NO145647B - Anordning for rengjoering av et filtersjikt av kornet materiale - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for rengjøring av et filtersjikt av kornet materiale for en anordning for rensing av støv-holdige eller på annen måte forurensede rågasser, hvor filtersjiktet, som gjennomstrømmes av rågasser befinner seg mellom to gassgjennomslippelige vegger som er utformet som i hverandre anbragte rør med i det vesentlige vertikalt forløpende rørakse.

En anordning som egner seg til gjennomføring av en slik ren-gjøring er kjent fra tysk Offenlegungsschrift 2 257 247. Her består filterelementene av en stabel av ringformede filterkam-mere, som er anordnet med i det vesentlige vertikalt forløpende ringakse og delvis er fylt med kornet materiale og hvor ytter-mantelen ovenfor det kornete materiale er gassgjennomslippelig utformet som innløp for rågassen. Utløpet for rågassen dannes av en gassgjennomslippelig bunn for filterkamrene. Under ren-gjøringsfasen for disse filterelementer blåses luft inn i filter-stabelens indre rom. Luften blåses inn ved filterkamrenes bunn mot rågassenes strømningsretning i driftsfasen og trer ut gjennom de gassgjennomslippelige mantelflater. Derved vil filterkaken som hefter ved de gassgjennomslippelige mantelflater blåses bort og det kornete materiale i filterkamrene gjennomhvirv-les.

Det er en ulempe ved de kjente filterelementer at påfyllings-høyden i filterkamrene må velges forholdsvis stor for at gjen-nomslag av rågasser gjennom filteret skal hindres. Dette beting-er en forholdsvis stor trykkforskjell mellom rågassiden og ren-gassiden av filterelementet. Dessuten er den overflate som står til disposisjon for rågass-passasje stor, sammenlignet med filterelementets dimensjoner. De nødvendige konstruktive for-holdsregler til avstivning av filterelementet virker uheldig på filterelementenes vekt.

Fra tysk utlegningsskrift 1 507 880 er det dessuten kjent en filteranordning, hvor kornet materiale, som er innelukket mel-

lom to parallelle, gassgjennomslippelige vegger, transporteres fra filtersjiktets underside til dets overside ved hjelp av et materør, som under rengjøringsfasen gjennomstrømmes av trykk-luft. Materøret munner ovenfor en siktanordning og det kornete materiale faller tilbake i filtersjiktet langs siktanordningens

siktflater. Nedenfor siktflåtene følger et renserom, hvor en sugeledning som leder til en støvutskiller munner. Støvet som faller gjennom siktflatene ledes bort gjennom sugeledningen.

En ulempe ved denne kjente filteranordning er den ringe effekt av dens rengjøringsinnretninger, som igjen krever filtere i form av støvutskillerne.

Ifølge tysk Offenlegungsschrift 2 543 063 (US patentansøkning nr. 510 291 av 30.9.74) føres det kornete materiale inn mellom to konsentriske, sylindriske vegger, hvor det vandrer nedad og i en returledning beliggende utenfor anordningen transporteres opp ved hjelp av en mekanisk transportør for igjen å føres til anordningen. Dette anlegg krever et forholdsvis stort konstruk-tivt oppbud og er dessuten ømfintlig for forstyrrelser i tran-sportpartiet utenfor anordningen, idet det kornete materiale lett baker seg sammen under trykk og således lett fører til til-stopping av transportbanen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en anordning, ved hjelp av hvilken rengjøringstiden for et filtersjikt av kornet materiale kan forkortes.

Med utgangspunkt i den innledningsvis nærmere omtalte anordning løses nevnte oppgave ved at det i det indre rør er anordnet et transportrør som kan tilføres en transportgasstrøm som transporterer det kornete materiale i filtersjiktet fra dettes underside til sjiktets overside og dermed inn i det åpne munningsområde for filtersjiktrommet, som er innesluttet mellom det indre og et tilgrensende rør, at de aksiale ender av de to i hverandre anordnede rør til enhver tid munner i en gasstett kappe, at de kapper som er anordnet i samme aksiale ende har innbyrdes avstand og at det kornete materiale i begge aksiale ender av rør-ene når inn mellom kappene, idet transportrøret munner i de indre kapper, at kappene er gitt utad avsmalnende konusform og at transportrøret munner i konusspissene for de indre kapper, at hellningsvinkelen for kappenes konusflater med horisontalen er lik eller større enn tilsvarende skråvinkel for det kornete materiale, at det gassgjennomslippelige veggelement for nedre, ytre kappe ligger rett overfor transportrørets munning, og at rørledningen til bortledning av den rene gass og/eller tilførsel

av spylegassen munner i det indre rom.

