NO145070B - Fremgangsmaate for fremstilling av en tillukning som kan aapnes i midtfeltet av et endelokk av metall for en beholder - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstil-

ling av en tillukning som kan åpnes i midtfeltet av et endelokk av metall for en beholder, hvor et parti av midtfeltet deformeres,

slik at det i midtfeltet dannes en utad utragende bule med et sideveggparti, hvor midtfeltet gjennomskjæres hovedsakelig helt rundt bulen for dannelse av en åpneflik med en fri kantflens ved ytterkanten av sideveggpartiet samt en av et ytterkantparti begren-

set åpning i midtfeltet og hvor åpnefliken er forbundet med resten-

av midtfeltet gjennom et smalt, ugjennomskåret, hengseldannende parti, og hvor åpneflikens kantflens forskyves til en stilling innenfor åpningens kantparti og åpnefliken omformes ved at bulen delvis sammenpresses slik at åpneflikens kantflens forskyves sideveis utover til en underlappende stilling i forhold til åpningens kantparti. Denne fremgangsmåte for fremstilling av en•tillukning tilveiebringer en hermetisk forsegling mellom fliken og åpningens kant og forhindrer fliken i å blåses bort fra endelokket ved be-holderens innvendige trykk, som når det f.eks. dreier.seg om øl og karbonatholdige drikkevarer kan andra til minst ca. 6,7 kg/cm 2.

En fremgangsmåte for fremstilling av en tillukning for

et endelokk til en beholder av lignende art som forklart ovenfor er beskrevet i US patent 3 759 206 og Re 28 910.

Den kjente fremgangsmåte medfører imidlertid at åpningsfliken ikke alltid oppfører seg som ønsket under fremstillingen.

En av hovedgrunnene er at det er vanskelig å oppnå en jevn overlapping av flikens kantparti med åpningens kantparti. Når en bu-

le trykkes flat, og/eller når åpningens kant bearbeides slik at den løftes fra midtfeltet Qg deretter trykkes delvis flat, forsky-

ves åpneflikens senterpunkt horisontalt i forhold til åpningens midtpunkt, og det finnes således mer overlapping i retning med forskyvningen enn i retning mot forskyvningen. Det hengseldannen-

de parti har da tendens til å bli flattrykt. Flattrykking av

hengslet forskyver fliken bort fra hengslet og kan frembringe for stor overlapping diametralt motsatt hengslet og for liten overlapping nær hengslet. Med beholderen fylt kan dette føre til utblåsning av fliken og lekkasje i nærheten av hengslet.

Hensikten med oppfinnelsen er å overvinne de i det foregående forklarte vanskeligheter og tilveiebringe en fremgangsmåte som sikrer en jevn overlapping mellom flikens kantområde og åpningens rand i endelokkets midtfelt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at apnefliken omformes ved hjelp av samvirkende matrise/patriseverk-tøy med en patrise som har en del som er dimensjonert og utformet til nær overensstemmelse med i det minste en del av bulens sideveggparti, slik at patrisen ved sitt anlegg med bulen forhindrer siderettet forskyvning av apnefliken i forhold til åpningen i midtfeltet, og hvor patrisen er utformet til å forskyve åpneflikens kantflens til nevnte underlappende stilling under bibehold av fliken i uforskjøvet stilling i den hensikt å tilveiebringe en i det vesentlige jevn underlapping. Ved utførelsen ifølge oppfinnelsen oppnås at åpningsfliken holdes ubevegelig, slik at denne utvides jevnt i alle retninger i tillukningens plan.

