NO145487B - Fremgangsmaate og roerledningssonde for aa oppdage urunde forhold i en staalroerledning - Google Patents

Description

Elektronisk telleanordning.

Oppfinnelsen angår en elektronisk telleanordning med to elektriske pulstellere av hvilke den første tilbakestiller den andre før en utgangspuls avgis, når en forutbestemt inngangspulskombinasjon foreligger i de to tellere.

Ofte er det i teleteknikken og særlig i radiomåleteknikken nødvendig å kunne bestemme signalpulser som bare ved sin eksakte periodisitet kan skilles fra støy-pulser med samme amplitude. Ved optimal dimensjonering av etterretningssystemet er en ytterligere forbedring av signal-støy-forholdet bare mulig hvis man forlenger iakttagelsestiden over flere pulsperioder, d. v. s. hvis man kan utnytte ekkopulsenes periodisitet. Ved sammenligning kan da eventuelt opptredende støypulser skilles ut. Denne overlegning fører til en praktisk anvendelse, f. eks. ved de kjente linjelag-ringsrør i hvilke linjelageren avsøkes en gang av skrivestrålen for hver pulsperiode. Opptegning på lageren skjer ved hjelp av skriveelektronstrålen og slettingen foregår i alminnelighet ved langsom utladning av den lagrede ladning. I et katodestrålerør benytter man samme virkning ved fremstilling av radarbilder. De radialt forløpende linjer blir da avsøkt så tett etter hverandre at ekte målekkoer avbildes på bildeskjerm-en sterkere enn tilfeldige støypulser.

Hvis slike signalpulser viderebearbeides i siffertelleanordninger, er analogi-lagringsinnretninger, som altså er basert på integrering av ladninger, lite egnet. Særlig når det i et bestemt tidsintervall av pulsperioden er ventet en signalpuls som skal kunne skilles med sikkerhet fra tilfeldige, uregelmessige støypulser, er alle vanlige lagringsmetoder kostbare og støypåvirkelige.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en elektronisk telleanordning av den innledningsvis nevnte art som er enkel og pålitelig.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at

a) av de to elektriske pulstellere er den første en måleteller (A) og den andre en tidteller (B), av hvilke måletelleren (A) teller eller lagrer innkommende målepulser

(Aj), og tidtelleren styres med tidspulser (B^, B2) d.v. s. pulser med bestemt tids-rekkefølge, og måletelleren (A) tilbakestilles når tidtelleren (B) har tellet et bestemt antall (n) tidpulsperioder uten målepulser (A), men leverer en utgangspuls (Aq) når dette bestemte antall ikke nås av tidtelleren (B) og når måletelleren (A) har tellet et bestemt antall (m) målepulser (Aj) etter siste tilbakestilling eller har konstatert en bestemt pulsrekke, eller at

b) av de to elektriske pulstellere er den første en måleteller (A) og den andre en tidteller (B) av hvilke måletelleren (A) teller eller lagrer innkommende målepulser

(Aj), og tidtelleren efter et foreskrevet tidsintervall efter den sist innkomne måle-puls tilbakestiller måletelleren, men leverer en utgangspuls (A^) når dette tidsintervall ikke nås av tidtelleren (B) og når måletelleren har tellet et bestemt antall (m) målepulser efter siste tilbakestilling eller har konstatert en bestemt pulsrekke, eller at c) av de to elektriske pulstellere er den første en måleteller (A) og den andre en tidteller (B) hvor inngangspulsen (Aj og Bj) på den ene pulsteller (A eller B) tilbakestiller den andre pulsteller (B eller A) på sådan måte at.hver av de to pulstellere (A, B) bare leverer en utgangspuls (A^ og B^) når en bestemt pulsrekke eller et bestemt pulsantall inntreffer uten mellomliggende tilbakestilling ved en inngangspuls på den andre pulsteller (fig. 7).

Fortrinnsvis passerer utgangspulsen fra tidtelleren (B) før effektforsterkning et LR-lavpassfilter som sperrer korte støypulser men slipper gjennom de lengre nyttepulser (fig. 2).

