NO148964B - Elektrolyseapparat for fremstilling av oksygen og hydrogen - Google Patents

Description

Transportanlegg for gruvetunneler eller lignende.

Oppfinnelsen vedrører et transportanlegg for gruvetunneler eller lignende, omfattende en endeseksjon med parallelle, hengende tur- og returskinner som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en i det vesentlige halvsirkulær skinneseksjon. samt tilhørende transportvogntog beregnet til å henge i skinnene, hvorav hver vogn har to i innbyrdes langsgående avstand anordnede svivelopphengte løpehjulenheter.

Slike transportanlegg benyttes særlig

for transport av materiale i gruveganger, strosser og utgravninger, tunneler og lignende, hvor vogner må føres frem til ar-beidsstedet og returneres derfra med pas-ende last.

Det ideelle for et transportanlegg av denne type er at vognene kan kjøres i en endesløyfe, dvs. at man har en turskinne og en returskinne, slik at man unngår re-verseringsoper as joner på en enkel skinne og sideskinne ved opplastingsstedet. Et slikt transportanlegg er ikke noe problem i brede ganger, men det er et stort problem i trange ganger, såsom f.eks. normale ut-gravinger, hvor plassforholdene er meget dårlige, og det ofte bare er minimal plass tilstede.

Hensikten med oppfinnelsen er å til-veiebringe et transportanlegg hvor man får maksimal lasteevne på den til rådighet stå-ende plass, dvs. at vognene kan gjøres så store som mulig i forhold til størrelsen av skinnegangens halvsirkulære endedel.

Ifølge oppfinnelsen er det således til-veiebragt et transportanlegg av den foran

nevnte type, hvilket transportanlegg er kjennetegnet ved at den i det vesentlige halvsirkulære skinneseksjons diameter er mindre enn en vognlengde og ved at hjul-enhetene på hver vogn og hosliggende hjulenheter på de respektive nabovogner alle har en innbyrdes avstand regnet langs skinnen mindre enn; diameteren til den i det vesentlige halvsirkulære skinneseksjon, dog fortrinnsvis større enn 60 % av diameteren, idet vognene innbyrdes på kjent måte er sammenkoblet med stive ledd som forløper mellom de hosliggende svivelopp-heng på de respektive nabovegger.

En slik utførelse av et transportanlegg muliggjør sløyfedrift selv i meget trange ganger.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av følgende beskrivelse og av tegningene hvor: Fig. 1 er et grunnriss av et tog med fire vogner idet de går over en halvsirkulær skinneseksjon. Fig. 2 er et enderiss av et par pas-serende vogner på en tur- og en returskinne. Fig. 3 er et sideriss av et par sammenkoblede vogner.

Fig. 4 er et tverrsnitt i en litt forstør-

ret målestokk som viser hvordan skinnen er opphengt.

Fig. 5 er et sideriss av fig. 4.

Tegningene viser oppfinnelsen an-vendt på en del av et transportsystem i en utgraving med normal bredde, f.eks. 2,70 m.

I dette utførelseseksempel kan skinnene være utført av I-bjelker 1 antydet med stiplede linjer i fig. 1 og 2 og festet til taket på en passende måte, men fortrinnsvis festet til taket 2 på den måte som er beskrevet nedenfor og vist nærmere i fig.• 4 og 5.

Endedelen av skinneanordningen som er den del som går frem til utgravingsenden, omfatter en tur- og en returskinne 3, 4, hver skinne anordnet ca. 65 cm fra sen-terlinjen av utgravingen, og skinnen er ved den indre ende av utgravingen forsynt med en halvsirkulær eller hovedsakelig halvsirkulær skinneseksjon 5, som vist med stiplede linjer i fig. 1.

Hoveddelen av skinneanordningen utenfor utgravingen kan bestå av parallelle tur- og returskinner forbundet med de tilsvarende tur- og returskinner i utgravingsenden. Alternativt kan hoveddelen av skinneanordningen bestå av en enkel skinne, slik at endedelen danner en sløyfeaktig forlengelse. I sistnevnte tilfelle må sløy-fen til endeseksjonen være lang nok til at den kan oppta et komplett togsett med vogner 6.

For at vognene, som løper etter hverandre og som har en adekvat kapasitet uten altofr stor dybde, skal kunne kjøre i kur-ver uten å støte bort i hverandre eller i sideveggene, er det nødvendig at både opp-nevningsorganene og vognene 6 er kon-struert omsorgsfullt.

