NO149096B - Fremgangsmaate ved fremstilling av myke kontaktlinser - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning til fremkalling av latente elektrostatiske bilder.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en innret-

ning til fremkalling av latente elektrostatiske bilder ved fuktning av det bildebærende fotoelektrisk ledende isoleringssjikt, som befinner seg på en bærer, med en fuktefremkaller, hvis ønsket under samtidig anvendelse av elektrisk spenning mellom fremkallervæsken og den fri bærerside.

Ved en fuktefremkallingsprosess nyttegjør man seg forandringen i fremkallervæskens klebespenning på den overflate som skal fremkalles på grunn av den billedmessige oppladningstilstand av denne overflate som bærer et latent elektrostatisk bilde. Fuktefremkalleren er en farget væske som har en slik sammensetning at den ikke fukter materialet som skal fremkalles på dets uoppladede flater, imidlertid fuktes stedene med elektrostatisk oppladning. Bortsett fra valget av fremkalleroppløsningen tilstreber man ved denne prosess på det fotoelektrisk ledende isoleringslag å påføre fremkallervæsken således at det bevirkes en hurtig fremkalling og fuktning av de oppladede bildestedene uten at det påføres et for stort overskudd som på forstyrrende måte også rent mekanisk kan forbli vedhengende på de ikke hertil bestemte steder.

Videre skal det ved den nevnte fremkalling være gitt den mulighet ved ekstra anlegg av høyere spenning under fremkallingsprosessen å frembringe omvendte bilder. Også av denne grunn må det unngås et overskudd av fremkallervæske for at ikke dette skal komme frem til materialets bakside og ved kortslutning hindre dannelsen av en til omvendt fremkalling nødvendig spenningshøyde. Videre må sjiktbærerens bakside omtrent ved de steder kontakteres elektrisk hvor det på forsiden.påføres væske. Vanlige fremgangsmåter som enkel overstrykning eller gjennomføring gjennom en væskebeholder fører ikke ved fremkallingsfremgangsmåten til jevne og uklanderlig fremkalte bilder. Heller ikke allerede kjente fremgangsmåter og innretninger fra belegningsteknikken eller lyskopieringsområde fører til noen antagelige resultater, fremfor alt av den grunn at ved fremkallingen av de flater som bærer det latente bilde kan det ikke utnyttes noen forskjeller i deres mekaniske overflatebeskaffenhet som f.eks. ruhet. Bare ladningsforskjellen skal betinge den billedmessige fuktning.

Videre skal fremkallingsinnretningen være av en slik art at den fremkallermengde som er nødvendig for fuktning av hele flaten står til disposisjon, men at imidlertid den lite viskøse fremkallervæske ikke uten videre renner ut av eller bort fra innretningen.

Ifølge de britiske patenter nr. 793.331 og 797.027

er det kjent fremkalling av elektrostatiske bilder med disperejons-fremkallere. Mellom disse og en fuktefremkaller består prinsipielt fysikalske forskjeller som betinger andre påføringsmetoder og andre innretninger ved fremkallingen.

Ved dispersjonsfremkalleren er den farvende bestanddel et fint elektrisk oppladet pulver også kalt toner, som er fordelt i en høyohmig væske. Ved sjiktets elektriske felt trekkes toneren til dette og frembringer det synlige bildet. I henhold til de i disse to patenter anførte utførelsesformer for fremkallingsprosessen fuktes arket på for- og baksiden av dispersjonsmidlet. Det er mulig fordi dette er høyohmig og ved anlegg av spenningen kan det ikke

bevirkes noen kortslutning. En fuktefremkaller derimot er en vanlig farvestoffoppløsning altså et blekk som bare fukter de flater av sjiktet som er elektrisk oppladet. Arkets bakside, vanligvis papir-arket bør ikke komme i berøring med blekket da det ellers fuktes og dermed innfarves, og blekket er en lavohmig væske som frembringer kortslutning og dermed hindrer omvenderfremkallingen når for- og baksiden kommer i berøring med det.