Med fordel kan måletelleren bestå av to eller flere deltellere (Ax, A^) som mottar forskjellige inngangspulser (A^, A^) og/eller skiller seg fra hverandre med hensyn til tellesystem (antall telletrinn, utgangsviklingenes sammenkopling, tilbakestillingsmåte eller lignende, fig. 9-14).

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et blokkskjema for en pulstelleanordning bestående av en måleteller og en tidsteller. Fig. 2 viser et koplingsskjema for en telleanordning ifølge fig. 1 med lagringskjerner.

Fig. 3 viser et diagram til forklaring av koplingen på fig. 2.

Fig. 4 viser et blokkskjema for en modifikasjon av koplingen ifølge fig. 1. Fig. 5 viser et koplingsskjema for en telleanordning ifølge fig. 4 utstyrt med lagringskjerner. Fig. 6 viser en annen utførelsesform av koplingsanordningen ifølge fig. 4. Fig. 7 viser et blokkskjema for en telleanordning, f. eks. for regulering av omdreiningstall. Fig. 8 viser en del av et koplingsskjema for en pulstelleanordning som vist på fig. 7 med lagringskjerner. Fig. 9 viser et blokkskjema for en telleanordning som arbeider med en tidsteller og to målepulstellere. Fig. 10 viser et koplingsskjema for en telleanordning ifølge fig. 9 med lagringskjerner. Fig. 11 viser et diagram til forklaring av virkemåten av de anvendte lagringskjerner. Fig. 12 og 13 viser diagrammer til forklaring av virkemåten av en pulsteller for fjerning av støy i ekkolodd. Fig. 14 viser et blokkskjema for en ytterligere utførelsesform med forsinkel-seskopling.

Telleanordningens hovedbestanddeler er to tellere A og B som i virkemåte er forbundet avhengig av hverandre. Telleren A teller pulsperioder i hvilke der inntreffer inngangspulser Aj. Det som er lagret i telleren A kan slettes av utgangspulser BQ fra telleren B. Telleren B teller pulsfølgeperioder f. eks. sendepulser Bj. På den annen side slettes telleren B av hver inngangspuls Aj. Dette betyr at telleren B bare teller pulsperioder i hvilke der ikke inntreffer inngangspulser.

Hvis telleren A i løpet av tiden for n pulsfølgeperioder teller m eller flere pulsperioder med inngangspulser Aj, leverer telleren A en eller flere utgangspulser Aq. Hvis det i den samme tid telles mindre enn m pulsperioder med inngangspulser Aj, avgir telleren B en utgangspuls BQ som sletter det som er lagret i telleren A. Inngangspulser som er innløpet innen dette tidspunkt, blir således betraktet som støy-pulser og går tapt ved sletting av telleren A slik at det ikke opptrer noen utgangspuls

A .

o

Tellerne A og B kan være utført ifølge alle kjente tellekoplinger. En teknisk særlig enkel løsning oppnåes imidlertid ved anvendelse av lagringskjerner (ferritt - kjerner med tilnærmet rektangulær hysteresissløyfe). Telleanordningens tekniske funksjon skal forklares for anvendelse av tellere som arbeider med to lagringskjerner. Selvsagt kan der som tellere også anvendes andre koplinger med lagringskjerner, f. eks. flip-flop-kretser med lagringskjerner, skyveregistere med en kjerne eller skyveregistere som er bygget opp av transfluksorer.

På fig. 2 er vist en telleanordning med lagringskjerner. Telleren A består

av ringkjerner 1 til 5 og telleren B består av ringkjerner 6 til 9. Hver teller dan-ner et skyveregister som styres med forskjellige strømpulser. B^ og B^ symbol-iserer strømpulser som i telleren B på kjent måte virker som skyvepulser i viklingene 62, 72, 82 og 92 og som følger periodisk med pulsfølgefrekvensen. Strømpulsen Bg kan f. eks. i tid falle sammen med sendepulsen i et ekkolokaliseringsapparat. B^ må ikke i tid falle sammen med B2 og heller ikke opptre på det tidspunkt i hvilket en inngangspuls A^ kan ventes.