Slike filterelementer danner konstruktive enheter, som til tross for en enkel konstruksjon er så stabile at de er utskiftbare

i sin helhet. Især kan transportrøret benyttes til avstøtting av kappene. De gassgjennomslippelige rør kan være utformet som gittere og må ikke ha egen formstabilitet. De gassgjennomslippelige rør kan dog også være avstivet ved hjelp av avstiv-ningsorganer i avhengighet av anvendelsesformålet.

Som folge av den særdeles korte rengjoringstid for filtersjiktet kan passasjen av rågass under driftsfasen okes overfor de konvensjonelle filteranordninger med samme volum av kornet materiale. Denne fordel muliggjor også bruk av kornet materiale med ringe diameter, fortrinnsvis en diameter på 0,1 - 1 mm, særlig sand, og dermed en okning av den overflate som dispone-res for filtrering.

Den innbyrdes avstand av de gassgjennomslippelige ror utgjor med fordel ca. 1-5% av rordiameteren, hvorved det kan oppnås meget lave verdier for trykkreduksjon av de gasser som strommer gjennom filtersjiktet.

Påfyllingshoyden av kornet materiale innenfor mellomrommet mellom kappene er valgt slik at filterelementets indre rom er avtettet mot det ytre, rågassforende rom.

Filterelementet kan alene eller sammen med ytterligere, like-artede filterelementer monteres i rågasskammeret for en filteranordning og være forbundet med en eller flere rorledninger, som munner i filterelementets indre rom. Under filteranordningens driftsfase vil rågassen tre inn i elementets indre rom gjennom de gassgjennomslippelige ror og vil ledes bort som ren gass gjennom rorledningen som munner i nevnte indre rom. I rengjdringsfasen vil det gjennom samme rorledning, som eventuelt er lukket med en klaffventil mot rengassmottageren, blåses spylegass inn i filterelementets indre rom, slik at filterkaken som er avleiret på det ytre, gassgjennomslippelige rors yttermantel derved losnes. Losningen av filterkaken fremmes av filterelementets ekspansjon ved innblåsing av spylegass. Den løsnede filterkake faller ned og samles på bunnen av rågasskammeret og fjernes f.eks. ved hjelp av en snekke.

Denne fremgangsmåte kan intensiveres ytterligere ved at spylegassen tilføres pulserende, slik at hyppige ekspansjoner og sammentrekninger av filterrørene opptrer skiftesvis under ren-gjøringen .

Under rengjøringsfasen blåses dessuten inn transportgass, f.eks. lavtrykksluft ved 0,1 atm. i transportrøret, som virker som tynn-strømstransportør, hvorved det kornete materiale fjernes fra undersiden av filtersjiktet og tilføres oversiden av filtersjiktet. Det kornete materiale vil på grunn av tyngdekraften gli etter mellom de gassgjennomslippelige rør, slik at filtersjiktet beveges i kretsløp på tvers av spylegasstrømmen og sirkuleres .

Kappenes konusform hindrer oppstuvning av det kornete materiale. Det har vist seg å være gunstig at konusflåtenes skråvinkel mot horisontalen er lik eller større enn tilsvarende skråvinkel av det kornete materiale.

For at transportgassen skal kunne tilføres hhv. bortledes, er konusspissene for de ytre kapper fortrinnsvis dannet av gassgjennomslippelige veggelementer. Det gassgjennomslippelige veggelement for nedre, ytre kappe ligger hensiktsmessig overfor mate-rørets munning og er omsluttet av en rørledning som tilfører transportgass. Det gassgjennomslippelige veggelement for øvre, ytre kappe er hensiktsmessig utformet som en rørformet hette, koaksial med transportrøret, hvis gassgjennomslippelige mantel på den aksialt fra hetten bortvendte ende er lukket med en spesielt gassugjennomslippelig bunn. I hetten reduseres transport-gassens strømningshastighet og det kornete materiale bremses opp mot hettens bunn. Transportgassen unnviker gjennom hettens gassgjennomslippelige mantel inn i filteranordningens rågasskammer.

