NO146212B - Fremgangsmaate for standardisert dimensjonering av system for kaldt og varmt forbruksvann - Google Patents

Abstract

remgangsmåte f& f' standardisert dimensjonering av system for kaldt og varmt forbruksvann.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for standardisert dimensjonering av ledningssystemer for kaldt og varmt forbruksvann, fortrinnsvis for bolighus.

En standardisering med det formål å rasjonalisere kaldt-og varmtvanninstallasjonenes teknisk-administrative del, krever i første rekke en omlegging av de nåværende konstruk-sjons- og tegningsformer. Stigende energiomkostninger og reduserte vannforråd stiller også krav til konstruktivt effek-tive besparingsforanstaltninger dersom vår nåværende sanitære standard skal kunne bibeholdes og._ utbedres^. For at en standardisering skal få størst mulig anvendelsesområde, er det foruten enkle dokumentasjons- og anvendelsesformer også nød-vendig med stor fleksibilitet. De sterkt skiftende boformer stiller også store krav til variasjonsmuligheter både angående våtenhetenes leilighetsplassering og deres maskin- og apparat-utrustning. Varierende ledningslegging gir imidlertid varierende trykkforhold og dermed også varierende strømning ved tappesteder. Jo større fleksiblitet som tillates, jo større blir således strømningsvariasjonene. Det har vist seg meget vanskelig å nå et rimelig kompromiss mellom på den ene side . kravet til størst mulig rør- og rørdelsvariasjon og på den annen side å holde strømningsvariasjonene innenfor tillatte grenseverdier. Å bestemme den fra teknisk og økonomisk synspunkt mest gunstige variasjonsramme kompliseres ytterligere når man i problemstillingen innfører kravet til energi- og vannbesparende foranstaltninger.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte som muliggjør en langt drevet rasjonalisering når det gjelder dimensjoneringen av ledninger av den innled-ningsvis nevnte type, og til grunn for oppfinnelsen har ligget

at følgende forutsetninger skal oppfylles.

En fleksibel dimensjoneringsmetode oppbygget på standardiserte delkonstruksjoner i såvel plast- som kobberrør med minst mulige innerdimensjoner.

En forenklet tegnemetode basert på standardiserte symbol- og prinsipptegninger, med enkle dokumentasjons- og anvendelsesformer.

En fleksibel installasjonsmetode i hovedsaken basert på konvensjonelle rørdelkomponenter for både plast- og kobber-rør.

Et energi- og vannbesparende ferdigprodukt med lave vedlikeholds- og driftsomkostninger.

Det som i hovedsaken kjennetegner fremgangsmåten, ligger i de foranstaltninger å dele opp ledningssystemet i to deler'på en slik måte at den ene, minste del eller såkalte koplingsdel, uten påvirkning av tilgjengelig vanntrykk får en fast,konvensjonell dimensjonsstandard, mens den andre, største del eller såkalte grunnkonstruksjonsdel, med hensyn til forandringer i tilgjengelig vannBrykk deles opp i et antall del-konstruks joner som seg imellom1, er variert med hensyn til dimensjonering, men innen delkonstruksjtanene er fast dimensjonsstandardisert frem til koplingsdelen på en slik måte at hver er knyttet til et bestemt minste arbeidstrykk.

En fordelaktig utførelse av fremgangsmåten er kjenne-tegnet ved at grunnkonstruksjonen, der dette er teknisk mulig og økonomisk passende, gis en dimensjonering som er omvendt konvensjonell med økende ledningsdimensjoner ved minskende vannmengder.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal beskrives nær-mere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 og 2 er generelle prinsipptegninger for ifølge oppfinnelsen anordnede rørsystemer for 2-etasjes og 3-etasjes hus, fig. 3 viser forskjellige eksempler på etasjeledningers forlengel-sesrør, og fig. 4 viser generelle prinsipptegninger for den såkalte koplingsdel.

Oppfinnelsen angår rørsystemer for kaldt- og varmt-vannsystemer med en ferdig rørdimensjonering for innerdimen-sjonene 20-8 mm. Dimensjoneringen skal gjelde fra 200 - 700 kPa og omfatte alle VA-godkjente mykrørsmaterialer. Bad- og dusjromskoplinger samt forskjellige rørkombinasjoner for kjøkken og toalettrom har standardiserte dimensjoner, mens • dimensjoneringen forøvrig er variert innenfor de forskjellige arbeidstrykkområder. Den ferdige rørdimensjonering kan tilpasses på :-et trettitall forskjellige, våtromskombinasjoner i flerfamiljehus for 2-3 etasjer.

Rørsystemet er oppbygget på to hoveddeler; nemlig grunnkonstruksjonen og koplingsdelen. Grunnkonstruksjonen omfatter installasjonene fra og med innkoplingsstedet på det konvensjonelle rørnett frem til koplingsdelen som omfatter installasjonene for bad- og dusjrom samt forskjellige sammenkoplinger av kjøkken og/eller toalettrom.

Installasjonsmessig kjennetegnes systemet av at hvert etasjeplan har sin egen ledning. Ved 2-etasjes og 3-etasjes hus utgår ledninger fra en etasjefordeler. i bunnetasjen og ender i veggfelt innen respektive etasjeplan i en såkalt etasjeforbindelse fra hvilken de fortsetter som såkalte forlengelsesrør frem til de forskjellige våtenheter. Ved hjelp av disse separate etasjeledninger begrenses de maksimalt dimensjonerte strømmer til de i bunnetasjen anordnede trappehusledninger.

