NO148518B - Anordning ved et styresystem, saerlig for baater. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for fotografisk reproduksjon av et bilde på en lysfølsom film.

Denne oppfinnelse angår et apparat og

en fremgangsmåte for fotografisk reproduksjon av et bilde på en lysfølsom film og nærmere bestemt et apparat og en fremgangsmåte for fotografisk reproduksjon av trykte kretser og kommersielt tegnearbeide.

Fremgangsmåten med etsede kretser

anvendes i stor utstrekning ved fremstilling av trykte kretser. Den består i at et med kobber belagt laminat overtrekkes med et syrefast belegg som tilsvarer det ønskede

kretsmønster. Laminatet senkes deretter ned i en sur, etsende oppløsning og det uønskede kobbermateriale etses bort og etterlater et tynt ledende mønster bundet [ til laminatet.

En av de mest nøyaktige og i størst utstrekning anvendte fremgangsmåte for på-føring av et syrefast mønster på kobberet benytter den såkalte fotografiske dekkmiddelmetode. Ved denne fremgangsmåte påføres en fotofølsom emulsjon på en grun-dig rengjort overflate av kobberet. En fotografisk negativ av tegningen av krets-mønsteret benyttes til fremstilling av et kontaktavtrykk på den preparerte, kobber-belagte plate. Negativen anbringes i kon-.takt med den belagte overflate i en kopier-ingsramme. Rammen holder negativen tett mot platens behandlede overflate under eksponeringen fra en lysbue- eller foto-lampe. Etter eksponering fremkalles emulsjonen ved nedsenking i oppløsningsmidlet som oppløser de ikke eksponerte partier av den fotografiske emulsjon. De gjenstående lysherdede partier av emulsjonen svarer til det ønskede kretsmønster og virker som et dekkmiddel mot syren under etseoperasjo-nen.

Silketrykkmetoden er en annen fremgangsmåte som benyttes for påføring av syrefast farge på kobberoverflaten i det ønskede kretsmønster. Stensilen lages ved å smelte et arkmateriale av polyvinylalko-hol som er gjort lysfølsomt, ut over silke-trykkduken ved hjelp av varme. En film-positiv av den tegnede krets benyttes for overføring av bildet av kretsen til den lys-følsomme film. Ved oversprøyting med varmt vann oppløses de ikke eksponerte partier av filmen og etterlater en klart av-tegnet stensil av kretsmønsteret.

Tidligere ble tegnede arbeider for trykte kretser utført med tusj på stiv, hvit kartong. Kretsmønsteret understøttes ved bruken av selvklebende bånd og sjablonger laget spesielt for dette formål. Der er fremstilt bånd og sjablonger av selvklebende polyesterfilm som tåler syre og oppløsnings-midler. Disse bånd gjør det mulig å ut-forme kretsen umiddelbart på det kobber-lagte laminat. Filmen benyttes som et dekkmiddel ved etseprosessen. Der kreves betydelig tid og dyktighet ved utarbeidelsen av originaltegninger av trykte kretser med bånd og tusj. Båndene har en tendens til å strekke seg og har nålehull og ujevne kanter. Tusjen har liten tetthet og en tendens til å sprekke. Egenskapene for klebebånd og" tusj begrenser toleransene for den fer-dige krets.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å unngå og eliminere de oven-nevnte og andre vanskeligheter og ulemper ved kjente fremgangsmåter ved å skaffe en forholdsvis enkel og ikke kostbar fremgangsmåte og et apparat for fremstilling av en negativ fra tegninger med mindre krav til tidsforbruk og dyktighet.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en atomatisk fremgangsmåte for fremstilling av tegnearbeider uten behov for en originaltegning i tusj eller med sort klebebånd.

Oppfinnelsen tar også sikte på å skaffe en fremgangsmåte for fremstilling av tegning-negativer hvor der holdes nøyaktig kontroll med linjetoleranser, slik at det er mulig å fremstille mikrominiatyrer av tegninger.

