NO145220B - Fremgangsmaate ved fremstilling av et partikkelformig forsupplement. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av et partikkelformig forsupplement for foring av drøvtyggere som muliggjør en mere effektiv utnyttelse av proteinholdig for for drøvtyggere, idet det bevirker at proteinholdig for motstår bionedbrytning i vom-delen av drøvtyggerens mave, men kan for-døyes i løpemaven og den nedre tarm. Forsupplementet bevirker således økede veksthastigheter og øket melkeproduksjon.

Vommen eller den første mave hos en drøvtygger er området

for mikrobiell fordøyelse av forcellulose. Mikrobielt protein syntetisert i vommen under denne prosess blir så en hovedkilde til protein som når fordøyelseskanalen efter vommen. Uheldigvis nedbryter vom-mikroflora som bakterier og protozoer, hurt,ig proteinet og aminosyrene som er tilstede i foret som mates til drøvtyggerne, og er oppløselige i vomvæskefasen. W. Chalupa, i hans artikkel "Rumen Bypass and Protection of Proteins and Amino Acids", 58 Journal of Dairy Science 1198 (1975), refererer konklu-sjonene av flere forskere at så lite som 40% eller så meget som 80% av diettproteinet kan nedbrytes i vommen og overføres til mikroprotein. En ytterligere del av nitrogenet dannet ved desaminering av diettprotein av vommikrober utnyttes ikke for syntesen av mikrobielt protein, men går tapt som ammoniakk enten i opp-støtte vanngasser eller absorberes gjennom vomveggen og utskilles til slutt .

Skjønt derfor vommen gir drøvtyggeren evnen til å fordøye

og utnytte cellulose effektivt, er den relativt ineffektiv ved fordøyelsen og utnyttelsen av diettprotein som inneholdes i for-supplementer. Dette forklarer den vanlig godtatte kommersielle praksis å regulere proteininnholdet av dietten til drøvtyggere til omhyggelig forutbestemte nivåer. Protein som mates i over-skudd over disse kommersielt godtatte mengder, forbedrer vanligvis • ikke dyrenes vekst eller melkeproduksjon.

Vitenskapen angående vom-forbigåelse av forproteiner har

vært emnet for tallrike undersøkelser og påfølgende rapporter i litteraturen. I sin artikkel, "Lactational Responses to Postruminal Administrat ion of Proteins and Amino Acids", 58 Journal of Dairy Science, 1178 (1975), slutter J. H. Clark at "Future

research to delineate limiting nutrients for post-ruminant supple-mentation should prove fruitful and should make a major contribution to improved production by ruminant animals.". Samtidig angir "W. Chalupa, (nevnt ovenfor): "A feasible approach to production of animal protein from ruminants would be ... maximization of rumen by-pass of dietary proteins and supplementat ion with rumen nondegradable amino acids." Viktigheten av vom-forbigåelse be-lyses av resultater fra forskningsforsøk hvor et høykvalitets-protein som casein er blitt tilført direkte i post-vom-fordøyelseskanalen hos melkegivende kuer. I sine kommentarer til disse forsøk bemerker Clark i sin artikkel at post-vom-supplementering av casein har øket melkeproduksjon fra 1 til 4 kg/ku og dag og melkeproteinutbytte med 10 - 15%. Han bemerket også at den største økning i melkeutbytte fant sted hos de høyest - produserende kuer.

Forskjellige metoder har vært anvendt for å beskytte proteiner fra vomnedbrytning. De to mest alminnelige forsøks-metoder involverer denaturering av protein enten ved varmebehandling eller ved kjemisk behandling med formaldehyd. Varmedenatur-eringsmetoden er angitt i Chalupas artikler, og av K. Ferguson i "Microbial Fermentation in the Rumen", IV International Symposium on Ruminant Physiology 448 (1974)° Chalupa og Ferguson mener at redusert mikrobiell fermentering som følge av varmebehandling kan tilskrives Maillard-reaksjonen mellom sukker-aldehydgrupper og frie aminogrupper, og kondensasjonsreaksjoner mellom E-aminogruppen i lysin og andre aminosyre-sidekjeder. Chalupa gjennomgår mange eksempler hvor vombeskyttelse er blitt øket ved varmebehandling som fører til pket nitrogenretensjon, vektøkning og foreffektivitet. Beskyttelsen frembrakt ved oppvarmning oppveies imidlertid av ned-settelse i fordciyelighet og biologisk verdi.