I telleren A er strømpulsen B^ virksom som skyvepuls i viklingene 12 og 32. Strømpulsen A^, altså inngangspulsen , kan ha tre forskjellige oppgaver: For det første lagres den i kjernen 1 ved hjelp av en vikling 11, og skyvepulsen Bg som følger etter A. skyver den lagrede inngangspuls over primærviklingen 12 og en sekundærkrets bestående av viklingene 13 og 21 og en åpen koplingsdiode videre til kjernen 2.

For det annet virker inngangspulsen A^ som skyvepuls i kjernen 2 over viklingene 22, 23 og 31 og en diode Dg hvis kjernen 2 allerede er ommagnetisert av en tid-ligere fra kjernen 1 til kjernen 2 videreskøvet inngangspuls A^. Det samme gjelder for kjernen 4 med de tilsvarende viklinger 42, 43 og 51.

For det tredje virker inngangspulsen A^ som slettepuls i viklingene 64 , 74,

84 og 94. Da kjernene 6, 7, 8 og 9 ved hjelp av sletteviklingen på samme måte og på samme tid kan magnetiseres, kan en pulsoverføring fra en kjerne til en annen, slik som ved skyvepulsen, ikke finne sted.

Arbeidsmåten for hele telleanordningen er i forhold til tiden følgende:

1. Pulsen Bj lagres i kjernen 6 over viklingen 61.

2. Pulsen B^ skyver kjernen 7.

3. Pulsen B^ lagres på ny i kjernen 6 og overføres dessuten fra kjernen 7

til kjernen 8.

4. Pulsen B^ skyver kjernen 9 resp. 7.

5. Pulsen B^ lagres på ny i kjernen 6 og overføres dessuten fra kjernen 7 til kjernen 8 og leverer utgangspuls over et L-R-ledd til en transistor T^. Kollektor-strømmen i transistoren T^ leverer en strømpuls BQ som virker som slettepuls i alle kjerner i telleren A, d. v. s. i viklingene 14, 24, 34, 44 og 54.

Som følge derav går alle i kjernene 1 til 4 lagrede inngangspulser Aj tapt og alle kjerner blir magnetisk brakt tilbake til utgangsstilling 0, d. v. s. at en etterfølg-ende skyvepuls ikke lenger gir noen utgangspuls fordi den gjennomstrømmer kjerne-viklingen med samme poling som slettepulsen, slik at en ommagnetisering av kjernen ikke finner sted. Hvis kjernen 5 inneholder en puls, så avgir denne kjerne ved til— bakemagnetisering over sletteviklingen 54 en utgangspuls til viklingen 53. Denne puls har dermed passert telleanordningen, d. v. s. at det i telleanordningen ble fast-slått at den første puls er en følge av minst m <=> 3 inngangspulser Aj, og at der mellom to pulsperioder i hvilke der opptrer inngangspulser Aj ligger høyst en pulsperiode, i hvilken der over hodet ikke opptrer noen inngangspuls Aj.

Operasjonen løper så videre, og hver puls Bj tilveiebringer over transistoren Tj en slettepuls Bq som sletter telleren A. (I alminnelighet er telleren A allerede slettet slik at slettepulsen ikke har noen virkning.)

Hvis der opptrer en inngangs strømpuls Aj så endres telleanordningens funksjon som følger: 6. Inngangspulsen Aj opptrer og telleren B blir fullstendig slettet, og telle-operasjonen må begynne på ny som ovenfor beskrevet, og inngangspulsen lagres i kjernen 1. 7. Pulsen B j har til å begynne med ingen virkning på telleren A, for telleren B gjelder sifferet 1. 8. I telleren A skyver pulsen B kjernen 2, for telleren B gjelder sifferet 2. 9. En ny inngangspuls lagres i kjernen 1 og overføres fra kjerne 2 til kjerne 3, for telleren B gjelder siffer 6.

