NO146496B - Fremgangsmaate for gjenvinning av dialkanolamin fra en blanding inneholdende oksazolidon - Google Patents

Description

Fargefj ernsynsmottaker.

Denne oppfinnelse angår fargefj ernsynsmottaker og spesielt for sådanne mottakere anvendte strømkretser for regulering av størrelsen av de avsøkte bil-ledruter på et fargebilledreproduserende katodestrålerør i mottakeren.

En type av fargebilledgivende kato-destrålerør som kan anvendes i en farge-f jernsynsmottaker, er utstyrt med en bil-ledreproduserende «lysstoff»-skjerm,

som sender ut lys når den eksiteres av elektronbunter; fargen av det utsendte lys er avhengig av hastigheten av de elektroner som eksiterer skjermen. Denne katodestrålerørtype kan kalles et «pene-trasjons-fargerør», fordi fargen av )det utsendte lys er avhengig av hvor dypt elektronene trenger inn i skjermanord-ningen. Skjermen i et penetrasjons-fargerør kan produsere lys av to eller flere farger når den eksiteres samtidig av to eller flere elektronstråler, som har forskjellige hastigheter. På denne måte vil hver elektronstråle eksitere bare én av de farger som skjermen er i stand til å produsere. Strømstyrken i hver stråle modu-leres ved hjelp av signaler som er representative for den spesielle farge som elek-tronbunten skal frembringe, og avsøkes på skjermen, på den i f jernsynsmottakere vanlige måte, slik at det på skjermen frembringes tre separate fargebilledruter, som går sammen, således at det frem-kommer et farget billede.

For å akselerere en flerhet av separate elektronbunter i penetrasjons-farge-

røret, slik at disse får forskjellige hastigheter, har det vist seg å være praktisk å holde den endelige akselererende anode (Ultor-anoden) i hver av de elektronkanoner, som leverer de separate elektronbunter, på samme likepøtensial og å hol-

de katodene i hver av elektronkanonene på forskjellige likepotensialer. Elektron-buntene som utsendes fra dé forskjellige elektronkanoner akselereres således ved hjelp av forskjellige potensialer og får innbyrdes forskjellige hastigheter. Når det anvendes et penetrasjonsfargerør som har tre elektronkanoner og en «lys-stof f «-skjerm som kan levere tre primær-farger, f. eks. blå, grønn og rød, som har teknisk brukbar renhet og lyshetsgrad,

har det vist seg at forskjellen mellom akselererende potensialer for de tre elektronkanoner er av størrelsesorden flere tusen volt.

For å sveipe et billedraster på rørets «lysstoff»-skjerm slik at det fås et riktig fargebillede, bør de tre elektronstråler konvergere (treffe det samme punkt samtidig) på alle punkter av den sveipede billedraster. Det er derfor nødvendig å skaffe korrigering for det faktum at de tre elektronkanoner ikke kommer fra ett og samme punkt i røret. Denne korrek-sjonstype kalles «konvergenskorreksjon»

og anvendes for tiden i de vanlige skygge-maske-fjernsynsrør. Det kan i et penetra-sjonsfargerør også være nødvendig å fo-reta korreksjoner for den forskjellige av-bøyning som kan tilføres hver av elek-

tronstrålene fra rørets avbøyningsåk, da stråler som har forskjellig hastighet vil bli avbøyet forskjellig ved påvirkning fra et gitt, magnetisk avbøyningsfelt. For å hjelpe til med å få samlet konvergens av elektronstrålene i et penetrasjonsfarge-rør er det fordelaktig å skaffe individuell styring av størrelsen av minst en av elek-tronkanonenes akselererende spenning, slik at det kan foretas manuell regulering av størrelsen av de individuelle billedrastere som sveipes på rørets skjerm.