Behandlingen av proteinholdig materiale med et aldehyd er angitt i U.S. patent 3 619 2CO til Ferguson. Beskyttelsen av protein ved behandling med formaldehyd har ført til varierende resultater. Chalupa anfører at i forsøk med sauer, har behandlingen av casein med formaldehyd i alminnelighet ført til øket nitrogenretensjon, og ull- og muskelvekst, mens behandling av plante-proteiner har ikke gitt overensstemmende resultater. Formaldehyd-behandling av soyamel og casein har ikke ført til øket melkeproduksjon hos kuer. Videre fører behandling av protein med formaldehyd vanligvis til nedsatt proteinfordøyelighet.

En effektiv metode for foring av drøvtyggere for å oppnå vom-forbigåelse av en lang rekke forproteiner trenges. Å forbigå proteinfordøyelse i vommen vil føre til øket melkeproduksjon i likhet med den som oppnåes ved å tilføre høykvalitetsprotein direkte til post-vom-fordøyelseskanalen. Dessuten vil en fremgangsmåte for foring for å oppnå vom-forbigåelse øke veksthastig-heten hos drøvtyggere.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer en ny fremgangsmåte for fremstilling av et partikkelformig forsupplement for f6ring av drøv-tyggere. Forsupplementet vil fremme kjøtt-, fett- og melkeproduksjonen i drøvtyggere uten å bevirke dermed forbundne fordøyelses-forstyrrelser.

Det partikkelformige forsupplement som fremstille ifølge oppfinnelsen, omfatter en næringsmessig effektiv del av drøv-tyggernes f<5r og inneholder en næringsmessig effektiv mengde av et alkalibehandlet proteinholdig materiale som motstår bionedbrytning i vommen, men er lett assimilerbart i løpemaven og den nedre tarm. Det alkalibehandlede proteinholdige materiale fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse som angitt i karakteri-stikken til krav 1.

Foreliggende oppfinnelse tillater mere effektiv utnyttelse av proteinholdige drøvtygger-formaterialer. Proteinholdige materialer egnet for anvendelse, innbefatter kjøtt- og benmel, blodmel, blod, lymfe, chylus, melkevalle, eggalbumin, andre animalske eller vegetabilske vev og væsker, og blandinger derav. Proteinholdige drøvtygger-forstoffer har i alminnelighet et proteininnhold varierende fra 30% til 95% på tørrstoffbasis. De anvendes følgelig ofte for å øke proteininnholdet av drøvtyggerf 6r på kornbasis. Kornfér inneholder vanligvis bare 8 til 10% protein, mens behovet hos kjøttproduserende kveg og melkegivende kveg er i området 14 - 20% protein. For å øke proteininnholdet i drøvtyggeres for, tilsettes vanligvis forstoffer inneholdende fra 30% til 95% protein til kornfor i mengder fra 5% til 20%

av totalforet. Når mengden av protein i totalforet overstiger 20%, vil proteinet over 20% i alminnelighet ikke bevirke noen øket kjøtt-, fett- og melkeproduksjon.

Proteinholdige forstoffer fremstilles vanligvis som biprodukter fra andre industrier og anvendes i drøvtyggerfér på basis av avveining av pris, proteininnhold og aminosyresammen-setning. Disse protein-biprodukter kan forekomme enten i flyt-ende eller fast form. Den nye foringsfremgangsmåte ifølge oppfinnelsen vil tillate en mere effektiv utnyttelse av slikt protein.

