan bringes til å lyse hver for seg.

I midten av styrepanelet 35 finnes et alfanumerisk tastatur 22 og vendere 24 som er forsynt med påskrifter. Hver av venderne 24 svarer til en bestemt funksjon som skal utføres av antikollisjonsenheten. Når operatøren påvirker en av venderne 24, vil den funksjon som er angitt på venderen bli utført i overensstemmelse med instruksjoner som er lagret i et data-lager, slik det vil bli beskrevet nærmere i det følgende.

For å gjøre det lettere for operatøren er venderne 24 oppdelt i grupper med tilknytning til de tilsvarende funksjoner. Venderne er anbrakt i grupper for elektronisk kurslinje (EBL), styrefunksjoner for oppnåelse og styring av objekter, styring av gjengivelsen av linjer eller vektorer og en gruppe som har tilknytning til eget skips fart og kurs, samt en gruppe for numerisk styring med tilknytning til sikkerhets-grenser for det nærmeste punkt, dels med hensyn til avstanden (CPA) og dels med hensyn på tid (TCPA). Venderne for sikker-hetsgrenser og eget skips fart utgjøres av stillbake finger-hjul som kan innstilles på en hvilken som helst verdi mellom 0 og 99.

Tastaturet 22 er også anbrakt innenfor styrepanelets 35 midtparti. Ved hjelp av tastaturet 22 føres et antall funksjoner. For det første kan det benyttes til valg og aktivisering av sjeldent brukte funksjoner for hvilke det ikke finnes en spesielt merket vender. Tastaturet 22 kan dernest også brukes i det tilfellet at det ønskes å tilføre nye funksjoner til systemet når disse ikke har vært inneholdt i systemet fra starten. For det tredje kan tastaturet 22 ved foretrukken ut-førelsesform benyttes til å aktivisere enhver av de funksjoner som også kan aktiviseres ved hjelp av de med påskrifter forsynte vendere, slik at man får et sikkerhetssystem som kan benyttes hvis det oppstår feil i en eller flere av de med påskrift forsynte vendere 24. For å tildele en funksjon ved hjelp av tastaturer 22 trykkes, ved en foretrukken utførelsesform, tangenten (CE) ned, to eller flere av de numeriske tangenter trykkes ned i rekkefølge og deretter trykkes tangenten (E) ned.

Rundt midtpartiet av styrepanelet 35 finnes også varsellamper 27. Varsellampene 2 7 trer i virksomhet,f.eks.

når et objektspor mistes, hvis det finnes et farlig objekt eller hvis det finnes et objekt innenfor en på forhånd valgt beskyttelsessone. Selv om det har vært nevnt noen eksempler på funksjoner som svarer til venderne 24 vil det forstås at de nærmere enkeltheter ved hver funksjon ikke er vesentlige for forståelse av oppfinnelsen. Oppdeling av styreorganene mellom de med påskrifter forsynte vendere 24 og det alfa-numeriske tastatur 22 er imidlertid av stor viktighet.

Nedenfor venderne 24 finnes det styrepotensiometere 40. Styrepotensiometerne 40 er innrettat slik at opera-tøren kan stille inn et antall på forhånd bestemte parametre som benyttes ved antikollisjonsberegningene og -operasjonene.

Under henvisning til diagrammet på fig. 3 vil virkemåten for radaranlegget ifølge oppfinnelsen bli beskrevet nærmere. Ved hjelp av en ikke vist radarsender frembringes det radarpulser som sendes gjennom en antenne 101. Etter ut-sendelse av hver puls mottas ekko fra objekter ved hjelp av antennen 101 og ekkosignalene overføres til en radarmottager 102. Ved hjelp av en analog-digital omformer frembringes det eksempleringer av de modulerte mottatte utgangssignaler fra mottageren 102. Eksempleringshastigheten og dermed den tilsvarende avstand mellom eksempleringene styres ved hjelp av en gjengiverstyreenhet 7 som er avhengig av en avstandsstyre-enhet 108. Dette skjer ved at gjengiverstyreenheten 107 på ledningen 104 frembringer et taktpulssignal hvis periode er proporsjonal med den rekkevidde som er stilt inn ved hjelp av rekkeviddestyreenhetene 108. For hvert radarretursignal, det vil si det signal som mottas på grunnlag av en enkel utsendt radarpuls,er antallet av eksempleringer med fordel uavhengig av den valgte rekkevidde i det minste for størstedelen av de mulige rekkevidder. Eksempleringer fra hver radarperiode innleses i en digital videolagerenhet 105, slik det frembringes ved hjelp av analog-digitalomformeren 103. Taktpulsene til ut-førelse av denne operasjon frembringes også ved hjelp av gjen-giverstyréenheten 10 7 på ledningen 114 med samme hastighet som signalene på ledningen 104.

