NO148933B - Marin konstruksjon for foering av et antall ledninger fra en lavereliggende til en hoeyereliggende innretning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en marin konstruksjon for

føring av et antall ledninger fra en lavereliggende til en . høyereliggende innretning under vann, hvilke innretninger kan utføre innbyrdes bevegelser, innbefattende en stiv søyle med svingeledd både ved øvre og nedre ende for svingeforbindelse med de to innretninger, og ved at ledningene eller hylserør for opptak av ledningene er stivt forbundet med søylen og har svingeledd ved sine øvre ender, tilknyttet høyereliggende ledninger eller hylserør for slike ledninger i den høyereliggende innretning.

Det er kjent flere forskjellige utførelser av slike konstruksjoner. Et-av de problemer man støter på éri i forbindelse med at et antall ledninger må styres og føres forbi en svingekonstruksjon. Bare én ledning kan føres gjennom sentrum av svingekonstruksjonen og det betyr at dersom man har et større antall ledninger, må et antall ledninger som ikke er plassert i sentrum av svingekonstruksjonen utføres slik at de kan oppta lengdeendringer når konstruksjonene eller innretningene beveger seg i forhold til hverandre. Dette byr på betydelige vanskeligheter. Det er ikke alltid mulig eller fordelaktig å benytte belger, svivler eller glideanordninger eller fleksible ledninger i slike svingekonstruksjoner. Benyttes det ledninger som styres i hylserør nær svingekonstruksjonen, i forbindelse med innbyrdes bevegelse av innretningene, så vil avbruddet øke og avta i lengde slik at en ledning i hylserøret som overspenner avbruddet eller avstanden vil arbeide mot hylserørveggen, hvilket vil gi en betydelig slitasje.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en løsning for slike og liknende vanskeligheter og problemer. For å oppnå dette er det derfor tilveiebragt en marin konstruksjon som angitt i innledningen og ifølge oppfinnelsen er den marine konstruksjon kjennetegnet ved at de nevnte høyereliggende ledninger eller hylserør er anordnet bevegbare i lengderetningen i forhold til den høyereliggende innretning, og ved at det mellom innretningen og ledningene/hylserørene er anordnet styreanordninger for denne bevegelse.

På denne måten er det mulig å ha en konstant lengde for samtlige ledninger eller hylserør for ledningene. Ledningene eller hylserørene vil bare utføre bevegelse parallelt med lengderetningen og disse bevegelser kan lett tas opp over vannflaten ved hjelp av slanger eller teleskopiske rør i en sone hvor de er lett tilgjengelige for inspeksjon, overprøving og reparasjoner. Disse slanger eller telieskopiske rør forbinder de nevnte ledninger med andre deler av den marine konstruksjon i et høyere nivå.

Konstruksjonen som befinner seg i et høyere nivå kan eksempelvis være en flytende eller halvt neddykkbar plattform,

en produksjons- eller lagerstasjon og/eller en forankringsbøye eller forankringsstasjon, og den marine konstruksjon som befinner seg i et lavere eller dypere nivå kan eksempelvis være en olje-brønn på sjøbunnen, en lagrings- eller fordelingsstasjon eller en stasjon hvor ledningene fra et antall oljebrønner går sammen, en produksjonsstasjon eller liknende.

Fra US-patentskrift 3.677.016 og den nederlandske patentsøknad nr. 76.03995 er det kjent i en offshore-konstruksjon å ha vertikale ledninger som beveger seg i lengderetningen i forhold til en konstruksjon ved hjelp av hvilken ledningene styres, hvilken konstruksjon, som bærer en plattform over havflaten, er svingbart forbundet med en konstruksjon på havbunnen og er stivt forbundet med plattformen. Dette løser imidlertid ikke det problem som foreligger hvor man også har svingeforbindelse mellom en styrekonstruksjon og en konstruksjon på et høyere nivå, slik tilfellet er ved f.eks. en flytende eller litt neddykket plattform som skal holdes i en i hovedsaken vertikal stilling.