Drøvtyggere fores med det spesielle forsupplement

som fremstilles ifølge oppfinnelsen i tilsetning til f6ret som vanligvis inntaes under beiting. Et spesielt forsupplement omfatter en næringsmessig effektiv mengde av et proteinholdig materiale som motstår bionedbrytning i vommen, men er lett assimilerbart i løpemaven og den nedre tarm. Med en næringsmessig effektiv mengde av det proteinholdige materiale som fremstilles ifølge oppfinnelsen, forståes en mengde som vil øke proteininnholdet av totalforet til det 8% til 10% nivå som vanligvis forekommer i drøvtyggerfor på kornbasis, og derved øke kjøtt-, fett- og melkeproduksjon. I noen tilfelle kan proteininnholdet av en næringsmessig effektiv mengde overstige 20 vekt% av total-f6ret. Diettproteiner fra andre animalske eller vegetabilske kilder kan også anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen er det proteinholdige materiale som anvendes i forsupplementet, hel-dyreblod oppsamlet under slakteoperasjoner i kjøttpakningsanlegg, slaktehus og lignende. Faststoffinnholdet av blod oppsamlet på denne måte, kan variere avhengig av graden til hvilken den for-tynnes med vaskevann anvendt for å rengjøre slaktegulvet. Et fast-stoffinnhold på fra 12% til 21% kan anvendes for den vandige dige blodblanding ifølge foreliggende oppfinnelse. Faststoffinnholdet antaes å inneholde ca. 50% albumin og ca. 50% andre blodproteiner. Blod som her anvendt, inneholder således fra 6

til 10,5 vekt% albumin og fra 6 til 10,5 vekt% av andre blodproteiner. I andre foretrukne utførelsesformer anvendes kommersielt tilgjengelige preparater av soyamel, kjøtt- og benmel ; og blodmel som det proteinholdige materiale.

Ved foreliggende fremgangsmåte fremstilles

f6rsupplementet ved å oppløse det proteinholdige materiale

i et vandig medium, innstille den oppløste blandings pH på et nivå fra 9 til 13,5, og tørre det til et partikkel-forraig preparat. Når det proteinholdige materiale erholdes i tørr form, må vann tilsettes under blanding for å oppløse proteinet. Tilstrekkelig vann kreves for å gjennomtrenge forproteinpartiklene tilstrekkelig. Et 1:1 forhold av vann til proteinholdige materiale er vanligvis tilstrekkelig til å bevirke slik inntrengning. Videre vil oppvarmning av den vandige oppløsning til en temperatur varierende fra 30°C til 80°C bistå til å oppløse proteinholdig materiale erholdt i tørr tilstand. Nar et proteinholdig materiale som dyreblod erholdes i en vandig tilstand, kreves ikke tilblanding av ytterligere vann og oppvarmning.

Et hvilket som helst passende alkalisk middel kan anvendes for å innstille pH av det vandige medium inneholdende proteinet på et nivå fra 9 til 13,5. Passende alkaliske midler innbefatter ikke-giftige alkalimetallhydroxyder og jordalkalimetallhydroxyder. Ved en foret rukken utførelsesform av oppfinnelsen har særlig ønskelige resultater vært erholdt når det alkaliske middel er natriumhydroxyd. Fordi pH-verdien ofte vil være tilbøyelig til å avta efter at den vandige oppløsnings pH er blitt innstilt til å begynne med, kan det være nødvendig å anvende ytterligere mengder av alkalisk middel for å holde den vandige oppløsning innen det foreskrevne pH-område. Den oppløste proteinholdige blanding bør omrøres under tilsetningen av det alkaliske middel for å sikre at det blir jevnt fordelt i det proteinholdige materiale. Den pH-innstilte blanding kan også oppvarmes til en temperatur i området fra 55°C til 85°C for å fremme gelering av blandingen før tørring.

I henhold til oppfinnelsen holdes

det pH-innstilte proteinholdige materiale i tilstrekkelig tid til å bevirke fortykning av oppløsningen. Et tidsrom som har vist seg både effektivt og bekvemt, er 12 timer. Å holde det pH-innstilte proteinholdige materiale i tilstrekkelig tid til å tillate fortykning vil lette tørreoperasjonen.

Når full vanngjennomtrengning av proteinforpartiklene er oppnådd og pH er blitt innstilt på et nivå innen det foreskrevne område, kan produktet tørres i en hvilken som helst konvensjonell dehydrator eller tørrer til et fuktighetsinnhold på under ca. 20 vekt% av den proteinholdige oppløsning. Et foretrukket tørre-apparat er en roterende trommeltype av landbrukstørrer.

De følgende eksempler vil belyse oppfinnelsen nærmere.

