NO147403B - Inhaleringsanordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en medikamentinhaleringsanordning, omfattende en opptaksdel for en aerosol-medikamentbeholder og en beholderutmatningsanordning samt et munnstykke for inntak av medikamentet.

Aerosol-inhaleringsanordninger for medisinske for-mål er vanlig brukt for å administrere medikamenter til de dypere deler av luftveiene. Det oppnås herved en rask virkning ved bruk av en relativt liten dose, hvorved muligheten for bivirkninger reduseres.

Ved aerosol-inhaleringsanordninger foreligger medikamentet i en trykkbeholder hvor den aktive substans er sammen-blandet med et drivmiddel. f. eks. et klorfluorhydrokarbon. Medikamentet drives ut av beholderen blandet med drivmidlet

via et ventilsystem som åpnes av en utmatningsanordning i in-haler ingsanordningen, vanligvis ved et trykk mot enden av beholderen. Medikamentet sprøytes (sprayes) derved ut gjennom inhaleringsanordningens munnstykke og inn i munnhulen til pasienten, hvorfra det suges ned i lungene.

Inntak eller inhalering av medikamentet direkte fra munnstykke på en trykkbeholder krever en synkronisering mellom utmatningen og pasientens innåndning. Det har vist seg at en relativt stor andel av pasientene har vanskeligheter med å tilveiebringe en slik synkronisering.

En videre ulempe ved den direkte innsprøytning av medikamentene er at disse drives inn i munnhulen med en slik fart at de avsettes på slimhinnene, slik at ofte kun 10 % av den innsprøytede dose når ned i lungene.

For å bedre på disse problemer er det tidligere foreslått å anordne et "bufferrom" mellom utmatningsanordningen og munnhulen. Den hittil påvist mest velegnede form for et slikt rom har pæreform, men ulempen ved å benytt en slik utforming ligger spesielt i størrelsen og uhåndterligheten.

Det er derfor tilveiebragt enklere løsninger basert på det samme prinsipp, dvs. å benytte et "bufferrom" mellom utmat-ningsdel og munnhulen, hvor medikamentet vil miste noe av sin hastighet og hvor medikamentet vil bli stående som en tåke til innåndningen foretas. En praktisk utførelse for en anordning

av denne type er beskrevet i US patent nr. 4292966.

Selv om denne anordning har vist seg å gi klare forbedringer, foreligger imidlertid fremdeles problemet med at anordningen blir relativt plasskrevende og at den inntatte dose blir for liten, slik at det er nødvendig med flere trykk på medikamentbeholderen for å oppnå en ønsket effekt. Særlig hos små barn kan det oppstå problemer med inntak av nødvendige doser, og dosens størrelse blir lett ukontrollerbar.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å unngå de ovennevnte problemer og å tilveiebringe en inhaleringsanordning som gir et bedre resultat enn de tidligere kjente anordninger, samt mulighet for å i redusere det totale medi-kamentforbruk. !

Denne hensikt oppnås ved en inhaleringsanordning av den innledningsvis nevnte type, som<1> er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene. j

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen blåser pasienten først opp den ekspanderbare, uelastiske beholder, slik at den blir stående utspilt av et visst luftvolum. Pasienten trykker så på medikamentbeholderen> slik at det, ved gjennom-

i

siktig beholder og synlig for pasienten, utsprøytes en dose medikament som fordeler seg i det tidligere innblåste luftvolum som en tåke. Pasienten suger deretter langsomt inn gass-blandingen fra beholderen som deryed faller sammen.

Med en anordning av denne type har det vist seg at en større andel av medikamentene føres ned i pasientens lun-ger, slik at det oppnås en bedre virkning. Anordningen har også en rekke praktiske fordeler i og med at den ekspanderbare, uelastiske beholder, som fortrinnsvis er en gjennomsiktig pose av plast, kan skiftes ut, slik at størrelsen kan tilpasses pasientens lungekapasitet. fordelaktig har posen et volum mellom 1 og 3 liter. j

For personer med liten lungekapasitet, f. eks. barn, som kan ha vanskeligheter med å blåse opp posen, kan det foretas en tilleggsoppblåsning utenfra gjennom en slangetilslutning på selve posen.

Pasienter som inhalerer medikamenter direkte fra et munnstykke på en trykkbeholder, slik som tidligere beskrevet, har ofte for vane først å kontrollere om utmatningsanordningen virker, og således går hyppig en "spray"-dose tapt. Ved gjennomsiktig beholder kan pasienten direkte se at medikamentet utstprøytes som en tåke i den oppblåste beholder, og således vil tap av medikamentdoser for testing kunne unngns.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere beskrives ved hjelp av et utførelseseksempel som rent skjemtisk er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 en prinsippskisse for oppbygging av anordningen ifølge oppfinnelsen, sett i et sideriss,

fig. 2, 3 og 4 diagrammer som illustrerer anordningens effekt.

