NO144184B - Anordning til overfoering av informasjon. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning til overforing av informasjoner, hvor der på sendesiden ved hjelp av en pseudostøy-sekvens bevirkes en båndsprikning og denne båndsprikning på mottagningssiden før den egentlige demodulasjon igjen oppheves ved hjelp av en identisk pseudostøy-sekvens, og hvor der i senderen er anordnet en informasjons-signalkilde, en modulator til å modulere en bæresvingning med informasjonssignalet, en båndsprikningskobling som er anordnet i tilslutning til modulato-

ren og påvirkes av en kodegenerator som frembringer pseudosig-nalstøyen i en grunntakt, samt i tilslutning til båndspriknings-koblingen en opptransponerende blander som med sin annen inngang er forbundet med en første transponeringsgenerator, mens mottageren oppviser en nedtransponerende blander som pådras av en annen transponeringsgenerator, en kobling som er tilsluttet den nedtransponerende blander og opphever båndsprikningen, og som påvirkes av en annen kodegenerator som frembringer en identisk pseudostøy-sekvens, samt en demodulasjonskobling.

Informasjons-overføringssystemer av denne art har langt større overførings-båndbredde enn den nyttige båndbredde som i og for seg behøves for overføring av signalet. Nyttesignalet blir her på en måte overført utklint over et bredt frekvens-spektrum. Denne båndsprikning kan bevirkes på forskjellig måte. Den mest kjente metode består i at man på sendesiden om-taster det på en bærebølge påmodulerte signal med hensyn til fase ved hjelp av en pseudostøy-sekvens som frembringes av en kodegenerator og har høy.bit-frekvens. En annen mulighet består i å omtaste transponeringsgeneratoren for den blander som transponerer signalet som skal overføres, til radiofrekvensleiet, med hensyn til frekvens ved hjelp av en slik pseudostøy-sekvens.

Fordelene ved en slik båndsprikning kan for det første bestå i at samme frekvensbånd kan utnyttes for et større antall informasjonsforbindelser samtidig ved at sender-mottager-parene gjør bruk av forskjellige pseudostøy-sekvenser som oppviser gode krysskorrelasjons-egenskaper, dvs. at krysskorrelasjons-funksjonenes maksimalverdier er lave i forhold til maksimal-verdiene av de enkelte pseudostøy-sekvensers autokorrelasjons-funksjoner. For det annet har båndsprikningen den fordel at den blir ytterst uømfintlig overfor elektromagnetiske støysen-dere. Det er betinget ved at en støysender som kommer inn på frekvensbåndet som skal overføres, og som da kan ha stor amplitude i forhold til signalets spektrale amplitude, ved den opp-hevelse av båndsprikningen som skal gjennomføres på mottagningssiden, i sin tur blir utspredt energimessig over et bredt frekvensbånd, mens signalets energi blir trukket sammen i et smalt frekvensbånd. Således egner et slikt informasjons-overførings-system seg spesielt for militære anvendelser, hvor ulempen med det store behov for båndbredde kan bli betydningsløs i forhold til fordelen av en større sikkerhet mot forstyrrelser.

For dimensjoneringen av en anordning til informasjonsover-føring hvor der arbeides med båndsprikning, får langtids-stabi-liteten av transponeringsgeneratorene på sende- og mottagningssiden spesiell betydning. Ved strenge krav til støysikkerhet må man på mottagningssiden anvende smale båndfiltre både i det korrelasjonsnettverk som behøves for å oppheve båndsprikningen, og også foran den egentlige demodulator. Disse smale båndfiltre betinger en ekstrem stabilitet av transponeringsoscillatorene fordi disse båndfiltres minimale båndbredde må velges så stor at nyttesignalet kan mottas upåklagelig selv i betraktning av den mulige frekvensforskyvning hos transponeringsoscillatorene.