Fremgangsmåten er fortrinnsvis slik at det under deformeringen dannes en periferisk ansats rundt bulen mellom bulens ytterkant og den ikke deformerte del av midtfeltet, hvor midtfeltets gjennomskjæring foretas gjennom denne ansats, slik at kantflensen dannes av ansatsens del innved bulen og kantpartiet av ansatsens del innved midtfeltets ikke deformerte del. Bulens sideveggparti kan konvergere utover og konvergeringsvinkelen kan øke under omformingen. Sideveggpartiet utformes fortrinnsvis med en periferisk, utvendig avsats som strekker seg helt rundt bulen og avsatsen kan presses plan under omformingen. Kantflensen kan være preget for økning av flensens siderettede forskyvning, mens apnefliken kan holdes ubevegelig på patrisen. Et tetningsmiddel anbringes fortrinnsvis ved hovedsakelig hele omkretsen av kantflensen for å sikre hermetisk tetning mellom denne og kantpartiet, hvilken tetning er i stand til å motstå et trykk på minst

2

6,7 kg/cm .

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et grunnriss ovenfra av et endelukke for en metallplatebeholder, i hvilket endelukke det finnes åpnefliker fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser i større målestokk et tverrsnitt med deler brutt bort langs linjen 2-2 på fig. 1, fig. 3 også i større målestokk et tverrsnitt av et beholderendelukke med et i det vesentlige plant midtfelt, fig. 4-6 og 8 viser i større målestokk tverrsnitt med deler brutt bort til belysning av operasjonens trinn som anvendes ifølge den.foretrukne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, hvor fig. 4 viser en

bule dannet i en del av endelukket ifølge fig. 3, fig. 5 bulen på fig. 4 etter en første omforming, fig. 6 bulen på fig. 5 med størr stedelen av bulen skåret fra, men hvor bulen er hengslet til midtfeltet, fig. 7 et tverrsnitt med deler brutt bort og deler som ikke er vist langs linjen 7-7 på fig. 6, fig. 8 en åpneflik dannet ved omforming og pregning av bulen ifølge fig. 6, og fig. 9 et tverrsnitt med deler brutt bort langs linjen 9-9 på fig. 8.

Fig. 10-13 viser i større målestokk tverrsnitt med deler brutt bort til belysning av operasjonstrinn som anvendes ifølge en annen utførelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvorunder fig. 10 viser en bule med et bryst, hvor fig. 11 viser bulen på fig. 10 friskåret langs størstedelen av sin omkrets fra endelukkets midtfelt, men hengselforbundet med dette, fig. 12 en åpneflik fremkommet ved omforming av bulen ifølge fig. 11, og fig.

13 et pregetrinn for flensen til åpnefliken ifølge fig. 12.

Fig. 1 viser oversiden av et beholderlukke av metallplate som som helhet er betegnet med 10<*> og av den art som er beregnet til å bli fastgjort til kanten av en ikke vist beholder for øl eller andre drikkevarer, f.eks. ved sammenfolding, f.eks. ved hjelp av en dobbeltsøm. Endelukket 10 har et fortrinnsvis stort sett plant midtfelt 12, som er omgitt av en dermed sammenhengende, rundtgående, nedtrykket, i tverrsnitt U-formet forsterkningsrille 14, fig. 3, som går over i en rundtgående, oppadgående, forsenket vegg 16, som på sin side går over i og avsluttes av en dermed sammenhengende, bueformet flens 18, hvis krokdel er beregnet til å utgjøre en del av den søm som skal feste endelukket til det ikke viste beholderlegeme. Endelukket 10 kan være fremstilt av ethvert passende metallplaternateriale, inklusiv aluminium og stål, og det kan ha en hvilken som helst passende form naturligvis avhengig av formen av det dåselegeme hvortil det skal festes.