Det er i og for seg kjent en fremgangsmåte for fremstilling av konturpositiver med eller uten rasteform ved en oscillerende relativbevegelse mellom positive og lysømfindtlig materiale, men denne beve-gelsesform tar sikte på å gjøre bildets kanter diffuse og ikke utjevne dem eller gjøre dem skarpere, slik oppfinnelsens fremgangsmåte tilsikter.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fotografisk reproduksjon av et bilde av en ujevn blyanttegning med enkel strek på en lysfølsom film, hvorved der fremstilles en fotografisk negativ fra den med enkel strek utførte originaltegning, hvilken negativ anbringes under mørke-romsbetingelser i liten avstand fra en lys-følsom positiv film med overflatene mot hverandre for kontaktkopiering av negativen på den lysfølsomme positive film for å gi en reproduksjon med utjevnede konturer, og oppfinnelsen utmerker seg ved at negativen og den lysfølsomme film gis en kontinuerlig kretsformet bevegelse i forhold til hverandre, mens den lysfølsomme film samtidig eksponeres ved at lys fra en lyskilde føres gjennom negativen for kopi-ering av et positivt bilde av negativene på denne.

Andre hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende detaljerte beskrivelse av denne under henvisning til tegningene hvor

Fig. 1 skjematisk viser de prinsipielle trinn ved fremgangsmåten for fotografisk reproduksjon ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 er et riss av et kontaktkopierings-apparat benyttet for fotografisk reproduksjon og vist i adskilte deler, Fig. 3 er et planriss av et stativ som er

anvendelig for fotografisk reproduksjon med innstillbar, sirkelformet bevegelse,

Fig. 4 er et snitt gjennom hele stativet

ifølge fig. 3 etter linjen 4—4,

Fig. 5 er et planriss av en modifisert

rotasjonsmekanisme for stativet på fig. 3,

Fig. 6 er et tverrsnitt av mekanismen

på fig. 5 etter linjen 5—5,

Fig. 7 er et snitt av en modifisert støtteanordning for fotografisk reproduksjon, Fig. 8 er et planriss av det modifiserte reproduksjonsutstyr på fig. 7, hvor en del av topplaten er fjernet,. Fig. 9 er et snitt gjennom sjablong-mekanismen på stativet ifølge fig. 8 etter linjen 9—9 og Fig. 10 er et snitt som viser innstil-lingsmekanismen for bevegelsesstyringen på stativet ifølge fig. 7 tatt etter linjen 10—10.

Som nevnt ovenfor viser fig. 1 de prinsippielle trinn ved fotografisk reproduksjon. I første trinn er originaltegningen 10 med det ønskede tegnemotiv 12 fremstilt på en tegnefilm eller et papir 13. Tegningen er utført med en enkelt, forholdsvis smal strek (ca. 1/2 mm) med blyant eller tusj. Tegningen 12 vist på arket 13 er en for-størret, enkel blyantstrek. Denne strek har usammenhengende og ujevne sidekanter og gjennomsiktige indre partier. En blyanttegning kan reproduseres på Cronaflex tegnefilm for å få en så mørk strek som mulig. Mørke streker er viktig fordi disse streker tillater en passende lysmengde å gå gjen-i nom negativen for å få en passende eksponering på positivfilmen.

I det annet trinn fremstilles en nega-tivfilm 14 ved kjent fotografisk prosess fra tegningen 10. Negativfilmen 14 inneholder det negative bilde 16 av tegningen 12 på originalen. Bildet 16 av tegningen 12 er forminsket for å gjøre sidekantene skarpere og redusere området av de gjennomsiktige, indre partier. Denne fotografiske formins-kelse øker strektoleransene og reduserer negativens 14 fysikalske størrelse.