Vognene 6 har i grunnriss en rektan-kulær form med hjørnene avrundet med stor radius. Siden 7 til hver vogn som vender mot utgravingens senterlinje er hovedsakelig vertikal, og siden 8 til hver vogn 6 som vender mot sideveggen 9 er skrådd oppover og utover med en passende vinkel som vist i fig. 2. Siden 8 til hver vogn 6 er tømmesiden, og om ønskes kan skrå-ningen av siden 8 gjøres så stor at en grubearbeider kan unngå kontakt med vognene 6 ved å krøke seg sammen mot sideveggen 9, selv om uttømmingsleppene 10 til hver vogn 6 løper meget nær ved sideveggen.

Endene til hver vogn 6 er svingbart forbundet med armene til en omvendt kanalformet bæreramme 11 utført med en horisontal bjelke 12 med nedadrettede armer 13. Svingepunktene 14 er anordnet over tyngdepunktsenteret til tilsvarende vogn 6 når denne er tom, og nedenfor og til siden for tyngdepunktsenteret, motsatt tømmingssiden 8, ved fullastede vogner. Ved at svingepunktene er plasert på denne måte, blir vognene 6 selvtømmende og vil returnere til opprettet stilling når lasten er tømt. Vognene 6 holdes i oppreist stilling ved hjelp av en lås.

Ved å plasere svingepunktene 14 og ut-forme vognene som beskrevet ovenfor, vil vognene rage lenger ut mot sideveggene 9 enn mot senteret av utgravingen, slik at det sikres at det ikke blir noen sammen-støt mellom forbipasserende vogner, slik som det er vist klart i fig. 1 og 2.

Låsen 15 for hver vogn 6 er vist klarest i fig. 2 og 3 og omfatter en vertikal be-vegbar bolt 16, som med sin øvre ende er forbundet med en vektarm 17 som er svingbart anordnet nå bjelken 12. Armene 18 ra-ger sideveis ut fra den fri ende av vektarmen 17, og på endene av armene er det anbragt ruller 19 eller lignende. Normalt vil vekten av låsinnretningen holde bolten 16 i den nedre stilling, hvor den går mot en stopper 20 på vognen 6, slik at vognen hindres i å tippe. Låsen løses for tøm-ming ved at rullene 19 får kontakt med en rampe eller en styreskinne (ikke vist"), som løfter armen 18, vektarmen 17 og bolten 16. slik at bolten 16 går klar av stopperen 20. Innsiden av stopperen 20 er av-skrådd, slik at retursvingingen av vognen 6 vil løfte bolten 16 og tillate den å falle mot utsiden av stopperen 20.

På toppen av hver bjelke 12 er det anordnet et par hjulbeslag 21, og hvert hjulbeslag er roterbart om en vertikal akse. På toppen av hvert hjulbeslae er det anordnet en løpehiulsenhet som omfatter en tobenet brakett 22 som bærer et par innoverrettede løpehjul 23. hvilke løpehjul løper nå bunn-flensen til I-bielkeskinnen 3, 4 eller 5.

Hjulbeslagene 21 på hver vo<g>n 6 og derfor også parene med løpehjul 23 er plasert med lik avstand på hver side av vognens senter, og avstanden mellom hjulbe-slaeene 21 på hver vogn er mindre enn diameteren til skinneseksjonen 5. Dette gjør at hver vogn kan kiøre på den halvsirkulære skinneseksjon 5.

Nabohjulbeslagene 21 på nabovognene 6 er også plasert i det vesentlige med

samme avstand som hjulbeslagene på en

enkelt voern og holdes i denne avstand ved hjelp av stive ledd 24 som forbinder vos-nene. hvorved de indre ender av leddene 24 er roterbare rundt de vertikale akser til de korresponderende hjulbeslae 21. Dette ei ør at et voentog kan kjøre i den halvsirkulære skinneseksjon 5, enten de dvttes eller trekkes, slik som det er vist klart i fig. 1, og denne figur viser også den nødvendige ut-forming av voenene for å muligejøre at de kan kjøre på en skinne med den lille radius som seksjonen 5 har, uten å klemmes eller støte sammen. . Dersom det bare er ønskelig å trekke vognene 6, så er det ikke nødvendig at det brukes stive ledd 24, og disse kan da er-stattes f.eks. med kjeder. Der hvor leddene 24 brukes kan de utføres som halvledd forbundet med hverandre ved hjelp av bolter med de sammenkoblede ender utformet til å holde halvleddene i aksial flukt.