Fremkallerinnretningene omtalt i disse to engelske patenter ville derfor ved en fuktefremkaller overhodet ikke gi noe bilde. Det må anvendes en innretning hvor bare forsiden av sjiktet kommer i berøring med fuktefremkalleren, mens den samtidig utelukker enhver kortslutning gjennom blekket mellom sjiktets for- og bakside, hvilket sikres ved anordningen ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte til fremkalling av latent elektrostatisk bilde som befinner seg på en bærer hvor denne bærer føres inn mot en valse, idet flytende fremkaller ved hjelp av valsene overføres til den av bærerens overflater som skal fremkalles, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at bæreren innføres på valsen i retning av et kordeplan for denne og deretter føres videre omtrent i retning av elb. tangentplan til valseoverflaten, idet den overflate av bæreren som vender bort fra valsen understøttes rettlinjet parallelt med valseaksen på minst to steder og at det påføres en elektrisk spenning ,'mellom den del av bæreren som ligger an mot valsen og minst ett av de understøttede steder.

Oppfinnelsen vedrører videre et apparat til utførelse av fremgangsmåten og omfattende fremføringsorganer for bæreren og en valse til overføring av fremkaller til den av bærerens overflate som skal fremkalles, idet apparatet er karakterisert ved at frem-føringsorganene er således innrettet at bæreren føres inn mot valsen i retning av et kordeplan og at apparatet samtidig omfatter et første rettlinjet anleggsorgan parallelt med valsens akse som understøtter bæreren på det sted hvor denne føres inn mot valsen i kordeplanets retning, samt minst ett ytterligere rettlinjet anleggsorgan parallelt med valseaksen som' befinner seg i rommet mellom valsens overflate og valsens tangentplan i skjæringslinjen mellom nevnte kordeplan og valsens overflate og at det er påført en elektrisk spenning mellom valsen og minst ett av de rettlinjede anleggsorganer.

Fremgangsmåten og innretningen skal forklares nærmere ved hjelp av skjematiske tegninger.

Fig. la, lb og lc viser foretrukkede utførelsesformer vist i sidesnitt.

Til en roterende valse 1 er det tilordnet på kjent måte to over hele bredden forløpende væskepåføringsvalser 2, med hvis hjelp en tynn film av en i badet 3 befinnende fremkallervæske 4, kan påføres på valseoverflaten. Ved hjelp av et skyvevalsepar 5 føres det elektrofotografiske materiale i pilretningen med den side som bærer det latente bilde oppad (ifølge stillingen på tegningen) til overflaten av valsen 1. Det elektrofotografiske materiale treffer altså med dets forreste kant på valseoverflaten.

Retningen 16 tilsvarer da en korde til valsen 1, og denne korde må ligge innenfor den skraverte halvsirkel av valsen 1, som dannes av en rett linje som går gjennom det elektrofotografiske materialets påtrefningspunkt på valseoverflaten og valsens midtpunkt. Denne retning bestemmes her ved det nevnte skyvevalsepar 5 og ved påleiringsflaten 6 på en av de nedenfor nærmere beskrevne, en eller flere linjeformede anlegg eller anslag bærende føringsdeler i forbindelse med overflaten 14 av den nedenfor nevnte fuktevalse 13. For ytterligere understøttelse kan det dessuten anvendes et førings-element 7 før fremføringsvalsene.

Omkretshastigheten.av valsen 1 velges hensiktsmessig så stor som fremføringshastigheten av arket, da således verken forkanten eller bakkanten av arket overstrømmes av fremkallervæske.

På valseoverflaten omstyres det elektrofotografiske materiale i retning omtrent av en tangent l6a til valsen 1 og be-rører således væskefilmen på valsen 1.

Omstyringsvinkelan 3 mellom korden og tangenten kan svinge innen vide grenser. Gode resultater oppnås hvis denne vinkel utgjør fra en brøkdel av en grad til ca. 45°, fortrinnsvis ca. 20°. Ved omstyringen oppnås et vist trykk av arket mot valsen, hvorved hvert flateelement av arkoverflaten kommer i berøring med den væskefilm som befinner seg på valsen 1.