Eksempel 1

Først ble 3028 1 av en vandig blodinneholdende oppløsning erholdt fra et slaktehus forbehandlet med en effektiv mengde natriumhydroxyd for å gi en vandig oppløsning med en pH på ca. 10,0. Den vandige oppløsning inneholdt ca. 16 vekt% blodfaststoff hvorav ca. 50%, f.eks. ca. 8 vekt%, var albumin. En 4 liter prøve av denne basebehandlede vandige oppløsning ble behandlet videre med natriumhydroxyd for å få en vandig oppløsning med en pH på

ca. 10,5• Den erholdte vandige oppløsning ble hensatt ved værelse-temperatur i ca. 18 timer. Derefter ble pH av oppløsningen igjen målt, og det viste seg at oppløsningens pH hadde falt til ca. 10,0. Den vandige oppløsning ble oppdelt videre i fire 1 liters prøver. Prøvene ble så fortynnet med en effektiv mengde avionisert vann til å gi vandige oppløsninger med følgende blodfast st offinnhold.

Prøve I - l6% blodfaststoff (ca. 8% albumin)

ingen fortynning

Prøve II - 14% blodfaststoff (ca. 7% albumin)

Prøve III - 12% blodfaststoff (ca. 6% albumin)

Prøve IV - 10% blodfaststoff (ca. 5% albumin)

Hver av de fire ovenstående oppløsninger ble så anvendt for å få ni lOO ml prøver.

En effektiv mengde natriumhydroxyd ble så tilsatt til hver prøve slik at prøver med følgende pH-verdier ble erholdt: (1) 10,0 (4) 11,0 (7) 12,0 (2) 10,3 (5) 11,3 (8) 12,5 (3) 10,7 (6) 11,7 (9) 13, o

Hver av prøvene ble så oppvarmet til en temperatur tilstrekkelig til å tillate geldannelse, f.eks. fra 70° til 85°C. Hver prøve ble omrørt kontinuerlig under oppvarmningen. Resultatene av ovenstående forsøk ble tabulert som følger:

Uttrykket "tilfredsstillende gel" er her anvendt for å be-tegne en gel av fast konsistens som lett kan tørres til et partikkelformig preparat i en dehydrator av landbrukstypen.

Eksempel 2

Et forsøk ble utført for å bestemme effektiviteten av delaktosert tørt vallepulver som kilden for albumin for fremstilling av preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse. Først ble 40 g delactosert vallepulver (den delactoserte valle inneholdt ca. 24 vekt% albumin, og den vandige oppløsning inneholdt således ca. 9 vekt% albumin) ble blandet med 59 ml vann for å danne en vandig albuminholdig oppløsning. 1 g natriumhydroxydpellets ble så oppløst i den vandige oppløsning for å danne en oppløsning med en pH på ca. 11,0. Den pH-innstilte vandige oppløsning ble så ført gjennom en laboratorie-stenmølle, og møllen ble innstilt på en fin spalte. Blandingen ble så ført gjennom møllen inntil man fikk et jevnt, homogent produkt. Det homogene produkts pH ble bestemt til å være 10,7. Det homogene produkt ble så oppvarmet i et vannbad. Ved ca. 70°C begynte produktet å gelere. Oppvarmningen ble fortsatt inntil man fikk en fast gel ved en temperatur på ca. 85°C.

Eksempel 3

Først ble 37,9 1 12% faststoffholdig vandig blod erholdt fra et slaktehus pumpet inn i en båndblander. Til blodet ble tilsatt 0,45 kg nat r iu-nhydroxyd oppløst i 950 ml koldt vann. Alkali-blodblandingen ble blandet i 5 minutter, hvorefter pH steg til

11,0 og materialet mørknet i farve, tyknet i konsistens og ga av en sterk ammoniakklukt. Til alkaliet ble tilsatt 18,14 kg hvetekli, og blandingen ble fortsatt i ytterligere 5 minutter. Blandingen sto på et betonggulv i.2 timer.og ble så tørret i en Berk-ringtørrer. Flere identiske satser ble fremstilt.

Sammensetningen av det behandlede materiale var:

Tilsetningen av kli hevet total faststoffinnholdet til 28%, hvilket tillot bekvem tørring. Analyse av det tørrede materiale viste:

Eksempel 4

Først ble 49,90 kg kommersielt kjøtt- og benmel inneholdende et minimum av 50% protein behandlet på følgende måte.