10. Som siffer 7.

11. Pulsen B2 skyver kjernen 2, slik at der skjer overføring fra kjerne 3 til kjerne 4, for telleren B gjelder igjen sifferet 2. 12. En ny inngangspuls Aj skyver fra kjernen 4 til kjernen 5 og kjernen 2 til kjernen 3, videre skjer en ny lagring i kjernen 1, og for telleren B gjelder sifferet 6. 13. Den etterfølgende puls Bj bringer kjernen 5 tilbake til utgangstilstanden og leverer en utgangspuls Aq til viklingen 53 på kjernen 5.

En hver ytterligere inngangspuls Aj sørger for en ytterligere overføring fra kjernen 4 til kjernen 5, slik at ved en etterfølgende strømpuls Bj induseres en ny utgangspuls Aq.

Uteblir inngangspulsene Aj i to pulsperioder, tilveiebringer viklingen 93 i telleren B over transistoren Tj en slettepuls og telleren A slettes, d. v. s. operasjonen begynner på ny etter sifferet 1 eller 6. Dette kan allerede skje før telleren A over hodet har levert noen utgangspuls.

Fig. 3 viser slettepulser BQ og utgangspulser AQ i den på fig. 2 viste telleanordning til forskjellige tidskombinasjoner av inngangspulsen Aj.

Det skal for fullstendighetens skyld nevnes at den på fig. 2 viste telleanordning bare er et utførelseseksempel og at telleren A i alminnelighet inneholder 2m - 1 og telleren B 2n kjerner.

For sletting resp. anvisning gjelder når:

m - antall pulsperioder med pulser A^,

n = antall pulsperioder som ikke inneholder inngangspulser,

kg - antall kjerner i telleren B,

k^ = antall kjerner i telleren A,

følgende betingelser:

Slettebetingelsen for telleren A er

eller Betingelsen for utgangspuls A er j eller Som det vil fremgå av den nedenfor beskrevne anvendelse, er det hensiktsmessig å tyde telleanordningens funksjon på basis av sannsynlighetsregning, hvor

er den relative sannsynlighet. Og w kan anses som den relative sannsynlighetsgrense. Etter slettebetingelsen (a) gjelder for den telleanordning som er vist på fig. 2

n = kg/2, d.v. s. at for at ingen sletting skal opptre, må n = 1. Det betyr at mellom hver pulsperiode som inneholder et inngangs signal A^ må det høyst ligge en pulsperiode som ikke inneholder en inngangspuls. I dette spesielle tilfelle er altså

w - 1/(1 + 1) =0,5. Hvis den relative sannsynlighetsgrense w = 0,5 nåes eller overskrides blir således slettebetingelsen ikke lenger oppfylt. Hvis den relative sannsynlighetsgrense dessuten overskrides så lenge at i det minste etter (b) m = (k^ + l)/2,

i foreliggende tilfelle altså tre pulser kan passere telleren, leverer telleanordningen en utgangspuls.

Den beskrevne telleanordning kan anvendes over alt hvor der skal fastslåes når en midlere sannsynlighetsgrense stadig overskrides. Telleanordningen kan altså anvendes for alle tilfeller som er basert på statistisk forløp, f. eks. ved oppdag-else av ekkosignaler eller ved regulering av feilawikelser som kan opptre som leng-deawikelser, tykkelsesawikelser, omdreiningstallsawikelser eller vinkelawikelser.

For at telleren A skal levere en utgangspuls Aq må slettebetingelsene for telleren A ikke oppfylles, mens betingelsen for en utgangspuls må være oppfylt. Av kombinasjonen av disse to betingelser får man et helt antall forskjellige pulskonstel-lasjoner som ved minimalt inngangspulstall allikevel fører til utløsningen av en puls Aq. Som det fremgår av fig. 3 er det ved telleanordningen ifølge fig. 2 bare mulig fire inngangspulskonstellasjoner som kan føre til en utløsning av en utgangspuls fra telleren A. Hvis der anvendes flere kjerner enn vist på figuren, så øker kombina-sjonsmulighetene hurtig. Det hensiktsmessige antall kjerner retter seg helt etter anvendelseshensikten og må tilpasses det overordnede etterretningssystem.