Den videre føring av det elektrofotografiske materiale i retning av tangenten 16a blir som vist på fig. lb, bevirket av det ved denne tangent liggende parallelt til valseaksen og over hele valsebredden forløpende linjeformede anlegg 10b, en bestanddel av føringsdelen 8a. Ved dette linjeformede anlegg bevirkes at det elektrofotografiske materiale ikke ved de opptredende krefter som frembringes ved bevegelsen av valsen eller av materialet selv, skyves ut fra tangentens retning. Føringen av det elektrofotografiske materiale som skal fremkalles kan dessuten utføres ved ytterligere linjeformede anlegg, f.eks. er en del 8b vist med et tredje anlegg 10c på fig. lc.

Det elektrofotografiske materiale kan imidlertid som det utførlig er vist på fig. la og lc, få en ytterligere omstyring i retning av en, resp. flere tangenter, idet denne omstyring innledes ved hjelp av minst en avskrånet anslagsflate 10a. Denne løper også ut i et linjeformet parallelt til valsebredden forløpende anlegg 10. Dette anlegg 10 rager inn i det rom som begrenses ved valseoverflaten og tangenten i det elektrofotografiske materials første berøringspunkt'med valsen 1 i materialets bevegelsesretning, dvs. under fremkallingsprosessen berører det elektrofotgrafiske materiale i rekkefølge anleggsflaten 6, de linjeformede anlegg 6a og 10, hvorpå det fremkalte materiale eventuelt understøttet ved hjelp av en utløpsavskråning 15, kan tas ut av innretningen.

Ved de nettopp beskrevne innretninger blir arket på det siste stykket når det har forlatt valsen 1, ikke mer transportert av valsen. Det er derfor fordelaktig å anordne delene 8 resp. 8a resp. 8b temmelig høyt for at arket på det siste stykket kan falle fritt over en utløpsavskråning 15 som nettopp nevnt, eller å innbygge et transporthånd på kjent måte (ikke vist på figurene på grunn av oversiktlighet) som trekker ut arket.

Som vist på fig. la kan det elektrofotografiske materiale ved hjelp av anlegget 10 også omstyres i retning av ytterligere tangenter. Vanligvis er dette ikke å tilstrebe, imidlertid kan det under tiden være hensiktsmessig, nemlig når derved det materiale som skal fremkalles, f.eks. på grunn av dets uvanlige fasthets- eller stivhetsegenskaper, skal gis en bedre kontakt med fuktefremkalleren. Vinkelen a mellom den første tangent ved bm-styringen ved hjelp av valseoverflaten og den resp. de ytterligere tangenter skal imidlertid holdes liten, den kan variere.omtrent fra brøkdeler av en grad til noen få grader. Fordelaktige fremkallings-resultater lar seg imidlertid ifølge oppfinnelsen oppnå selvom det i forhold til den første omstyringstangents retning ikke finner

sted ytterligere omstyringer.

De linjeformede anlegg 6a og 10, resp. 6b og 10b, resp. 6c, 6e og 10c, kan som på fig. la, lb og lc realiseres ved hjelp av delene 8 resp. 8a eller 8b med to eller tre skarpe kanter, i form av linjeformede anlegg. Innsnittet mellom kantene f.eks. 11, ved hjelp av hvilke disse trenger frem som spisser er nødvendig for den beskrevne innledning av den ytterligere omstyring som på fig. la, og dessuten anordnet for det tilfelle at mindre væskemengder tilfeldig kommer mellom valse og nevnte deler. Væsken blir da enten hevet opp av den roterende valse, eller strømmer bort over delene 8 resp. 8a og 8b. For at dette skal gå forstyrrelsesfritt for seg er det fordelaktig at de nevnte deler ikke befinner seg direkte under valsen.