Oppfinnelsen angår således en fargefj ernsynsmottaker med billedrør og regulering av billedrastenes størrelse, hvilket billedrør har et antall elektronkanoner til frembringelse av et antall elektronstråler og en billedskjerm som er innrettet til å gi forskjellige farver av lys når den påvirkes av elektronstråler med forskjellige hastigheter, og hvilke elektronkanoner har en katode og en akselerasjonsanode, mellom hvilke forskjellige akselerasjonspotensialer med faste verdier påtrykkes for frembringelse av elektronstråler med forskjellig hastighet til påvirkning av billedskjermen, og omfattende elektromagnetiske kretser for horisontal og vertikal avbøyning av elektronstrålene som i røret har forskjellig hastighet, ved hjelp av de samme varierende horisontale og vertikale avbøynings-felter, slik at elektronstrålene sveiper et antall fjernsynsrastere på skjermen, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at det innbyrdes forhold mellom størrel-sene av rasterne som sveipes på skjermen av de forskjellige elektronstråler justeres ved en kombinasjon av: en skjermanordning for justering av de varierende horisontale og vertikale avbøy-ningsfelter som virker på hver av elektronstrålene, slik at man får tilnærmet like rastere, og en variabel spenningsstyring for justering av akselerasjonsspenningen med en liten prosentdel for minst én av elektronkanonene, slik at disse skaper rastere av samme størrelse.

Oppfinnelsen blir nærmere forklart i den etterfølgende detaljerte beskrivelse i forbindelse med tegningen, hvis eneste figur viser et skjematisk diagram av en fargefjernsynsmottaker hvis billedraster kan reguleres ved hjelp av strømkret-ser i henhold til oppfinnelsen.

Den på tegningen viste fargefjernsynsmottaker har en antenne 10 som oppfan-ger og sender en mottatt radiofrekvens (RF)-fargefjernsynbølge til en avstem-ningskrets 12. RF-fargefjernsynbølgen innbefatter en RF-billedbølge som ampli-tudeforsterkes ved hjelp av et sammen-satt fargevideosignal (som innbefatter et lysstyrke- eller svart og hvitt-signal og en farge-underbølge som er amplitude- og fasemodulert med den tilførte fargean-givelse) samt en RF-lydbølge som er fre-kvensmodulert med et lydsignal, og som befinner seg i 4,5 megacyklers avstand fra RF-billedbølgen, alt i henhold til for tiden vanlige kringkastingsstandarder. I avstemningskretsen 12 blir den mottatte RF-fjernsynbølge svevningsomdannet til en mellomfrekvensbølge (som innbefatter en IF-billedbølge og en IF-lydbølge) som føres til en mellomfrekvens-(IF)-forsterker 14, i hvilken bølgen forsterkes og derfor sendes videre til en video-detektor 16.

Fra videodetektoren 16 fås det et mellombærebølgesignal på 4,5 megacyk-ler — som resulterer fra svevefrekvens mellom IF-billedbølgen og IF-lydbølgen — og som føres til en lydkanal 18 hvor det forsterkes, detekteres og føres til en høyttaler 20, hvor det frembringes den lyd som representeres ved moduleringen av den opprinnelig mottatte RF-lydbølge.

Det sammensatte fargevideosignal blir også av videosektoren 16 detektert fra IF-billedbølgen, og blir tilført til en videoforsterker 22, i hvilken det forster kes og derfra blir ført til forskjellige ste-der i mottakeren, for å behandles videre, nemlig til en automatisk forsterker-styre-strøm-krets (AGC) 24, til en båndpassa-sjeforsterker 26, til en lysstyrkeforster-ker 28 og til en synkroniserende signalseparator 30.

AGC-strømkretsen 24 frembringer en styrespenning som svarer til styrken av det sammensatte fargevideosignal, og leverer denne til avstemningskretsen 12 og IF-forsterkeren 14 i mottakeren, for å styre disses respektive forsterkninger. Synkroniserings-signalseparator 30 i en fjernsynmottaker skiller de horisontale og de vertikale synkroniserende signaler fra det sammensatte fargevideosignal. De vertikale synkroniseringssignaler tilføres en vertikalt avbøyende strømkrets 32, og frembringer derved avbøyningssignaler som tilføres til vertikalavbøyningsvindin-ger( ikke vist) på et elektromagnetisk el-ektronstråleavbøyende åk 34, som omgir halspartiet av et penetrasjonsfargerør 36, slik at rørets elektronstråle avbøyes i vertikal retning. De horisontale synkroniseringssignaler tilføres fra synkroniser-ingssignalseparatoren 30 til en horisontal-oscillator — og styrekrets 38, slik at det frembringes horisontalt avbøyende drivsignaler, som føres til det første styregitter i et horisontal-utgangsrør 40. Forsterkede horisontalavbøyende drivsignaler fås ved anoden i røret 40 og føres til et mellomuttak 42 på en første vinding 44 i en horisontal-utgangs-transformator 46. Den positive høyspenningsende av denne første vinding 44 er betegnet med en prikk. Åkets 34 horisontal-avbøynings-vindinger (ikke vist), som avbøyer rørets 36 elektronstråler i horisontal retning, er forbundet med et punkt mellom et midlere åkuttak 48 og avspenningsenden av den første vinding 44. De sammensatte vertikale og horisontale avbøyninger gir den vanlige billedrastersveiping for røret 36.

