NO147701B - Fremgangsmaate for slukning av brennende faste materialer eller for aa forhindre at disse antennes - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for slukning av brennende faste materialer eller for å forhindre at disse antennes, der et brannslukningsmiddel bringes til å festes til et brennende materiales overflate ved hjelp av et adhesjons-middel og der brannslukningsmidlet danner et brannbeskyttende varmebestandig sjikt.

Slukking av en brann baserer seg på at man senker temperaturen, forhindrer at luften får fri adgang eller at det brennende materiale fjernes. Hvilken som helst av de ovenfor angitte foranstaltninger er tilstrekkelig for alene å slukke brann, selv om man i alminnelighet sammen utnytter de to først-nevnte .

Vann er det vanligst anvendte brannslukningsmiddel hvis slukningsevne baserer seg på dets kjølevirkning. Det egner seg dog i alminnelighet ikke for slukking av brennende væsker. For slukking av brann anvendes for tiden generelt forskjellige sorter skum for hvis fremstilling det også behøves vann.

Skummets slukningsevne baserer seg delvis på avkjøling og delvis på kvelning, det vil si at man forhindrer at det nødvendige oxygen for å underholde brannen får adgang. For brannslukning anvendes også gasser som ikke inneholder oxygen. Deres brann-slukkende evne baserer seg på at da de er tyngre enn luft, for-trenger de luften fra brannstedet eller blander seg med luften slik at oxygeninnholdet blir så lavt at forbrenning ikke kan finne sted.

De ovenfor beskrevne slukningsmidler har følgende ulemper.

Med vann kan man bare i unntagelsestilfeller slukke brennende væsker og elektriske branner. Uriktig anvendt samt på grunn av ugunstige forhold kan vannskadene bli større enn brannskaden. En ofte forekommende form for vannskade er at produksjonen avbrytes i lang tid, samt at bygninger skades. Vannmangel innebærer at en liten brann utvikles til en stor brann da den vannmengde som brannmannskapene kan medføre, er ubetydelig. Oljehavner er oftest slik beliggende, at til troFS for at vann finnes i .nærheten, kan slukningsvann ikke tas fra havet. Årsaken til dette er som oftest at strendene er grunne eller at vannmengden ikke er tilstrekkelig for å slukke cisterne-og omgrøftede branner samt for å kjøle nærbeliggende cisterner.

Hvis vann saknes, kan man ikke tilveiebringe skum. Proteinbaserte, tunge skum fordrer store mengder vann, mens skummidlets andel i slukningsskummet bare utgjør 8 %. I det tilfellet luften får adgang til proteinbasert skum i deres opp-bevaringskar begynner de straks å råtne og er vanligvis helt uanveruibare etter et år. Skummets halveringstid er 5- 10 min., mens 30 min. kreves. Lett syntetisk skum bevirker kraftig korrosjon. På den annen side forflyttes disse utendørs lett av luftstrømmer på grunn av sin letthet. Skummet formår ikke, uavhengig av om de er tunge eller lette, å forhindre brennende væsker å flyte ut og bre seg, da de ikke absorberer væsker, men utnyttes på den måte at man etterstreber å få danne et skum-sjikt på væsken i den hensikt å forhindre at luften blander seg med damp fra den brennende væske. Tungt skum kan man sprøyte i form av en stråle ca. 25 m ., hvorfor dens rekkevidde er relativt liten. Lett skum kan man med nutidens teknikk bare sprøyte ca. 12 m.

Pulver anvendes vanligvis bare innendørs og utgjør

i alminnelighet slukningsmiddel bare i slukningens begynnelses-fase. Pulverslukningsbil må etter anvendelse lades på nytt. Ladingen tar for tiden over en halv time og i løpet av denne

tid har brannen allerede nådd et slikt omfang at den ikke lenger kan slukkes med pulver. Pulveret har heller ikke noen kjølende effekt.

Gasser kan med hell bare anvendes innendørs eller i begynnelsesfasen av små branner. De har heller ikke noen kjølende effekt. De fleste gasser som anvendes for brannslukking, er giftige eller blir giftige når de nebrytes.

US patentskrift 3 605 900 beskriver en metode for brannslukking hvor en mengde av en gel, hovedsakelig inneholdende vann, påføres overflaten av den brennede gjenstand hvor denne fordampes. Det gjennom fordampning forbrukte slukkingsmateriale må, for å ha den beregnede virkning, kontinuerlig fornyes sålenge brannen pågår. Gelen har en begrenset levetid og kan derfor ikke anvendes preventivt, men må appliseres først når brannen er oppstått. Metoden innebærer ikke annet enn at man gjennom tilsetning av gelstoffer forandrer vannets viskositet slik at det kan påføres en vertikal overflate. Forøvrig er metoden en vannslukkingsmetode.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge søknaden kan et brannbeskyttende sjikt med ubegrenset levetid påføres en overflate. Fremgangsmåter kan anvendes såvel preventivt innen brannen opp-står, som for brannslukking. Det brannbeskyttende sjikt forbrukes ikke under brannen og behøver derfor ikke kontinuerlig fornyes. Brannslukkingsmidlet består hovedsakelig av et fast materiale (mineralfibre) som danner et varmeisolerende sjikt ved hjelp av limdelen. Midlet ifølge US patentskriftet består hovedsakelig (til 99%) av vann, som under brannen avgår i form av damp, med tilsetning av gelstoffer, fortrinnsvis i pulverform. Som det fremgår av beskrivlesen, egner dette brannslukkingsmiddel seg derfor bare for faste brannslukkingsanlegg. Brannslukkings-midlene er hverken i sammensetning eller i funksjon lik hverandre.