Endelukket 10 er forsynt med åpnefliker 20,22 som er utformet av midtfeltet 12 og som er forbundet med dette ved hjelp av hengsler 24, som er integrale med åpneflikene og midtfeltet 12, dvs. utgjør sammenhengende deler med disse. Som det vil bli forklart mer detaljert senere, er åpneflikene 20,22 utskåret fra og lukker, forsegler og er nedtrykkbare gjennom åpninger 28,30 i midtfeltet, hvilke åpningers render 36,38 er begrenset av kanter 32,34. Apnefliken 22 er nedtrykkbar gjennom åpningen 30 for utlufting av innvendig trykk i beholderen før nedtrykking av den større åpneflik 20 for å tillate det emballerte innhold, f.eks. væske, å helles ut gjennom den større åpning 28. Skjønt åpneflikene 20,22 og åpningene 28,30 er vist sirkulære og skjønt de er vist anbragt langs en diameter, kan de dog ha en hvilken som helst egnet størrelse og form, idet de f.eks. kan være dråpeformede, og de kan være anbragt et hvilket som helst passende sted. Skjønt den absolutte størrelse av åpningen 28 ikke er kritisk, er det dog ønskelig at den ikke er så stor at den tillater fullstendig innføring av en betjeningspersons finger, men samtidig bør den være stor nok til å tillate en passende utstrømming av beholder-innholdet. Det finnes tilstrekkelig urørt metallplate mellom de radiale ytterdeler av åpningene 28,30 og omkretsen av midtfeltet 12 til å gi den nødvendige konstruksjonsmessige stivhet til å ute-lukke buling av åpningens omkrets på grunn av de høye, indre beholdertrykk, som finnes f.eks. i beholdere for øl og andre drikkevarer.

Fig. 2 viser i større målestokk et tverrsnitt langs linjen 2-2 på fig. 1 med deler bortbrutt. Mer spesielt viser fig. 2 at

åpnefliken 20 har en flensdel 40 med en underlappende del 42 og en preget del 4 4 som går over i en konisk formet, oppad forløpen-de sidevegg 46, som på sin side går over i en toppvegg 48, som fortrinnsvis stort sett er planiparållell med midtfeltet 12. Topp-veggen 48 er løftet opp fra midtfeltet 12, men befinner seg samtidig vesentlig under nivået for flensen 18, fig. 3, for å sikre mot utilsiktet nedtrykking av åpnefliken 20. Flensens underlappende del 42 strekker seg i det vesentlige vannrett under og underlapper en kantområdedel av randen 36 for lukking og forsegling av åpningen 28. Randen 36 kan ligge i samme plan som midtfeltet 12, men er fortrinnsvis løftet litt i forhold til dette for dannelse av en brønn, når endelukket vendes med bunnen i været, for å oppdage og for å lette anbringelsen av et forseglingsmiddel 50 på underlappingsområdet for tilveiebringelse av en hermetisk

trykkmotstandsdyktig forsegling, som er i stand til å motstå et innvendig trykk på minst ca. 6,7 kg/cm , slik som det kreves av beholderendelukker til ølbeholdere og beholdere til karboniserte drikkevarer. Skjønt det innvendige beholdertrykk kan anvendes til opprettholdelse av berøring mellom randen 36 og den underlappende flensdel 42, er det dog mest ønskelig å anvende et forseglingsmiddel 50 til samvirkning med den underlappende flensdel og randen for tilveiebringelse av en hermetisk forsegling av åpningen 28. Forseglingsmidlet kan bestå av et hvilket .som helst egnet materiale, som f.eks. en forseglingsblanding, plåstbånd, kle-befolie, varmesmeltemateriale, kombinasjoner av dette osv. Som et eksempel på et passende forseglingsmateriale kan nevnes et plastisolgrad polyvinylklorid, kombinert med et vanlig plastise-ringsmiddel og blandingsbestanddeler. Denne plastisol er va-rme-herdende for dannelse av et ikke klebende, noe ettergivende, mas-sivt materiale som holder fliken på plass og som opprettholder en hermetisk forsegling under trykk av den størrelsesorden som nor-malt opptrer i beholdere f or karbonatholdige og maltede drikkevarer. Forseglingsmidlet 50 skal være tilstrekkelig skjørt til å bli brutt ved utøvelse av et manuelt trykk mot åpnefliken 20 etter utløsning av indre trykk, som utluftes gjennom åpningen 30. Når åpnefliken 20 og åpningen 28 slik som vist har sirkulær form, påføres forseglingsmidlet 50 i form av en ring. Åpnefliken 22 og randen 38 har lignende form, men er vesentlig mindre i ut-strekning enn den nettopp beskrevne åpneflik 20 med åpning 28. Skjønt den minste av åpneflikene, her fliken 22, skal trykkes