53,0 1 vann av 65°C ble tilsatt til en båndblander. Til vannet ble tilsatt 1,00 kg natriumhydroxyd som ble blandet i 5 minutter. Kjøtt- og benmelet ble så tilsatt til alkalioppløsningen, og blandingen ble fortsatt i ytterligere 5 minutter. I løpet av denne blandingsperiode tyknet materialet og ga av ammoniakkgass. Efter blandingsperioden ble det behandlede mel tømt på et betonggulv og fikk ligge der over natten. Det ble tørret den følgende morgen i en Berk-ringtørrer. Flere identiske satser ble fremstilt .

Sammensetningen av det behandlede materiale var:

Det behandlede våte materiale hadde en pH på 12,0. Det behandlede våte materiale var 44,5% tørrstoff og tørret meget effektivt. Analyse av det tørrede, behandlede mel var:

Eksempel 5

I en båndblander ble innført 60,6 1 vann av 65°C. Til vannet ble tilsatt 49,89 kg kommersielt blodmel inneholdende 90% protein, som ble blandet i vannet i 5 minutter. 2,00 kg natriumhydroxyd oppløst i 3,79 1 vann ble så tilsatt til det vætede blodmel, og blandingen ble fortsatt i 5 minutter. Ved tilsetning av alkaliet tyknet blodmelblandingen og ga av ammoniakkgass. Det alkalibehandlede blodmel ble straks tørret i en Berk-ringtørrer. Flere identiske satser ble fremstilt. Sammensetningen av det blandede blodmel var:

Det behandlede våte materiale inneholdt 40,2% tørrstoff og tørret lett. Analyse av det behandlede materiale viste:

Eksempel 6

Alkalibehandlet blod-faststoff fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3, ble pelletisert til 6,35 mm pellets under anvendelse av 5% sukkerrørmelasse. Pelletene inneholdt således ca. 20% behandlede blodfaststoffer, 75% hvetekli og 5% melasse. Fire melkekyr i en kommersiell flokk ble delt i to grupper på

to kyr i hver, idet hver gruppe ble foret med 4,5 kg/hode og dag

av de ovennevnte behandlede pellets eller 4,5 kg/hode og dag av kommersielle meierikonsentratpellets inneholdende 18,0% protein. De to grupper ble foret med deres behandlede eller kontrollfor i 14 dager, hvorefter forene ble byttet om mellom de to grupper og foringen fortsatt i ytterligere 14 dager.

Pelletene ble matet en gang om dagen efter morgenmelkingen. Av hensyn til analyse ble data anvendt fra den annen uke av hver foringsperiode som er vanlig ved overkrysningsforsøk.

Gjennomsnittlig melkeut bytte ( kg/ hode og dag)

Behandlingsvirkningen ble beregnet som (5,90 - 0,95)/2 = +2,475 kg eller 11% økning. Differansen er signifikant ved 1%-nivået ved F-prøven i analysen av avvikelse efter fjernelse av gruppe- og periodevirkninger.

Det er åpenbart at foringen av ca. 0,9 kg/hode og dag av alkalibehandlede blodfaststoffer fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 3 øket melkeut bytt et med 2,475 kg eller 11% sammenlignet med 4,5 kg av et konvensjonelt melkeproduksjonskonsentrat.

Eksempel 7

18 melkekuer i en flokk ved en landbruksskole ble gitt

4,5 kg/hode og dag av et kommersielt melkeproduksjonspellet - konsentrat inneholdende 18% protein. Denne før-forsøksperiode varte i 14 dager. Ved slutten av for-forsøksperioden ble kuene delt i to grupper, hver på ni kuer, sammensatt på basis av kalv-ingsdatoer. En gruppe (kontrollen) fikk fortsatt melkeproduk-sjonspelletene i ytterligere 14 dager, mens den annen gruppe (behandling) ble foret med 4,5 kg/hode og dag av de alkalibehandlede blodpellets beskrevet i eksempel 6 og fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 3.