Forsterkeren 28 forsterker lysstyrke-signalpartiet av de sammensatte fargevi-deosignaler, og båndpassasjeforsterkeren 26 separerer og forsterker fargeunder-bærebølgen og fører denne til en farge-modulator 50, som utleder et par utgangssignaler, som er representative for den farveinformasjon som inneholdtes i far-geunderbærebølgen. Utgangssignalene fra fargemodulatoren 50 og lysstyrkesignalet fra forsterkeren 28 føres til en matriks-forsterker 52 fra hvilken det utledes individuelle utgangssignaler, som er representative for styrken av billedets forskjellige fargekomponenter, d.v.s. for «blå»-signaler, «grønn»-signaler og «rød»-signaler, som fåes i de med rød resp. grønn og blå merkede ledninger. Rød-, grønn- og blåsignalene blir individuelt tilført til penetrasjonsfargerøret 36 på en måte som beskrives nærmere nedenfor.

Penetrasjonsfargerøret 36 har en kolbe 54 inne i hvilken det er anbragt en lysutsendende «lysstoff «-skjerm 56 og tre elektronkanoner 58, 60 og 62. Kanonen 58 kalles i det følgende rødkanonen, mens kanonen 60 kalles grønnkanonen og kanonen 62 kalles blåkanonen. Den lysutsendende skjerm 56 er av den type som emit-terer lys ved elektroneksitering, og hvor lysets farge er avhengig av de eksiterende elektroners hastighet.

Elektronkanonene 58, 60 og 62 innbefatter hver minst katoder 58a resp. 60a og 62a, samt styreelektroder 58b, 60b og 62b, og endeanoder 58c, 60c og resp. 62c. Disse anoder er elektrisk forbundet med et felles konvergensbur 64, som kan være utført i likhet med de konvergensbur som for tiden anvendes i skyggemaske-farge-fjernsynrør, og som innbefatter (ikke viste) individuelle magnetiske polstyk-ker, som er forbundet med de enkelte elektronkanoner 58, 60, 62 og er arrangert slik at det utenfra kan påtrykkes polstyk-kene magnetiske felter gjennom kolben 54, for individuelt å regulere stillingen av hver enkelt elektronstråle. På tegningen er elektronkanonene 58, 60, 62 vist anord-net side ved side, for tydelighetens skyld, men i praksis er de montert inne i røret på samme måte som i et skyggemaske-fargefjernsynrør, d.v.s. at kanonene har like stor avstand fra en felles akse og har innbyrdes lik vinkelavstand.

Foran grønnkanonen 60 er det anbragt en første magnetisk shunt 66 — som også kalles en magnetisk skjermdel — som avskjermer den av grønnkanonen 60 utsendte elektronstråle mot innvirk-ningen fra et magnetisk elektronstråleav-bøyende felt, som påtrykkes røret 36 fra åket 34, under en del av elektronstrålens bane gjennom avbøyningsområdet i røret 36. Avbøyningsområdet ligger (innenfor

åket 34, d.v.s. mellom kanonen 58, 60, 62 og skjermen 56, og nær ved kanonene 58, 60, 62. En annen magnetisk shunt 68, som er lengre enn den første magnetiske shunt 66, er anbragt foran rødkanonen 58, slik at elektronstrålen fra rødkanonen 58 er avskjermet mot det avbøyende felts

innvirkning i en større del av sin bane gjennom det avbøyende område enn for grønn-elektronstrålen er. For elektronstrålen fra blåkanonen 62 er det ikke an-ordnet noen avskjerming.