Der hvor vognene dyttes for hånd kan de beveges i stilling langs en av de rette skinneseksjoner 3 eller 4 for lasting nær ved den halvsirkulære skinne 5 og trekkes vekk langs den andre rette skinne. Dersom det brukes et lokomotiv i transportsyste-met, brukes ikke det samme system, fordi det er vanskelig å konstruere et lokomotiv som kan gå på en skinne som har så liten radius som den halvsirkulære skinne og samtidig ha drivende forbindelse med skinnen. I dette tilfelle kan vogntoget bakkes inn i utgravingsenden langs en rett skinne 3 eller 4, slik at de løper rundt den krummede skinnedel 5 og på den andre rette skinne helt til vognen nærmest lokomotivet er på eller nær ved den krummede sek-sjon 5 som er ladesonen. Lokomotivet brukes deretter til å trekke vognene 6 ut av utgravingsenden på den samme skinne som de kom inn på. Vognene kan lastes fra begge sider av vogntoget.

Fordi det er ønskelig at vognene 6 som brukes skal ha maksimal størrelse i forhold til bredden av utgravingsgangen, er det en fordel at skinnene ikke understøt-tes av noen poster ved sideveggene 9! noe som ville redusere den effektive bredde av gangen. Av denne grunn foretrekkes det at skinnene henges opp i taket 2.

En måte å gjøre dette på er vist i fig. 4 og 5. Som vist er en omvendt kanal 25 opphengt i taket 2 ved hjelp av takbolter 26, og til bjelken er det festet et par vinkel - braketter 27, 28, hvorav den ene brakett 28 er fastgjort til kanalen 25, og den andre brakett 27 er svingbart fastgjort. Den nedre flens til brakettene 27, 28, griper un-der toppflensen 29 til I-bjelken 1 og holdes på plass av bolten 30. Tre eller andre kiler 31, 32 drives inn mellom taket 1 og steget til kanalen 25 og også mellom bolten 30 og de nedre kanter til flensene av kanalen 25.

Det går klart frem at hele konstruksjonen lett kan settes opp og lett kan tas ned, unntatt kanskje takboltene 26, men dette avhenger av hva slags type takbolter man bruker. Konstruksjonen tillater også forandringer i skinnens skråstilling.

Alle de dimensjoner som er nevnt i denne beskrivelse er bare tatt med for å anskueliggjøre oppfinnelsen og danner på: ingen måte noen begrensninger, selv om visse størrelser er viktige for å oppnå maksimal effektivitet. Således er den maksi-malt tillatte diameter av den halvsirkulære skinneseksjon avhengig av tunnelens bredde. Den maksimale distanse mellom de til-støtende beslag 21 på samme og tilstøt-ende vogner 6 avhenger igjen av diameteren til den halvsirkulære skinneseksjon eller av avstanden mellom skinnene 3, 4, men avstandene mellom beslagene 21 må ikke være større enn denne diameter. På den andre siden vil det være slik at jo større avstanden mellom beslagene er desto stør-re kan den mulige lengde og derfor også kapasiteten til vognene være, men dersom distansene mellom beslagene velges meget nær diameteren til den halvsirkulære skinneseksjon vil man få en klemming. Man har rent generelt funnet at de beste resul-tater oppnås dersom for det første distansene mellom tilstøtende beslag 21 på den samme og på tilstøtende vogner 6 er lik, og for det andre hvis disse distanser er mer enn 60 %, og fortrinnsvis mer enn 80 % av diameteren til den halvsirkulære skinneseksjon 5. I det beskrevne eksempel er diameteren til den halvsirkulære skinneseksjon 625 cm, og avstanden mellom beslagene 21 er 540 cm eller omtrent 86 % av skinnediameteren.

Claims (2)

1. Transportanlegg omfattende en endeseksjon med parallelle, hengende tur- og returskinner som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en i det vesentlige halvsirkulær skinneseksjon, samt tilhørende transportvogntog beregnet til å henge i skinnene, hvorav hver vogn har to i innbyrdes langsgående avstand anordnede svivelopphengte løpehjulenheter, karakterisert ved at den i det vesentlige halvsirkulære skinneseksjons (5) diameter er mindre enn en vognlengde og ved at hjul-enhetene (21—23) på hver vogn (8) og hosliggende hjulenheter (21—23) på de respektive nabovogner (6) alle har en innbyrdes avstand regnet langs skinnen (3, 4) mindre enn diameteren til den i det vesentlige halvsirkulære skinneseksjon (5), dog fortrinnsvis større enn 60 % av diameteren, idet vognene (6) innbyrdes på kjent måte er sammenkoblet med stive ledd (24) som forløper mellom de hosliggende svivelopp-heng på de respektive nabovogner.

2. Vogn for anvendelse ved et transportanlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved at hjulbeslagene (21) til vognen (6) er festet til en omvendt kanalformet vognramme (12), idet vognens (6) ender er svingbart forbundet med de ned-adragende armer (13) til vognrammen, slik at vognen (6) kan tippes rundt disse svin-gepunkter (14).