ned først til utlufting av beholdertrykket, er begge fliker 20,22 nedtrykkbare på tilsvarende måte gjennom de tilhørende åpninger 28,30 ved utøvelse av trykk på flikenes øverste deler, slik at deres tilhørende hengsler gir etter for å tillate flikenes flenser å rive gjennom forseglingsmidlet 50 og tillate de ikke hengslede deler av flikene å bli trykket nedover svingende omkring hengslene inn i det ikke viste beholderlegeme, hvortil endelukket er festet. Fig. 3 viser i større målestokk et snitt gjennom et beholderendelukke 10 med et i det vesentlige plant midtfelt 12, hvori det skal tildannes åpnefliker ifølge fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4-6 og 8 viser i større målestokk tverrsnitt med deler brutt bort til belysning av trinn som anvendes ifølge en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen. Således viser fig. 4 spesielt at det formes en blære eller bule B med passende form og dimensjoner i midtfeltet 12, jfr. fig. 3, ved anvendelse av i det vesentlige ringformede øverste matriser 52 og 54 og nederste matriser 56,58 og 60 til strekning av det platemetall hvorav bulen dannes. Bulen B har en toppvegg 62 som går over i en ringformet, konisk sidevegg 64, som ikke behøver å ha, men fortrinnsvis har et rundtgående, tilnærmelsesvis ringformet trinn 66 langs sin ba-sis, hvilket trinn er dannet av og er forskjøvet i loddrett retning fra midtfeltet 12.

På fig. 5 samvirker øverste omformingsmatriser 72,74 med nederste omformingsmatriser 76,78 og 80 til omforming av bulen B på fig. 4 til en annen bule som som helhet er betegnet med BB.

Den annen bules BB koniske sidevegg 64' strekker seg oppover under en steilere vinkel i forhold til vannrett retning enn sideveggen 46 til åpnefliken 20 ifølge fig. 2 og 8.

Fig. 6 viser, at øverste matriser 72,73 og nederste matriser 76,79 og 81 fastholder deler av midtfeltet 12 i en relativt fast stilling, idet en loddrett bevegelig, øverste skjærematrise 64 gjennomskjærer midtfeltet 12 radialt utenfor og tilnærmelsesvis hele veien rundt om bulen BB, slik at det etterlates et integralt forbindelseshengsel 24 mellom midtfeltet og bulen til forsyning av bulen med en integral rundtgående flens som som helhet er betegnet med 40, og som dannes av en radialt indre ringformet del. av trinnet 66 og til forsyning av midtfeltet 12 med en åpning 28, hvis rand 36 er begrenset av kanten 32, og hvor randen 36 er dannet av en radialt ytre ringformet del av trinnet 66 på fig. 5.

Den omformede sidevegg 64' på fig. 6 har fortrinnsvis tilnærmelsesvis samme vinkel som tilfellet er på fig. 5. Flensen 40 er forskjøvet ned under planet for randen 36 ved den på fig. 8 viste omformingsoperasjon.

Som det fremgår av fig. 7, som viser et snitt i det vesentlige langs linjen 7-7; på fig. 6, dannes det av det opphøyde trinn 66 et hengsel 24 mellom feltet og bulen eller et åpneflik-forbindelseshengsel. Hengslet 24 omfatter en nedtrykt del som for-løper under trinnets plan. Den resterende del av trinnet holdes i opphøyet stilling ved hjelp av den nederste matrise 79.