Et annet vesentlig særtrekk ved systemet er at rør-installasjonen, uten egentlige inngrep i bygningslegemet, med hensyn til alle deler er utskiftbar, og at alle koplinger og loddesteder er tilgjengelige for inspeksjon. Det er derfor viktig at rørene dimensjoneres slik at utskiftning alltid kan skje, og det er derfor gjennomført en dimensjonsbegrensning for både kobber- og plastrør.

Angående rørmaterialet gjelder generelt at alt sådant materiale er godkjent innenfor rammen for gjeldende VA-bestemmelser. Alle dimensjonsangivelser angår minste tillatte innerdimensjoner uansett om det gjelder metall- eller plastrør med tilhørende rørdeler og komponenter.

Angående avstengningene innen leilighetene gjelder generell valgfrihet mellom separat apparatavstengning eller sentral koplingsavstengning. Alle avstengningsventiler skal være av en sådan type (eksempelvis kuleventiler) at trykkfallet over disse ikke overstiger de angitte verdier i respektive referansediagram.

Systemets tekniske oppbygning og dimensjonsangivelse er :slik utformet at dimensjonering og konstruksjon også kan tilpasses til både lavhus- som høyhus-bebyggelse.

Ved 2-etasjes og 3-etasjes bebyggelse inngår det i rørsy-stemer som er tilpasset til fremgangsmåten, følgende komponenter og komponentgrupper regnet fra hovedledninger i kjeller- eller bunnplan: Trappehusfordelere TF: Fordeleranordning for trappehusledninger.

Trappehusledninger TL: Horisontale ledninger mellom trappehus- og etasjefordelere.

Etasjefordelere VF: . Fordeleranordning for etasjeledninger. (Ved 2-etasjes hus kan T-rør med mekaniske koplinger anvendes.)

Etasjeledninger VL: Vertikale ledninger mellom etasjefordelere og etasjeplan.

Tappearmaturer TA: Felles betegnelse for alle arma-turer der avtapning skjer av varmt og/eller kaldt vann. Alle blandere skal være utstyrt med automatisk strømningsregulering innenfor de av VA-byggnormen angitte grenseverdier.

Forlengelsesrør FR: Felles benevnelse på alle rør mellom etasjeledninger VL og tappearmaturer TA.

Avstengningsventiler-AV: Felles benevnelse på alle avstengningsventiler ved felles eller separat apparatavstengning innen en leilighet.

Forlengelsesrør FR-VL: Etasjeledningenes forlengel-sesrør.

Forlengelsesrør FR-TA: Tappearmaturenes forlengel-sesrør .

Rørledninger med varierende innerdimensjoner: Grunn-konstruks jonens trappehus- og etasjeledninger med forlengel-sesrør.

Rørledninger med standardiserte innerdimensjoner: Tappearmaturenes forlengelsesrør innen koplingsdelen.

Foruten rør- og rørdelkomponenter inngår det i systemets oppbygning tre stykker såkalte forbindelser bestående av etasjeforbindelsen samt koplings- og armaturforbindelsene. Disse forbindelsespunkter er nødvendige for angivelse og kontroll av tillatte ledningslerigder og dimensjoner og er på tegningene angitt med spesielle symboler. Se også den etter beskrivelsen følgende symboloppstilling.

Etasjeforbindélse: Punkt i veggfelt der etasjeledningene: VL danner forbindelsespunkt med sine forlengelsesrør FR-VL.

Koplingsforbindélse: Punkt der etasjeledningenes forlengelsesrør FR-VL møter tappearmaturenes forlengelsesrør FR-TP og danner kopling.

Armaturforbindélse: Punkt der etasjeledningenes forlengelsesrør FR-VL møter tappearmaturenes forlengelsesrør FR-TA uten å danne kopling.

Etasjeforbindelsen viser det sted der etasjeledningene går over til forlengelsesrør, og koplingsforbindelsen viser det sted der disse forlengelsesrør går over til en kop-lingskonstruksjon. En sådan konstruksjon må alltid betjene minst to tappearmaturer for kaldt- og varmtvann beliggende innenfor ett og samme rom. En kopling kan således ikke fore-komme for kjøkken eller toalettrom eller ved sammenbygninger av sådanne våtenheter, da disse rom bare har 'en tappearmatur hver for varmt og kaldt vann.I stedet for kopling danner forlengelsesrørene fra disse våtenheter ved sammenkopling med etasjeledningenes forlengelsesrør en såkalt armaturforbindélse. Etasjeledningenes forlengelsesrør gjelder alltid frem til koplings- og armaturforbindelser, og når sådanne mangler, frem til tappearmaturene innenfor separate kjøkken og toalettrom .

Dimensjoneringen er liksom systemet oppdelt i to grupper, en for grunnkonstruksjonen og en for. koplingsdelen. Ledningene innenfor grunnkonstruksjonen har varierende dimensjoner, mens ledningene for koplingsdelen har en standardisert dimensjonering. Begge grupper har sine spesielle dimen-s joneringstrabel ler der samtlige minimumsdimens joner finnes angitt fra Di 20 - Di 8 mm. Under forutsetning av at rørene forblir utskiftbare, kan disse dimensjoner økes.

