NO147013B - Dryppekammer for overfoeringsapparater for blod, blodbestanddeler og lignende. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fjellindikering.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte bil indikering av stillingen av en fjell-overflate /og/eller kvaliteten av fjellgrunn under et overdekkende jordlag. En slik indikering er av stor betydning ved tunnel-arbeider, grunnlegninger eller lignende for fastlegning av en egnet tunnelstrekning, den nødvendige påldngsdybde etc.

Ved en kjent fremgangsmåte til slik fjellindikering borer man en rekke prøve-hull ned gjennom jordlagene inntil man treffer på fjell. For at man skal være sikker på at det påtrafne fjell består av den faste fjellgrunn og ikke av blokker, må man like-vel fortsette boringen i hvert prøvehull ca. 3—5 meter inn i f j ellet. Da boringen i f j ell går forholdsvis langsomt, er metoden tids-krevende og også 'kostbar.

Oppf innelsen går ut på å oppheve disse ulemper og å skaffe en fremgangsmåte som muliggjør en sikrere og hurtigere fjellbe-stemmelse.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte ved boring «av ett eller flere prøvehull gjennom jordlag eller lignende for å fastslå om fast fjell påtreffes ved boringen, idet borets fremtrengning avlyttes over jorden og/eller registreres ved hjelp av en mottager for lyd- eller trykk-bølger, kombinert med forsterker- og gjen-givelisesanordninger, og fremgangsmåten er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at mottageren før prøvéhullets eller prøve-hullenes boring anbringes i lydledende kontakt med et på forhånd valgt referansepunkt i fast fjell utenfor prøvehullet eller prøvehullene, og at borets ankomst til det faste fjell fastslås på grunnlag av en motsvarende indikasjon i gjengivelsesanord-ningen.

Referansepunktet forlegges hensiktsmessig 1 et borhull som er blitt boret inn i et f j ell til en slik dybde at man med sik-kerhet befinner seg i faste fjellgrunner, dvs. 3—5 meter på den ovenfor angitte må-te. Hvis der finnes fast -fjell i dagen i nær-heten av undersøkelsesstedet, kan referansepunktet forlegges i et hull i fjellet.

Mottageren, kan anbringes ved referansepunktet eller ved markoverf laten. I det første tilfelle senker man mottageren ned i borhullet. For å oppnå en god lyd-overføring fra fjellgrunnen til mottageren, kan man påfylle noe vann eller annen egnet væske, så at mottageren blir dekket av samme, eller også kan mottageren på egnet måte trykkes an mot fjellgrunnen. For det tilfelle at mottageren anbringes ved markoverflaten, skaffer man en god lydkontakt med fjellet via en borstang eller lignende eller et væskefylt rør som ligger an mot fjellet og står i berøring med mottageren. Her må dog mottageren isoleres fra forstyrrende lyd fra markoverflaten. Alternativt kan også geofonen anbringes direkte mot fjell i dagen, idet den må lydisoleres på lignende måte fra forstyrrende lyd.

Ved også å måle den itid som går mellom utsendelsen av en lydimpuls fra prø-vehullet til mottagningen av denne impuls ved hjelp av mottageren, kan man få en viss indikering av fjellgrunnens kvalitet. Med kjennskap til avstanden mellom prø-vehullet og referansepunktet samt den has-tighet med hvilken lydbølger normalt for-planter seg i fast fjell, beregner man den tid som skulle gå i tilfelle fjellet var homo-gent. Avvikelser fra denne tid indikerer da forekomst av f. eks. forvitret fjell, sprekker eller lignende. Ved en slik kvalitetsindiker-ing er det 'hensiktsmessig å anvende flere enn ett referansepunkt for oppnåelse av et sikrere resultat. Ved å fortsette boringen av prøvehullet inn 1 fjellet og å utsende lydimpulser ved forskjellige dybder i fjellet, kan også en viss indikering av dybden av en forvitret sone, sprekk eller lomme oppnås.

Forskj ellige måter hvorpå oppfinnelsen kan utføres er illustrert på tegningen. Fig. 1 antyder skjematisk den apparatur som anvendes for indikering av fjellgrunnens stilling. Fig. la, lb og lc viser noen måter hvorpå mottageren anbringes i forhold til referansepunktet. Fig. 2 viser en apparatur for indikering av fjellets kvalitet.