Fig. 8 som i større målestokk viser et tverrsnitt langs linjen 8-8 på fig. 1, viser at bulen BB på fig. 6 omformes til åpnefliken 20 ved hjelp av øverste omformingsmatriser 82,83 og en øverste omformings- og pregematrise 84 i samvirkning med nederste omformingsmatriser 86,88. De øverste og nederste omformingsmatriser på fig. 8 omformer bulen BB på fig. 6 til åpnefliken 20 ved å forminske høyden av bulen BB ved endring av hellingen av sideveggen 64' til en sidevegg 46, som strekker seg oppover under en mindre vinkel i forhold til vannrett retning enn sideveggen 64'

til bulen BB, og derved beveges flensens 40 kantområdedel tilnærmelsesvis vannrett utover, slik at flensens underlappende del 42 underlapper kantområdet av midtfeltranden 36. Denne omformings-virkning skjer under den øverste del og størstedelen av det nedad-, gående slag av den øverste omformingsmatrise 84. Under den nederste del av slaget preges en radialt indre del av flensen 40 ved hjelp av en i det vesentlige ringformet, nederste, rundtgående pregedel 90 av omformingsmatrisen 84 til dannelse av et preget flensareal 44. Denne pregevirkning strekker den perifere eller ytre kantområdedel av flensen 40 ytterligere, i det vesentlige vannrett utover, slik at pregeoperasjonen forøker størrelsen av flensens 36 underlapping. Disse omformings- og pregetrinn, som tilveiebringes av matrisen 84, samvirker på en slik måte at utstrekningen av underlappingen er i stand til sammen med forseglingsmidlet 20, fig. 2, å tilveiebringe en hermetisk forsegling mellom flikens flens og åpningens rand, som er i stand til å motstå indre beholdertrykk på o minst ca. 6,7 kg/cm 2. Det skal bemer-kes at de øverste og nederste omformingsmatriser, særlig 84 og 88, under omformings- og pregetrinnene, som er illustrert på fig. 8, holder bulen BB, mens den omformes til en åpneflik, og holder den på denne måte omformede åpneflik herfra (heretter bule BB/åpne-flik 20) i en vannrett, fast stilling i forhold til midtfeltets

rand 36 for derved å sikre mot og forbinde vannrett forskyvning av bulen BB/åpnefliken 20 og tilveiebringe en ensartet underlapping mellom alle deler av åpneflikens flensunderlappingsdel 42 og midtfeltets rand 36. Fig. 8 viser at fordi åpnefliken 20 holdes på denne måte, forblir den i konsentrisk stilling i forhold til randen 36, mens flensen 40 forlenges radialt utover ved forminskelse av høyden av åpneflikens bule og forminskelse av dennes sideveggvinkel. Etterhånden som vinkelen for bulens sidevegg forminskes i forhold til vannrett retning til dannelse av den grad-vis hellende, koniske sidevegg 46, og etterhånden som flensen 40 forlenges radialt utover, har hengslet 24 tendens til forøkelse av tykkelsen og/eller stukning, slik som vist ved 25. Denne for-økelse av tykkelsen og/eller stukning opptar enhver radial utadgående forlengelse av hengslet 24 og sikrer derved mot vannrett forskyvning av åpnefliken 20 i forhold til randen 36. Skjønt det ikke er vist på fig. 8, viser fig. 2 at utstrekningen av underlappingen, som vist ved den radiale avstand fra randens 36 kant 32 og til kanten av åpneflikens flens 40, er ensartet hva angår alle flens- og randdeler.

Tverrsnittet langs linjen 9-9 på fig. 8 med deler brutt bort, som er vist på fig. 9, belyser et annet bilde av fortykkel-sen og/eller stukningen av hengslet 24 ved 25. Mellomrommet mellom den øverste og den nederste omformingsmatrise, hhv. 83 og 86, tillater at denne fortykkelse og/eller stukning finner sted.

Fig. 10, 11 og 12 viser i større målestokk tverrsnitt med deler brutt bort til belysning av en annen utførelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 10 viser at det dannes en bule som helhet betegnet med B',av midtfeltet av et beholderendelukke, f.eks. som vist ved 12 på fig. 3, på en slik måte at bulen B' har en toppvegg 162 som går over i en sidevegg 164 som har et radialt utadgående, midlertidig bryst 165 som på sin side går over i et tilnærmelsesvis ringformet trinn 166 som er forskjø-vet loddrett fra midtfeltet 12. Bulens B' trinn 166 er avbrutt

av fordypede og nedtrykte deler som likesom de på fig. 6 og 7 viste danner et hengsel 124 mellom feltet og bulen eller et åpneflik-forbindelseshengsel. Bulen B' og dens midlertidige bryst 165 dannes for å strekke det platemetall, hvorav den angjeldende bule og bryst dannes. Skjønt de ikke er vist, finnes det passende samvirkende, øverste og nederste matriser svarende til dan på fig. 4-7 anvendte, og disse matriser anvendes til forming av bulen B' på fig. 10 og 11.