Melkeutbytte og melkesammensetning ble notert daglig i løpet av de siste 7 dager av for-forsøksperioden og de siste

7 dager av forsøksperioden. Smørfettprosent ble målt ved "Milkotester", proteinprosenten ved "Pro-Milk" og prosenten av ikke-fett-faststoffer ved den angitte spesifikke vektmetode. Data i forsøksperioden ble analysert ved analysen av covarians under anvendelse av data i for-forsøksperioden som covariater. Analyse av det justerte gjennomsnitt ga:

Det er åpenbart at foringen med ca. 0,9 kg/hode og dag av alkalibehandlede blodfast st offer fra fremgangsmåten i eksempel 3 , sammenlignet med 4,5 kg konvensjonelt melkeproduksjonskonsentrat, øket melkeproduksjonen med 2,881 kg/hode og dag eller 12,8%. Melkesammensetningen ble ikke forandret signifikant med unntagelse av en liten økning i proteinprosenten. Utbyttet av alle melke-bestanddeler øket signifikant, særlig proteinutbytte. Disse resultater er tilsvarende dem som er omtalt tidligere i forbind-else med den direkte infusjon av casein i post-vom-fordøyelses-kanalen.

Eksempel 8

For å demonstrere ekvivalensen av alkalibehandling av protein-forstoffer som et beskyttelsesmiddel sammenlignet med varme-denaturering, ble de følgende forsøk utført. For 28 melkekyr i en flokk ved en landbruksskole ble melken notert under en 7-dagers for-forsøksperiode. På basis av individuell melkeproduksjon i løpet av denne periode, ble kuene delt i fire grupper hver på 7 kuer, slik at gruppegjennomsnittet var lignende. De fire grupper ble så foret med de følgende rasjoner i en to-ukersperiode.

Gruppe I 5,0 kg/hode og dag, 18% protein-kommersielle melke-produks jonspel let s

Gruppe II 5,0 kg/hode og dag av ubehandlet blodmelrasjon

Gruppe III 5,0 kg/hode og dag av alkalibehandlet blodmelrasjon

Gruppe IV 5,0 kg/hode og dag av alkalibehandlet blodfaststoff-rasjoner

Den ubehandlede blodmelrasjon besto av 22% kommersielt blodmel og 78% hvetekli, pelletisert med 5% melasse.

Den behandlede blodmelrasjon besto av 22% kommersielt blodmel behandlet ved fremgangsmåten i eksempel 5 og 78% hvetekli, pelletisert med 5% melasse.

Den behandlede blodfast stoffrasjon besto av 22% blodfaststoff behandlet ved fremgangsmåten i eksempel 3 og 78% hvetekli, pelletisert med 5% melasse.

Alle tre blodproteinrasjoner var således nær 100% beskyttet målt ved in vit ro-metoden i eksempel 9, to var alkalibehandlet i henhold til foreliggende fremgangsmåte, og én var alkalibehandlet i en fullstendig udenaturert tilstand.

Under behandlingsperioden ble kuene gitt 3,0 kg/hode ved morgenmelkingen og 2,0 kg/hode ved kveldsmelkingen. Beitingen var på et lavkvalitets tørt sommerbeite.

Melkeutbytte og prøver ble tatt i løpet av den annen uke av forsøksperioden. Prøver ble analysert på fettprosent ("Milkotester") , proteinprosent ("Pro-Milk") og syre-SNF-prosent (spesifikk vektmetode).

Data ble analysert ved metoden av analyse av covarians under anvendelse av for-forsøksdata som covariater. Justerte gjennomsnitt var som følger:

Det var ingen signifikante forskjeller mellom melkeproduksjons - pellets og blodmel for ujusterte og justerte gjennomsnitt for fettprosent, proteinprosent og SNF-prosent.

Eksempel 9

For å demonstrere egenskapene av proteiner behandlet ved foreliggende fremgangsmåte for å vise redusert bionedbrytning i vommen, ble følgende metode anvendt. Ca. 2,0 - 2,5 g av enten behandlet eller ubehandlet proteinforstoff som passerte gjennom en 850 (J-m masker sikt og ble holdt tilbake på en 250 um masker sikt, ble inkubert anaerobt i frisk siktet vomvæske i 20 timer ved 39°C. Efter inkuberingen ble en duplikat 1 ml prøve av væsken fjernet fra hver inkubering og anvendt ved bestemmelse av ammoniakk i henhold til metoden av Conway 1950. Dvs. at amoniakken frigjort i vomvæsken fra mikrobiell desaminering av protein ble absorbert i borsyreoppløsning og titrert direkte med saltsyre. For å justere for ammoniakkdannelse fra vomvæsken under inkubering, ble der utført en blindinkubering med bare vomvæske. Som oppløselig på en lett oppløselig form for protein ble også syrecasein inkubert. Inkuber-inger ble utført med følgende materialer:

(i) Syrecasein.

