NO147909B - Polykrystallinsk keramisk skummateriale basert paa whitlockitt, og fremgangsmaate til fremstilling derav - Google Patents

Description

Rasktstengende ventil.

Foreliggende oppfinnelse angår en rasktstengende ventil av den art der et ventillegeme skal stenge en ventilåpning ved plutselig trykkstigning på den ene side av en vegg hvori ventilen er anordnet.

Slike rastktstengende ventiler er tenkt anvendt i forbindelse med tilfluktsrom, kommandosentraler og andre lokaler som må beskyttes mot den ødeleggende virkning av kraftige sjokkbølger som kan bevege seg med hastigheter på det mangedobbelte av lydens hastighet.

Slike ventiler virker ved at et spjeld forskyves på grunn av en trykkforskjell og lukker en ventilasjonsåpning som fører inn til det lokale som skal beskyttes.

En slik ventil er f. eks. beskrevet i norsk patent nr. 98476, og viser tydelig de tidligere kjente ventiler som har passasje av en bestemt lengde fra veggens utside til yttersiden av spjeldet, og en lenger passasje fra veggens ytterside til spjeldets bakside.

På grunn av de forskjellige veilengder en sjokkbølge må tilbakelegge vil det høye trykk eller luftstøt som oppstår ved f. eks. bombing, først rekke frem til spjeldets forside og derved føre spjeldet til lukkestilling før det samme luftstøt rekker å forplante seg til spjeldets bakside gjennom den len-

gre passasje. Med eksplosiver som detonerer langsomt kan en slik konstruksjon være tilfredsstillende, men med nyere eksplosiver, atomladninger etc, beveger sjokk-bølgene seg så hurtig at en liten forskjell i plaseringen av innløpene til de to nevnte passasjer kan være tilstrekkelig til at trykkbølgen gjennom den lengre passasje når spjeldets bakside før trykkbølgen

gjennom de kortere passasje kommer til spjeldets forside. Spjeldet vil da være ute av stand til å lukke, og de skader man for-søker å hindre vil oppstå. Da man selv-følgelig ikke på forhånd kan vite hvor en bombe faller, det vil si i hvilken retning trykkbølgen vil komme, er det ikke mulig på forhånd å treffe motforholdsregler ved en omplasering av de to nevnte innløp til passasjene.

En hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse er derfor å oppheve den nevnte ulempe, og dette er i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved en forlengelse av den ytre mantel forbi ventillegemet som kan ha tallerkenform, slik at det på den side av dette som vender mot det rom som skal beskyttes fremkommer et ringformet ekspan-sjonsrom hvori lufttrykkbølgene kan ekspandere slik at ventillegemets bevegelser ikke hemmes, og man får derved en used-vanlig rasktstengende ventil for det for-mål det her er tale om, og oppfinnelsen angår således en rasktstengende ventil, særlig for tilfluktsrom etc, der et ventillegeme skal stenge ventilåpning ved en plutselig trykkstigning på den ene side av en vegg hvori ventilen er anordnet, og der den nevnte plutselige trykkstigning kommer til virkning på ventillegemets ene side tidligere enn på ventillegemets annen side, idet luftrommet på ventillegemets annen side står i forbindelse med den ytre luft gjennom en rekke ekspansjonskammere som også danner passasjer som er lengre enn avstanden fra ventilinnløpet til den førstnevnte side av ventillegemet, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at passasjene som fører til luftrommet på den nevnte annen side av ventillegemet har en forlengelse forbi ventilsetet, idet forlengelsen fremkommer ved at en innadrettet rørstuss danner ventilsetet som lukkes ved forskyvning av det tallerkenformede ventillegeme.

Andre trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskriv-else under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser et snitt gjennom en utfør-elsesform for oppfinnelsen med ventilens ventillegeme i stilling for mest mulig uhindret ventilasjon,

fig. 2 viser et snitt gjennom den samme ventil som fig. 1 med ventillegemet i den stengestilling det vil innta etter en plutselig trykkstigning i nærheten som følge av en eksplosjon.

fig. 3 viser et snitt etter linjen III—III på fig. 1,

fig. 4 viser et snitt etter linjen IV—IV på fig. 1,

fig. 5 viser et snitt etter linjen V—V på fig. 1 og

fig. 6 og 7 viser, i forstørret målestokk, en detalj av ventilen henholdsvis i ventila-sjonsstilling og i lukkestilling.