Fig. 11 viser at midtfeltet 12 er gjennomskåret radialt utenfor det midlertidige bryst 165 og tilnærmelsesvis hele veien rundt om dette, slik at det blir igjen et integralt forbindelseshengsel 124 mellom midtfeltet 12 og bulen B' til forsyning av bulen med en integral, rundtgående flens som som helhet er betegnet med 140, og som er dannet av en radial indre del av trinnet og som unntatt hva hengslet 124 angår, strekker seg hele veien rundt om bulen B' og for tilveiebringelse av en åpning 128 i midtfeltet 12, hvilken åpning er begrenset av kanten på en opphøyet rand 136, som er dannet av en radialt ytre del av trinnet. Fig. 11 viser at flensen 140 er forskjøvet ned under randens 136 plan for den omformingsoperasjon som er vist på fig. 12. Fig. 12 viser at bulen B' er omformet ved samvirkningen mellom en øverste omformingsmatrise 184 og nederste omformingsmatrise 186 og 188, nemlig til en åpneflik 120 ved forminskelse av bulens B' høyde og ved anvendelse av den øverste omformingsmatrise 184 i samvirkning med den nederste omformingsmatrise 188 til utglatting eller utstrykning av det midlertidige bryst 165 på fig. 11. Høydeforminskelsen av bulen B<1> og utstrykningen av det midlertidige bryst 165 beveger flensen 140 tilnærmelsesvis vannrett utover, slik at en underlappende kantområdedel 14 2 underlapper kantområdedelen av randen 136 i en grad som i forbindelse med derpå påført forseglingsmiddel, som f.eks. 50 (fig. 2), danner en hermetisk forsegling mellom flens og rand, som er i stand til å motstå o indre beholdertrykk på minst 6,7 kg/cm 2. Øverste og nederste matriser 184,186,188 anvendes i samvirkning til fastholdelse av bulen B'/åpnefliken 120 i en vannrett fast stilling i forhold til randen 136 for derved å forhindre forskyvning i vannrett retning av bulen/åpnefliken og.for derved å tilveiebringe en ensartet underlapping mellom underlappingsdelen 142 av flikens flens og randen 136.

Som vist på fig. 13 kan flensen 140 preges hvis det ønskes og slik som det ønskes ved hjelp av passende organer, f.eks.

en pregningsdel 185 på den øverste omformingsmatrise 184' for ytterligere å forlenge omkretsen av flensen 140, dvs. dennes kantområde-underlappingsdel 14 2, i det vesentlige vannrett utover, slik at den underlapper randen 136 ytterligere. Pregningen kan tilveiebringes samtidig med omformingstrinnet ifølge fig. 12, slik som det fremgår av fig. 8, eller pregningen kan, slik som vist på fig. 13, tilveiebringes i form av et separat trinn. Uansett om den ut-føres samtidig eller som et separat trinn, samvirker omformings-

og pregningsoperasjonene for tilveiebringelse av en hermetisk tetning mellom flens og kant som er i stand til å motstå et innvendig beholdertrykk på minst 6,7 kg/cm 2. Som tidligere nevnt under henvisning til den foretrukne fremgangsmåte samvirker den øverste og den nederste matrise 184' og 188 til fastholdelse av åpnefliken 120 i en tilnærmelsesvis fast stilling i forhold til randen 136 for derved å forhindre vannrett forskyvning av bulen B'/åpnefliken 120 og for derved å tilveiebringe en ensartet underlapping av flensen 140 og.randen 136.