Når den siste eksemplering av en radarperiode er overført til den digitale videolagerenhet 105, utleses eksempleringene med en hastighet som også er styrt av gjengiverstyreenheten 107. I motsetning til innlesningshastigheten utleses eksempleringene med en hastighet som er uavhengig av den valgte rekkevidde i det minste for størstedelen av de mulige rekkevidder.

Når eksempleringene utleses fra den digitale videolagerenhet 105, omformes de til et kontinuert analogt signal ved hjelp av en digital-analogomformer 106. Når videovenderen 116 er i den viste stilling, forsterkes det analoge signal ved hjelp av videoforsterkeren 109 og overføres til katode-strålerøret 30 for modulering av katodestrålerørets lysstyrke, slik det er vanlig.

Den hastighet hvormed eksempleringene utleses fra den digitale videolagerenhet 105 er med fordel i det vesentlige den samme som benyttes under innlesning i tilfellet av den største rekkevidde. Ved de korte rekkevidder skjer det så-ledes en tidsekspansjon av det videosignal som frembringes på utgangen fra digital-analogomformeren 106 i forhold til det opprinnelige demodulerte signal som frembringes på utgangen av mottageren 102. Katodestrålerørets 30 elektronstråle be-høver derfor bare å bevege seg over katodestrålerøret med en meget lavere hastighet for å gjengi de signaler som frembringes på utgangen for digital-analogomformeren 106 i forhold til de tidligere kjente systemer, der signalet fra mottageren benyttes direkte, og dermed oppnås det en tydeligere gjengivelse ved de korte rekkevidder.

Andre detaljer fremgår videre av fig. 4 under henvisning til den nedenstående beskrivelse.

En datamat 117 er innrettet til å utføre antikollisjonsfunksjoner og andre særlige objekt- og gjengivelses-behandlingsfunksjoner ifølge oppfinnelsen. Datamaten 117 kan være en hvilken som helst datamat som er tilgjengelig i hand-elen, f.eks. Raytheon RP-16. Datamaten 117 har en adressebus 125 og en databus 126 slik det er kjent for datamatsystemer.

For at det skal kunne utføres beregninger og data-manipulasjoner med hensyn på antikollisjonsfunksjoner skal data som representerer i det minste deler av radarretursignalet overføres i en eller annen form til datamatens 117 databus 12 6. Ved tidligere kjente systemer benyttes det analoge signal direkte fra utgangen av radarmottageren, idet signalet digitali-seres og datamatberegningene utføres direkte i sand tid, dvs.

i overensstemmelse med den hastighet hvormed signalene frembringes på mottagerens utgang. I motsetning til dette tas, i henhold til foreliggende oppfinnelse, data som er overført fra mottageren og videobehandlingskretsen fra utgangen av den digitale videolagerenhet 105 som ovenfor forklart, hvorved det frembringes utgangseksempleringer av videosignalet med en hastighet som er uavhengig av radarrekkevidden,og som ved de korte rekkevidder forekommer med meget mindre repetisjonshastighet enn tilfellet er med de kjente systemer. Dette betyr at be-regningen og den digitale signalbehandling i antikollisjons-systernet for radaranlegg ifølge oppfinnelsen, kan foregå med en hastighet som likeledes er uavhengig av radarrekkevidden og som er relativt mindre for de korte rekkevidders vedkommende. Det kan derfor tillates en lenger signalbehandlingstid enn tilfellet er ved de kjente systerner,og av den grunn kan anlegget ifølge oppfinnelsen ikke bare følge objekter over

lenger avstander, men kan også følge objekter innenfor korte avstander, f.eks. innenfor en avstand på tre sjømil.

Data fra utgangen for den digitale videolagerenhet 105 overføres til en eksempleringspufferkrets 111 under tidsstyring av gjengiverstyreenheten 107. Typisk lagres det 512 eksempleringer på hver to biter av videosignalet i den digitale videolagerenhet 105, mens eksempleringspufferkretsen 111 bare lagrer en på forhånd valgt del av de 512 eksempleringer.

Eksempleringspufferkretsen 111 er forbundet med datamaten 117 via tilpasningskretsen 112. Tilpasningskretsen 112 er en standardkrets som inneholder adresseidentifikasjons-kretser, datapuffere og drivforsterkere.