Oppfinnelsen vedrører alle detaljer av konstruksjons-utførelser, slik det går frem av den etterfølgende beskrivelse og av kravene samt av tegningene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor: Fig. 1 viser et skjematisk snitt gjennom en flytende konstruksjon, i dette tilfellet eksempelvis en produksjon- og lagringsstasjon for olje, Fig. 2 viser skjematisk en innretning nær havbunnen, som er tilknyttet innretningen i fig. 1 nær vannflaten ved hjelp av en styrekonstruksjon for ledninger, idet styrekonstrusjonens øvre del er vist i fig. 1 og den nedre del er vist i fig. 2,

Fig. 3 viser et snitt av området III i den øvre del

av fig. 1 i større målestokk og mer detaljert,

Fig. 4 viser et snitt av området IV ved den nedre

del av fig. 1, i større målestokk og mer detaljert,

Fig. 5 viser et snitt i større målestokk av områtlet

V i fig. 4,

Fig. 6 viser en detalj av konstruksjonen i vertikalt snitt fra den høyre siden av fig. 3, Fig. 7 viser et horisontalsnitt gjennom konstruksjonen, etter linjen VU-VU i fig. 3 og 6.

I fig. 1 betegner henvisningstallet 1 en produksjons-og lagringsstasjon, f.eks. for olje, hvilken stasjon flyter neddykket under havflaten: Denne stasjon kan ha sin egen oppdrift og være forankret til havbunnen ved hjélp av kabler 2. Stasjonen kan i hovedsaken være oppbygget av stål, betong eller begge deler, og er fordelaktig oppdelt i separate celler, både av styrkehensyn og sikkerhetshensyn, såvel som for å muliggjøre at stasjonen kan benyttes for ulike formål og for separat lagring av olje. Sentralt i denne innretning eller på en side av den er det et vertikalt skaft 3 som strekker seg opp til et punkt i en betydelig avstand over hoveddelen av stasjonen 1, over havflaten 4. Skaftet 3 er omgitt av et skaft 5 i den øvre del. Gjennom skaftet 5 kan det føres ledninger eller slanger (ikke vist) og disse kan føre fra ledninger inne i skaftet 3 og til tanker og driftsrom i stasjonen og også fra stasjonen og eksempelvis til losse/laste-forbindelse for tankskip. På toppen av skaftene 3,5 kan det hen-siktsmessig anordnes en egnet plattform.

I akselen 3 er et kraftig sentralt vertikalt rør 7 styrt ved hjelp av vogner 6. Røret 7 kan f.eks. være et produk-sjonsrør, d.v.s. for leding av renset og separert olje som er behandlet i stasjonen 1, ned og langs havbunnen til et stigerør på et annet sted, eksempelvis tilknyttet en forankringsbøye for overføring av fluidet til tankskip. På toppen bærer røret 7 et arbeidsdekk 8 (fig. 3) med åpninger, som enten er åpne eller dekket med lokk, og som gir adgang til ledningene under. Ledningene 9 går gjennom hylserør 10 og avsluttes under dekket 8. Over den øvre vogn 6 har ledningene 9 to respektive ventiler 11 og 12. Mellom disse grener det av en ledning 13 til en slange 14 som

ved 15 (fig. 1) er tilknyttet en ikke vist ledning i skaftet 5. Er både ventilen 11 og 12 åpen, så vil ledningen 9 være tilgjenge-lig rett ovenfra, f.eks. for innføring av utstyr fra arbeidsdekket 8 (med såkalt TFL-system) (through flow line) ..

Det sentrale rør 7 har to flottører 16 og 17. Disse befinner seg i skaftet 3 og de er fast forbundet med røret og har gjennomgående åpninger for hylserørene 10, slik at hylserør-ene kan gå vertikalt gjennom disse og også har en viss mulighet for bevegelse i horisontalplanet. Røret 7 bærer dessuten en flens eller et sett med eker 18 som muliggjør en understøttelse av røret 7 i rørets høyeste stilling ved hjelp av temporære bjelker som kan skyves inn under flensen eller vekene. Disse bjelkene er opplagret i et utvidet rom 19 rundt skaftet 3 (fig.

1) -

Under den nederste vogn 6 har det sentrale rør 7 en sfærisk svingeforbindelse 20 med et sentralt rør 21 i en styrekonstruksjon 22. Styrekonstruksjonen strekker seg ned til et punkt nær havbunnen (fig. 2) hvor styrekonstruksjonen er tilknyttet en svingekonstruksjon 23 som har to innbyrdes perpendi-kulære svingeakser 24 og 25. For nærmere detaljer i denne forbindelse skal det eksempelvis vises til nederlandsk patentsøknad 75.01851. Svingeaksen 25 tilveiebringer en forbindelse med en nedre bærekonstruksjon 26 som hviler på et fundament 27 plassert på havbunnen. Fundamentet 27 bærer deler 28 for styring av ledninger eller hylserør.