Underlappingene av flensene 40 og 140 under rendene 36

og 136 oppnås hovedsakelig under omformingstrinnet ifølge denne oppfinnelse, hvorunder en bule med passende form forminskes i høy-de, og ifølge hvilken vinkelen av den øverste helling av sideveggen forminskes ifølge den foretrukne fremgangsmåte, som er vist på fig. 4-9. Denne høydeforminskelse og forminskelse av sidevegg-vinkelen tilveiebringer forlengelse av flensenes 40 og 140 ytre kantområde inn under rendenes 36 og 136 kantområder. Da omformingstrinnet forbinder flensen inn under remmen, behøver pregetrinnet ifølge den foretrukne eller alternative fremgangsmåte ikke å bli utøvet og er ikke så tungtveiende som det ville være hvis pregningen alene (uten omforming) skulle anvendes for tilveiebringelse av tilstrekkelig underlapping av flensen i forhold til randen. Hvis pregningen skulle anvendes alene, skulle pregningen drives

så langt at det ville fremkomme kantrevner som følge av utilstrek-kelig metallelastisitet langs flensens omkrets eller kantområde,

og kantene ville bli gjort så tynne og så svake at de ville revne og medføre utblåsning av fliker og lekkasje på grunn av innvendig overtrykk i beholderen. Ifølge fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse stoles det imidlertid ikke på pregning alene,

og en pregning, hvis en sådan anvendes, drives ikke særlig langt og den derav følgende radialt utadgående forlengelse av flensens kantområde er bare å betrakte som et tillegg til den utadgående forlengelse som oppnås under omformingen.

Ifølge den andrede utførelsesform som er vist på fig. 10

-13, omfatter omformingen en forminskelse av Bulens B<1> høyde, og istedenfor en forminskelse av sideveggens vinkel i forhold til vannrett retning, en utstrykning eller utglatting av det midlerti-ge bryst som er tilveiebragt i bulens sidevegg. Det strukne platemetall som tilveiebringes i brystet, er vanligvis tilstrekkelig for tilveiebringelse av tilstrekkelig underlapping av flensen i

i forhold til randen, men pregning kan medføre ytterligere underlapping, såfremt det ønskes.

Ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan hilene som skjæres ut av midtfeltet 12, ha en hvilken som helst passende form. Hvis den foretrukne fremgangsmåte som er illustrert på fig. 4-9, anvendes, skal bulens høyde være større enn og hellingen av dens sidevegg skal være steilere enn høyden og hellingen, hva angår åpnefliken. Hvis den alternative utfø-relsesform for fremgangsmåten, som er vist på fig. 10-13, anven-

des, skal bulen som skjæres ut av midtfeltet 12, være høyere enn åpnefliken 120 og det midlertidige bryst 135 skal ha en slik form at det når det glattes eller strykes ut, vil gi den tilstrekkelige ønskede, utadgående forlengelse og underlapping mellom flensen og randen.

Antallet og arten av trinn som anvendes til oppnåelse av

den ønskede bulestørrelse, -form og -konstruksjon som skjæres ut av midtfeltet 12 og omformes og/eller preges, kan og vil variere avhengig av sluttstørrelsen og formen av åpnefliken og av typen, hardheten og tykkelsen av det anvendte platemetall. Skjønt fremgangsmåten som er belyst på fig.- 4-9, foretrekkes til forming av den største åpneflik 20, og skjønt denne fremgangsmåte kan anven-

des til forming av den lille åpneflik 22, har det vist seg at det istedenfor trinnene og konstruksjonene, som er dannet og vist på

fig. 4 og 5, kan dannes en bueformet blære eller bule med passende høyde i ett trinn, som kan skjæres ut av midtfeltet 12 og deretter omformes og/eller preges til en åpneflik 22, hvis form svarer til