I fig. 1 betegner 1 jordlag som dekker fast fjell 2. 3 er en bormaskin med hvilken prøvehullet .bores inntil borstangen 4 får kontakt med fjellgrunnen. Istedenfor ma-sklnbor kan også sondering anvendes, f. eks. en stålsonde som påvirkes av slagverk-tøy. Referansepunktet befinner seg i fjellet ved 5, hvor også mottageren 6 er anibragt. Mottageren er dekket med vann til nivået 7 for å oppnå en god lydkontafct med fjellet. Mottageren er ved hjelp av en ledning 8 elektrisk forbundet med en forsterker 9, som i sin tur er forbundet med høretele-foner 10, i hvilke man avlytter når borstangen 4 når fjellet. Alternativt kan de lyd-bølger som oppfanges av mottageren kon-tinuerlig registreres ved hjelp av et regi-strerende instrument 11.

Hvis jordlagene ovenfor fjellet er løse, så at det særskilte borhull ned til referansepunktet 5 viser tendenser til å rase igjen, forsynes dette borhull hensiktsmessig med et foringsrør 12 gjennom jordlagene, hvilket rør eventuelt også kan tettes mot fjellet ved 13.

I fig. la er mottageren 6 anbragt ved markoverf laten under en lydisolasjon 14. En borstang 15 leder lyden fra referansepunktet 5 til mottageren. I fig. lb ledes lyden på lignende måte fra referansepunktet 5 gjennom et vannfylt rør 16 til mottageren. Røret 16 har i sin nedre ende en elastisk membran 17 som trykkes mot fjellet ved referansepunktet 5, så at lydbølger for-planter seg fra fjellet til vannsøylen i røret. Alternativt kan fjellbor hullet fylles med væske til nivået 7, idet lydbølgene forplan-ter seg gjennom væsken til membranen. I fig. lc er mottageren Innbygget nær foor-kronen i den borstang 18 som anvendes ved boringen av det særskilte borhull, i hvilket referansepunktet befinner seg. Denne borstang etterlates i det særskilte borhull under boringen av prøvehull og indikeringen, etter lydisolasjon 14 ved markoverf laten.

Ved eksemplet i henhold tål fig. 2 anvendes to referansepunkter 5 i hvert sitt særskilte borhull, i hver av hvilke der er innført en borstang 18 med innebygget mottager 6 av samme art som vist i fig. lc. I dette tilfelle overfører særskilte motta-gerkontakter 19 lyden fra fjellet til mottagerne. Begge mottagerne er sluttet til hver sin forsterker 9, hvilke forsterkere i sin tur er koblet til et tidsmåleinstrument 20. Ved 21 er antydet et prøvehull, i hvilket en borstang 22 er blitt etterlatt. Ved å slå på borstangen 22 med en slegge 23 eller lignende, som også er f orbundet med tidsmå-leinstrumentet 20, frembringer man en lydimpuls gjennom fjellet 2, hvilken impuls oppfanges av mottagerne 6 etter tidsinter-valler som måles og registreres av instru-mentet 20. Alternativt frembringes impul-sen på elektrisk vei ved hjelp av lydsenide-re, som også kan senkes ned i borhullet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved 'boring av ett eller flere prøvehull gjennom jordlag eller lignende for å fastslå om fast fjell påtreffes ved boringen, idet borets fremtrengning avlyttes over jorden og/eller registreres ved hjelp av en mottager for lyd- eller trykk-bølger, kombinert med forsterker- og gjen-givelsesanordninger, karakterisert ved at mottageren før prøvehullets eller prøvehull enes boring anbrin<ge>s i lydledende kontakt med et på forhånd valgt referansepunkt i fast fjell utenfor prøvehullet eller prøvehullene, og at borets ankomst til det faste fjell fastslås på grunnlag av en motsvarende Indikasjon i gjengivelsesan-ordningen.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at mottageren anbringes på markoverflaten og holdes i lydledende kontakt med referansepunktet, f. eks. via en borstang eller en væskesøyle, samt at mottageren isoleres mot innvirk-ning av luftlyd.