Ledningene 9 (fig. 3) må gå gjennom svingekonstruksjonen ved den nedre enden av skaftet 3 og over til styrekon-struks jonen 22 på en slik måte at bevegelsene muliggjøres, og ledningene må også gå gjennom svingekonstruksjonen 23 (fig. 2) .

I utførelseseksemplet er disse ledningene opptatt i hylserør 10.

I styrekonstruksjonen 22 er det hylserør* 29 for ledningene 9. Disse hylserør 29 er stivt forbundet med styrekonstruksjonen 22 og med det sentrale rør 21 ved hjelp av tverrvegger 30 (fig. 4) .

I svingekonstruksjonen 23 (fig. 2) er slike hylserør betegnet

med 31. De styres av styringskomponenter 28 på fundamentet og går så videre som ledninger eller hylserør 32 langs havbunnen eller på egnede lagerinnretninger på eller like over havbunnen frem til olje- eller gassbrønner, manifolder for ledninger, ventiler etc. slik det er vel kjent innenfor dette området.

Hylserørene 10 og 29 er ført frem til i nærheten av hverandre ved det sfæriske lageret 20 i det sentrale rør 7, 21 (fig. 4). I fig. 4 og fig. 5 er det vist hvordan disse delene kan sammenkoples. Det er i denne forbindelse vesentlig at hylserørene 10 kan overføre de vertikale vektkrefter enten til hylserørene 29 eller til andre deler av konstruksjonen 22. I utførel-sen som er vist i fig. 4 og 5 brukes det såkalte elastomere fleksible forbindelser. VekslBnde ringlag av elastomer materiale, såsom kunstgummi, og metall, hvilke lag er bundet sammen ved hjelp av adesiver eller vulkanisering eller herding, er betegnet med 33. Disse lagene er sfæriske om samme sentrum 34. På ytter-flaten av disse sandwich-elementene er sandwich-elementene stivt forbundet med deler som igjen er forbundet med hylserørene 10

og 29. Innvendig er sandwich-elementene stivt forbundet med en ring 35. Ringen er todelt og den har en sfærisk ytterflate med sentrum i punktet 34. Andre utførelser kan naturligvis benyttes og det er ikke absolutt nødvendig at hylserørene 10 og 29 har tettende forbindelse med hverandre dersom de bare skal ha en slik innbyrdes forbindelse at forbindelsen kan overføre vertikale krefter, særlig i retning nedover. Den separate ledning som går gjennom hylserørene vil være fleksibel og tett, og kan f.eks. være en slange. Om ønskelig eller nødvendig ut ifra de aksiale strekk-krefter, f.eks. ved forekomsten av et høyt fluidumtrykk i ledningen, kan det også være mulig å benytte en forbindelse som er egnet til å overføre spenninger i aksialretningen. Dette kan man

f.eks.-oppnå ved å plassere ringer med sfæriske flater på over-flatene 36 til hylserørene etc. En slik strekkspennihgsoverfør-ende forbindelse kan også benyttes for den sfæriske forbindelse 20 mellom de sentrale ledninger 7, 21. I fig. 4 er den sfæriske forbindelse 20 vist i form av en hylse som omgir forbindelsen.

I fig. 5 er vist hvordan en slik konstruksjon kan utføres. I

den øvre del av'fig. 5 bærer den krummede flaten til hylserøret 36 en ring 70 som er forbundet med et laminat 71 bestående av lag av vekslende elastomert materiale og metallplater. Samtlige plater har sfærisk form, med krumningssenter i punktet 34. Dette laminat er på sin utside tilknyttet en ring 72. Ringen er anordnet inne i en hylse 73, idet en endering 74 er tilknyttet hylsen ved hjelp av bolter 75.. '

I den nedre del av fig. 5 er det vist en annen mulig løsning. Flaten 36 på hylserøret 29 er konveks og sfærisk krummet, med krumningssenter i punktet 34. Denne flaten 36 samvirker med en ring 76 som har en konkav innerflate 77. Ringen er anordnet inne i hylsen 73 og holdes på plass ved hjelp av en nedre endering 74 som er fastgjort til hylsen 73 ved hjelp av bolter 75.