• åpnefliken 20 på fig. 8, men hvis størrelse er mindre. Det har

vist seg at fremgangsmåten,som er belyst på fig. 4-9, med held kan anvendes til forming av åpnefliken 20 av midtfeltet til et beholderlukke fremstilt av en aluminiumlegering No. 5182, hvis hardhet er H-19 målt på Rockwells hardtetsskala, og hvis begynnelsestykkel-

se, fig. 3, er ca. 0,318 mm. Fremgangsmåtetrinnene, som er vist på fig. 4-9, har vist seg å medføre en ensartet underlapping på

0,381 mm av flensen 40 under randen 36, hvorav de 0,305 mm i det typiske tilfelle tilveiebringes ved hjelp av omformingstrinnet ifølge fig. 8, og de resterende 0,076 mm tilveiebringes ved pregning. En slik ensartet underlapping på 0,381 mm medfører meget tilfredsstillende hermetisk tette lukninger og forseglinger, som motståo r og opprettholder beholdertrykk på minst 6,7 kg/cm 2 ved oppbevaring av øl og andre drikkevarer. Mens fremgangsmåten, som er vist på fig. 4-9, foretrekkes for dannelse av åpnefliker i beholderendelukker fremstilt av aluminium, mener man at den alter-

native fremgangsmåte som er vist på fig. 10-13, er meget velegnet til beholderendelukker fremstilt av stål.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en tillukning som kan åpnes i midtfeltet (12) av et endelokk (10) av metall for en beholder, hvor et parti av midtfeltet (12) deformeres, slik at det i midtfeltet dannes en utad utragende bule (BB) med et sideveggparti (64), hvor midtfeltet gjennomskjæres hovedsakelig helt rundt bulen (BB) for dannelse av en åpneflik (20) med en fri kantflens (40)' ved ytterkanten av sideveggpartiet (64) samt en av et ytterkantparti (32) begrenset åpning (28) i midtfeltet (12) dg hvor åpnefliken (20) er forbundet med resten av midtfeltet gjennom et smalt, ugjennomskåret, hengseldannende parti (24), og hvor åpneflikens (20) kantflens (40) forskyves til en stilling innenfor åpningens (28) kantparti (32) og åpnefliken (20) omformes ved at bulen (BB) delvis sammenpresses slik at åpneflikens kantflens (40) forskyves sideveis utover til en underlappende stilling i forhold til åpningens kantparti (32), karakterisert ved at åpnefliken (20) omformes ved hjelp av samvirkende matrise/patrise-verktøy med en patrise (88) som har en del som er dimensjonert og utformet til nær overensstemmelse med i det minste en del av bulens (BB) sideveggparti (46), slik at patrisen (88) ved sitt anlegg med bulen (BB) forhindrer siderettet forskyvning av åpnefliken (20) i forhold til åpningen (28) i midtfeltet (12), og hvor patrisen (88) er utformet til å forskyve åpneflikens kantflens (40) til nevnte underlappende stilling under bibehold av fliken (20) i uforskjøvet stilling i den hensikt å tilveiebringe en i det vesentlige jevn underlapping.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det under deformeringen dannes en periferisk ansats (66) rundt bulen (BB) mellom bulens ytterkant og den ikke deformerte del av midtfeltet (12), hvor midtfeltets (12) gjennomskjæring foretas gjennom denne ansats (66), slik at kantflensen (40) dannes av ansatsens (66) del innved bulen (BB) og kantpartiet (32) av ansatsens (66) del innved midtfeltets (12) ikke deformerte del.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bulens (BB) sideveggparti (64) konvergerer utover

og at konvergeringsvinkelen økes under omformingen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at sideveggpartiet utformes med en periferisk, utvendig avsats (165) som strekker seg helt rundt bulen (B<1>) og at avsatsen (165) presses plan under omformingen.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kantflensen (40) preges for økning av flensens siderettede forskyvning, mens åpnefliken (20) holdes ubevegelig på patrisen (88).

6. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at et tetningsmiddel (50) anbringes ved hovedsakelig hele omkretsen av kantflensen (40) for å sikre hermetisk tetning mellom denne og kantpartiet (32), hvilken tetning er istand til å motstå et trykk på minst 6,7 kg/cm 2.