Konvergensburet 64 er ved hjelp av kontaktstrimler 70, 72 forbundet med et ledende belegg 74 på innersiden av kolben 54. Dette ledende belegg kan bestå av «aquadag» som anvendes som innven-dig, ledende belegg i mange av de for tiden benyttede svart-hvitt- og skyggemas-keringsfargefjernsynrør. Det ledende belegg 74 er igjen forbundet med alumini-umbaklaget 76 på «ly sstof f «-skjermen 56. En akselererende spenning, d.v.s. en ( + ) ultorspenning, tilføres gjennom kolben 54 til det ledende belegg 74, slik at dette ledende belegg 74, aluminiumsbakdelen 76, endeanoden 58c, 60c og 62c, samt kon-vergeringsburet 64 og de magnetiske shunter 66 og 68 holdes på verdien av ( + )ultorspenningen. Denne ( + Ultorspenning fås ved hjelp av en strømkrets av den velkjente «tilbakeløps»-type, derved at en ( + )ultorlikeleretter 78 forbindes med høyspenningsenden av den før-ste vinding 44 i horisontal-utgangstrans-formatoren 46, slik at i «tilbakeløps»-pulsen som går gjennom vindingen 44, blir likerettet. I tillegg dertil blir en posi-tiv, høy spenning ( + )HV, hvis absolutte verdi er lavere enn ( + )ultorspenningen, frembragt ved hjelp av en (+ )HV-like-retter 80, som står i forbindelse med et midlere uttak ( + )HV 82 på transforma-torens 46 første vinding 44.

En vanlig B-hjelpestrømkrets er skaffet ved å forbinde et demperrørs 84 katode med et demperuttak 86 på den første vinding 44 av transformatoren 46 og med anoden av lavspenningskrafttilførselen, samt +B (ikke vist) i mottakeren. En B-hjelpekapasitet 88 er koblet mellom lavspenningsenden av den første vinding 44 og tilførselens lavspenning +B. B-hjelpespenningen kan på vanlig måte utnyt-tes ved lavspenningsenden av vindingen 44.

Rød-, grønn- og blåsignalene fra forsterkeren 52 blir tilført til styregitterne 58b, 60b, 62b i de respektive elektronkanoner 58, 60 og 62, og strøm-modulerer derved styrken av hver elektronbunt i overensstemmelse med signalene.

For å skaffe en forskjellig akselererende spenning for hver enkelt av elektronstrålene som kommer fra elektronkanonene 58, 60, 62, blir de høye like-strømsspenninger tilført røret 36 på føl-gende måte: (1) ultor( + )-spenningen til-føres gjennom rørets kolbe 54 til de in-dre, ledende belegg og derved til slutt-anodene 58c, 60c resp. 62c i alle tre elektronkanoner, (2) rødkanonens 58 katode 58a forbindes direkte med ( + )HV-spenningen fra ( + )HV-likeretteren 80, og (3) grønnkanonens 60 katode 60a forbindes med et innstillbart uttak 90 i et potensiometer 92, som styrer størrelsen av grønn-billedrasteret, og hvis ender er koplet mellom B-hjelpespenningen og jord i mottakeren. Det innstillbare uttak 90 shuntes til jord for signalfrekvenser, ved hjelp av en forbipasseringskapasitet 94. Ved regulering av uttakets 90 stilling på potensiometeret 92 kan likestrømspennin-gen på grønnkanonens 60 katode 60a varieres mellom null og B-hjelpespenningen.

(4) Blåkanonens katode 62a forbindes med en likestrømskilde som er negativ i forhold til jord, for at elektronene fra blåkanonen 62 skal bli akselerert ved hjelp av et høyere potensial enn rød- og grønnkanonenes elektroner blir. Denne negative spenning kan skaffes ved hjelp av en på den horisontale utgangstransfor-mator 46 anbragt annen vikling 96, som leverer en negativ tilbakeløpspuls til katoden 98 i en hjelpelikeretterdiode 100. Denne diodes anode 102 er forbundet med jord gjennom en filtermotstand 104. Den spenning som opptrer mellom filtermot-standens 104 klemmer, er negativ i for-

hold til jord, og påtrykkes direkte på blåkanonens 62 katode 62a. Lavspenningsenden av den annen vikling 96 er forbundet med et innstillbart uttak 106 på et blå-størrelse regulerende potensiometer 108, hvis ender er koplet mellom B-hjelpespenningen og jord hos mottakeren. Ved regulering av stillingen av det varierbare uttak 106 på potensiometeret 108 varieres referenspotensialet hos katoden 98 i hjel-pelikeretterdioden 100 innenfor et område fra jord (null-spenning) til B-hjelpespenningen. Hele — eller en del av — B-hjelpespenningen kan således tilføyes til den likespenning som fås ved likeretning, og leverer den endelige spenning over filterkondensatoren 104, som leverer like-spenningen til blåkanonens 62 katode 62a.