Om så ønskes, kan det anordnes anordninger såsom lagermetall- og smøreanordninger for. å redusere friksjonene i kontaktflatene 36 og 37. Dersom det ikke er nødvendig med tetning kan man utelate de laminerte ringer 33 og den sfæriske ytterflate på ringen 35 kan da ha direkte kontakt med den konkave sfæriske flate på hylserørene. Forbindelsene i fig. 4 kan ha en tilsvarende utfør-else som i fig. 5. Slike forbindelser er i og for seg velkjent og trenger derfor ingen nærmere beskrivelse. En kjent forbindelse av denne type markedsføres av det amerikanske firmaet"Lord Kine-matics , i forbindelse med konstruksjoner som fremstilles og markedsføres av firmaet Vetco. For nærmere detaljer kan det forøvrig vises til velkjente tekniske kataloger, f.eks. Composite Catalog of Oil Field Equipment and Services, som utgis av V7orld Oil, Gulf Publishing Company, Houston, USA, eksempelvis katalogen for 1976/1977.

Føringskonstruksjonen 22 kan overføre horisontale og vertikale krefter til forbindelsen 20 gjennom toppveggen 30 (fig..4). Det er sørget for en mulighet for lett atskillelse for føringskonstruksjonen 22 i et plan 37 (fig. 1), men detaljer ved-rørende dette utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse. Slike atskillelseskonstruksjoner er kjent, se eksempelvis US-patentskrift 3.222.089, 3.321.217, 3.330.341, 3.354.951, 3.500.914, 3.516.492 og 3.516.492. Røret 21 opptas i og bæres av det ytre rør 22 ved hjelp av de nevnte tverrvegger 30, slik at det er ytterrøret som opptar alle vesentlige krefter. Brukt som produkt-ledning kan røret 21 tjene som hylserør for en separat ledning som ikke er vist, men som går gjennom røret. Det er også mulig

å føre et antall ledninger gjennom røret 21, enten opplagret separat eller opphengt eller ført og lokalt festet i hylserør.

Hylserørene 29 bæres også av tverrveggene 30. Mellom tverrveggene eller deler av disse kan det tilveiebringes opp-driftstanker for å gi konstruksjonen 22 tilstrekkelig oppdrift, også under skilleplanet 37, slik at belastningene kan reduseres og konstruksjonen får en tendens til å innta en oppreist stilling også når delen over skilleplanet 37 er fjernet, slik at man deretter relativt lett kan tilveiebringe forbindelsen igjen i planet 37. Slike tanker eller deler derav kan også tjene som ballasttanker, særlig for å lette stillingsplassering, nedsenking og montering av konstruksjonen.

Ved den nedre enden av konstruksjonen 22, ved 49 i fig. 2 er konstruksjonen delbar på samme måte som antall til forbindelse med skilleplanet 37.

Fig. 6 viser et snitt gjennom en del av en vogn 6,

pg fig. 7 viser et horisontalt snitt etter linjen VII-VII i fig. 3 og 6. Et antall vertikale stenger 50 går gjennom skaftet 3. Under hver vogn har stengene et hode 51. Hver stang 50 har et tykkere parti 52 med en konisk overgang 53 og en øvre krage 54. Hjulene 55, i dette tilfellet to hjul over hverandre, opptas i hjulhus 51 som har vertikal føring ved hjelp av fremspringende deler 57 i et hus 58 som er fast forbundet med det sentrale rør 7. Ved den øvre enden har hjulhusene i den øvre vogn 6 en flens 59 beregnet til hvile på huset 58, men ved den nedre vogn er der ingen slik flens. I hjulhuset 56 er det to låseblokker 56 for begge sider av stangen 5. Disse låseblokker passer inn i utspar-inger i huset 58. Blokkene og utsparingene har samsvarende skrå øvre og nedre plater 61.