Rørledningen for bortledning av den rene gass og/eller tilførsel av spylegassen munner hensiktsmessig i kappeområdet i filterelementets indre rom og kan uten vanskelighet festes her. Det er dessuten hensiktsmessig at rorledningen for tilforsel av spylegass munner i det indre rom i området for den ovre kappe hvis det mellom underkanten av det indre, gassgjennomslippelige ror og transportroret er anordnet en bunn som skråner ned mot det gassgjennomslippelige ror. Derved oppnås at stov og lignende, som måtte komme inn i det indre rom, beveges utad på skråplanet for den spesielt konusformede bunn under spylingen og kommer inn i rågasskammeret gjennom det sirkulerte fil-tersj ikt.

Ytterligere en hensiktsmessig utformning omfatter et transportror av et elektrisk isolerende materiale. Filtersjiktets partikler som blåses gjennom transportroret med spylegasstrommen under rengjoringsfasen vil da lades opp elektrisk ved friksjon mot transportroret og vil på grunn av sin elektriske ladning bedre filterelementets virkningsgrad i driftsfasen.

I det folgende beskrives et utforelseseksempel av oppfinnelsen under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser en anordning til filtrering av rågass, hvor et fileterelement ifolge oppfinnelsen er montert, sett i driftsfasen,

fig. 2 viser et filterelement ifolge fig. 1 under rengjoringsfasen,

figurene 3-5 viser utforelsesvarianter i snitt.

Fig. 1 er en skjematisk gjengivelse av en filteranordning i driftsfasen, med et filterelement 1, hvis filtersjikt 3 består av kornet materiale. Filterelementet 1 er anordnet i et rågasskammer 5 for filteranordningen, hvor det gjennom et ror 7 tilfores stovholdig eller på annen måte forurenset gass, som anty-det med pilen 9. Rågassen passerer gjennom filtersjiktet 3 inn i et rengasskammer 11 i filterelementets 1 indre og forlater filterelementet i pilens 15 retning gjennom en rorledning 13, som munner i kammeret 11.

Filtersjiktet 3 befinner seg mellom to koaksiale ror 17,19, som er anordnet i hverandre i innbyrdes avstand og som i sine aksiale ender er lukket av konusformede, utad avsmalnende kapper 21,23 hhv. 25,27. Kappene 21,23 hhv. 25,27, som er anordnet i samme aksiale ende, har innbyrdes avstand og det kornete materiale når opp til en hoyde i mellomrommet mellom de to kappene, som strekker til for avtetning av rengasskammeret 11 mot rågasskammeret 5.

I filterelementets 1 indre er det koaksialt med de gassgjennomslippelige ror 17,19 anordnet et transportror 29, som munner i konusspissene for de indre kapper 23 hhv. 25 og - som nærmere omtalt i forbindelse med fig. 2 - under rengjoringsfasen skal transportere kornet materiale fra filtersjiktets 3 underside til dets overside. Roret 29 virker derved som tynnstromstrans-portor, som får tilfort transportluft i pilens 33 retning i nedre, ytre kappe 27, gjennom en rorledning 31, som munner på et sted rett overfor transportrbrets 29 munning. Rorledningen 31 er avgrenset overfor filterelementet 3 ved hjelp av et gassgjennomslippelig veggelement 35, f.eks. et gitter, som hindrer det kornete materiale fra å tre inn i rorledningen 31. I transportluftens bane er det videre anordnet en ventil 37, f. eks. en klaff, som er lukket under driftsfasen (fig. 1), men åpen under rengjoringsfasen. På ovre, ytre kappe 21 er det an-brakt en hette 39 koaksialt med transportroret 29. Hetten 39 har en mantelflate i form av et gassgjennomslippelig veggelement 41, f.eks. et gitter. Den ende av hetten 39 som vender bort fra transportroret 29, er lukket med en gassugjennomslippelig bunn 43. Transportluften som blåses oppad gjennom roret 29, trer ut gjennom hettens 39 gassgjennomslippelige veggelement 41 og ledes gjennom roret 7 eller et annet ror som munner i rågasskammeret 5, mens det kornete materiale som fores oppad med transportluften, holdes tilbake av det gassgjennomslippelige veggelement 41 og faller ned i mellomrommet mellom de ovre kapper 21,23. Filtersjiktet 3 sirkuleres således i retning av pilene 47 under rengjoringsfasen.