Det samlede akselererende potensial for blåkanonen 62 blir således lik sum-men av den absolutte verdi av ( + )ultorspenningen og av spenningen over filterkondensatoren 104, hvilken spenning be-stemmes av stillingen av det regulerbare uttak 106 på potensiometeret 108 som styrer blårasterstørrelsen; det akselererende potensial for grønnkanonen 60 er lik differansen melom ( + )ultorspenningen og spenningen på katoden 60a, som be-stemmes av det innstillbare uttaks 90 stilling på grønnrasterstørrelses-reguler-ingspotensiometeret 92, og det akseleren-de potensial for rødkanonen er lik differansen mellom den absolutte verdi av ( + )-ultorspenningen og ( + )HV-spenningen.

For visse typer av elektronkanoner kan det være nødvendig å tilføre skjerm-og fokusspenninger for disses drift, men da dette ikke utgjør noen del av den fore-liggende oppfinnelse er dette ikke blitt vist her.

'For å avbøye elektronstrålene fra kanonene 58, 60, 62 slik at disse stråler sveiper et fjernsynraster på skjermen 56 blir det elektromagnetiske avbøyningsåk 34, som angir rørets 36 halsparti, drevet ved hjelp av avbøyningssignaler, slik at det fås et med tidspunktet varierende magnetisk felt i rørets.36 avbøyningsom-råde, d.v.s. i det område som befinner seg like ved kanonene 58, 60, 62 og gjennom hvilket elektronstrålene må passere for å treffe den lysutsendende skjerm 56. Den avbøyningsgrad som en elektronstråle får, er direkte proporsjonal med styrken av det magnetiske felt og med lengden av det felt som elektronstrålen må passere igjennom, og er omvendt proporsjonal med kvadratroten av elektronenes hastighet. Hvis tre elektronstråler, som

har forskjellig hastighet, går gjennom det samme magnetiske felt i rørets 36 avbøy-ningsområde ville de derfor bli avbøyet forskjellig meget (den stråle som har størst hastighet, avbøyes minst) og ville ikke treffe skjermen 56 på de riktige punkter for sveiping av billedrastere av ens størrelse. Således ville blå-elektronstrålen som har den største hastighet, ikke bli avbøyet i så stor vinkel — av et gitt magnetisk felt — som rødelektron-strålen, som har mindre hastighet. Grønn-elektronstrålen ville bli avbøyet sterkere enn blåelektronstrålen, men ikke så meget som rødelektronstrålen, da den har mindre hastighet enn blåstrålen, selv om dens hastighet er større enn rødelektron-strålens hastighet.

Det er imidlertid nødvendig å sørge for at elektronstrålene fra alle tre kanoner 58, 60, 62 sveiper billedrastere av samme størrelse på skjermen 56, og det er av denne grunn at de magnetiske shunter 66 og 68 anvendes. Disse shunter 66 og 68 består av magnetisk materiale, som hind-rer at åkets 34 avbøyende felt får innvirke på en elektronstråle, mens strålen befinner seg i shuntens område. Den første magnetiske shunt 66 har en slik lengde at grønnstrålen effektivt befinner seg et kortere stykke enn blåstrålen innenfor rørets 36 avbøyningsområde, slik at den praktisk talt vil bli utsatt for den samme grad av avbøyning som blåstrålen ved innvirkning fra et spesielt magnetisk felt. Den annen magnetiske shunt 68 er lengre enn den første 66, slik at rødstrålen i rørets 36 avbøyningsområde påvirkes effektivt et kortere stykke enn både grønn- og blåstrålen blir, slik at rødstrålens avbøyning blir praktisk talt lik avbøyningen av grønn- og blåstrålen.

