NO148098B - Fremgangsmaate og koblingsanordning for karakterisering av den for optimal drift riktige, fra apparathuset utragende bustlengde av boerstevalser i teppemaskiner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for karakterisering av den for optimal drift riktige, fra apparathuset utragende bustlengde av børstevalser i teppemaskiner, spesielt for teppebørsting hvor børstevalsene drives av en liten elektrisk universalmotor. Videre vedrører oppfinnelsen en koblingsanordning for gjennomføring av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen har til hensikt å gjøre det lettere for brukeren av f.eks. elektriske teppebørster å innstille riktig bustlengde som rager ut av apparathuset.

Ved de generelt kjente gulvpleieapparater med børstevalser som drives av en elektrisk motor, f.eks. elektriske teppe-børster, er det ikke mulig å innstille en bustlengde som rager ut av apparathuset og som er korrekt for optimal drift. Bustlengden som rager ut av apparathuset er den lengde som busten har utenfor den elektriske teppebørstes hus, dvs. den lengde som står til disposisjon for børsting. En nøyaktig innstilling av bustlengden som rager ut av apparathuset er imidlertid meget viktig, idet renseeffekten avtar eller går nesten helt tapt ved for liten bustlengde, mens dreiemomentet stiger betydelig ved for stor bustlengde, slik at den elektriske motor og overføringsorganene (f.eks. drivremmer) belastes sterkt. Dessuten kan for lang, utragende bust skade teppet som skal renses.

I DE-OS 2 153 058 og US-PS 3 253 295 (Waters) er omtalt indikatoranordninger for børstevalser i gulvpleieapparater som generelt k^fent. US-PS 3 809 985 omhandler en kobling som omformer motorstrømmen ved hjelp av en avføler, for å varsle denne. Denne kobling tjener til å beskytte den til-koblede motor og samtidig å utkoble motoren ved for høy strøm. Koblingen består av en avføler og såkalte Schmitt-Trigger-kretser som har en justerbar terskelspenning slik

at forskjellige lamper kan lyse opp i forhold til spenningens størrelse. Denne kjente kobling har til felles med foreliggende oppfinnelse en motorstrømavføler og en optisk varsling. I gulvpleieapparater av foreliggende art er det

lite plass og dessuten er apparatene en masseartikkel som skal være enkel og billig å fremstille. Koblingen ifølge US-PS 3 809 985 blir derfor for dyr og har for stor opp-bygging .

Oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe en mulighet for på en enkel måte og med enkle, tekniske midler å karakterise-re optimal drift for brukeren hhv. muliggjøre optimal innstilling .

Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved at den elektriske motors dreiemoment, for bestemmelse av den riktige bustlengde, som rager ut av apparathuset for optimal drift, bestemmes slik at et spenningsfall som fås på en ekstra motstand, anordnet i motorens strømkrets, tilføres en terskelverdibryter og bringes til optisk varsling avhengig av spenningens høyde.

Et fordelaktig trekk ligger i at terskelspenningene i terskelspenningsbryteren utnyttes til kobling av halvlederelementer.

Videre foreslås at forskjellige koblingspunkter realiseres ved seriekobling av forskjellige halvlederelementer.

En særlig velegnet koblingsanordning for gjennomføring av fremgangsmåten kjennetegnes ved at det fra begge sider av en ekstra motstand som er anordnet i motorens strømkrets, leder elektriske ledninger til punkter, mellom hvilke en terskelverdibryter er anordnet. Utførelsen kan gjøres slik at terskelverdibryteren består av to eller flere parallellkoblede kombinasjoner av seriekoblede lysdioder med normale dioder. Ifølge ytterligere et trekk kan utfø-relsen være slik at terskelverdibryteren består av to eller flere parallellkoblede kombinasjoner av seriekoblede lysdioder med såkalte zenerdioder. Videre kan så mange normale dioder i en kombinasjon være seriekoblet med en lysdiode at addisjonen av deres grenseverdispenninger bestemmer det til enhver tid aktuelle koblingspunkt av terskelverdibryteren .

Ifølge enda et trekk består terskelverdibryteren av en kombinasjon av seriekoblede dioder hhv. zenerdioder og en lysdiode og en strømkrets, anordnet i parallell med en statorspole, som omfatter en likeretter samt en transistor, som er anordnet på likeretterens likespenningsside og med hvilken en lysdiode er parallellkoblet og hvis basistilkobling er forbundet med et bestemt punkt.

Ved oppfinnelsen er det spesielt fordelaktig at en optisk karakterisering gjør det mulig for brukeren å innstille en riktig, av apparathuset utragende bustlengde for optimal drift.

Videre er det fordelaktig at gulvpleieapparater kan utsty-res med denne karakterisering med enkle, elektriske kompo-nenter og uten ekstra spenningsforsyning.