Fra økonomisk synspunkt er den maksimalt 12 m lange trappehusledning oppdelt i seks mål- eller størrelsesgrupper med hver 2 meters maksimumslengde. Etasjeledninger med for-lengelsesrør og trappehusledningenes mest 'hyppige størrelses-gruppe har styrt dimensjoneringen for trappehusledningenes øvrige størrelsesgrupper.

Da rørdimensjoneringen bygger på at samtlige ledninger skal være utskiftbare, må rørene holdes i dimensjoner som tillater dette. Ved store kapasitetsbehov og lave arbeidstrykk må derfor trappehusledningene dublere<s.> Duble<rte >trappehusledninger for varmtvann kan ved behov forsynes med sirkulasjon ifølge et spesielt.prinsipp der begge ledninger fungerer både som avtappings- og sirkulasjonsledninger.

Kaldt- og varmtvannsledningene har i dimensjoneringstabellene alltid samme innerdimensjoner, og tegningsmessig har det derfor vært mulig å redusere den konvensjonelle dobbelmar-ketring for begge disse ledninger til en eneste markering gjeldende for begge de aktuelle ledninger. Grunnkonstruksjonen, som har den varierte dimensjonering, angis pa prinsipptegninger med symbolske lednirigslegginger, betegnelser og referansepunkter, samt ferdige tekstruter for dimensjoner og øvrige data. Grunnkonstruksjonen slutter enten i en tappearmatur innenfor separate kjøkken eller toalettrom eller i en eller flere sammenkoplingspunkter for minst to kaldt- og varrat-vannsarmaturer. Hvert sådant sammenkoplingspunkt er tenkt som en eneste stor tappeenhet som forutsettes anbragt i grunnkonstruksjonen på etasjeledningenes forlengelsesrør der den vek-selvis kalles koplings- eller armaturforbindélse, avhengig av hvilken våtromstype den representerer. Den standardiserte

rørdimensjonering for koplingsdelen etter koplings- og arma-turf orbindelsene vises i spesielle tabeller for både separate

og kombinerte våtenheter.

En forutsetning for fremgangsmåten er at rørsystemet i målhenseende er oppbygget på maksimale lengde- og høydemål mellom-fast angitte måle- eller referansepunkter. De vertikale maksimumsmål betegnes som V-mål og de horisontale maksimumsmål som H-mål. Disse maksimale høyde- og lengdemål må aldri overskrides og de må heller ikke byttes ut mot hverandre. Systemets fleksibilitet ligger innebygget i forlengelsesrørene og for entydig å kunne bestemme disse rørs dimensjonerende H-og V-mål, har det vist seg nødvendig å fastsette bestemte måleregler. Målingene bygger på at alle forlengelsesrør har en viss betegnelse og at rørene fra sitt begynnelsespunkt alltid måles frem til et entydig bestemt sluttpunkt, det såkalte referansepunkt.

Når bare en kaldt- og varmtvannsarmatur forbindes med etasjeledningene i grunnkonstruksjonen, skjer dette direkte til etas jeledningenes f orlengelsesrør FR-VL. Tappearmature*-ne mangler i grunnkonstruksjonen egne forlengelsesrør. Når grunnkonstruksjonen utvides med en koplingsdel, som krever mer enn én kaldt- og varmtvannsarmatur,får tappearmaturen egne forlengelsesrør betegnet med FR-TA. Disse tilkoples til etasjeledningenes forlengelsesrør i koplings- eller armaturforbindelsene, hvilke utgjør referansepunkter for tappearmaturenes forlengelsesrør. Når kjøkken og/eller toalettrom er tilkoplet innenfor bad- eller dusjromskoplinger, har deres forlengelsesrør koplingsforbindelsene som referansepunkter.

Da forlengelsesrørenes vertikalmål er knyttet til de sanitære apparaters og forbindelsespunktenes relativt faste mål fra gulvet, ligger fleksibiliteten i de horisontale mål. Horisontalmålene mellom apparatene innen våtenhetene samt mellom de forskjellige forbindelsespunkter blir derfor bestemmen-de for rørleggingen innen etasjeplanene. Konstruksjonsarbeid og kontroll forenkles her ved at de horisontale maksimumsmål settes til 2 henholdsvis 4 m.

Konstruksjonsteknikken forutsetter at man stort sett bare trenger å kontrollere at de horisontale maksimumsmål- ikke overskrides. For at denne forutsetning skal gjelde, kreves imidlertid at den vertikale rørlegging alltid holdes innen sine maksimumsmål. Med unntagelse av forlengelsesrørene til badekar—og dusjblanderne, kan alle øvrige forlengelsesrør fra sine tappearmaturer og forbindelsespunkter legges én gang til og fra gulv. For badekar- og dusjblandernes forlengelsesrør gjelder derimot at de fra sine armaturtilkoplinger bare tillates å legges én gang mot gulv til samme høyde som koplingsforbindelsen. Rørleggingen til og fra gulv er blitt dimensjonerende avhengig av at det ved sammenkoplinger av kjøkken med andre våtenheter oftest er oppvaskbenken som er den beste plass for plassering av etasje- og armaturforbindelsene. Når man derfra skal nå frem til de tilgrensende våtenheter, må forisngelsesrørene til disse oftest legges i oppvaskbenkens rørutsparing ved gulv.