Det vil også innsees at, likesom i et skyggemaskefjernsynrør, vil de tre elektronstråler komme fra punkter som har innbyrdes avstand inne i røret 36, og for at elektronstrålene fra de tre kanoner 58, 60, 62 skal treffe skjermen 56 på samme punkt, selv etter at de magnetiske shunter, 66, 68 har skaffet kompensasjon for elektronstrålenes forskjellige hastigheter, må det anvendes en eller annen anord-ning som bevirker at elektronstrålene konvergerer. Sådan konvergerende innvirkning fås ved hjelp av magnetiske felter, som kan frembringes på i og for seg kjent måte og tilføres til et konvergensåk 110, som er anbragt ved yttersiden av rø-rets 36 kolbe 54, over konvergensburet 64, slik at de individuelle magnetiske konver-gensfelter påtrykkes elektronstrålene gjennom konvergensburet 64 og, innbyrdes uavhengig, modifiserer stillingen av hver enkelt av elektronstrålene, slik at disse på ett og samme tidspunkt treffer skjermen 56 på de samme punkter i bil-ledrasteret.

Det kan naturligvis forekomme individuelle variasjoner i elektronkanonene 58, 60, 62 på grunn av fabrikasjonstole-ranser ved fremstillingen av penetra-sjonsfargerør og strømkretstoleranser, som må opptre ved massefremstilling av fjernsynmottakere. På grunn av disse toleranser hender det at de billedrastere som avsøkes av de tre elektronstråler, ikke har tilnærmet samme størrelse. Akselereringsspenningene for grønn- og blåkanonene, 60 resp. 62, kan varieres ved å variere spenningen over grønn-, resp. blå-styre-potensiometrene 92 resp. 108, så rasterstørrelsen blir ens. Ved hjelp av potensiometeret 92 resp. 108 kan således de akselererende spenninger som påtrykkes grønnkanonen 60 resp. blåkanonen 62 bli individuelt regulert i forhold til ( + )ultorspenningen og til ( + ) HV-spenningen på rødkanonen 54, og derved regulere størrelsen av de billedrastere som blå- og grønnstrålene sveiper på skjermen 56. Da ( + )ultorspenningen og (+ )HV-spenningen kan reguleres ved å variere drivenergien til transformatoren 46, slik som det gjøres i de for tiden anvendte svart-hvitt- og fargemottakere, fås det en innbyrdes uavhengig regulering av hver enkelt av rød-, blå- og grønn-billed-rasterstørrelsene, som i høy grad forenk-ler problemet med å få de tre fargebille-der til å falle sammen på penetrasjonsfar-gerørets 36 frontside. Det bør også mer-kes, at riktig overensstemmelse mellom billedrasterne ved hjelp av elektronstrålene kan oppnås ved å benytte bare en eneste billedrasterstørrelse regulerende strømkrets, hvis konstruksjonen og fa-brikasjonen av røret 36 er tilstrekkelig nøyaktig.

Claims (2)

1. Fargefj ernsynsmottaker med bil-ledrør og regulering av billedrasternes størrelse, hvilket billedrør har et antall elektronkanoner til frembringelse av et antall elektronstråler og en billedskjerm som er innrettet til å gi forskjellige farger av lys når den påvirkes av elektronstråler med forskjellige hastigheter, og hvilke elektronkanoner har en katode og en akselerasjonsanode, mellom hvilke forskjellige akselerasjonspotensialer med

faste verdier påtrykkes for frembringelse av elektronstråler med forskjellig hastighet til påvirkning av billedskjermen, og omfattende elektromagnetiske kretser for horisontal og vertikal avbøyning av elektronstrålene som i røret har forskjellig hastighet, ved hjelp av de samme varierende horisontale og vertikale avbøy-ningsfelter, slik at elektronstrålene svei: per et antall fjernsynsrastere på skjermen, karakterisert ved at det innbyrdes forhold mellom størrelsene av rasterne som sveipes på skjermen av de forskjellige elektronstråler justeres ved en kombinasjon av: en skjermanordning (66, 68) for justering av de varierende horisontale og vertikale avbøyningsfelter som virker på hver av elektronstrålene,

slik at man får tilnærmet like rastere, og en variabel spenningsstyring (92, 108) for justering av akselerasjonsspenningen med en liten prosent for minst én av elektronkanonene, slik at disse skaper rastere av samme størrelse.

2. Fargefj ernsynsmottaker som an-gitt i påstand 1, karakterisert ved at den variable spenningsstyring (92, 108) for justering av akselerasjonsspenningen omfatter minst et manuelt regu-lerbart potensiometer for innstilling av katodepotensialet for minst én av elektronkanonene med en liten prosentdel.