I det tredje trinn benyttes den negative film 14 med det negative bildet 16 til fotografisk reproduksjon av tegningen 20 på positivfilmen 18. Den fotografiske reproduksjon utføres ved at positiven 13 eller negativfilmen 14 gis en sirkelformet bevegelse i et plan under eksponeringen av positiven 18 ved lys som går gjennom negativen. Den sirkelformede bevegelse foregår omkring et par prallelle akser som er forskutt i forhold til filmens midtpunkt som antydet ved de halvmåneformede piler på positiven 18. Denne bevegelse gir tegningen 20 avrundede, utvendige hjørner, såsom hjørnet 21. De avrundede, utvendige hjør-ner er et prinsippielt krav ved trykte minia-tyrkretser. Den kontinuerlige bevegelse av filmen i samme sirkelformede bane gjør at tegningens ujevne sidekanter blir rene og eksponerer de indre partier, slik at der fremkommer et positivt bilde 20 som har glatte identiske strekbredder, hjørneformer og samme bredde over hele bildet. Denne bevegelse holder også eventuelle støvpartik-ler som foreligger mellom filmene, i bevegelse, hvorved det hindres at støv kan maske av den lysfølsomme film. Konturene av det negative bildet 16 og filmens beve-gelsesbane bestemmer området på positiven 18 som eksponeres av lyset.

De prinsippielle trinn ved fotografisk reproduksjon kan gjentas flere ganger. Bildet på den positive film 18 benyttes til fremstilling av et negativt bilde. Dette negative bildet benyttes til fotografisk reproduksjon på en annen positiv film. Gjentatt fotografisk reproduksjon reduserer toleransene for det avsluttende tegnearbei-det ved gjentatt opprensning av ikke sam-menhengende og uregelmessig tegnede sidekanter.

Den positive film som er fotografisk reprodusert danner hjelpemidler for fremstilling av den stensil som benyttes ved silketrykkmetoden beskrevet ovenfor. Positivfilmen 18 benyttes til fremstilling av en negativ film som anvendes ved den fotografiske dekkmiddelmetode beskrevet ovenfor. Negativen som er fremstilt av den positive film 18 kan reduseres i størrelse for minia-tyrutførelser av tegningen. Tegninger fremstilt ved foreliggende fremgangsmåte har en høyere kvalitet enn tegninger utført etter den kjente fremgangsmåte med tusj og klebebånd. Dette skyldes den regulering som er mulig av toleransene som fåes ved en originaltegning med enkelt strek.

Fig. 2 viser et kontaktkopieringsappa-rat 22 som består av en negativholder 24 av rammetypen beregnet på å holde negativfilmen 26 som inneholder det negative bildet av tegningen på originalen. En klar glassplate 28 er anbragt over negativen og negativholderen. Denne glassplate virker som en bæreanordning og holder negativen i et hovedsakelig rett plan. En plate 30 med glatt overflate bærer en ikke eksponert lys-følsom positiv film 32. Platen 30 er festet i en ramme 34 i adskilt forhold til den negative film 26 med sidene mot hverandre. Et hengsel 36 festet til rammen 34 og negativholderen 24 styrer negativholderen over platen 30.

Et drivende tannhjul 38, drevet tann-

hjul 40 og et frittløpende tannhjul 42 som forbinder det drivende med det drevne tannhjul, er dreibart montert inne i rammen 34. Rotasjonsaksene for det drivende og det drevne tannhjul er i det vesentlige loddrett på platens 30 glatte overflate og forskutt i forhold til senter for denne flate. En stift 44 festet til det drivende tannhjul 38 og forskutt i forhold til dettes rotasjons-akse strekker seg inn i et hull 46 i platen 30. En stift 48 festet til det drevne tannhjul 40 og forskutt i forhold til dettes rotasjons-akse strekker seg inn i hullet 50 i platen 30. En motor 52 driver tannhjulet 38 for rotasjon av platen 30 omkring de nevnte tann-hj ulsrotasj onsakser.

Eksponering av den lysfølsomme posi-tivfilm 32 med lys som går gjennom den negative film, vil gi et positivt bilde på filmen 32. Rotasjon av platen 30 under eksponeringstiden forstørrer og jevner ut strekbredden i den tegning som dannes på positivfilmen 32. Hvis der anvendes en omvendt negativ, vil rotasjon av platen 30 under eksponeringen redusere og jevne ut strekbredden.