Skal det med fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen gjennomføres en omvenderfremkalling så må det sørges for at det under fuktingen og mest mulig nøyaktig på de steder hvor fuktningen hver gang finner sted mellom fremkallérvæsken og bære-materialet av det elektrostatiske bilde som skal fremkalles kan anlegges en høy spenning. Ved foreliggende innretning er dette mulig med meget godt résultat. Som generell; vist på fig. la, blir da skyvevalsepar 5 og del 8, når f.eks. omvenderfuktefremkalling av latente negativer er dannet på sinkoksydsjikt, forbundet med den positive pol av en spenningskilde på ca. 400 V, mens det på valsen og dermed også på væsken, legges den negative pol. Spenningen kan.imidlertid også økes til ca. 800 V. Den elektriske kontakt mellom valsen 1 og de to anlegg 6a og 10 er vanligvis tilstrekkelig.

Ved dårlig ledende materiale, som f.eks. papir ved lav luftfuktighet er det fordelaktig å påhjelpe denne kontakt idet f.eks. en meget tynn film av en ledende væske som f.eks. vann, påføres på bærerens bakside. For dette formål er det anordnet en fukteinnretning 12 med fuktevalse 13 ved flaten 6 av delen 8. Fuktevalsen kan eksempelvis bestå av svampgummi eller et annet materiale som opptar væske. Det elektrofotografiske materiale trekkes da med sin bæreside hen over overflaten 14 ennå før det kommer i berøring med fremkalleren.

Det er fordelaktig å gjøre vinkelen mellom den eller de tangenter i hvis retning papiret berører valsen og horisontalen, 45° eller større. Anslagene 10 eller 10b eller 10c, som definisjons-messig ligger på eller inni en tangent til valsen 1 anordnes fordelaktig således at de hver har samme resp. ved 10c dobbelt avstand fra det elektrofotografiske materials berøringspunkt med valsen 1.

Avstanden mellom anslagene utgjør i gunstigste tilfelle ca. mellom 10 mm og 20 mm ved en valsediameter på ca.

50-80 mm. Vanligvis foretrekkes avstander mellom 10 og 40$ av diameteren av valsen 1. Større eller mindre avstander medfører imidlertid også gode resultater. Den loddrette avstand mellom valseoverflaten og de linjeformede anlegg Bkal i innretningen,

slik den nettopp er blitt beskrevet, utgjøre mellom ca. 1 og 2 mm. Det første anslagspunkt skal plaseres mest mulig nært skjærings-punktet mellom korden, hvori bladet støter på valsen, og tangenten, hvori det passerer forbi valsen. Derved får arket en mindre krum-ningsrådius og ligger bedre an ved dets øvre kant, hvilket medfører en bedre kontakt slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Betydningen for innretningen og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har videre overflatebeskaffenheten av valsen 1. De beste resultater oppnås hvis overflatejevnheten og korrosjonsfast-heten er meget høye. Høyglanspolerte overflater eksempelvis av metall eller kunststoffer gir de beste resultater. Imidlertid gir også en oppruing av mindre dybde også gode resultater. Spesielt egnet er høyglansforkrommet messing. Valsens diameter som vist på fig. 1, skal fortrinnsvis ligge mellom 30 og 100 mm, fortrinnsvis mellom hO og 60 mm.

En ytterligere utførelsesform av innretningen ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 2. Her er delen 8 i innretningen ifølge fig. 1 erstattet med en karlignendé del 18 som løper ut i et linjeformet anlegg 18a og en anleggsvalse 17.

Det elektrofotografiske materiale som skal fremkalles innføres da i innretningen ved hjelp av innløpsunderstøttelsen, hvorpå det gripes av skyvevalsen 20 og samtidig føres ved hjelp av føringsblikket 19 i retning av en korde til valsen 1 mot overflaten av valsen 1 og omstyres. Det latente bilde som skal fremkalles kommer nå i berøring med væskefilmen på valseoverflaten, mens det elektrofotografiske materials bakside løper over de to anlegg 18a og 17a og tilføres utløpsskråningen 22.

Hvis det elektrofotografiske materiale som skal fremkalles bare omstyres i retning av en tangent, tilsvarer anleggene 18a og 17a på fig. 2, anleggene 6b og 10b på fig. lb. Når omstyringen på fig. 2 finner sted i retning av flere tangenter, tilsvarer stillingen av anleggene l8a og 17a i relasjon til valsen 1, stillingen av anleggene 10 og 6a på fig. 1, idet påstøtningsflaten 10a da dannes av avsnittet 17b av valsen 17 på fig. 2.