Britisk patentskrift 1 181 432 beskriver en fremgangsmåte hvor et brennbart celleplastmateriale brannbeskyttes ved å belegge det med et sjikt av ikke brennbart materiale inneholdende vannglass og fibre. I dette tilfelle er der tale om et tynt sjikt (ifølge eksemplet 0,5 mm), som danner en ugjennomtrengelig hinne på plastmaterialets overflate. Ifølge beskrivelsen anbringes det brannbeskyttende sjikt ved hjelp av pensel eller rulle. Det ville være urealistisk å tenke seg å anvende fremgangsmåten for belegning av materialer som allerede har tatt fyr.

Målet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en brann-slukkingsmetode hvormed de ovenfor angitte ulemper elimineres.

Det karakteristiske trekk for metoden i følgende oppfinnelse er at det faste materiales overflate overdekkes med mineralfibre, fortrinnsvis i granulert form, som bringes til å festes ved hjelp av varmebestandig limstoff, som tilføres i væskeform til en luftstrøm som utgjør bærer for mineralfibrene.

For dette formål egner seg særskilt granulert (oppdelt i stykker), mineralull som bres utover det brennende objekts overflate i et ca. 1 cm tykt eller tykkere sjikt. Den granulerte mineralullen føres hensiktsmessig til sitt mål båret av en luftstrøm bevirket av en vifte. Limstoffet sprutes inn i den granulerte mineralull enten i viftens utløpskanal eller utenfor denne når mineralullen forlater kanalen. Limstoffet kan utgjøres av et lim av natriumsilikat, slik som f.eks. vannglass som har en god varmebestandighet og som herdes ved for-høyet temperatur og derved tilveiebringer en god binding mellom det som brannslukkingsmiddel tjenende materiale og overflaten på det brennende materiale.

Metoden egner seg også for slukking av brennende væsker. Ved forsøk er det blitt konstatert at den blant annet medfører følgende fordeler: - ved hjelp av limstoffet kan granulert mineralull bringes til å festes til konstruksjoners overflater uavhengig av deres stilling og å danne et sjikt som hindrer at oxygen får adgang, - mineralullen danner et varmeisolerende sjikt som begrenser varmestrålingen og gir dermed bedre muligheter for slukkings-mannskapet å nærme seg brannen, - mineralullen tilveiebringer ingen vannskader slik som vann og tungt skum gjør, - granulert mineralull kan slynges lengre enn f.eks. vann og tungt skum, - mineralullens oppbevaring har ingen tidsgrense, og det kan oppbevares hvor som helst, - mineralullen er en vanlig og lett tilgjengelig handelsvare.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende nærmere under henvisning til medfølgende tegning og illustreres av neden-stående eksempel.

I tegningen betegner Lenvisningsiffer 1 ett rør eller en slange som er koplet til en ikke nærmere illustrert vifte. Granulert mineralull føres til et brennende objekts 2 overflate båret av en luftstrøm bevirket av viften. Limstoffet i væskeform mates gjennom et rør 3, f.eks. med trykk bevirket av en pumpe til røret som styrer mineralullen og dispergeres i denne. Når mineralullen treffer det brennende objekts overflate, festner dette seg på grunn av limstoffet og danner et sjikt 4 på dets overflate. Ved å føre røret over det brennende objekt kan mineralullen utbres over dets overflate slik åt det danner et sjikt med ønsket tykkelse.

Eksempel

Fremgangsmåten ble utprøvet ved å slukke et 5 m x 2.5 m stort brennende stakitt av tre. Den ble slukket ved å spre ut 2m<3 >mineralull til hvilken det var tilsatt 10 1 33 % vannglass-løsning, jevnt oyer dets overflate. Slukningstiden utgjorde 40 sek. Den granulerte glassull som slukte ilden dannet også et brannbeskyttende sjikt på stakittets overflate. Under stakittet

ble det plassert to tønner, som sammenlagt inneholdt 80 1 avfallsxylen som ble antent. Denne mengde var ikke tilstrekkelig for å antenne stakittet på nytt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også anvendes for å hindre at gjenstander som er nær brannstedet, antennes

da ett av de påsprøytede sjikt av mineralull beskytter dem mot oppvarming på grunn av mineralullens gode varmeisolasjonsevne.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for slukning av brennende faste materialer eller for å forhindre at disse antennes, karakterisert ved at det faste materiales overflate overdekkes med mineralfibre, fortrinnsvis i granulert form, som bringes til å festes ved hjelp av varmebestandig limstoff, som tilføres i væskeform til en luftstrøm som utgjør bærer for mineralfibrene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det varmebestandige limstoff utgjøres av et lim av na-triumsilikattype.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at limstoffet utgjøres av vannglass.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 3, karakterisert ved at 4 1 33% vannglassoppløsning kan anvendes pr. 100 kg granulert mineralull.