Den rasktstengende ventil omfatter i det viste eksempel en ytre mantel 1 og en indre mantel 2. De to mantler er forbundet med hverandre ved den ytre ende 3, der hulrommet mellom de to mantler er lukket. Innvendig holdes den indre mantel i riktig stilling i forhold til den ytre ved hjelp av plater som har den form figurene 4 og 5 viser. Selve innløpet til ventilen er generelt betegnet med 4 og har form av en rund åpning som fører inn i den indre mantel 2, og like innenfor åpningen er denne mantel forsynt med flere innløp 5 til mellomrommet mellom mantlene som vist på fig. 1, til baksiden av et ventillegeme 6 og videre slik pilene viser, til et utløp 7 (fig. 1) og inn i det rom som under normale forhold skal stå i forbindelse med den omgivende luft for ventilasjon. De plater som er vist på fig. 4 og 5 og som er betegnet med 8 og 9, har åpninger 11 som fortrinsvis svarer til åpningene 5 hva arealet angår, slik at ven-tilasjonsluft kan strømme mest mulig uhindret inn og ut. Platene 8 og 9 sammen med åpningene 11 vil imidlertid danne ekspansjonskammeret for en eventuell støtbølge. Ved at åpningene 5 ligger paral-lelt med ventilens senterlinje vil de deler av gassene som trykkes inn i mellomrommet mellom de to mantler bli utsatt for en skarp avbøyning som forbruker energi, hvoretter de samme gasser blir utsatt for en kraftig strupning med påfølgende utvidelse ved passasjen gjennom åpningene 11 i de to plater slik at ytterligere energi tapes og bevegelseshastigheten nedsettes. I tillegg til energitapet får den del av gassene som strømmer til baksiden av ventillegemet 6 lenger vei å tilbakelegge enn den del av støtbølgen som fra innløpsåpningen 4 strømmer rett gjennom den indre mantel til utsiden av ventillegemet 6. Ventillegemet 6 er, som vist på fig. 6 og 7, glidbart lagret i forhold til de to mantler, og i det viste eksempel har ventillegemet 6 en sentral bøssing 12 anbragt glidbart på en spindel 13. Ventillegemet 6 holdes i stilling på spindelen 13 ved hjelp av en i og for seg kjent fjærmekanisme 14. Spindelen 13 er likeledes lagret bevegelig i en hylse 15 som holdes sentralt i ventilen av ribber 16. En ettergivende anordning 17, svarende til an-ordningen 14, finnes også i hylsen 15 for å holde spindelen 13 i den på fig. 7 viste stilling. Anordningene 14 og 17 er imidlertid slik avpasset at de gir etter for en bestemt påkjenning. Hovedgrunnen til at ventillegemet 6 skal være bevegelig i forhold til spindelen er at den bevegelige masse som skal akselereres når ventilen lukker, må holdes så liten som mulig. Ventillegemet 6 vil derfor ved de trykkøkninger som oppstår under en eksplosjon hurtig kunne bevege seg fra den viste stilling ventillegemet har på fig. 6 til lukkestilling som er vist på fig. 7. Spindelen 13 har en ikke ubetydelig masse og den kan så følge etter i denne bevegelse uten at spindelens masse virker inn på akselerasjonen av ventillegemet 6. Opphengningen av ventillegemet 6 slik den er vist på fig. 6 og 7, er generelt betegnet med A på fig. 1.

Som vist på fig. 2 kommer ventillegemet 6 i lukkestilling i anlegg mot en innadrettet rørstuss 18. Denne rørstuss er en meget viktig detalj ved foreliggende oppfinnelse idet det mellom rørstussens utside og innsiden av den ytre mantel 1 fremkommer et kammer 19 der luft og gass kan ekspandere ved ventillegemets bevegelse slik at denne bevegelse kan skje mer uhindret enn om ventillegemets kanter ble bremset av luft hvis ventillegemet var om-sluttet av et trangere rom.

For å understøtte ventillegemet 6 slik at dette kan utføres av vesentlig tynnere materialer, hvorved massene kan reduseres ytterligere, er det dessuten i ribbene 16 innfelt konsentriske støtteringer 20 i et passende antall og ventillegemet 6 vil i lukkestilling, som vist på fig. 2 og 7, bli understøttet på en slik måte at de store krefter som virker på ventillegemet derved blir fordelt og overført til ribbene 16, rør-stussen 18 og videre til betongveggen. Disse

deler av den rasktstengende ventil er

dimensjonert slik at de tåler de sjokk og

påkjenninger som man kan vente oppstår

ved bruk av moderne våpen.

Claims (2)

1. Rasktstengende ventil, særlig for tilfluktsrom etc, der et ventillegeme skal

stenge en ventilåpning ved en plutselig trykkstigning på den ene side av en vegg hvori ventilen er anordnet, og der den nevnte plutselige trykkstigning kommer til virkning på ventillegemets ene side tidligere enn på ventillegemets annen side, idet luftrommet på ventillegemets annen side står i forbindelse med den ytre luft gjennom en rekke ekspansjonskammere som også danner passasjer som er lengre enn avstanden fra ventilinnløpet til den først- nevnte side av ventillegemet, k a r a k - terisertvedat passasjene som fører til luftrommet på den nevnte annen side av ventillegemet (6) har en forlengelse (19) forbi ventilsetet (18), idet forlengelsen (19) fremkommer ved at en innadrettet rør-stuss danner ventilsetet (18) som lukkes ved forskyvning av det tallerkenformede ventillegeme (6).

2. Ventil som angitt i påstand 1, med understøttelser for det tallerkenformede ventillegeme, omfattende en rekke konsentriske ringer som bæres av ribber i utløps-åpningen, karakterisert ved at rib-benes (16) øvre kanter ligger noe lavere enn ringenes (20) øvre kanter.