Under normal funksjon frembringer datamaten 117 data og databusen 126 i form av linjer eller symboler som skal gjengis på katodestrålerørets 30 skjerm. Disse data overføres via tilpasningskretsen 115 til linje/symbolgeneratoren 113.

I løpet av de tidsrom da det skrives linjer eller symboler er inngangen for videoforsterkeren 109 forbundet med utgangen av linje/symbolgeneratoren 113 ved hjelp av videovenderen 116. Videovenderen 116 som fortrinnsvis er en elektronisk vender, er også avhengig av tilpasningskretsen 115 under styring av datamaten 117. Linje/symbolgeneratoren 113 kan være av en standard utførelse.

De med påskrifter forsynte vendere 24, tastaturer 22, den numeriske gjengiverskjerm 36 og indikatorlampene 37 er gjennom de tilhørende tilpasningskretser henholdsvis 118, 119 og 121 koplet til adressebusen 125 og databusen 126. Tilstanden for hver av venderne 24 er representert ved en bitposisjon i et dataord som overføres til databusen 126.

De forskjellige vendere er samlet i grupper der antallet av vendere i en gruppe er lik eller mindre enn antallet av biter på databusen 12 6. Hvis databusen 12 6 f.eks. er innrettet til 16 bit, kan det være 16 vendere i hver gruppe, men det kan naturligvis også være ubenyttede biter i forbindelse med et mindre antall vendere i gruppen. Hver av disse grupper adresseres via tilpasningskretsen 118 ved hjelp av en bestemt adresse på adressebusen 125. Hver gang adressen svarende til en gruppe av vendere forekommer på adressebusen 12 5, vil det tilsvarende dataord bli fortolket via tilpasningskretsen 118 og overført til databusen 126. Hvis en av venderne innenfor den adresserte gruppe er aktivisert av en operatør, vil den tilsvarende databit bli satt til f.eks. logisk "1". Hvert dataord som frembringes via tilpasningskretsen 118 svarer til et bestemt instruksjonssett til utførelse av datamatoperasjoner, hvilke instruksjoner er lagret i et leselager 122 for standard-programfunksjoner. Lageret 122 er forbundet med adressebusen 125 og til databusen 126 på vanlig måte. Videre er et lager 123 med tilfeldig adgang også forbundet med adressebusen 125 og databusen 126. Lageret 123 som kan være et flyktig halvleder-lager medfører en midlertidig lagerkapasitet som er nødvendig for utførelse av antikollisjonsberegningene og andre data-manipulasjoner.

Tastaturet 22 er via tilpasningskretsen 119, forbundet med adressebusen 125 og databusen 126 på samme måte som de med påskrifter forsynte vendere 2 4 er forbundet. Et dataord fortolkes i tilpasningskretsen 119 der hver vender svarer til en bit i ordet. Ved den foretrukne utførelsesform der det finnes seksten biter på databusen, er det bare behov for ett dataord, og derfor bare en adresse på adressebusen 12 5 for hvert sett vendere i tastaturet 22.

Dataprogrammer- eller instruksjoner svarende til tastaturet 22 er lagret i spesielle leselagre 124 for program-funksjoner. I fysisk henseende er lagret 124 fortrinnsvis kon-struert ved hjelp av ett eller flere særskilte trykte krets-kort som inneholder halvlederleselagre. Ved hjelp av for-bindelsesstifter for trykte kretser kan hver av disse kretser koples via en sokkel for forbindelse til adressebusen 12 5 og databusen 12 6.

De numeriske gjengiverskjermer 36 og indikatorlamper 37 aktiviseres også av datamaten 117 via adressebusen 125 og databusen 126. For å tenne en av indikatorlampene 37 frembringes en adresse på adressebusen 12 5 svarende til den gruppe av lamper som omfatter den angjeldende lampe. Samtidig frembringes et ord på databusen 126 der en eller flere biter er satt til angivelse av hvilke lamper i den angjeldende gruppe av lamper som skal tennes. For de numeriske gjengiverskjermers 36 vedkommende adresseres hver skjerm ved hjelp av en særskilt adresse på adressebusen 125. Når en bestemt numerisk gjen-giversk jerm 36 adresseres, forekommer det samtidig et ord på databusen 126, og dette ord angir det tall som skal gjengis. Det er naturligvis velkjent hvorledes en numerisk gjengiverskjerm fremstilles og bringes til å fungere i avhengighet av de nødvendige styresignaler.