I den i hovedsaken horisontale måling ligger under-forstått at denne indirekte også dekker i kontrollen av den vertikale rørlegging. Dette forutsetter at den umålte, vertikale del av konstruksjonen ikke inneholder en lengre rørleg-ging eller et større eller mer ugunstig rørdelsortiment enn hva som er angitt i de dimensjonerende referansetegninger. I referansekonstruksjonen forutsettes en samtidig anvendelse av såvel lengste rørlengde som største og mest ugunstige antall rørdeler. Sannsynligheten taler for at en så ugunstig material-sammensétning i praksis skjeldén eller aldri inntreffer. De sikkerhetsmarginer som finnet innebygget i den generelle ref eransekonstruks jonens mål- å' g materialsammensetning, utgjør derfor den garanti mot underdimensjonering som kreves for at en i hovedsaken horisontal måling skal kunne godtas.

Dimensjoneringen av systemet er som allerede nevnt oppdelt i to hovedgrupper, en med variert og en med fast dimensjonering. Oppdelingen beror på at dimensjoneringen fra økonomisk synspunkt er tilpasset til rørsystemets to forskjellige konstruksjonsdeler, nemlig grunnkonstruksjonen og koplingsdelen. Hver enkelt grunnkonstruksjon er oppbygget av et antall standardiserte delkonstruksjoner som er knyttet til et bestemt antall delarbeidstrykk. Den enkelte grunnkonstruksjons dimensjonering bestemmes av hvilke apparater som inngår i dcr.s koplingsdel, og om det anvendes høy- eller lavtrykksdimensjo-nering innenfor denne. Dimensjoneringstabellene består derfor av en høytrykks- og en lavtrykksdel merket med H henholdsvis L.

Koplingsdelen, som har den faste dimensjonering, omfatter alle separate bad- og dusjromsinstallasjoner og alle kombinasjoner av separate våtenheter. Hver våtromstype innenfor koplingsdelen har to standardiserte dimensjoneringer bygget på en høy og en lav trykktapberegning gjeldende gjennom hele arbeidstrykkområdet. Dimensjoneringen angis i adskilte tabeller merket med H hhv. L.

Ved anvendelse av fremgangsmåten utnyttes rørdimen-sjoneringstabeller for dimensjoneringen av konstruksjonens trappehus- og etasjeledninger, mens rørstandardtabeller gjelder for dimensjoneringen av koplingsdelens våtenheter. Ved anvendelse av de forskjellige tabeller skal trappehus- etasjeledningenes høytrykks- og lavtrykkstabeller alltid anvendes sammen med våtenhetenes tilsvarende høytrykks- og lavtrykkstabeller. I dimensjoneringstabellene har kaldt- og varmtvannsledningene alltid samme minste innerdimensjoner, 'og dimensjonsbetegnelsene gjelder derfor begge ledninger. Rør-dimens joneringen omfatter arbeidstrykkområdet fra og med 200 til og med 700 kPa. Det totale arbeidstrykkområde er oppdelt i forskjellige mindre deltrykkområder, med konstruksjoner som hver har den teknisk-økonomisk beste dimensjonering ved lavest mulig arbeidstrykk. Sifrene ved hvert deltrykkområde angir således det laveste arbeidstrykk som konstruksjonen krever ved den dimensjonerende strømning. '"Dersom man øker konstruksjonens dimensjonerende trykkfall ved eksempelvis å benytte høy-trykksarmaturer med større trykkfall enn 50 kPa, må konstruksjonen kompenseres for det økede trykktap ved hjelp av en tilsvarende reduksjon av tilgjengelig arbeidstrykk foran trappehusfordeleren. Man kan også si at man flytter ned tabellens dimensjonering like mye som man øker trykktapet. Dersom man f.eks. øker trykkfallet med 100 kPa ved et minste tilgjengelig arbeidstrykk ved trappehusfordeleren på 310 kPa, gjelder dimensjoneringen ved trykket 210 i stedet for 310 kPa. Dimensjoneringstabellene er tilveiebragt ved teknisk-økonomisk databeregning, og deltrykkområdene forandres derfor ved hver mulig dimensjonsforandring innen konstruksjonen. Konstruktø-ren har imidlertid selv rett til ved hjelp av sammenslagninger å minske antall deltrykkområder. Forutsetningene for dette er imidlertid at den laveste trykkgrenses dimensjonering bibeholdes gjennom hele det utvidede trykkområde. Dimensjone-ringstabellenes markeringer for begrensning av kobberrørenes anvendelse er en sådan laveste trykk- og dimensjoneringsgren-se som må bibeholdes gjennom hele trykkskalaen. Angitt dimeri-sjonsbegrensning ved Di 8 gjelder for begge kobberrørdimensjo-ner Di 8 og 8,4 mm. Kobberrørdimensjonene over markeringene for kaldt- henholdsvis varmtvann ér altså minste tillatte innerdimensjoner for den aktuelle konstruksjon. De "overtrykk" som fremkommer på grunn av den grovere dimensjonering, overvinnes ved hjelp av tappearmaturenes strømningsregulering.