Den beskrevne telleanordning er meget mangesidig anvendbar. Av de mange anvendelsesmuligheter skal bare følgende beskrives: En meget fordelaktig anvendelse er telleanordning for sifferbestemmelse av ekkopulser i en målsøkende tenner. Foruten eventuelle støypulser mottas ingen ekkoer inntil målet er nådd i en slik utstrekning at der inntreffer ekkoer fra målet. Da der først må inntreffe et bestemt antall målekkoer, kan man være sikker på at tilfeldige støypulser eller ekkopulser fra for små mål som bare streifes i kort tid, kan forårsake en uønsket pulsutløsning. En mellom mottakerutgangen og tellerens inn-gang koplet blokeringsoscillator (one-shot) sørger for at den første inngangspuls som overskrider en bestemt amplitude telles. En slik oscillator omformer den innkommende puls til en puls med konstant strømstyrke og varighet, slik den er egnet for styring av kjernene.

En ytterligere fordelaktig anvendelse av telleanordningen er som automatisk varselapparat mot radioaktiv stråling. Inngangspulsene Aj blir i dette tilfelle ut-løst ved hjelp av et Geiger-tellerør. En i frekvens konstant eller regulerbar puls-oscillator leverer skyvepulsene Bj og B2< Deres frekvens er innstilt slik at under en bestemt strålingstetthet kan inngangspulser Aj fra Geiger-tellerøret ikke passere telleren A, fordi som følge av den ringe inngangspulsfølge opptrer der stadig slettinger av telleren A ved hjelp av utgangspulser fra telleren B. Stiger imidlertid den midlere statistiske strålingstetthet, blir derimot telleren B stadig slettet av inngangspulsen Aj og telleren B gis ingen anledning til å frembringe en slettepuls Bq for sletting av telleren A. Inngangspulsene passerer således telleren A og kan derved utløse reguleringsinnretninger eller andre sikkerhetsforanstaltninger. Det skal nevnes at statistiske variasjoner av inngangspulstettheten utlignes desto bedre jo flere kjerner tellerne A og B inneholder.

I de to nevnte utførelsestilfellene har telleanordningen den store fordel at den har ukomplisert oppbygning, ytterst lite strømforbruk (bare for ommagnetisering av kjernene kreves energi i kort tid), lite antall bestanddeler, lite plassbehov og liten temperaturfølsomhet. En likeverdig transistorkopling uten lagringskjerner ville kreve et mangedobbelt antall bestanddeler, særlig bestanddeler som er følsomme overfor forstyrrelser. Videre anvendelsesmuligheter for telleanordningen er i automasjon og radarteknikk.

Koplingen på fig. 2 kan modifiseres i forskjellig retning. Særlig for de to beskrevne anvendelsestilfeller kan det være hensiktsmessig hvis ikke bare pulsperiod-ene som inneholder inngangspulser telles, men pulsene i seg selv telles. I den hen-sikt er det nødvendig at hver inngangspuls kan tilveiebringe forskyvning av de allerede lagrede inngangspulser en kjerne. Fig. 4 og fig. 5 resp. fig. 6 viser to utførel-seseksempler. På fig. 4 og 5 blir de to nødvendige skyvepulser frembrakt av en foran koplet flip-flop-krets med lagringskjerner. På fig. 6 er telleren på kjent måte koplet som skyveregister med en kjerne. I dette tilfelle er det for hele skyveregist-eret bare nødvendig med en skyvepuls. Som på fig. 2 sletter hver inngangspuls telleren B og hver utgangspuls fra telleren B sletter telleren A.

En interessant anvendelse av telleanordningen på fig. 7 er i et sifferreguler-ingssystem. Skal f. eks. en motors omdreiningstall reguleres, blir motorens om-, dreiningstall omsatt til en pulsfølge av bestemt frekvens. Øyeblikksverdien blir i dette tilfelle sammenlignet med nominell verdi i en sifferdifferansteller. Øker omdreiningstall et ut over den nominelle verdi, avgir differanstelleren pulser i den ene utgang og synker omdreiningstallet for den motor som skal reguleres, avgir differanstelleren pulser i den andre utgang. Da den elektriske nominelle verdi som oftest avledes fra en stabilisert frekvens først ved deling, som likeledes skjer i siffertel-lerne, får man ved de fleste deleforhold en noe ustadig pulsfølge. Enkelte pulser av den opprinnelige frekvens mangler for at man i det hele skal få ut det ønskede puls-tall pr. sekund. Denne bestemte ustadighet av den nominelle verdi har til følge at uten mellomkopling av et utjevnende ledd ville reguleringssystemets innstillingsstør-relse stadig variere. Det beskrevne tellesystem ifølge fig. 7 kan overta denne opp-gave som utjevnende ledd og virker da analogt med et utjevningsfilter.