Etter hva praksis viser, fås der for langtids-stabilite-ten f.eks. av en kvartsoscillator som arbeider ved den femte harmoniske, over fem år ved termisk forskyvning en midlere verdi av 7 - 8.10 . Den frekvensendring som kan ventes i tem-peraturområdet fra -20°C til +70°C, utgjør ca. ±15.10~<6>. Be-nyttes slike kvartsoscillatorer som basis for multiplikatorkje-der, blir det frekvensawik som maksimalt kan ventes ved en nominell frekvens av f.eks. 14 GHz, allerede ±322 kHz. Selv ved meget god temperaturstabilisering av kvartsoscillatorene under anvendelsen er det neppe mulig i løpet av fem år å under-skride en frekvensvariasjon på ca. ±110 kHz. Derimot beveger den langtids-stabilitet som må forlanges ved et slikt system hvis der skal oppnås en stor støysikkerhet, seg i en størrelses-orden ±20 kHz. Således blir en frekvensmultiplikasjon av den omtalte art her ikke brukbar for å realisere en slik transpo-neringsoscillator. Langtids-stabiliteter i den nevnte størrel-sesorden kan selv ved anvendelse av gunnoscillatorer bare realiseres med meget store omkostninger. Den drift på ca. 20 kHz/°C som opptrer ved en gunnoscillator, gjør det mulig å innse den nødvendige påkostning til en temperaturstabilisering. Ved lang lagring turde dessuten en etterjustering kort før anvendelsen være nødvendig.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å gi anvisning på en løsning for en anordning til informasjonsover-føring av den innledningsvis nevnte art, hvor det under over-holdelse av de små båndbredder hos de nevnte båndfiltre på mottager-siden som behøves for den ønskede støysikkerhet, er mulig å gjøre bruk av transponeringsoscillatorer som bare behøver å tilfredsstille langt mindre krav til langtids-stabilitet enn det i og for seg ville være nødvendig under de innledningsvis' belyste forhold.

Med utgangspunkt.i en anordning til informasjonsoverfø-ring som angitt innledningsvis blir denne oppgave ifølge oppfinnelsen løst ved at den første transponeringsgenerator for den opptransponerende blander i senderen er synkronisert av grunntakten fra den kodegenerator som frembringer pseudostøy-sekvensen, og transponeringsgeneratoren for den nedtransponerende blander i mottageren er synkronisert av grunntakten fra den kodegenerator som frembringer den identiske pseudostøy-sekvens, og at denne grunntakt i mottageren ved hjelp av en synkroniseringskobling på i og for seg kjent måte er avledet fra inngangssignalet.

Fra US patentskrift 3 714 573 er der kjent et lokalise-ringssystem - altså ikke noe informasjons-overfØringssystem - for mobile trafikkdeltagere hvor disse utsender markeringssig-naler som mottas over antenner geometrisk fordelt over radio-området, og i avhengighet av de forskjellige gangtider utnyttes sentralt for stedsbestemmelsen. Et berøringspunkt med oppfinnelsesgjenstanden foreligger i grunnen bare forsåvidt som mar-keringssignalene blir frembragt under anvendelse av en mønster-generator.

Fra DE-OS 20 27 476 er det ved informasjonsoverførings-systemer som arbeider med pulsmodulasjon, i og for seg kjent å synkronisere den i rommet mottagningssidige grunntaktgenerator ved hjelp av en reguleringsspenning avledet fra den ankommende signalpuls-sekyens. ved dette kjente overførings-system inneholdes imidlertid den informasjon som skal over-føres, i pulsmodulasjonen, mens pseudostøy-signalene ved oppfinnelsesgjenstanden bare tjener til koding og ikke skal inne-holde informasjonssignalet.

Like overfor det således belyste stadium av teknikken

må det vesentlige ved den foreliggende oppfinnelse ses i at man ved en anordning til informasjonsoverføring hvor der gjøres bruk av den såkalte SSMA (Spread-spectrum-multiple-access)-tek-nikk, og hvor der på sende- og på mottagningssiden foruten møn-stergeneratoren som frembringer pseudostøy-sekvensen, såvel som dens taktkilde i tillegg finnes transponeringsgeneratorer for °PP-/ resp. nedtransponering, bevirker synkronisering av disse transponeringsgeneratorer via taktkilden for mønstergenerato-ren.

Ved oppfinnelsen går man ut fra den vesentlige erkjennelse at den i og for seg meget store påkostning til synkroniseringen av den med sendesiden identiske pseudostøy-generator som her behøves på mottagningssiden for å oppheve båndsprikningen, gir mulighet for å realisere en synkronisering som tilfredsstiller de strengeste krav med hensyn til samtlige transponeringsgeneratorer på sende- og mottagningssiden, via den respektive grunntaktgenerator hvis synkroniseringen av grunntaktgeneratoren på mottagningssiden dessuten avledes fra det på mottagningssiden ankommende signal.

Ved en første foretrukken utførelsesform er i det minste den ene transponeringsgenerator på sende- og/eller mottagningssiden realisert med en frekvensmultiplikator som på inngangssiden er forbundet med den grunntaktgenerator som frembringer grunntakten.