Ved anvendelse av fremgangsmåten benyttes et nytt system av referansetegninger og i forbindelse med disse benyttes et for våtenheter og kombinasjoner sammenstilt system med referansenummer som hvert består av en bokstav og tre sifre.-Det første siffer angir antall etasjer, bokstaven angir type av våtenhét, det andre siffer angir antall våtenheter i grunn-konstruks jonen og det tredje siffer over 1 angir kombinasjon med en annen våtenhet. Baderommet har bokstaven A, dusjrommet B, kjøkkenet C og toalettrommet D. De forskjellige våtromskombinasjoner beløper seg for tiden til et 60-tall for 2-etasjes og 3-etasjes hus.

Dokumentasjonen eller angivelsen av de dimensjonerende trykkfall for disse 60 våtenheter og kombinasjoner er oppbygget på bare seks våtromstyper bestående av to kjøkken-og toalettromskonstruksjoner samt en baderoms- og en dusjroms-konstruksjon. Disse seks våtromstyper har hver en dimensjonerende referansetegning som således gjelder for alle øvrige kombinasjoner av den aktuelle våtromstype.

Den dimensjonerende ledningslegging med tilhørende rørdeler er i disse referansekonstruksjoner innbyrdes like, hvilket dels muliggjør en enkel dokumentasjon overfor de kontrollerende myndigheter og dels gir store muligheter til forskjellige kombinasjoner som angis i nedenstående våtromsgrupperinger: Våtenheter som mangler koplings- og armaturforbindelser: Til disse hører separate kjøkken og toalettrom med variert dimensjonering, angitt i tabellene under katalogflikene 5 og 6.

Våtenheter med armaturforbindelser: Til disse hører alle kjøkken og toalettrom i alternative sammenkoplinger, dels med hverandre og dels i forbindelser utenfor bad og/eller dusjromskoplinger. Frem til armaturforbindelsen er dimensjoneringen variert og angis i tabellene under katalogflikene 5 og 6. Etter armaturforbindelsen er dimensjoneringen fast og angis under katalogflik 2 i tabellene 3 H og 3 L.

Våtenheter med koplingsforbindelser: Til disse hø-rer alle separate bad- og dusjrom og alternative sammenkoplinger av disse. Frem til koplingsforbindelsen er dimensjoneringen fast og angis under katalogflik 2 for baderom i tabellene 2 H og 2 L.

Våtenheter med koplingsforbindelser i kombinasjoner: Til disse hører alle bad- og dusjrom med kjøkken og/eller toalettrom tilkoplet innenfor koplingen. Frem til koplingsforbindelsen er dimensjoneringen variert og angis i tabellene under katalogflikene 5 og 6. Etter koplingsforbindelsen er dimensjoneringen fast og angis under katalogflik 2 for baderom i tabellene 4 H og 4 L og for dusjrom i tabellene 5 H og 5 L.

For å kunne angi at konstruksjonen er holdt innenfor den tillatte konstruksjonsramme, kreves éntydig bestemte mål og betegnelser. De viktigste bestemmelser på dette punkt er rørsystemets forbindelses- og referansepunkter samt H- og V-mål.

Med etas jef orbindélse menes som nevnt det punkt i veggfelt over gulv der etasjeledningene møter sine forlengelsesrør.

Forbindelsespunktet må alltid angis på tegningene ved hjelp av et konstruksjonssymbol, et kvadrat med et innlagt kryss. Den horisontale røravstand må ikke overstige 2 m fra etasjeforbindelsen frem til koplings- og/eller armaturforbindelser. Denne maksimumsavstand gjelder også for tappearmaturene i separate kjøkken og toalettrom som alltid har etasjeforbindelsen som referansepunkt.

Med koplingsforbindélse menes en T-rørforbindélse for minst to kaldt- og varmtvannsarmaturer beliggende innenfor ett og samme rom, vanligvis bad- eller dusjrom. Konstruksjonen avslutter etasjeledningenes forlengelsesrør ved hjelp av to T-rør for kaldt- og varmtvann. Koplingsforbindelsen tillates ikke å passeres av etasjeledningenes forlengelsesrør. Sammenkoplingen mellom T-rørene og forlengelsesrørene skal alltid avmerkes på tegningene med sitt konstruksjonssymbol,

en sirkel med innlagt T-rør. Etter koplingsforbindelsen kan tappearmaturene serie- eller parallellkoples. Koplingsforbindelsen skal alltid anvendes ved separate bad- og dusjromskon-struksjoner samt ved kombinasjoner av bad- eller dusjrom med kjøkken og/eller toalettrom. Koplingsforbindelsen utgjør referansepunkt for bad- og dusjrommenes tappearmaturer samt for tappearmaturene i kjøkken eller toalettrom når disse er tilkoplet innenfor bad- eller dusjromskopling.