Mest fordelaktig virker påleiringsvalsen 17 samtidig som transportvalse, således at det dermed er sikret en meget god passering for det elektrofotografiske materiale. Dertil kan også baksiden av det materiale som skal fremkalles fuktes, da trekkvalsen 20 kan stikke ned i et væskereservoar 21.

Spesielt foretrukne resultater oppnås hvis påleiringsvalsen 17 har en slik diameter at de linjeformede anlegg 18a og 17a i forhold til hverandre og i forhold til valseoverflaten har omtrent samme avstander som det ovenfor er beskrevet for de tilsvarende anslag 6a og 10 resp. 6b og 10b på fig. la og lb. Valse 17 blir på samme måte som valse 20 og 1 drevet med motor.

Figi 3 viser en ytterligere utførelsesform av foreliggende oppfinnelse som gir gode resultater. Valsen 1, påførings-valsen 2, såvel som farvebadet 3> er prinsipielt tilsvarende det som er beskrevet ovenfor. Det elektrofotografiske materiale blir på fig. 3 innført over føringsstykket 23, grepet av den motordrevne føringsvalse 25 og underføringsblikket 24 og bragt forbi til valse-overf laten, hvor det omstyres og videretransporteres over de to linjeformede anlegg 25a og 26a, som tilhører skyvevalsene 25 og 26. Det latente elektrostatiske bilde kommer da analogt med det som er beskrevet ovenfor i berøring med fukte-fremkalleren på overflaten av valsen 1. Valsene 25 og 26 drives med motor, således at det sikres et godt gjennomløp for det elektrofotografiske materiale. Også her oppnås gode resultater, hvis de linjeformede anlegg 26a og 25a i forhold til hverandre og i forhold til den væskeførende valseover-flate har en avstand som de tilsvarende anlegg på fig. la resp, lb. Del 27 med fuktefremkalleren 28 understøtter også her det elektro-fotograf iske materials ledningsevne ved fuktning av baksiden.

Også ved de to sistnevnte innretninger ifølge fig. 2

og 3 kan det på analog måte som for innretningen på fig. 1 anlegges en spenning, f.eks. til ca. 800 volt mellom valsen 1 og delene 18, 17 resp. 25, 26. Det inntrer da hverken før eller under eller etter fremkallingsprosessen kortslutning eller overslag av strømmen, således at omvenderfremkalling er gjennomførbar med godt resultat, f.eks. slik det er beskrevet i US-patent nr. 2.956.487. Herunder er det fordelaktig at kontakteringen alltid finner sted på de steder

på baksiden, hvor fremkalleren akkurat fukter det elektrofoto-graf iske materials overflate.

Fig. 4 viser en ytterligere utførelsesform av foreliggende innretning. Til overflaten av valsen 1, som fører fukte-fremkallerfilmen, føres den side av et elektrofotografisk materiale som har det latente elektrostatiske bilde over føringsdelen 30, skyvevalsene 29 og føringsblikket 31 i retning av den ovenfor definerte korde. Materialet omstyres nå av et anslag 31a og støter på påstøtningsflausne 33• Herifra transporteres den da over anslag 32a til utløpsflaten 32. Det elektrofotografiske materiale kan

også her omstyres etter flere tangentretninger. Også i denne innretning lar det seg anlegge en spenning mellom valsen og anslagene 31a og 32a.

På fig. 5 vises en for mange formål, og spesielt for noe tykkere elektrofotografisk papir, foretrukket modifikasjon av innretningen ifølge oppfinnelsen. På underlaget 42 føres i pilretningen det elektrofotografiske materiale som skal fremkalles med den side som har det latente bilde opp, til skyvevalsen 39. Denne transporterer det over en fukteinnretning 41 med en påtryk-hingsfjær 40 til overflaten av valsen 34, som bærer fuktefremkaller-filmen. Det elektrofotografiske materiale omstyres i retning av en tangent av anlegget 43, støter på anslagsflaten 44 og skyves herifra over anlegg 45 på underlaget 42 frem til utløpet. Materialet omstyres også her i retning av en eller flere tangenter til valsen 34. Ved materialets lette påtrykk blir den nevnte valse 34 hevet hoe, hvilket er muliggjort ved det forskyvbare lager 35.