Samtidig vil det via rorledningen 13 eller en annen, ikke vist rorledning blåses spyleluft i retning av pilen 49 inn i rengasskammeret 11, slik at filterkaken som hefter til det ytre rors 17 yttermantel losner. Rorledningen 13 er i den Viste utforelsesform lukket med en kappe 53 mot rengassavtageren. Kappen 53 vil under driftsfasen (fig. 1) lukke roret 13 mot spyle-luftkilden. Filterkaken 51 som losner fra rorets 17 yttermantel, vil falle ned i rågasskammeret 5 og fores bort ved hjelp av egnede innretninger, f.eks. en transportsnekke 55, som er anordnet i en samlerenne 57 for en trakt 59. Mellom undersiden av indre ror 19 og transportroret 29 er det anordnet en konisk bunn 61, som heller ned mot roret 19, og på hvilken stov og lignende, som er trengt inn i rengassrommet 11, samles opp og transporteres ut i rågasskammeret 5 gjennom filtersjiktet 3 sammen med spyleluften.

Da filtersjiktet under rengjoringsfasen både sirkuleres og gjennomstrømmes av spyleluft, oppnås spesielt korte rengjørings-tider for filtersjiktet 3. Denne fordel gjor det mulig å benytte kornet materiale med meget ringe partikkeldiameter, f.eks. 0,5 til 1 mm. Som kornet materiale foretrekkes sand. Filtersjiktets 3 tykkelse i rågassens gjennomstromningsretning er meget ringe. Den utgjor f.eks. 10 - 15 mm. Transportroret 29, som er anordnet i rengassrommet 11, vil avstive filterelementet 1 så meget at det kan skiftes ut som en konstruktiv enhet.

Filterelementet 1 er fortrinnsvis sylindrisk, hvorved diameteren kan være 10 cm til 1 m. Diameteren, likesom den aksiale lengde av de gassgjennomslippelige ror 17,19 velges i avhengighet av den onskede gjennomblåsing av rågass. I fig. 1 og 2 er det vist ett enkelt filterelement 1 i rågasskammeret 5. Ved be-hov kan det også anordnes flere filterelementer i et felles kammer. Transportroret 29 kan dessuten bestå av et elektrisk ikke ledende materiale, f.eks. kunststoff. Filtersjiktets 3 partikler, som under rengjoringsfasen blåses gjennom transportroret 29, vil da lades opp elektrisk ved friksjon mot transportroret 29, hvorved deres evne til å binde støvpartikler okes i driftsfasen.

Under rengjoringsfasen kan spylegassen ledes inn i rengasskammeret 11 i en kontinuerlig strom. Spylingen kan dog intensiveres, idet spylegassen tilfores pulserende. De gassgjennomtrengelige ror 17,19, som fortrinnsvis er utfort som trådvev, vil rystes hhv vibreres som folge av spylegassens pulsering, slik at

fremmedlegemer på trådvevrorets 17 ytterflate losner..

Ved tilforsel av en pulserende spylegasstrom oppnås imidlertid ytterligere en fordel. Ved den kontinuerlige spyling kan det nemlig hende at det kornete materiale etter transport oppad gjennom roret 29 leirer seg forholdsvis lost mellom de to gassgjennomslippelige ror 17 og 19. Ved normal drift av filterelementet kan det derfor særlig i begynnelsen opptre forstyrrelser, idet den gass som skal renses foretrekker passasjene i det lo-

se sjiktparti (hhv. mindre strbmningsmotstand), slik at gas-

sen for det forste blir ufullstendig renset og det for det andre kan dannes hulrom i det kornete materialsjikt med sammen-brudd (ettergiidning av ovenfor liggende materiale). Filtersjiktet bor imidlertid som kjent forbli statisk under drift. Omtalte ulempe kan fullstendig unngås ved bruk av en pulseren-

de spylegasstrom, idet det kornete materiale som vibrerer sammen med spylegasstrommen vil leire seg tett inntil hverandre.

Det har i-denne forbindelse vist seg hensiktsmessig at den pulserende spylegasstrom opprettholdes en tid, f.eks. 0,5 til 2 minutter, mot slutten av rengjoringsfasen, etter at transpor-ten av det kornete materiale er avbrutt.

Ved en foretrukket utforelsesform er kappene 21/23 hhv. 25/27 rik-tignok gassugjennomslippelige, men dette er ikke absolutt nodvendig for driften av filterelementet. De nedre kapper 25/27

kan f.eks. også bestå av et gassgjennomslippelig materiale, da det ved hjelp av den koniske bunn 61 er dannet en tetning mellom kammeret 11 og innlopet for rågass (pil 9). Hvis også

de to ovre kapper 21/23 er helt eller partivis gassgjennomslippelig, må det sorges for at de gassgjennomslippelige partier til enhver tid er fylt med kornet materiale.