Med armaturforbindélse menes en T-rørforbindélse som betjener minst to kaldt- og.varmtvannsarmaturer av hvilke den ene '.skal være beliggende i,.'et spesielt rom, eksempelvis kjøkken eller toalettrom. Konstruksjonen er tilkoplet til etasjeledningenes forlengelsesrør via to T-rør for kaldt- og varmtvann. I motsetning til koplingsforbindelsen tillates

i

armaturforbindelsen å passeres av etasjeledningenes forlengel-sesrør. Sammenkoplingen mellom T-rørene og forlengelsesrørene skal alltid avmerkes på tegningene med sitt konstruksjonssymbol, et kvadrat med innlagt T-rør. Med unntagelse av wc-stol, oppvask- og vaskemaskin må ingen tappearmaturer seriekoples

på tappearmaturenes forlengelsesrør etter armaturforbindelsen. Denne benyttes i alminnelighet ved sammenkoplinger av kjøkken og/eller toalettrom samt i forbindelser for bad- og/eller dusjromskoplinger når kjøkkenets og/eller toalettrommets armaturforbindelser plasseres foran koplingsforbindelsen.

Det bør observeres at flere armaturforbindelser kan koples etter hverandre i serie på etasjeledningenes forlengelsesrør. Armaturforbindelsen utgjør alltid referansepunkt for tappearmaturene innenfor de tilkoplede kjøkken og/eller toalettrom.

Angående T-rørforbindelser på etasjeledningenes for-lengelsesrør etter etasjeforbindelsen gjelder følgende:

T-rørene kan generelt tilkoples hvor som helst på

de maksimalt 2 m lange forlengelsesrør. T-rørene i koplings-og armaturforbindelsene har alltid etasjeforbindelsen som referansepunkt. Separate T-rør for kaldt- 0g varmtvann kan tilkoples hvor som helst på etasjeledningenes forlengelsesrør under den forutsetning at T-rørenes tappearmaturer har koplings- eller armaturforbindelsene som referansepunkter for sine forlengelsesrør. T-rørene i koplingskonstruksjonen avslutter alltid etasjeledningenes forlengelsesrør. T-rørene i armaturforbindelsene kan derimot både avslutte etasjeledningenes forlengelsesrør og passeres av disse. T-røravgreninger frem til koplings- og/eller armaturforbindelser forandrer ikke forlengelsesrørenes dimensjoner. Ved konstruksjoner med sammenparede våtenheter gjelder således samme dimensjoner fra etasjeforbindelsen frem til respektive koplings- og/eller armaturforbindelser.

Angående T-rørforbindelser på tappearmaturenes for-lengelsesrør etter koplingsforbindelsen, gjelder at T-rørav-greninger til bad- og dusjblandere ikke må plasseres på lengre horisontal røravstand enn 2 m fra koplingsfoirbindelsens T-rør. Innenfor rammen av rørstandardtabellenes H-mål kan øvrige tappearmaturers T-rør plasseres hvor som helst langs koplingens forlengelsesrør. T-rør etter koplingsforbindelsen kan aldri danne armaturforbindélse.

Med hensyn til T-rørforbindelser på tappearmaturenes forlengelsesrør etter armaturforbindelsen, gjelder at separate T-rør for kaldt- eller varmtvann til oppvask- eller vaskemaskin kan tilkoples hvor som helst på kjøkkenarmaturens forlengelses-rør i overensstemmelse med rørstandardtabellenes H-mål. T-rør for bare kaldtvann til wc-stol kan tilkoples hvor som helst på vaskeservantarmaturens forlengelsesrør under forøvrig samme forutsetninger som gjelder for tilkopling av oppvask- eller vaskemaskin.

Hva angår forlengelsesrørenes dimensjonering, bør det noteres at etasjeledningenes forlengelsesrør alltid har samme dimensjoner som etasjeledningene selv.

Ved dimensjoneringen av tappearmaturenes forlengel-sesrør etter koplings- og armaturforbindelser må det tas hensyn til følgende.

For å gi best mulig tilpasning til varierende arbeidstrykk på de kommunale kaldtvannsnett, og til forskjellige rørmaterialer og montasjemetoder, er koplingsdelens faste dimensjonering utført etter to trykkfallsforutsetninger og er inndelt i to dimensjonsgrupper. Den lavere trykkfallsbereg-ning går ut fra forholdsvis grove våtromskonstruksjoner som gir god tilpasning til lave nettrykk, mens den høyere trykk-fallsberegning, som er basert på en tynnere rørdimensjonering, passer bedre for for eksempel plastrørsmontering, og tilkoplinger til såkalte våtromspaneler. Begge dimensjonsgrupper kan hver for seg anvendes innenfor forskjellige arbeidstrykkområder for samme konstruksjonstype. Det må her imidlertid tas hensyn til at man aldri må benytte koplingsdelens høy-trykksdimensjonering sammen med grunnkonstruksjonens lavtrykks-dimensjonering eller omvendt.

Ved systemer som er anordnet i overensstemmelse med fremgangsmåten, benyttes dimensjonerende rørdeler.