Fremkallerfilmen blir i eksemplet ifølge fig. 5 ikke påført ved hjelp av overføringsvalser som på fig. 1-4, men ved et annet påføringssystem bestående av en avstrykerprofil 38, som samtidig er utformet som beholder 36, hvori fuktefremkalleren 37 befinner seg. I ubenyttet tilstand lukker valsen ved hjelp av sin egen tyngde karet 36, og valsen er da praktisk talt tørr ved dens nedre side. Føres et ark frem under valsen, så heves den litt. Ved stedet 37b kan fremkaller renne ut og medføres av valsen som dreier seg således at det dannes en film på valsen. Væske som ikke medtas av arket blir på grunn av valsens rotasjon igjen ført tilbake i forrådskaret.

En annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen som muliggjør en spesiell enkel innretning er vist på fig. 6. Valsen 1 på fig. 1 er her erstattet med en valse med en vesentlig mindre diameter, rullen 55. Det flytende påføringssystem består av forrådskaret 57 for fuktefremkalleren, en dermed forbundet mellom-beholder 56 som løper ut i en mer enn halvsirkelformet del, hvori den lett dreibare lille valse 55 befinner seg. Delene 55-57 er inn-befattet i et massivt hus 58.

Ved stillstand av apparatet ligger den lille valse på grunn av sin egen tyngde på den nedre ende av den noe ut over halvsirkelen fremragende spiss, og hindrer dermed fremkalleren i å strømme ut.

Under fremkallingsprosessen fører det elektrofotografiske materiale som skyves forbi under den lille valse denne noe oppad. Derved overdekkes hele overflaten av den lille valse som nå befinner seg i dreiende bevegelse med en tynn væskefilm, og dermed bringes fuktefremkalleren i kontakt med det latente elektrostatiske bilde.

På samme måte som på den foregående figur blir det elektrofotografiske materiale fra en føringsplate 46 grepet ved hjelp av en eller to fremskyvningsvalser 47 og over et fuktesystem 48 med en påtrykningsfjær 49 som hvis ønsket kan anvendes, videre-transportert i retning av en korde til den lille valse 55. Ved overflaten av denne valse blir det elektrofotografiske materiale omstyrt av anlegget 50 og skjøvet over en påstøtningsflate 52 og anlegget 53 til utløpet 54. Etter avslutning av fremkallingsprosessen, dvs. når den bakre kant av det elektrofotografiske materiale omtrent har passert anlegget 53, stenger som nevnt den lille valse 55 fuktefremkallerens utløpsåpning. Skulle ennå spor av væske dryppe ut, så tjener karet 51 til å oppta denne væske uten at, ved en følgende fremkallihgsprbsess, baksiden av det elektrofotografiske materiale, påvirkes uheldig.

Den på fig. 6 viste innretning kan også utføres som et. håndapparat. Dette kanif .eks. bevirkes ved hjelp av en på . begge sider fast eller dreibart forankret spennbøyle. I dette tilfelle er det mulig å unngå det Bamlede førings- og skyveinnretning 46-54 og på enkel måte å fremkalle det latente elektrostatiske bilde ved hjelp av en relativbevegelse av det elektrofotografiske materiale og det nevnte håndapparat med delene 55-58 ved lett på-trykning av den lille valse 55 mot overflaten av det materiale som bærer det bilde som skal fremkalles.

På fig. 7 er det vist en ytterligere utførelsesform av innretningen ifølge oppfinnelsen, som er spesielt egnet for større produksjon og samtidig gir utmerkede kopier. Her kan det meget godt fremkalles ark av format DIN A-2 eller større. Ved denne innretning blir det elektrofotografiske materiale som skal fremkalles, med den side som bærer det latente bilde nedad, over på-føringsbordet 59 ført til valsene 60 og 62. Her drives valsen 62 fortrinnsvis med en motor, mens valsen 60 er fremstilt av metall og med sin tyngde ligger løst an mot valsen 62 og dens bevegelige føringsakse 6l sørger for et optimalt grep mellom valsene 6l,62,

og en videretransport av det materiale som skal fremkalles.