I fig. 3 er det vist en variant av anordningen ifolge oppfinnelsen, hvor de tidligere angitte henvisningstall er brukt for de deler som er forblitt like. Også her omfatter anordningen et indre ror 19 og et ytre ror 17. Transportroret 29, som er kon-sentrisk med de to rorene 17 og 19, munner også her i en hette 39. De to rorene 17 og 19 er her sammensatt av to konusformede partier som har mot hverandre liggende basisflater, og fra det sirkulære forbindelsessted for de to ytre rdrpartier forloper en sylindrisk eller polygonal mantel 62 nedad. Det indre rors 19 nedre parti er ikke fort helt frem til transportroret 29,

slik at det gjenstår en spalte 64. Nederste del av roret 29

rager ned i et kammer 66, i hvis bunn en transportluftledning forsynt med en lukkeinnretning 65 munner.

Ved drift av denne variant vil det kornete materiale som fal-

ler ned mellom rorene 17 og 19, gripes av transportluftstrom-

men i kammeret 66, rives med i roret 29 og transporteres opp i dette, hvor det innenfor hetten 39 vil falle ned mellom rorene 17 og 19 igjen. Transportluften som er ladet med stovpar-tikler går fra hetten 39, gjennom en ledning 68 til en utskil-

ler 69, hvor de delvis allerede agglomererte støvpartiklene faller i retning av pilen 70.

Stov som eventuelt fortsatt måtte hefte til det kornete materiale, vil falle innad i rengasskammeret 11, når det korne-

te materiale ruller mellom rorene 17 og 19 i det ovre parti,

og vil i det nedre rorparti bæres tilbake til filtersjiktet av den innstrommende rågass. Det stov som faller ned i kammeret 11 vil i spalten 64, som er fylt med kornet materiale, suges ned på grunn av den der rådende sugevirkning og vil transporteres videre med det kornete materiale.

I stedet for transportlufttilforsel gjennom ledningen 67 kan

det bak stovutskilleren 69 anordnes en vifte 71. Dermed suges ren gass fra kammeret 11 til spalten 64 og tar med seg det kornete materiale opp i transportroret 29. Nedre del av anordningen kan da være utformet ifolge fig. 4.

Ved denne utforelsesform av oppfinnelsen er rengjoringsfasen således ikke tidsmessig adskilt fra rågassfiltreringsfasen,

idet begge faser forlbper samtidig, dvs. det kornete materiale 3 blir sirkulert kontinuerlig. Rågassen strommer i pilens 63 retning under mantelen 62, gjennomstrømmer filtersjiktet 3

og går endelig i form av ren gass ut gjennom ledningen 13.

For tidvis spyling kan det på ledningen 13 være anordnet en spylegassledning 72 med lukningsorgan 53. Ved små rågassfilter-anlegg er spylegasstilkoblingen 72 ikke nodvendig.

Den finrensing av det kornete materiale, som finner sted når materialet ruller ned mellom rorene 17 og 19, vil selvsagt bli bedre, ko flatere vinkelen av de koniske ror er og jo storre tyngdekraftkomponenten som påvirker partiklene dermed blir. Stovutskilleren 69 utfores fortrinnsvis som syklonutskiller.

For ytterligere bedring av anordningens renseeffekt, kan va-rianten ifolge fig. 5 velges. Her er det anordnet tre dobbelt-konisk utformede ror 73,74,75, hvis ovre åpninger 76 er åpne.

I de tre rorenes nedre parti er det anordnet låseorganer 77,

som gjor det mulig valgfritt å koble et av rommene 78 og 79 ut hhv. inn. Mens det kornete materiale således f.eks. kommer ned i kammeret 66 gjennom det åpne rom 79, vil det stagnere i rommet 79 og dermed sikre en mer intens filtrering av rågassen. Etter en viss driftstid kobles om, slik at rommet 78 er lukket, mens rommet 79 åpnes. Lukningsorganene 77 kan f.eks. være utformet som ringformede, oppblåsbare belger.