På fig. 3 og 4 er vist et stativ 54 som kan benyttes sammen med et kontaktkopi-eringsapparat eller et fotografisk forstør-relsesapparat. Stativet omfatter en ramme 55 og en horisontalt utstrakt støtteanord-ning 56. Støtteanordningen 56 er anordnet i en avstand over underlagets overflate ved innstillbare ben 58 og 59. Et par koniske innvendige styringer 60 og 62 er festet til nærliggende hjørnepartier av støtteanord-ningen. Et par eksentriske, koniske, innvendige styringer 64 og 66 er dreibart festet på den horisontale bæreanordning 56 i de motsatte hjørnepartier. Hver av de eksentriske, koniske, innvendige styringer er festet til en aksel 68 som strekker seg på tvers gjennom hylselageret 70 i bæreanordningen 56. En transmisjonsrem 72 strekker seg mellom akslene 68 for de eksentriske, koniske, innvendige styringer 64 og 66.

Remmene kan være laget av et materiale

som inneholder haker eller løkker som sam-virker med motsatt utformede haker eller løkker på akslene 68. Denne utførelse har til hensikt å eliminere sluring mellom rem-men og de drevne aksler. En motor 73 som er avtagbart festet til bæreanordningen 56, er slik festet til akselen 68 at den dreier de eksentriske, koniske, innvendige styringer.

En flytende opphengt plate 74 med en glatt øvre overflate er anbragt horisontalt over bæreanordningen 56. En justerskrue 75 understøtter et filmbærende element 77 på den flytende, opphengte plate 74. Elementet 77 har en glatt øvre overflate beregnet på opptak av den lysfølsomme film F. En gjennomsiktig plate 78, såsom en glassplate, er anbragt på rammen 55 over elementet 77. Det filmbærende element 77 er anbragt i en bestemt avstand fra platen 78 ved et antall sfæriske ruller 80. Negativen N som inneholder et negativt bilde av tegningen er festet til nedre overflate av glassplaten 78 ved hjelp av vakuum. Negativen kan som et alternativ være anbragt i filmholderen på et forstørrelsesapparat. Lyset som går gjennom negativen projiserer et bilde på filmen F.

Festet til nedre overflate av platen 74 er anordnet innvendig koniske elementer 76 og 81. Disse innvendig koniske elementer er komplimentære til de utvendig koniske styringer og litt større enn disse. Elementet 76 er gjort magnetisk for at det skal til-trekkes av og holdes mot overflaten av den koniske, eksentriske, innvendige styring 64. Triangulært adskilte lagringer 82, 84 og 86 er anbragt mellom støtteanordningen 56 og platen 74 for dreibår understøttelse av den flytende opphengte plate 74. Hvert lager er anbragt i en mutter 88 som er innstillbart anbragt på en bolt 90.-Bolten 90 er festet til støtteanordningen 56. En rem 92 griper rundt mutteren 88 og bevegelse av rammen<1 >justerer den relative ?stilling av platen 74 i forhold til støtteanordningen 76. Avstanden i sideretning mellom platen 74 og støtte-anordningen 56 innstilt ved hjelp av holder-mutterene 88 regulerer diameteren av den sirkelformede bevegelse av platen 74. Graden av eksentrisitet for den koniske overflate av den eksentriske styring 64 avtar, mot spissen av styringen. -Denne reduksjon av • eksentrisiteten minsker platens 74, sirkelformede bevegelse.

Et antall settskruer 94 og 96 strekker seg på tvers gjennom platen 74 ned i for-dypninger 98 og 100 i de koniske, innvendige styringer. Når disse settskruer er skrudd ned, ér platen 74 i en midtre fiksert stilling. Den kan ikke dreies. Sentrerings-settskrue-nes funksjon er å tillate sentrering av platen 74 og at den holdes i en fiksert stilling, slik at bestemte mønstre, regist-reringspunkter, delnummere og hvilke som helst andre punkter kan anbringes nøy-aktig på den lysfølsomme film som er anbragt på platens 77 øvre overflate for den fotografiske reproduksjon på filmen.