De forskjellige systemstyrepotensiometre er også forbundet med databusen 126. For den viste utførelsesform er det på fig. 3 angitt tre potensiometre, nemlig styrepotensio-metret 131, potensiometret 132 for elektronisk kurslinje og hastighetspotensiometret 133. Av hensyn til oversikten er det bare vist tre potensiometre, men det skal påpekes at det finnes andre potensiometre som er forbundet med databusen 136 på liknende måte. Med på forhånd bestemte mellomrom avtaster datamaten 117 i rekkefølge en utgangsspenning som er frembrakt ved hvert av potensiometrene ved at det frembringes en adresse på adressebusen 125, svarende til et bestemt potensiometer. Dette medfører at tilpasningskretsen 12 7 styrer den elektroniske vender 129 slik at det potensiometer det gjelder koples til analog-digitalomformeren 128. Det digitaliserte utgangssignal fra analog-digitalomformeren 128 koples tilbake gjennom tilpasningskretsen 127 til databusen 126. Datamaten 117 kan deretter utføre en påkrevet funksjon eller operasjon i avhengighet av den digitale indikasjon av potensiometerets stilling.

Under henvisning til fig. 4 vil virkemåten for gjengiverstyreenheten 107, eksempleringspufferkretsen 111 og videosignalbehandlingskretskjeden blir forklart nærmere. Som tidligere angitt i forbindelse med fig. 3, koples signalene fra antennen 101 til mottageren 102 som på sin utgang frembringer et mottatt demodulert signal. Det demodulerte signal koples til signalinngangen for en analog-digitalomformer 103. En eksemplering av det mottagende signal tas ut for hver puls-inngang til analog-digitalomformeren 10 3 på inngangsledningen 104. Ved den foretrukne utførelsesform tas det for hver puls en eksemplering på to biter av det analoge signal.

Eksempleringene av det mottagende signal lagres

i den rekkefølge hvori de mottas på inngangen av den digitale videolagerinngang 105. Ved den foretrukne utførelsesform består den digitale videolagerenhet 105 av to 512-bit skifteregistre

som arbeider parallelt, det vil si på grunnlag av samme taktpulssignal.

Pulsene til styring av den digitale videolagerenhet 105 frembringes på ledningen 114 både med hensyn til innlesnings- og utlesningsoperasjoner. Ved begynnelsen av hver radarpulsperiode vil en puls på Sweep Gate ledningen på det tidspunkt da radarpulsen sendes ut, slette rekkeviddetelleren 151 slik at alle biter er "0" og en D-type multivibrator 156

vil bli slettet slik at dens Q-utgang er i "0"-tilstanden, dvs.

Q -utgangen er i "1"-tilstanden. Derved aktiviseres en AND-

port 161 for å la pulser på sin nederste inngang passere gjennom en OR-port 163 til ledningen 114. Disse pulser frembringes ved å frekvensneddele taktpulsene som er frembrakt ved hjelp av takpulsgeneratoren 155. Dette oppnås ved hjelp av en vari-

i abel delekrets 159 som deler taktpulsgeneratorens 155 puls-frekvens med en faktor som er bestemt i overensstemmelse med et digitalt inngangssignal som er frembrakt av rekkeviddestyre-1 enheten 108. Den tdctpulsperiode som frembringes ved utgangen fra kretsen 159 er med fordel proporsjonal med rekkvidden svarende til den valgte rekkeviddeskala. \

Mens det innleses til den digitale videolagerenhet 105 koples pulsene på utgangen av AND-porten 161, der denne utgang også koples via porten 163 til ledningen 114, til analog-digitalomf ormeren 103 og til taktpulsinngangen på rekkeviddetelleren 151. Rekkeviddetelleren 151 telles derved et trinn frem for hver eksemplering som lagres i den digitale videolagerenhet 105. Når det er tellet opp til 511, hvilket angir at den digitale videolagerenhet 105 er fyllt opp med hensyn til den radarpulsperiode det gjelder, detekteres dette ved hjelp av en dekodekrets 152 som derved frembringer et logisk "1" utgangssignal. Derved aktiviseres AND-porten 153

slik at en taktpuls fra taktpulsgeneratoren 155 tillates å passere, hvorved multivibratoren 156 skifter tilstand. Deretter deaktiviseres AND-porten 161 og den aktiviserte port 162 tillater pulsene fra den faste delekrets 158 å passere til inngangen av OR-porten 163 og til eksempleringspufferkretsen 111. Den faste delekrets 158 neddeler taktpulsutgangen fra taktpulsgeneratoren 155 til den ønskede hastighet, hvormed eksempleringene leses ut av den digitale videolagerenhet 105.