Overflaten av valsen 62 kan i en foretrukken ut-førelsesform være belagt med myk gummi.

Ved hjelp av en omstyringstravers 64 blir det elektrofotografiske materiale ført til åpningen mellom valsene 62 og 65. Enden av omstyringstraversen og den nettopp nevnte valseåpning er avstemt således til hverandre at materialet føres i retning av en korde i forhold til den valse 63 som bærer fuktefremkallervæsken. Den nevnte valse 65 er en- fuktevalse som på sin overflate fører en tynn væskefilm, fortrinnsvis vann. Et belegg av denne valse med skum-aktig kunststoff som opptar den tilførte væske medfører fordeler. Ved hjelp av fuktevalsen 65 blir materialet som skal fremkalles fuktet jevnt på den flate som er motsatt billedsiden. Valsen 65

selv fuktes på sin side ved hjelp av valsen 66, som stikker ned i et bad, fortrinnsvis vannbad 69. Puktningsgraden av overflaten av valsen 65 resp. tykkelsen av væskefilmen er gitt ved en avstands-reguleringsmulighet av valseaksene 65 og 66.

Opptak av fuktevæsken 69 foregår i en beholder 68

som over en tilførselsforbindelse 70 kan være forbundet med en forrådsbeholder, eventuelt med en innretning som regulerer nivået i badet 69.

Bevegelsen av materialet som skal fremkalles i retning av en korde 75 på påføringsvalsen 63 kan understøttes ved hjelp av en føringsprofil 72. Materialets retningsføring foregår i det vesentlige ved hjelp av den øvre påleiringsflate av delen 71, som har to linjeformede anlegg. Omstyring i retning av en tangent 74 foregår ved hjelp av denne del på den ovenfor beskrevne måte. Det elektrofotografiske materials billedførende side kommer herved

i berøring med fuktefremkallerens film som befinner seg på overflaten av valsen 63, hvorved det finner sted en fremkalling.

Fuktefremkallervæsken tilføres overflaten av valsen 63 over valsene 76 og 77. Valsene 63 og 77 fremstilles fortrinnsvis av glatt, høylegert stål og de er fast lagret, mens valsen 76

har en bevegelig lagring. Herved kan væskefilmens tykkelse på påføringsvalsen 63 varieres. Overflaten av stålvalsen 76 utstyres fortrinnsvis med et kunststoffbelegg, fortrinnsvis polyvinylklorid. Det har vist seg ved tilfellet vist på fig. 7, at den optimale filmtykkelse av fuktefremkalleren på valsen 63 fåes når avstanden mellom valsene 76 og 77 utgjør mellom 30 og 70yU og mellom valsene 76 og 63 200-300 ^u.

Valsen 77 stikker med sin nedre del i forrådet av fuktefremkalleren 80, som befinner seg i et bad 79- Her kan det

også være anbragt en forbindelse 78 til forråds- og reguleringskar. For ved driftsstans å fjerne unødvendige rester av fuktefremkaller, eller for å redusere disse, kan avstryknings- og spyle-innretninger (ikke vist på figuren) på kjent måte være anbragt på valsene 76 og 77» såvel som 63.

Etterat det elektrofotografiske materiale er kommet

i berøring med fuktefremkallervæsken videreføres det i retning til overflaten av føringsvalsen 67. Denne valse kan med sin overflate ligge i retning av tangenten til valsen 63 eller danne en liten vinkel med denne i retning vendt bort fra valsen 63. Ved dette sikres en god fremkalling inntil arkene, da det ved tyngden av det elektrofotografiske materiale som skal fremkalles også kan finne sted et trykk på væskefilmen på valsen 63 etter å ha forlatt valsespalten 62 og 65.

Valsen 67 drives fortrinnsvis.