Fig. 5 og 6 viser en modifisert driv-mekanisme for den filmbærende plate 74a. Drivmekanismen 102 består av en plate 104 festet på en drevet aksel 106. Akselen 106 er vertikalt anbragt i bæreplaten 56a ved (hjelp åv lageret 108. Et par endeblokker 110 og 112 av teflon er festet til endene av

platen 104. En stang 114 er forskyvbart festet i blokkene 110 og 114 parallelt med platen 104. Stangen 114 strekker seg mellom endeblokkene. På stangen 114 er ubevegelig montert en vertikal kryssføring 116. En fjær 118 bevirker elastisk innstilling av kryssføringen 116 og stangen 114. Fjærens 118 frie lengde er slik at omdreiningsaksen for akselen 106 er forskutt i forhold til den vertikale -akse for kryssføringen 116. Dén øvre del av kryssføringen 116 er dreibart forbundet med den midtre del av den filmbærende plate 74a ved hjelp av en lager-blokk 120 og et lager 122. Drivakselens 106 omdreining vil bevege platen 74a i en sirkelformet bane omkring akselens 106 akse. Fjæren 118 bevirker elastisk forskyvning av platen 74a mot en stilling som er forskutt i forhold til akselens 106 senter.

Fig. 7 til 10 viser et modifisert stativ for fotografisk reproduksjon 124 med en ubevegelig filmbærende plate 126 under-støttet på en ramme 128. Et antall vertikalt innstillbare skruer 130 holder den ubevegelige filmbærende plate 126 i en avstand over toppen .av rammen. Skruene strekker seg inn i spor 132 for å tillate hurtig av-tagning av platen 126 fra stativet. Denne plate 126 bærer et plant gjennomsiktig element 134, såsom en glassplate, i et hovedsakelig horisontalt plan. Platen 126 omgir det gjennomsiktige elements 134 periferikanter. Mellom det gjennomsiktige elements 134 nedre overflate nær inntil dets periferikanter og platen 126 er der anbragt en elastisk væsketett tetning 136. Dennes funksjon er å overlappe periferikantene av en film anbragt på det gjennomsiktige elements 134 nedre overflate og tegningen danner et kammer rundt filmens perifere kanter, hvilket evakueres for å holde filmen mot den nedre overflate av elementet i en plan stilling. Vakuumet tilføres forbindel-sen 138 ved hjelp av vakuumpumpen 140 over den bøyelige ledning 142.

En bevegelig filmbærende plate 144 er understøttet på rammen 128 ved hjelp av to par loddrett på hinannen anordnede stenger 146 og 148. Stengene 146 er festet til toppdelen av rammeanordningen ved hjelp av braketter 150 og stengene 148 er festet til den nedre overflate av den bevegelige plate 144 ved hjelp av braketter

152. Stengene 146 og 148 forbindes innbyrdes i deres krysningspunkter ved hjelp av stangkoblinger 154 med vertikalt adskilte og innbyrdes loddrett på hinannen anordnede boringer. Stengene og stangkoblingene gir platen 144 anledning til en universal bevegelse i et plan parallelt med planet for elementets 134 nedre overflate.

På platens 144 øvre overflate holdes en lysfølsom film ved hjelp av et vakuum fra vakuumpumpen 140. Vakuumet tilføres platen 144 ved hjelp av en bøyelig ledning 156. En motor 158 som er forbundet til den bevegelige plates 144 nedre overflate ved hjelp av en f jærbelastet kobling 160 gir platen 144 en oscillerende bevegelse. Som det fremgår av fig. 7 og 8 omfatter den fjærbelastede kobling 160 en kryssføring 162 styrt i en sliss 164 ved hjelp av en innstillbar trykkfjær 166. Kryssføringen 162 har en vertikalt anordnet skrue 168 som er koblet til en blokk 170 festet til den bevegelige plates 144 nedre overflate. Fjæren 166 beveger skruens 168 vertikale akse bort fra den vertikale akse for motorens drivaksel. Den eksentriske stilling av skruens 168 akse er grunnlaget for den bevegelige plates 144 oscillerende bevegelse.