Eksempleringene utleses fra serieutgangene fra de to 512-bit skifteregistre til digital-analogomformeren 106, hvorved det frembringes et analogt signal som overføres til videoforsterkeren 109 og dermed til katodestrålerøret 30.

Eksempleringspufferkretsen 111 tar en gruppe på

16 eksempleringer ved en rekkevidde som er angitt av datamaten 117 fra utgangen av den digitale videolagerenhet 105 og over-fører gruppen til datamaten 117 på databusen 126. Et 16 X 2 skifteregister 166 mottar kontinuerlig utgangseksempleringene fra den digitale videolagerenhet 105 i løpet av utlesnings-operasjonen. Eksempleringene mottas i serieform ved utgangs-hastigheten som er bestemt av den digitale videolagerenhet 105. Eksempleringer utover 16 blir forkastet. Skifteregisteret 166 er avhengig av taktpulser som er frembrakt av den faste delekrets 158 og koplet gjennom portene 162 og 165.

På et tidspunkt i løpet av en datamatcyklus som ikke nødvendigvis er synkron med gjengiverstyreenhetens 107 funksjon overføres et tall fra datamaten 117 via databusen 126 til registeret 171, hvilket tall representerer tallet i 512-bitsekvensen av den sist innleste eksemplering som skal over-føres til datamaten 117. Rekkeviddetelleren 167 som er slettet til "0" ved hjelp av Sweep Gate-signalet telles et trinn frem for hver eksemplering som innleses til skifteregisteret 166.

En sammenlikningskrets 168 undersøker utgangssignalene for

både rekkeviddetelleren 167 og registeret 171 og frembringer et logisk "1" signal når disse utgangssignaler er like.

Utgangssignalet fra sammenlikningskretsen 168 benyttes som et flagg i tilpasningskretsen 112, hvorved det overfor datamaten 117 angis at en gruppe på 16 eksempleringer er klar til å bli overført. Det logiske "1" signal som er frembrakt på utgangen av sammenlikningskretsen 168 omvendes ved hjelp av en omvenderkrets 169 til deaktivisering av porten 165, slik at det ikke passerer ytterligere taktpulser gjennom denne, hvorved den ønskede verdi fastholdes i skifteregisteret 166 .

Det skal pekes på at den beskrevne utførelsesform bare tjener som et eksempel på et anlegg ifølge oppfinnelsen, idet en fagmann vil kunne innføre endringer eller modifikasjoner uten dermed å overskride de ved kravene angitte rammer for oppfinnelsen .

Claims (3)

1. Radaranlegg, omfattende organer til frembringelse av digitale sampler av radarretursignaler, hvor de digitale sampler tas ut fra de nevnte mottatte signaler, med tidsintervaller som er bestemt av en radarrekkeviddeinnstilling, og omfattende organer til lagring av de digitale sampler av de mottatte radarretursignaler og organer til utlesning av samplene sekvensielt fra de nevnte lagerorganer med en hastighet som er konstant for i det minste et antall radar-rekkeviddeinnstillinger, samt omfattende digitale beregningsorganer, f.eks. til antikollisjonsberegning, karakterisert ved at i det minste en databus (125,

126) for de digitale beregningsorganer (117) er forbundet med utgangen for de digitale lagringsorganer (105) via en bufferkrets (111) som er innrettet til å overføre en på forhånd bestemt del av de i lagringsorganene (105) inneholdte sampler til den nevnte databus, og er forbundet med vendere som er anordnet i sett der venderne i et første sett (24) hver er innrettet til å svare til en på forhånd bestemt, nærmere angitt funksjon av et første sett funksjoner som skal utføres av datamaskinen (117) til frembringelse av data for fremvisning, og der venderne i et annet sett (22) er innrettet til ved påvirkning av disse i en på forhånd bestemt rekkefølge å angi en til rekkefølgen svarende funksjon i et andre sett av funksjoner som skal utføres av datamaskinen (117) til frembringelse av data for fremvisning.

2. Radaranlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at bufferkretsen (111) inneholder et bufferlager (166) som er innrettet til å motta den nevnte, på forhånd bestemte del av samplene, hvilken på forhånd bestemte del er variabel via utgangssignalet fra en sammenlikningskrets (168) .

3. Radaranlegg som angitt i krav 2, karakterisert ved at sammenlikningskretsen (168) er innrettet til å sammenlikne innholdet i de to registre (167, 171) der det ene register (167) er en teller som telles frem i takt med organene til utlesning av samplene i de digitale lagerorganer (105), og der det annet register (171) er innrettet til å motta informasjon via den nevnte databus.