Til understøttelse av en fullstendig fremkalling tjener også utløpsføringen 73, som likeledes befinner seg i en liten vinkel til tangenten. Den kan bestå av gjennomgående kunststoff eller av trådføringsstaver. Derved forminskes sterkt de fremkalte kopiers opprullingstendens.

Driften av de nevnte ffalser kan foregå på kjent måte over kjeder eller tannhjul. Valsenes og de faststående delers lagring foretas fortrinnsvis i kunststoffsideplater, hvori det

er innlagt kulelager.

Innretningen kan drives med en spenning på ca. 50-800 volt, idet polene hensiktsmessig anlegges på valsen 63 og på delen 71.

Fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen muliggjør fremstilling av elektrofotografisk materiale meget hurtig. Fremkallingshastigheter på ca. 20 cm pr. sek. bringer fremragende resultater. Det er imidlertid også mulig å gå ut over denne hastighet, og å forbli under denne, idet i disse tilfelle likeledes meget gode billedkvaliteter fåes.

Det kan videre fremkalles formater som f.eks.

DIN A 5 - DIN Al, samt også med samme gode resultater endeløst elektrofotografisk materiale som er oppspolet på en valse. I sistnevnte tilfelle kan trekkvalser eller andre innretninger som videre-befordrer materialet som skal fremkalles etter å ha forlatt frem-kallingssonen unngås når opp- og avspolingsinnretningen er drevet.

Det forekommer intet strømgjennomslag under fremkallingsprosessen. Innretningsdelene er nå videre innrettet således at det heller ikke før og'etter fremkallingen er nødvendig med en utkopling av strømmen, da det ved avstanden mellom valsen som fører fremkallervæsken og de linjeformede utformninger, resp. av-drypningsinnretninger hver ved nærvær av det elektrofotografiske materiale som skal fremkalles er det tilstede en tilstrekkelig stor avstand som hindrer strømgjennomslag.

Ved anvendelse av oppfinnelsen fåes bilder med stor kantskarphet, høy kontrast og ytterliggående bakgrunnsfrihet. Fremkallingsresultatene lar seg reprodusere ved et vilkårlig antall bilder i stadig jevntblivende måte.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til fremkalling av et latent, elektrostatisk bilde, som befinner seg på en bærer, hvor denne bærer føres inn mot en valse, idet flytende fremkaller ved hjelp av valsen overføres, til den av bærerens overflater som skal fremkalles, karakterisert ved at bæreren innføres på valsen i retning av et kordeplan for denne og deretter føres videre omtrent i retning av et tangentplan til valseoverflaten, idet den overflate av bæreren som vender bort fra valsen, understøttes rettlinjet parallelt med valseaksen på minst to steder, og det påføres en elektrisk spenning mellom den del av bæreren som ligger an mot valsen og minst ett av de understøttede steder.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bæreren etter å være ført bort fra valsen minst en gang føres tangentielt inn mot valsen og deretter på ny føres tangentielt bort fra denne.

3« Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den påførte elektriske spenning er på mellom 50 og 800 volt.

4. Apparat til utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1-3, omfattende fremføringsorganer for bæreren og en valse til overføring av fremkaller til den av bærerens overflater som skal fremkalles, karakterisert ved at fremføringsorganene er således innrettet at bæreren føres inn mot valsen i retning av et kordeplan, og at apparatet også omfatter et første rettlinjet anleggsorgan parallelt med valsens akse, som understøtter bæreren på det sted hvor denne føres inn mot valsen i kordeplanets retning samt minst et ytterligere rettlinjet anleggsorgan parallelt med valseaksen som befinner seg i rommet mellom valsens overflate og valsens tangentplan i skjæringslinjen mellom nevnte kordeplan og valsens overflate, og at det er påført en elektrisk spenning mellom valsen og minst ett av de rettlinjede anleggsorganer;

5. Apparat ifølge krav 4,karakterisert ved at et av de rettlinjede anleggsorganer er ubevegelige, mens et annet anleggsorgan utgjøres av en linje på overflaten av en dreibar valse.

6. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at det omfatter to anleggsorganer, som begge utgjøres av en linje på overflaten av hver sin dreibare valse.