Styremidler for amplituden er virksomt forbundet med den bevegelige plates 144 nedre overflate. Den fjærbelastede kobling og amplitudestyremidlene har like stor avstand fra det geometriske senter (GC) for platen 144. Styreanordningen for amplituden omfatter en vertikalt anordnet konus 172 med en øvre og nedre styredel 174 og 176. Denne konus 172 er vertikalt bevegelig inn i en brakett 178 med en konisk fordypning 180. Graden av klaring mellom fordypningen 180 og de koniske overflater av konusen 172 bestemmer amplituden for den bevegelige plates 144 oscillerende bevegelse. Den øvre del 174, kroppsdelen, og den nedre del 176 av konusen strekker seg gjennom horisontale elementer i rammen 128 og føres for vertikal bevegelse i disse. En trykkfjær 182 anbragt mellom en rammedel 128 og enden av konusens 172 nedre del 176 tvinger konusen ned-over.

Den på fig. 10 viste konus-innstillings-mekanisme omfatter en vektarm 184 som er svingbart opphengt ved sitt midtpunkt i en nedadrettet forlengelse av rammen 128. En stift 186 strekker seg diametralt gjennom konusen og inn i langstrakte slisser i vektarmens ende, slik at oscillerende bevegelse av vektarmen vil føre konusen 172 opp og ned. Vektarmens stilling styres ved hjelp av en skrue 188. Skruen 188 er vertikalt festet ved den ene ende i rammen og ved den annen ende ved hjelp av en brakett 190. En mutter 192 med horisontalt utstikkende partier forbinder svingbart vektarmens 184 annen ende med skruen. Bevegelse av mutteren på skruen ved omdreining av skruen, dreier vektarmen 184 omkring dens svinge-punkt, hvorved konusens 172 vertikale stilling styres.

Et indikatorinstrument 194 skaffer ved hjelp av en følerstav 196 som er forspent ved hjelp av en fjær 198 til kontakt med den koniske del av konusen 172, en synlig og nøyaktig bestemmelse av konusens 172 vertikale stilling. Avlesningen på indikato-ren 194 er en funksjon av amplituden for platens 144 bevegelse.

På fig. 8 og 9 er vist en sjablongmeka-nisme 200 festet til en stang 146 ved hjelp en av klemme 202. Sjablongen benyttes for å gi den bevegelige plate 144 en ikke-sirku-lær bevegelse, såsom rektangulær, sinus-formet, triangulær og diagonal bevegelse. En kamfølger 204 med et dreibart hode 206 strekker seg inn i fordypningen utformet ved sjablongen 200. Hodet 206 kontakter sjablongkantene for styring av platens 144 bevegelse i samsvar med denne.

For at operatøren skal kunne eksponere referansepunkter på den lysfølsomme film som bæres av den bevegelige plate 144, er der anordnet en låsepinne 208, som vist på fig. 7, som strekker seg gjennom den ubevegelige plate 134 og den bevegelige plate 144. Låsepinnen holder disse plater i et innbyrdes fiksert forhold. Når referanse-punktene er opprettet, fjernes pinnen 208, hvorved platen 144 kan beveges i forhold til den ubevegelige plate 134.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fotografisk reproduksjon av et bilde av en ujevn blyanttegning med enkel strek på en lysfølsom film, hvorved der fremstilles en fotografisk negativ fra den med enkel strek utførte originaltegning, hvilken negativ anbringes under mørkeromsbetingelser i liten avstand fra en lysfølsom positiv film med overflatene mot hverandre for kontaktkopiering av negativen på den lysfølsomme positive film for å gi en reproduksjon med utjevnede konturer, karakterisert ved at negativen og den lysfølsomme film gis en kontinuerlig kretsformet bevegelse i forhold til hverandre, mens den lysfølsomme film samtidig eksponeres ved at lys fra en lyskilde føres gjennom negativen for kopier-ing av et positivt bilde av negativen på denne.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at blyanttegnin-gen lages i stor målestokk og negativen av tegningen som skal kopieres, fremstilles ved fotografisk reduksjon for å gi et bilde av tegningen med den ønskede sluttstørrelse.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at der lages av-vekslende et antall positiver og negativer med relativ kretsformet bevegelse mellom positiven og negativen i hvert trinn, idet sluttrinnet er en fotografisk reduksjon av det positive bilde med de ønskede mål og utjevnede konturer.