Virkemåten er som følger: I den stilling som er vist

i fig. 7 og 8 vil låseblokkene 60 være fastlåst i utsparingene i huset 58 som følge av samvirket med det tykkere parti 52 av

stangen 50. Hjulene er således fast forbundet med huset 58 og resten :åv vognens stive konstruksjon og er derfor også fast forbundet med det sentrale rør 7. Hjulene kan altså rotere, men kan ikke utføre andre bevegelser. Dersom man ønsker å løsne hjulene så beveger man stangen eller stengene 50-oppover ved utøvelse av en trekk-kraft fra arbeidsdekket 8, eller fra den øvre flaten på den øvre vogn 6. Det sentrale rør - 7 vil holde hjulhusene 58

i stilling og stangen 50 beveges slik at det tykkere parti 52 frigjør låseblokkene 60, slik at de kan bevege seg innover. Hodet 51 på stangen 50 vil få kontakt med den nedre flaten til hjulhuset 5~6 og beveger dette oppover ved en ytterligére oppover-rettet bevegelse av stangen. De skrå flatene 61 vil derved skyve låseblokkene innover', idet skråvinkelen er selvløsnende.

I den "nedre vogn er der ingen flens 59 på hjulhusene 56 og-hjulhusene kan derfor trekkes opp gjennom- åpningene i den øvre -vogn.

Når hjulhusene skal bringes på plass igjen senker man stengene 50, hvorved de øvre hjulhus senkes ned helt til deres flenser 59 hviler mot huset 58. De nedre hjulhus har en avsmalnet nedre ende 62 som antydet med stiplede' linjér i fig. 7. Det nedre hus 58 har en tilsvarende innsnevring og derved -sikres at de nedre hjulhus 56 sentreres ved plasseringen. En ytterligere nedadrettet' bevegelse av stangen 50 vil bevirke at konusen 53 tilveiebringer et nedoverrettet og utoverrettet trykk på låseblokkene 60 slik at disse skyves radielt utover og inn i utsparingene i huset 58. Til slutt vil det tykkere stangparti 52 låse fast låseblokkene slik det er vist i fig. 6. Slik fastlåsing skjer både ved øvre og nedre vogn.

I fig. 7 er det inntegnet noen sirkler 63 og 64. De minste sirklene 63 viser gjennomgående åpninger i den' øvre vogn 6, i hvilke hylserørene 10 kan styres ved hjelp av hylser 65 (fig. 3). De større sirklene 64 viser åpninger i den nedre vogn 6, hvorigjennom hylsene 10 kan beveges. Da hylserørene er lange kan de således styres riktig i hylsene 65 i den øvre vogn og likevel ha en viss mulighet for fri horisontal bevegelse ved sine nedre ender, nær svingeforbindelsen.

Et problem kan oppstå dersom den flytende konstruksjon 1 ved det øvre nivå skal kunne eller tillates å utføre en viss rotasjonsbevegelse om den vertikale akse. Dersom -dette gir for stor torsjon for røret 7 og konstruksjonen 22, overført via hjulene 55, så kan man også ha hjul med vertikal akse eller man kan ha kulelagerspor eller rullelagerspor rundt røret 7 eller mellom huset 58 og innerringen i vognen 6, hvormed dette problem løses.

Dersom forbindelsen ved 37 i konstruksjonen 22 brytes

så kan oppdriften til konstruksjonen over dette skillested være slik at røret 7 beveger seg oppover i skaftet 3 helt til flensen eller ekekonstruksjonen 18 kan opplagres ved hjelp av bjelker i det utvidede rom 19, slik at man f.eks. kan utføre reparasjoner osv. Den nedre del av konstruksjonen 22 kan trekkes helt inn i skaftet 3 under påvirkning av oppdriften, slik at den ikke lenger rager ned under stasjonen 1. Ved en sleping av anlegget vil man da ikke ha noen risiko for at utragende deler skal treffe undervannshindringer i grunt farvann. Dersom man må foreta en skilling i planet 37 vil det være mulig å ha -lett separerbare nipler og liknende i ledningene som går gjennom hylserørene, og man kan også ha egnede ventiler, f.eks. tilbakeslagsventiler som lukker automatisk når fraskillingen foretas. Man kan også ha fjernstyrte ventiler som lukker de ledningsdeler som befinner seg under og over skillestedet. Det er også mulig å ha ledninger som strekker seg kontinuerlig gjennom hylserørene og går gjennom skilleplanet 37 og andre skilleplan uten at ledningene deles,

dvs. at man bare foretar en deling ved 2 8 i det nedre fundament (fig. 2). I så tilfelle kan ledningene løsgjøres ovenfra på kjent måte og så trekkes opp gjennom og ut av hylserørene før førings-konstruks jonen brytes opp eller skilles.