Differanstellerens pulser ved fallende omdreiningstall blir da f. eks. matet

inn som inngangspulser A^ og pulser ved økende omdreiningstall mates inn som pulser Bj i telleanordningen ifølge fig. 7. Telleanordningen gir først en utgangspuls når toleransegrensen for omdreiningstallet i kort tid til stadighet overskrides på den ene side. Alt etter som om telleren A eller B avgir en utgangspuls, vil omdreiningstallet reguleres i positiv eller negativ retning. Stemmer øyeblikksverdien av omdreiningstallet med det nominelle omdreiningstall eller svinger øyeblikksverdien noe overfor den nominelle verdi resp. er den nominelle verdi som ovenfor beskrevet sam-

mensatt av enkelte pulsgrupper, leverer telleanordningen ingen utgangspulser.

Karakteristisk for telleanordningen ifølge fig. 7 resp. 8 er den egenskap at alle inngangspulser A- sletter telleren B og at alle inngangspulser B^ sletter telleren

A.

En større avvikelse inneholdes i koplingen på fig. 9 resp. 10 sammenlignet med koplingen ifølge fig. 1 resp. 2. I denne modifikasjon kan telleanordningen fast-slå i hvilken av to etterretningskanaler det stadig inntreffer først et inngangssignal pr. pulsperiode, d.v.s. i flere pulsperioder.

Blokkelementene i dette utførelseseksempel har samme henvisninger som på fig. 1, idet telleren A er delt opp i to Ax og A^. Dessuten er innmatningen av signal-strømpulsene A j og A^ noe annerledes, som fig. 9 og 10 viser.

I telleren Ax virker inngangspulsen A ^ slik som inngangspulsen A^ på fig. 1 og 2 og lagres i kjernen 1 i telleren Ax og sletter telleren B. Dessuten virker inngangspulsen A xi 1 som skyvepuls i telleren A yog erstatter der altså den i hver pulsperiode forekommende skyvepuls B^ på fig. 2. Analoge oppgaver har pulsen A^ i telleren A resp. A .

y x

Det antas at det innløper en pulsfølge på inngangene i tellerne A og A , idet x y pulsen Axj i tid ligger noe foran pulsen A^. Inngangspulsen A^ lagres altså i telleren A og den følgende inngangspuls A .. skyves videre i den andre eller neste

x yi

kjerne med helt tall.

Inngangspulsen A^ ble dessuten lagret i den første kjerne i telleren A^, men i samme pulsperiode mangler en skyvepuls for å skyve den over til den annen eller

neste kjerne med helt tall. Ifølge oppfinnelsen skal imidlertid bare telleren Ax etter en pulsfølge på m inngangspulser levere utgangspulser AxQ i de to kanaler, hvis pulsene Ax i tid ligger foran pulsene A^ i hver pulsperiode. Ved hjelp av en ytterligere vikling Wxj5 til W -5 resp. wv^g til Wy^g som er felles for alle kjerner i tellerne A x og A yog mates med en strømpuls som opptrer periodisk med pulsfølgefrekvens etter hver mottakerperiode, tilbakestilles delvis tellerne. De lagrede pulser går bare tapt når de lagres i den første eller en annen kjerne med ulike tall. Dette er alltid tilfelle når de lagres av en puls som ikke lenger kan forskyves til en kjerne med helt tall, fordi den lagrede puls samtidig var den siste i en pulsperiode. Den forskjelligartede virkning av denne særskilte slettevikling oppnåes ved tilsvarende dimensjonering av viklingene på de enkelte kjerner. Den nærmere sammenheng skal forklares nærmere under henvisning til en lagringskjernes hysteresiskurve.