Fig. 1 viser prinsippet for anordningen ifølge oppfinnelsen. Inhaleringsanordningen består av et rørformet munnstykke 1 som er åpent i begge ender, hvor selve munnstykket er betegnet med 2 og hvor den motsatte åpning er betegnet med 3. Mellom endene 2 og 3 er det på tvers av røret 1 påsatt et grenrør 4, som utgjør en opptaksdel for en medikamentbeholder 5 som ved hjelp av egnede, ikke nærmere viste midler er avtettet mot opptaksrørets vegger. Under opptaksdelen 4

er det anordnet en utmatningsanordning 6 for medikamentet i beholderen.

Til åpningen 3 er det festet en uelastisk gjennomsiktig plastpose, som ved hjelp av egnede, ikke nærmere viste midler er avtettende festet til åpningen 3. Posen 7 er på sin overflate utstyrt med en slangetilslutning 8, som kan være avstengbar, f. eks. ved hjelp av en slangeklemme 9.

Ved bruk settes medikamentbeholderen 5 i opptaksdelen 4, slik at det ikke kan lekke ut luft mellom delen 4 og beholderen 5. Så stikkes munnstykkeåpningen 2 inn i munnen. Pasienten har fylt lungene med luft og blåser nå opp posen 7. Deretter trykker pasienten beholderen 5 ned mot utmatningsanordningen 6, som åpner beholderens ventiler, slik at det sprøy-tes (sprayes) ut en medikamentdose inn i posen 7. Drivmidlet fører medikamentet inn i posen 7, hvor det fordeler seg som en tåke i den på forhånd innbragte luft| Deretter puster pasienten inn og suger sitt eget tidligere utblåste luftvolum fra posen 7 med medikamentet i finfordelt tilstand ned i lungene.

Skal f. eks. et lite barn anvende oppfinnelsen uten at det har tilstrekkelig lungekapasitet til å blåse opp posen, kan en sykepleier eller pårørende være behjelpelig med å puste inn ekstra luft gjennom slangetilslutningen 8. I et slikt tilfelle kan barnet eventuelt inhalere flere ganger fra posens luftvolum, og munnstykket 2 vil bli slik utformet at det kan påsettes en ansiktsmaske som dekker over nese og munn hos små barn.

Posen er utskiftbar, slik at den kan tilpasses de enkelte pasienters lungekapasitet, samt ved behov lett ren-gjøres, eventuelt skiftes ut mot en ny.

Anordningen ifølge oppfinnelsen tar liten plass, idet posen, når anordningen ikke er i bruk, kan foldes sammen, slik at hele anordningens effektive størrelse i det vesentlige vil tilsvare rørdelene 1, 4.

Det er blitt gjennomført en dobbeltblind sammen-lignende studie mellom anordningen ifølge oppfinnelsen og en anordning av den type som er beskrevet i US patent nr. 4292966. 14 pasienter med astma deltok. De fikk to inhalasjoner med luftveisåpnende medikament ved starten av studiet og etter 20 minutter. Lungefunksjonen hos de enkelte pasienter ble målt før inhalasjonen og så etter 5, 20, .40 og 60 minutter. Fig. 2, 3 og 4 viser effekten på lungefunksjonen av de to ovennevnte måter å gi samme medikament på til de 14 pasienter. Fig. 2 viser den gjennomsnittlige virkning på^det volum pasientene kan puste helt inn og ut, såkalt lungevital-kapasitet, målt i ml. Fig. 3 viser den gjennomsnittlige virkning på det volum pasientene maksimalt klarer å puste ut i det første sekund av en utånding, såkalt forsert utåndingsvolum i ett sekund, målt i ml. pr. sekund. Fig. 4 viser den gjennomsnittlige virkning på pasientens evne til å sette fart på utåndingsluften, såkalt maksimal utåndingshastighet, målt i liter pr. minutt.

Den uttrukne øverste kurve viser resultater med anordningen ifølge oppfinnelsen og tilsvarer en bedre medika-menteffekt i alle her målte lungefunksjonsparametre og indi-kerer en forbedring av medikamentinntaksmengden i forhold til den tidligere kjente anordning, som er vist med stiplet kurve.

Claims (9)

1. Medikamentinhaleringsanordning, omfattende en opptaksdel (4) for en aerosol-medikamentbeholder (5) og en be-holderutmatingsanordning (6) samt et munnstykke (2) for inntak av medikament, karakterisert ved at anordningen er utstyrt med ytterligere en åpning (3) som er forbun-det med en ekspanderbar, uelastisk beholder (7), fortrinnsvis en pose av uelastisk plast.

2. Inhaleringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen er utformet som et i begge ender (2, 3) åpent rør (1) med beholderopptaksdelen (4), anordnet på tvers mellom endene (2, 3).

3. Inhaleringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at posen (7) har et volum mellom 1 og 3 liter.

4. Inhaleringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at posen (7) er utskiftbar.

5. Inhaleringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at posen er gjennomsiktig.

6. Inhaleringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at posen er utstyrt med en lukkbar slangetilslutning (8).

7. Inhaleringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at munnstykket (2) er tillukkbart.

8. Inhaleringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at munnstykket er påsatt en ansiktsmaske som dekker nese og munn.

9. Inhaleringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at opptaksdelen (4) er utformet med en tettende anordning mot/rundt medikamentbeholderen (5).