Rørdeler med mekaniske koplinger har gjennomgående større trykkfall enn rørdeler for lodding eller sveising, og koplingsrørdeler blir derfor dimensjonerende når de anvendes i konstruksjonen. Ved plastrørinstallasjoner er koplingsrør-deler uunngåelige i forbindelse med T-røravgreninger og ved sammenkoplinger av plast- og metallrør. Da rørsystemet valg-fritt skal kunne tilpasses både for plast- og kobberrør, blir plastrørinstallasjonenes koplingsrørdeler dimensjonerende, hvorav følger at de også må begrenses med hensyn til anvendelse. For at en sådan begrensning skal være praktisk gjen-nomførbar, må den bare omfatte alternerbare rørdeler med liten anvendelse i presiserbare monteringer. Ved en analyse av rørdelenes antall og anvendelsesområder finner man at T-rørenes anvendelse i hovedsaken bestemmes av antallet apparater i våtenhetene og av antall koplings- og armaturforbindelser. T-rørenes anvendelse styres således av det faktiske in-stallasjonsforhold hvilket umuliggjør all begrensning. En annen gruppe rørdeler er de rette hel- og halvkoplinger som i hovedsaken anvendes ved apparattilkoplingene, avstengningsventiler og reguleringsorganer. De er således f .ast knyttet til den faktiske installasjon, og heller ikke alternerbar e, hvilket gjør disse liksom T-rørene uegnet for en begrensning. Den eneste koplingsrørdel som oppfyller begrensningskravene, er vinkelkoplingen. I de fleste tilfelle r kan denne erstattes med helbøyd rørmateriale som ved behov kan kompletteres med rette koplinger. Vinkelkoplingens anvendelse kan dessuten begrenses til visse bestemte steder i installasjonen og den er derfor blitt ansett som mest egnet for en begrensning.

I systemet tillates bare et begrenset antall vinkelkoplinger.

Vinkelkoplinger med og uten dimensjonsforandringer tillates i følgende antall og montaringssammenheng for hver av kaldt-og varmtvannsinstallasjonene, nemlig én på hver av trappehusfordelernes tilkoplinger til trappehusledningene, to i. etasjeledningenes forlengelsesrør - vinklene kan seriekoples og monteringsplassen er valgfri - og én i tappearmaturenes separate forlengelsesrør med én unntagelse: Ved 90° avvink-ling til badekar- eller dusjblander fra T-rør med mekanisk kopling regnes T-røravgreningen som vinkelkopling (dette gjelder ikke for kobberrørdeler : eller annen likeverdig av-grening).

Hver seriekoplet konstruksjonsenhet må. således maksimalt inneholde fire vinkelkoplinger for kaldt- henholdsvis varmtvannsinstallasjoner. Disse fire vinkelkoplinger må ikke skifte monteringsplass og ikke skiftes ut med hverandre.

Det bør observeres at begrensningen gjelder seriekoplede vink-ler. Innenfor sådanne våtromskonstruksjoner der parallell-koplinger forekommer, f.eks. ved sammenparede våtenheter med doble par av forlengelsesrør, kan hvert par av forlengelses-rørene få to vinkelkoplinger på hver av kaldt- og varmtvannsledningene. Forholdet er det samme innenfor våtenheter med kopling der tappearmaturene fra og med de separate forlengel-sesrør alltid er parallellkoplet. I eksempelvis et baderom med skjult anbragte ledninger i veggsliss kan hver armatur ha to vinkelkoplinger, én for hver av kaldt- og varmtvannsledningene. Vinkelkoplingen er således den eneste rørdel som er

begrenset med hensyn til sin anvendelse.

Systemets dimensjoneringsprinsipp, med en minste tillatt innerdimensjon, gjør det tilpasningsbart til forskjellige rørtyper med innbyrdes forskjellige inner- og ytter-dimensjoner. Konstruksjonens oppbygning i klart adskilte og betegnede rørkomponenter letter anvendelsen av forskjellige rørmaterialer innen samme konstruksjon, hvilket gjør at man teknisk og økonomisk kan utnytte de forskjellige rørtypers materialegenskaper på best mulig måte. Ved angivelse av dimensjonene kan man i så fall angi de forskjellige typers innerdimensjoner i stedet for tabellens. I material- og arbeidsbeskrivelsen bør det alltid angis hvilke rørmaterialer som skal anvendes i konstruksjonens forskjellige deler.

Takket være at kaldt- og varmtvannsledningene alltid har samme minste innerdimensjon, har det vært mulig å erstatte dobbelmarkeringene for disse ledninger i dimensjoneringstabellene med en eneste markering gjeldende for begge ledninger.

Da teknikere og montører helt sikkert selv kan avgjøre når konstruksjonen skal ha en ledning i stedet for to, eksempelvis til wc-stol, vaske- og oppvaskmaskin, er enkelmarkeringen også blitt overført til konstruksjonstegningene. Grunnkonstruksjonen, som har den varierte dimensjonering, finnes opp-tegnet i symbolsk form på spesielle ferdigtrykte blanketter med ruter for dimensjoner, tekniske data og øvrige betegnelser. Disse system- og dimensjonssymboler finnes opptrykt i et antall forskjellige typer av grunnkonstruksjonen. Ved at man etterpå påsetter disse konstruksjoner forskjellige rubriseringer blir de anvendbare for forskjellige våtromstyper. Ved dimensjoneringen påsettes konstruksjonsdokumentene disse symbolteg-ninger på hvilke man direkte overfører verdiene fra respektive dimensjoneringstabeller. Disse system- og dimensjonssymboler erstatter de konvensjonelle stamtegninger, og fra dimensjone-ringssynspunkt er det derfor vanligvis bare nødvendig å angi bunnetasjens plantegning. Like våtromstyper innenfor samme trappehus har ofte trappehusledninger av forskjellig lengde, men det er ytterst skjelden at disse ledninger har mer enn to forskjellige dimensjoner. Den korteste ledning har alltid den minste dimensjon, og man trenger derfor aldri å betvile ' til hvilke av trappehusledningene de forskjellige dimensjoner hører. På system- og symboltegningene angis dimensjoneringen for trappehus- og etasjeledninger samt forlengelsesrør frem til våtenhetenes forskjellige tilkoplingssymboler. Dimensjoneringen etter disse symboler for våtenhetenes interne ledningslegging fåes fra rørstandardtabellene 1 - 5H og 1 - 5L. På plantegningene angis alltid det minste tilgjengelige arbeidstrykk i trappehusfordeleren samt ledningslegginger og dimensjoner for våtenhetene.