Først skal den magnetiske funksjon i den første kjerne i telleren Ax forklares. Det antas at pulsen Axl opptrer før pulsen A ^. Pulsen A^ frembringer i kjernen 1 en magnetisk feltstyrke.

Kjernen magnetiseres fra sin hviletilstand B_ (I) over (II) til (III) på fig. 11. Etter pulsens avslutning forblir kjernen i en tilstand med remanent induksjon B+.

Pulsen A 1 tilveiebringer en feltstyrke

Viklingen er polet slik at kjernen 1 i sin hviletilstand fra (IV) over (V) magnetiseres til (VI). Etter pulsens slutt forblir kjernen i remanent tilstand B (I). Under ommagneti ser ingen oppstår det i utgangsviklingen Wx^g en spenning som er således rettet at dioden til kjernen 2 er ledende. Den av spenningen ew til-veiebrakte diodestrøm ID er tilstrekkelig til å ommagnetisere kjernen 2:

Pulsen er lagret i kjernen 2. Dermed er mottagningssyklusen avsluttet, og på slutten av pulsperioden følger en delslettepuls som i kjernen 1 tilveiebringer en feltstyrke HL> Da kjernen 1 allerede er i hviletilstand B_ har den her ingen virkning.

Kjernene med like tall er imidlertid bare forsynt med det halve vindingstall sammenlignet med delsletteviklingen på kjerner med ulike tall, og feltstyrken i kjernen 2 når derfor bare en verdi 1/2 HL< Denne feltstyrke er alene ikke tilstrekkelig til å ommagnetisere kjernen 2. Pulsen blir videre lagret i kjernen 2 inntil den skyves videre av den neste inngangspuls A .. til kjernen 3 og av en ytterligere inngangspuls A ^ til kjernen 4 o. s. v.

I telleren A^ førte ikke den første puls A^ til noen virkning fordi den magnet-iserte i retning av hviletilstanden som den allerede befant seg i på grunn av den fore-gående puls i sletteviklingene til ^45-

Den første puls Ayl bevirket imidlertid lagring i den første kjerne i telleren Ay, d. v. s. kjernen ble brakt i remanens B+. Den følgende delslettepuls besørget i denne kjerne en tilbakemagnetisering fordi feltstyrken HL ble virksom. Dioden over-førte igjen en strøm som i den annen kjerne frembrakte en feltstyrke HD - H+. Del-sluttefeltstyrken 1/2 HT Li i denne kjerne motvirket imidlertid feltstyrken L) slik at den annen kjerne ikke ble ommagnetisert. Informasjonen er dermed gått tapt i telleren Ay. Operasjonen gjentas ved alle ytterligere inngangspulser, hvis A^ i tid ligger foran A ^. Ligger derimot A^ foran Axl, bytter Ax og A^ roller, fordi begge tellere er fullstendig likt oppbygget. Hvis pulsene A^ og A^ faller sammen i tid så kan ingen overføring fra en kjerne til en annen komme i stand, og det opptrer ingen utgangspuls. Hvis Axl og A . veksler raskt som den første puls, leverer telleanordningen likeledes ingen utgangspuls, fordi de lagrede pulser da stadig slettes av delslettepulsene. Telleren B har den samme funksjon som i anordningen ifølge fig. 1 og 2, d. v. s. telleren A x og A ydeles av utgangspulser fra telleren B hvis det etter en bestemt tid ikke opptrer flere inngangspulser.

Telleanordningen ifølge fig. 9, 10 er også anvendbar f. eks, som aktiv eller passiv retningspeiler. Hvis etter aktivsystemet en sender sender ut en puls som di-rekte eller reflekterte pulser mottas av to mottakere E 1 og E o og deres antenner har en innbyrdes avstand d (fig. 12), så er løpedifferansen

hvor

y - retningsvinkelen

B = antennenes basis

v - utbredelseshastigheten

t = tidsdifferansen mellom pulsene.