(ii) Kommersielt kjøtt- og benmel.

(iii) Behandlet kjøtt- og benmel fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 4.

(iv) Kommersielt blodmel,

(v) Behandlet blodmel fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 5.

Alle resultater er uttrykt som milligram gjenvunnet ammoniakk-nit rogen (over vorav-eskekont ro 11 e n) pr. milligram tilsatt prøve-nitrogen. Nitrogeninnholdet av prøven ble tatt som 0,l6 av tørr-stoffprotein. Resultatene er vist i tabell 1.

Anmerkning: (a) Alle ammoniakknitrogenbestemmelser in duplo.

(b) Inkubasjonsnr. IV er gjennomsnittet av fire paral-leller. (c) Inkubasjonsnr. V er gjennomsnittet av to paral-leller. (d) Inkubasjonsnr. VI er gjennorns nittet av to paral-leller . (e) Inkubasjonsnr. VII er gjennomsnittet av tre paral-leller.

Tallene i tabell I viser klart den betraktelige reduksjon i desaminering av de behandlede materialer sammenlignet med ubehandlede materialer. Tallene for ubehandlede materialer viser også den velkjente virkning av varmebehandling på motstandsdyktigheten mot vom-desaminering av forskjellige behandlede forstoffer. Således er dampkoagulert/tørret kommersielt blodmel som er bare 1-3% opp-løselig, nesten fullstendig naturlig beskyttet, og bare en ubetyde-lig forbedring er mulig ved alkalibehandling. Kommersielt kjøtt-og blodmel som er blitt tørret ved kokning, viser et desaminerings-nivå på halvparten av det for casein.

Virkningen ifølge oppfinnelsen er klart størst med de protein-forstoffer som har den laveste grad av naturlig beskyttelse, skjønt forbedring er oppnådd i alle eksempler.

I tabell II er resultatene i tabell I fremsatt på basis av prosentmessig beskyttelse i forhold til casein. Dette fåes ved å ta desa.nineringstal 1 et for hver prøve som en prosent av det for casein og uttrykke det som en differanse fra 10O%.

Caseintallet ved hver inkubering er således tatt som 0% beskyttet, og alle andre prøver er uttrykt i forhold til dette ut-gangspunkt. Tabell II viser at (i forhold til casein) behandlede materialer er betraktelig beskyttet mot desaminering, mens ubehandlede materialer er betraktelig mindre enn 50% beskyttet, med unntagelse av blodmel som er kjent for å være nesten fullstendig uoppløselig. Efter inkubering ble vomvæskens pH kon-trollert i flere prøver for å sikre at det behandlede materiales pH ikke hadde grepet forstyrrende inn i vomvæskens metabolisme. Typiske eksempler er:

Det er tydelig ingen virkning av prøvens pH på den inkuberte vom-væskes pH.

Den foreliggende oppfinnelse fremskaffer en ny fremgangsmåte, for foring av drøvtyggere for å fremme produksjon av kjøtt, fett og melk ved mere effektiv utnyttelse av proteinholdige forstoffer. Proteinholdige materialer egnet for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse, kjennetegnes ved deres forbausende evne til i betraktelig grad å motstå bionedbrytning i vommen, mens de er lett assimilerbare i løpemaven og den nedre tarm.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et partikkel formig forsupplement, karakterisert ved .at pH av et vandig medium inneholdende minst 6 vekt% animalsk albumin inn-stilles med et alkalimetallhydroxyd, et jordalkalimetallhydroxyd eller en blanding derav, i et område fra 9 til 13,5, det vandige medium oppvarmes ved en temperatur fra 40°C til 100°C i tilstrekkelig tid til å danne en albuminholdig gel, gelen utvinnes, og tørres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at der som animalsk albumin anvendes dyreblod, melkevalle eller blandinger derav.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en mengde av et annet proteinholdig materiale på fra 100% til 500%, beregnet på vekten av albuminet, blandes med det vandige medium før oppvarmning .