Ved en annen foretrukken utførelsesform er i det minste den ene transponeringsgenerator på sende- og/eller mottagningssiden en injeksjonssynkronisert gunnoscillator, hvis synkroniseringsinngang får grunntaktgeneratorens svingning tilført over en frekvensmultiplikator.

Ved en tredje foretrukken utførelsesform er i det minste den ene transponeringsgenerator på sende- og/eller mottagningssiden en med hensyn til frekvens styrbar gunnoscillator, hvis styresignal fås ved en fasesammenligning mellom gunnoscillator-svingningen og svingningen på utgangssiden av en frekvensmultiplikator som på inngangssiden mates av grunntaktgeneratoren.

Ved en fjerde foretrukken utførelsesform er i det minste den ene transponeringsgenerator på sende- og/eller mottagningssiden likeledes en med hensyn til frekvens styrbar gunnoscillator, hvor der i en blander ut fra gunnoscillator-svingningen og utgangssvingningen fra en frekvensmultiplikator som på inngangssiden mates av grunntaktgeneratoren, dannes en differansesvingning som sammen med svingningen fra en lavfrekvent referanseoscillator foreligger ved begge innganger til en fasesammenligner, og hvor styresignalet for gunnoscillatoren avledes fra denne fasesammenligning.

Synkroniseringskoblingen på mottagningssiden er, som i

og for seg kjent, en kodefase-etterførings-reguleringskrets

(Delay Locked Loop) som i avhengighet av overensstemmelse mellom den i inngangssignalet inneholdte pseudostøy-sekvens med den identiske sekvens som frembringes av pseudostøy-generatoren på mottagningssiden, synkroniserer grunntaktgeneratoren.

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen betinger den på mottagningssiden bevirkede sammenkobling av grunntaktgeneratoren for pseudostøy-generatoren med minst en transponeringsgenerator på mottagningssiden at der ved gjennomførelsen av en første-synkronisering eller gjensynkronisering etter et synkroniseringstap ikke kan skje noe raskt søkeforløp. Med andre ord kan grunntaktgeneratoren for et søkeforløp bare i ganske liten grad forstem-mes i forhold til sin ønskefrekvens. I praksis betyr dette et tidsrom for gjennomførelsen av en slik første- eller gjensynkronisering i størrelsesordenen ett eller flere sekunder, alt etter periodelengden av den anvendte pseudostøy-sekvens. Er denne tid for lang i betraktning av den spesielle anvendelse av oppfinnelsesgjenstanden, må der treffes særskilte forholdsregler som muliggjør en rask søkning for grunntaktgeneratoren. Disse forholdsregler kan på enkel måte bestå i at den i et minste ene transponeringsgenerator på mottagningssiden er innrettet til via en omkobler etter valg å forbindes med grunntaktgeneratoren eller med en ytterligere hjelpeoscillator som er avstemt på grunntaktgeneratorens ønskefrekvens.

Ved anvendelsen av oppfinnelsesgjenstanden til overfø-ring av informasjoner fra en bevegelig stasjon, f.eks. et flyvelegeme, til en mottagningsstasjon, særlig et annet flyvelegeme, inntrer der på grunn av den relative bevegelse av sende- og mottagningsstasjon en såkalt dopplerforskyvning av frekvensen av det mottatte signal i forhold til senderens frekvens. Ved hjelp av den synkronisering oppfinnelsen gir anvisning på, blir denne dopplereffekt praktisk talt utlignet.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst ytterligere ved utførelseseksempler under henvisning til tegningen. Fig. 1 og 2 viser en første utførelsesform for henholds-vis en sender og en mottager i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 og 4 viser på tilsvarende måte en annen utførelses-f orm. Fig. 5-8 viser hver sin utførelsesform for en transponeringsgenerator passende for anordningene på fig. 1-4. Fig. 1 viser i blokkskjerna sendesiden av en anordning til informasjonsoverføring i henhold til oppfinnelsen. Nyttesignalet leveres av signalkilden Si og blir i modulatoren MO modu-lert på. den av transponeringsgeneratoren UGl leverte bærebølge og derpå i faseomtasteren PU omtastet i fase i avhengighet av en pseudostøy-pulssekvens levert av en pseudostøy-generator PG. Etter på denne måte å være bragt til å sprike med hensyn til båndbredde, blir signalet transponert til radiofrekvensleiet i en opptransponerende blander M2, forsterket i en etterkoblet vandrefeltforsterker WV og strålt ut fra en sendeantenne SA. Blanderen M2 får bærebølgen fra en transponeringsgenerator

UG2. Pseudostøy-generatoren PG og transponeringsgeneratorene UGl og UG2 står over hver sin inngang i forbindelse med utgangen fra en grunntaktgenerator TG, som primært leverer grunntakten for pseudostøy-generatoren PG, men samtidig også i samsvar med oppfinnelsen synkroniserer trasnponeringsgeneratorene UGl og UG2.