Med hensyn til dublert ledningslegging ved sirkulasjon gjelder følgende: Da dimensjonering og installasjonsteknikk bygger på at samtlige ledninger skal være utskiftbare, må rørene holdes i dimensjoner som tillater dette, hvilket iblant fører til at trappehusledningene vad lave trykk og store kapasitetsbehov må dubleres. Dersom dubleringen inntreffer innenfor mål-eller størrelsesgruppene fra og med 6 - 8 m til og med 10 - 12 m, bør varmtvannsledningene forsynes med sirkulasjon.

Dimensjoneringen ifølge fremgangsmåten er bygget på at våtenhetenes tappearmaturer som standard er forsynt med automatisk strømningsregulering. For å kunne godkjennes i systemet, kreves at reguleringsorganene har følgende egenska-per ut over de regulerende, nemlig at reguleringsorganet ved havari skal ha stengende funksjon, reguleringsorganet skal være vanskelig tilgjengelig for inngrep av en ikke-fagmann og reguleringsorganet skal videre være plassert i tappearmaturens utløp slik at overstrømning ikke kan skje mellom kaldt- og varmtvannsledningene.

Det totale trykkfall over tappearmaturen inklusive reguleringsorgan bør ikke overstige 50 kPa ved dimensjonerende vannmengde. Høyere trykkfall over armaturen enn 50 kPa øker rørdimensjoneringen i tilsvarende grad pg dermed også omkostningene. Tappearmaturer med store trykktap kan ved lave arbeidstrykk fordyre installasjonen i vesentlig grad.

Sammenfatningsvis omfatter rørsystemer som er bereg-net for dimensjonering i overensstemmelse med fremgangsmåten, kaldt- og varmtvannsinstallasjoner i 2-etasjes og 3-etasjes hus fra og med trappehusfordelerne til og med tappearmaturene innenfor et totalt arbeidstrykkområde.

Det ved den omvendte dimensjonering oppnådde resul-tat fremgår av følgende: Ved konvensjonell dimensjonering minsker dimensjonen med minsket vannmengde. Ved omvendt dimensjonering i .overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen øker i stedet dimensjoneringen ved minsket vannmengde. Dette innebærer i korthet at størstedelen av system-konstruksjonen,'dvs. grunnkonstruksjonsdelen, som omfatter ledningsavsnittene med stor lengde og stor vannmengde, får minskede dimensjoner i de lengste og mest hyppige ledningsstrekninger, mens det i den minste del, dvs. koplingsdelen, som omfatter kortere ledningsavsnitt, kan utnyttes den mest hyppige dimensjonering. På denne måte oppnås ved de rådende vanntrykk den økonomisk beste dimensjonsfordeling i konstruksjonen. For de lange ledningsstrekninger kan man således utnytte mest mulig små dimensjoner og for de kortere ledningsstrekninger kan man utnytte sådanne ledningskomponenter som på grunn av frekvensen av anvendelsessteder er økonomisk fordelaktig.

Symboloppstilling

1^ 3 = Etasjeforbindélse

I = Tappearmatur

^j) = Koplingsforbindélse FR = Armaturforbindélse

TF = Trappehusfordeler

TL = Trappehusledning

VF = Etasjefordeler

VL = Etasjeledning

FR-TA = Tappearmaturenes forlengelsesrør FR-VL = Etasjeledningenes forlengelsesrør

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for standardisert dimensjonering av ledningssystemer for kaldt °9 varmt forbruksvann, fortrinnsvis for bolighus, karakterisert ved de foranstaltninger å dele opp ledningssystemet i to deler på en slik måte at den ene, minste del eller såkalte koplingsdel, uten påvirkning av forandringer i tilgjengelig vanntrykk får en fast di-mens jonsstandard, mens den andre, største del eller såkalte grunnkonstruksjonsdel, med hensyn til forandringer i tilgjengelig vanntrykk deles opp i et antall delkonstruksjoner som seg imellom er variert med hensyn til sin dimensjonering, men innen delkonstruksjonene er. fast dimensjonsstandardisert frem til koplingsdelen på en slik måte at hver er knyttet til et bestemt minste arbeidstrykk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at grunnkonstruksjonen, der dette er.teknisk mulig og økonomisk passende, gis en dimensjonering som er omvendt konvensjonell med økende ledningsdimensjoner ved minskende vannmengder.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ledningsdimensjonene i den andre del oppdeles i grupper som hver henfører seg til en viss maksimal bygg.elengde.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den andre del eller grunnkonstruksjonen oppdeles i et antall standardiserte delkonstruksjoner som er avpasset for bestemte arbeidstrykk og strømninger.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at det i den første del eller koplingsdelen anordnes strømningsregulerende anordninger, fortrinnsvis ved tappearmaturene.