Claims (10)

1. Marin konstruksjon for føring av et antall ledninger (31, 29, 10) fra en'lavereliggende (26 , 27) til en høyereligg-ende innretning (1) under vann, hvilke innretninger kan utføre innbyrdes bevegelser, innbefattende en stiv søyle (22) med svingeledd (20 henholdsvis 24, 25) både ved øvre og nedre ende for. svingebevegelse med de to innretninger, og ved at ledningene eller hylserør (29) for opptak av ledningene er stivt forbundet med søylen (22) og har svingeledd (33, 34, 35) ved sine øvre ender, tilknyttet høyereliggende ledninger eller hylserør (10) for slike ledninger i den høyereliggende innretning (1), karakterisert ved at de nevnte høyereliggende ledninger eller hylserør er anordnet bevegbare i lengderetningen i forhold til den høyereliggende innretning (1), og ved at det mellom innretningen (1) og ledningene/hylserørene (10) er anordnet styreanordninger (6, 7) for denne bevegelse.

2. Marin konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at styreanordningene (6, 7) er fastbundne med søylene (22) via søylens nevnte øvre svingeledd (20).

3. Marin konstruksjon ifølge krav 2, karakterisert ved at styreanordningene innbefatter en sentral søyle (7) rundt hvilken ledningene eller hylserørene (10) er plassert, hvilken søyle (7) er omgitt av et oppragende skaft (3) i den høyereliggende innretning (1) og styres av dette, samtidig som søylen (7) fritt kan bevege seg opp og ned i skaftet (3) .

4. Marin konstruksjon ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at styreanordningene har oppdrifts-anordninger (16, 17).

5. Marin konstruksjon ifølge krav 3 og 4, karakterisert ved at styreanordningene (6) har åpninger som muliggjør gjennomføring av de høyereliggende ledninger eller hylserør (10) plassert rundt søylen med en viss klaring for å muliggjøre en viss tverrgående innbyrdes bevegelse.

6. Marin konstruksjon ifølge krav 3, karakterisert ved at den sentrale søyle (7) er tilknyttet en annen del av styreanordningene bestående av en konstruksjon (6, 55) med hjul som rager sideveis ut og bevirker styring eller føring av søylen (7) i en eller flere soner langs innerveggen av det oppragende skaft (3).

7. Marin konstruksjon ifølge krav 6, karakterisert ved at det i hjulkonstruksjonen henholdsvis i den høyeste del av hjulkonstruksjonen (6, 55) i skaftet (3) er anordnet føringshylser (65) for føring av ledningene eller hylserørene (10) på en glidbar måte i lengderetningen.

8. Marin konstruksjon ifølge krav 6, karakterisert ved at det i den sentrale søyle (7) er et arbeidsdekk (8) nær den øvre ende, hvilket arbeidsdekk (8) har åpninger som muliggjør tilgang til de forskjellige ledninger eller hylserør (10), og at det er anordnet ventiler (11, 12) under arbeidsdekket (8) og over hjulkonstruksjonen (6, 55), hvilke ventiler gir ønsket forbindelse med tverrgående ledningsforbindelser (13, 14) for ledningene (10) eller mulighet for innføring av utstyr i ledningene eller deres hylserør (10) fra arbeidsdekket (8) f.eks. for rengjøring, drift, sikring og fastgjøring, eventuelt løsgjøring av deler etc.

9. Marin konstruksjon ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at de nevnte hjul (55) med opplagringer (56) er løsbart forbundet med den sentrale søyle (7) og at det forefinnes en stang (50) for fastgjøring og løsgjøring av denne forbindelse ved en bevegelse av stangen opp og ned fra et høyere nivå i eller på skaftet (3).

10. Marin konstruksjon ifølge et av de foregående krav,, karakterisert ved at i det minste en del av svingeleddene (33, 35) i ledningene eller disses hylserør (10, 29) utgjøres av sfæriske metallflater i begge deler som er svingbart forbundet med hverandre, med et elastomert lag bundet til og lagt inn mellom slike metallflater (fig. 5).