I det følgende skal to utførelseseksempler av oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor fig. 1 er en prinsippskisse av en elektrisk teppebørster, fig. 2 viser en koblingsanordning, hvor terskelverdibryteren utelukkende dannes av dioder,

fig. 3 viser en koblingsanordning, hvor terskelverdibryteren dannes av dioder og en strømkrets med transistor.

Fig. 1 er en prinsippskisse av en elektrisk teppebørster 15 i partiell gjengivelse. Her er prinsippet for de for tiden vanlige, elektriske teppebørstere 15 vist.

En elektrisk motor 16 dirver via en rem 17 en børstevalse 18. Børstevalsen 18 er på sin omkrets forsynt med bust-bunter 19. Den bustlengde H som rager ut av apparathuset 20 er avgjørende for renseeffekten. Ved forsøk kan man slå fast at bare en bestemt bustlengde H fører til optimal ren-seeffekt. Denne bestemte bustlengde H kan kontrolleres og innstilles ved hjelp av koblingsanordningene som vist i fig. 2 og 3.

Fig. 2 viser en koblingsanordning, som bare arbeider med halvlederdioder. Motoren M svarer til motoren 16 i fig. 1. Den elektriske motor 16 er vist med sine statorspoler og kobles til sin driftsspenning i punktene 21 og 22. I den egentlige motorstrømkrets er det anordnet en ekstra motstand 1. I denne motstand 1 fremkalles et spenningsfall ved hjelp av motorstrømmen som flyter gjennom motstanden. Denne spenning ledes via en likeretterdiode 23 til punktene 3 og 4. Parallelt med den ekstra motstand 1 er det også anordnet en innstillingsmotstand 24. Mellom punktene 3 og

4 er terskelverdibryteren anordnet. Terskelverdibryteren

5 består i dette eksempel av tre parallelle kretser. Krets I består av en lysdiode 6. Krets II består av en seriekobling av en såkalt zenerdiode 8 og en lysdiode 6 og krets III består av bare en zenerdiode 8. Virkemåten er som følger: Dersom bustlengden H som rager ut av apparathuset er for liten, dreier den elektriske motor 16 nesten i tomgang. Dreiemomentet er dermed meget lavt og det samme gjelder motorstrømmen. Via motstanden 1 fås bare et lavt spenningsfall, som for det aktuelle brukstilfelle dessuten kan va-rieres med innstillingsmotstanden 24. Denne spenning innstilles slik at terskelspenningene for lysdioden 6 i krets I ikke kan overskrides. Dermed forblir begge dioder 6 mør-ke. Når bustlengdenHsom rager ut av apparathuset 20, viser den korrekte verdi for optimal drift, stiger den elektriske motors 16 dreiemoment og dermed også motorstrømmen, samt spenningsfallet på motstanden 1. Terskelspenningen for lysdioden 6 i krets I overskrides nu og lysdioden 6 begynner å lyse.

Lysdioden 6 i krets II lyser ikke, da den er seriekoblet med en zenerdiode, og spenningen ennu ikke overskrider addisjonsverdien av de to terskelspenninger. Dersom bustlengden H blir for stor, stiger dreiemomentet, motorstrøm-men og spenningsfallet på motstanden 1 ytterligere. Den verdi som er bestemt av addisjonen av terskelspenningen for zenerdioden 8 og lysdioden 6 i krets II overskrides og den andre lysdioden (i krets II) lyser også opp.

I krets III er det ytterligere en zenerdiode 8, som har en terskelspenning som ligger noe over terskelspenningen for krets II og dermed er tenkt som beskyttelse for krets I og krets II.

Lysdioden 6 i krets I kan f.eks. lyse grønt og lysdioden 6 i krets II kan lyse rødt.

Dermed ville brukeren få følgende inntrykk:

Er bustlengden H for liten, vil ingen av de'to lysdiodene lyse opp.

Er den riktige bustlengde H for optimal drift innstilt, lyser den grønne lysdiode og er bustlengden H for lang, lyser både den grønne og den røde lysdiode.

En karakterisering som er enda enklere for brukeren er vist i fig. 3.

Her, som i fig. 2, er den elektriske motor 16 fra fig. 1 vist med sine statorspoler 9 og den ekstra motstand 1 i motorstrømkretsen.

Også her tas et spenningsfall fra motstanden 1 ved hjelp av de elektriske ledninger 2 og ført til punktene 3 og 4, mellom hvilke grenseterskelbryteren 5 er anordnet.

På samme måte som i fig. 2 foreligger likeretterdioden 23 og innstillingsmotstanden 24 samt en ladekondensator 25.

Terskelverdibryteren 5 består i denne utførelse av bare to kretser, nemlig kretsene Ia og Ila.