Claims (14)

1. Anordning for rengjøring av et filtersjikt av kornet materiale for en anordning for rensing av støvholdige eller på annen måte forurensede rågasser, hvor filtersjiktet (3), som gjennom-strømmes av rågasser befinner seg mellom to gassgjennomslippelige vegger (17,19) som er utformet som i hverandre anbragte rør med i det vesentlige vertikalt forløpende rørakse, karakterisert ved at det i det indre rør (19) er anordnet et transportrør (29) som kan tilføres en transportgasstrøm som transporterer det kornede materiale i filtersjiktet (3) fra dettes underside til sjiktets overside og dermed inn i det åpne munningsområde for filtersjiktrommet, som er innesluttet mellom det indre og et tilgrensende rør (17, 19), at de aksiale ender av de to i hverandre anordnede rør (17,19) til enhver tid munner i en gasstett kappe (21,23,25,27), at de kapper (21,23 hhv. 25,27) som er anordnet i samme aksiale ende har innbyrdes avstand og at det kornede materiale i begge aksiale ender av rørene (17,19) når inn mellom kappene (21,23,25,27), idet transportrøret (29) munner i de indre kapper (23,25), at kappene (21,23,25,27) er gitt utad avsmalnende konusform og at transportrøret (29) munner i konusspissene for de'indre kapper (23,25), at hellningsvinkelen for kappenes (21,23,25,27) konusflater med horisontalen er lik eller større enn tilsvarende skråvinkel for det kornede materiale, at det gassgjennomslippelige veggelement (35) for nedre, ytre kappe (27) ligger rett overfor transportrørets (29) munning, og at rørledningen (13) til bortledning av den rene gass og/eller tilførsel av spylegassen munner i det indre rom (11).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at konusspissene for de ytre kapper (21,27) dannes av gassgjennomslippelige veggelementer (35,41), gjennom hvilke transportgassen kan til- hhv. bortføres.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at det gassgjennomslippelige veggelement for øvre, ytre kappe (21) er utført som rørformet hette (39), anordnet koaksialt med transportrøret (29), hvis gassgjennomslippelige mantel (41) på den ene ende som aksialt vender bort fra kappen er lukket med en spesielt gassugjennomslippelig bunn (43).

4. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at rørledningen (13) til bortledning av den rene gass og/eller tilførsel av spylegassen munner i det indre rom (11) i området for kappene (21,23,25,27).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at rørledningen (13) for tilførsel av spylegassen munner i ,det indre rom (11) i området for de øvre kapper (21,23) og at det mellom nedre kant for det indre, gassgjennomslippelige rør (19) og transportrøret (29) er anordnet en bunn (61) som heller ned til det gassgjennomslippelige rør (19) .

6. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at transportrøret (29) består av et elektrisk isolerende materiale.

7. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at transportrøret i det minste på sin innside består av hardgummi og at det kornede materiale er kvartskis.

8. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at rørledningen (13) via et sperreledd (53) valgfritt kan forbindes med en rengasskilde, slik at spylegass kan tilføres mot rågassens strømningsretning under rengjørings-fasen.

9. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at det ovenfor transportrøret (29) er anordnet en støvutskiller (69) , hvis gassutløpsstuss er forbundet med rå-gasstilførselsledningen, slik at det kornede materiale fra fil-ters jiktet også under den driftsfase som tjener til rågassfil-trering kan sirkuleres kontinuerlig i et lukket kretsløp.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at både det indre rør (19) og det ytre rør (17) er sammensatt av to konusformede partier som ligger mot hverandre med sine åpne basisflater.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at det indre rør med sitt nedre endeparti ikke er ført helt frem til transportrøret (29), slik at støv som faller ned gjennom rengasskammeret (11) fra fIltersjiktet føres til tran-sportgasstrømmen.

12. Anordning ifølge krav 11, karakterisert ved at det - i gassens strømningsretning sett - bak støvut-skilleren (69) er anordnet en vifte (71), som suger transportluften gjennom spalten (64) mellom det indre rør (19) og tran-sportrøret (29) inn i sistnevnte rør og dermed medtar det kornede materiale oppover.

13. Anordning ifølge krav 8-11, karakterisert ved at de vegger som omslutter det kornede materiale mellom seg er tre konsentriske, i hverandre anordnede rør (7'3,74,75) og at de to rom (78,79) som omsluttes av disse tre rør dels med sine øvre partier ligger i transportrørets (29) munningsområde, og at deres nedre munninger, som ligger i transportgasstrømmens virkningsområde valgfritt kan lukkes, slik at det kornede materiale til enhver tid sirkulerer i ett av de to rom (78,79) og stagnerer i det andre (79 hhv. 78).

14. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at den innbyrdes avstand mellom de gassgjennomslippelige rør (17,19) utgjør ca. 1 til 5% av rørenes (17,19) diameter.