Med AS- v A t får man

Den oppløsbare vinkel er mindre jo mindre utbredelseshastigheten og jo større basisen er. Verdien t ^ er i praksis gitt som kjernekonstant og ligger i størrelses-orden av 2 mikro sekunder. Ved lydbølger er en meget god vinkel oppløsning mulig.

Fortrinnsvis blir det høyfrekvente mottatte signal først likerettet og deretter differensiert, slik at likestrømsnivået skilles fra. Det differensierte signal i hver kanal utløser så en blokkeringsoscillator som leverer en inngangsstrømpuls A resp. Ayl.

Som passivt peileanlegg for mottagning av en støykildes støyspektrum kan tellerne Ax og Ay anvendes for sammenligning. Da man i dette tilfelle kan tale om en pulsfølgefrekvens, må delslettepulsene utledes av selve signalet (fig. 13 og 14). Delslettepulsene forsinkes en tid T^ etter inngangspulsen. Nivået av det mottatte signal skal være nøyaktig så stort at høyst en blokkeringspuls utløses av støytoppen i tiden Tj. Da det samme signal mottas i begge kanaler, vil det i begge kanaler utløs-—es en blokkeringsoscillator.

Fig. 13a viser et likerettet støysignal i utgangen av mottakeren Xj. Fig. 13b viser det differensierte støysignal Xj, fig.' 13c viser signalet Yj. Fig. 13d og fig.

13e viser de utløste blokkeringspulser som samtidig er inngangspulser Axj og A^j i telleanordningen. Fig. 13f viser sluttelig delslettepulser som opptrer forsinket en tid Tj etter en blokkeringsutløsning.

Claims (3)

1. Elektronisk telleanordning med to elektriske pulstellere av hvilke den første tilbakestiller den andre før en utgangspuls avgis, når en forutbestemt inngangspulskombinasjon foreligger i de to tellere, karakterisert ved at a) av de to elektriske pulstellere er den første en måleteller (A) og den an-

dre en tidteller (B), av hvilke måletelleren (A) teller eller lagrer innkommende målepulser (Aj), og tidtelleren styres med tidspulser (Bj, B^) d.v.s. pulser medbestemt tidsrekkefølge, og måletelleren (A) tilbakestilles når tidtelleren (B) har tellet et bestemt antall (n) tidpulsperioder uten målepulser (A), men leverer en utgangspuls (A^) når dette bestemte antall ikke nås av tidtelleren (B) og når måletelleren (A) har tellet et bestemt antall (m) målepulser(Aj) efter siste tilbakestilling eller har konstatert en bestemt pulsrekke, eller at b) av de to elektriske pulstellere er den første en måleteller (A) og den andre en tidteller (B) av hvilke måletelleren (A) teller eller lagrer innkommende målepulser (Aj), og tidtelleren efter et foreskrevet tidsintervall efter den sist innkomne måle-puls tilbakestiller måletelleren, men leverer en utgangspuls (A^) når dette tidsintervall ikke nås av tidtelleren (B) og når måletelleren har tellet et bestemt antall (m) målepulser efter siste tilbakestilling eller har konstatert en bestemt pulsrekke, eller at c) av de to elektriske pulstellere er den første en måleteller (A) og den andre en tidteller (B), hvor inngangspulsene (Aj og Bj) på den ene pulsteller (A eller B) tilbakestiller den andre pulsteller (B eller A) på sådan måte at hver av de to pulstellere (A, B) bare leverer en utgangspuls (A^ og B^) når en bestemt pulsrekke eller et bestemt pulsantall inntreffer uten mellomliggende tilbakestilling ved en inngangspuls på den andre pulsteller (fig. 7).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangspulsen (B^) fra tidtelleren (B) før effektforsterkning passerer et LR-lavpassfilter som sperrer korte støypulser men slipper gjennom de lengre nyttepulser (fig. 2).

3. Telleanordning ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at måletelleren består av to eller flere deltellere (Ax> A^) som mottar forskjellige inngangspulser (Axj, Ayj) og/eller skiller seg fra hverandre med hensyn til tellesystem (antall telletrinn, utgangsviklingenes sammenkopling, tilbakestillingsmåte eller lignende, fig. 9 - 14).