I krets Ia foreligger to normale dioder 7 og en lysdiode 6. Lysdioden 6 er koblet i serie med de normale dioder 7. Parallelt er kretsen Ila anordnet, som dog mellom punkt 3 og en ekstra ledning 26 har en brolikeretter. Ledningen 26

er koblet mellom en statorspole 9 og den elektriske motors 16 rotor. På likespenningssiden av brolikeretten 11 er det anordnet en transistor 12, som er koblet i parallell med en lysdiode 13. Transistorens basistilkobling 14 er ført til punkt 4 via en motstand 27, som begrenser strømmen.

Virkemåten er som følger:

Dersom bustlengden H er for liten, dreier den elektriske motor 16 nesten i tomgang, og det flyter bare en lav motor-strøm. På motstanden 1 dannes også bare et lavt spenningsfall. Det innstilles slik at det ikke er større enn diode-nes 7 og lysdiodens 6 terskelspenning i krets Ia. Lysdioden 6 i krets Ia forblir dermed mørk. Men ved denne drifts-måte er spenningen på en statorspole så høy at den, like-rettet via brolikeretteren 11, lar lysdioden 13 lyse. Hvis bustlengden H er korrekt for optimal drift, stiger spenningsfallet på motstanden 1 (som omtalt i forbindelse med fig. 2), og innstilles slik ved hjelp av motstanden 24 at den fortsatt ikke overskrider terskelspenningen for diodene 7 og lysdioden 6 i krets Ia, men at den via forbindelsen med punkt 4 og motstanden 24 lar transistoren 12 i kretsen Ila bli ledende. Transistoren 12 kortslutter dermed lysdioden 13 og denne slukker. Dersom bustlengden H derimot blir for stor, stiger spenningsfallet på motstanden 1 ytterligere (som omtalt i forbindelse med fig. 2), og addisjonsverdien av terskelspenningene for diodene 7 og lysdioden 6

i krets Ia overskrides. Lysdioden i krets Ia begynner dermed å lyse.

For brukeren får man følgende inntrykk som avviker fra det som fremkom vedanordningen ifølge fig. 2: Dersom bustlengden H som rager ut av apparathuset 20 er for liten for optimal drift, lyser lysdioden 13 i krets Ila. Den kan f.eks. være forsynt med påtrykk "for liten" e.l. Dersom bustlengden H er riktig, lyser ingen av de to lysdioder 6 hhv. 13.

Dersom bustlengden er for stor, lyser lysdioden 6 i krets Ia. Den kan f.eks. i tillegg være forsynt med påtrykk "for lang" e.l.

Denne koblingsanordning gir således en enda enklere be-skjed enn anordningen ifølge fig. 2.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for karakterisering av den for optimal drift riktige, fra apparthuset utragende bustlengde av bør-stevalser i teppemaskiner, spesielt for teppebørsting hvor børstevalsene drives av en liten elektrisk universalmotor, karakterisert ved den elektriske motors (16) dreiemoment, for bestemmelse av den riktige bustlengde (H), som rager ut av apparathuset (20) for optimal drift, bestemmes slik at et spenningsfall som fås på en ekstra motstand (1), anordnet i motorens strømkrets, tilføres en terskelverdibryter (5) og bringes til optisk varsling avhengig av spenningens høyde.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at terskelspenningene i terskelverdibryteren (5) utnyttes til kobling av halvlederelementer.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at forskjellige koblingspunkter realiseres ved seriekobling av forskjellige halvlederelementer.

4. Koblingsanordning for karakterisering av den for optimal drift riktige, fra apparathuset utragende bustlengde av børstevalseri teppemaskiner, spesielt for teppebørsting hvor børstevalsene drives av en liten elektrisk universalmotor, samt for utførelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fra begge sider av en ekstra motstand (1) som er anordnet i motorens strømkrets,leder elektriske ledninger (2) til punkter (3, 4), mellom hvilke en terskelverdibryter (5) er anordnet.

5. Koblingsanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at terskelverdibryteren (5) består' av to eller flere parallellkoblede kombinasjoner av seriekoblede lysdioder (6) og normale dioder (7).

6. Koblingsanordning som angitt i krav 4, k a r a k terisert ved at terskelverdibryteren (5) består av to eller flere parallellkoblede kombinasjoner av seriekoblede lysdioder (6) og såkalte zenerdioder (8).

7. Koblingsanordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at så mange normale dioder (7) er seriekoblet med en lysdiode (6) i en kombinasjon at addisjonen av deres terskelspenninger bestemmer det aktuelle koblingspunkt for terskelspenningsbryteren (5).

8. Koblingsanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at terskelverdibryteren (5) består av en kombinasjon av seriekoblede dioder (7) hhv. zenerdioder (8) og en lysdiode (6) og en parallelt med en statorspole (9) anordnet strømkrets, som omfatter en likeretter (11), og en transistor (12), som er anordnet på likeretterens (11) likespenningsside, med hvilken en lysdiode (13) er parallellkoblet og hvis basistilkobling (14) er forbundet med et bestemt punkt (4).