Det signal som mottas via mottagningsantennen EA hos mottageren på fig. 2, blir først i en nedtransponerende blander M3, som får sin bærebølge fra en transponeringsgenerator UG3, transponert til et mellomfrekvensnivå og i dette nivå i en fase-tilbaketaster PR befridd for den på sendesiden overlagrede pseudostøy-pulssekvens. Dette skjer igjen ved hjelp av en pseudostøy-generator PG, som er anordnet på mottagningssiden og er identisk med pseudostøy-generatoren på sendesiden, og som er synkronisert på den pseudostøy-sekvens som inneholdes i det ankommende signal, slik det vil bli nærmere belyst i det føl-gende. Etter således å være befridd for den båndsprikning som ble innført på sendesiden, blir signalet så tilført et mellom-frekvensfilter ZF, som er tilpasset dets nyttebåndbredde og har form av et båndpassfilter, og som så etterfølges av den egentlige demodulator D.

På tilsvarende måte som på sendesiden er pseudostøy-gene-ratoren PG på mottagningssiden forbundet med utgangen fra en grunntaktgenerator TG, hvis utgangssignal samtidig via omkobleren synkroniserer transponeringsgeneratoren UG3. Synkroniseringen av grunntaktgeneratoren TG skjer via en synkroniseringskobling SS, som her består av en kodefase-etterførings-regule-ringskrets som den der f.eks. er kjent fra tidsskriftet "IEEE Transactions on Communication Technology", Vol. COM-15 No. 1, Februar 1967, side 69 til 78, særlig side 70, fig. 1, med til-hørende beskrivelse (Delay Locked Loop).

Synkroniseringskoblingen SS får som sammenligningssignal utgangssignalet fra pseudostøy-generatoren PG og utgangssignalet fra den nedtransponerende blander M3. Omkobleren S angir i koblingsstillingen på figuren driften i synkron tilstand. Ved gjennomførelsen av en førstesynkronisering resp. en gjensynkronisering blir omkobleren S via synkroniseringskoblingen SS bragt i den annen koblingsstilling, hvor transponeringsgeneratoren UG3 er forbundet med en hjelpeoscillator HO. Denne hjelpe-oscillator HO er avstemt, på grunntaktsgeneratorens ønskefrekvens. På denne måte muliggjøres et raskt søkeforløp, hvor grunntaktgeneratoren TG likeledes via synkroniseringskoblingen SS blir forstemt i en på forhånd gitt retning, slik at de to pseudostøy-sekvenser som skal sammenlignes innbyrdes, vandrer forbi hver-andre med sikte på rask oppsøkning av synkroniseringspunktet.

Grunntaktgeneratoren TG på sendesiden på fig. 1 har f.eks. en taktfrekvens f på 80 MHz og kan være dimensjonert for en langtids-frekvensstabilitet i størrelsesorden 15.10 — 6 ffc. Da de to transponeringsgeneratorer UGl og UG2 er bundet til grunntaktgeneratorens takt når det gjelder deres synkronisering, har de en tilsvarende langtids-frekvensstabilitet. Ufullkommenheten i konstansen av frekvensen fra grunntaktgeneratoren TG blir praktisk talt fullstendig kompensert ved at grunntaktgeneratoren TG på mottagningssiden synkroniseres ved hjelp av synkroniseringskoblingen SS. Da transponeringsgeneratoren UG3 for den nedtransponerende blander M3 er bundet til grunntaktgeneratorens takt, blir det således oppnådd at signalet ved utgangen fra denne blander og det for båndsprikningen befridde signal ved inngangen til mellomfrekvensfilteret ZF får en langtids-konstans som tilfredsstiller selv ekstreme krav til denne størrelse. Nøyaktigheten er bare bestemt av hvor eksakt synkroniseringskoblingen SS synkroniserer grunntaktgeneratoren TG på mottagningssiden i avhengighet av det ankommende signal. Ved den anvendte form for synkroniseringskoblinger vil det si at bare frekvensendrin-ger som avvikler seg i tidsrom mindre enn innsvingningstiden for kodefase-etterførings-reguleringskretsens sløyfefilter (sløyfe-båndbredde ca. 50 Hz), ikke blir utlignet. Slike mulige kort-tids-ustabiliteter vil imidlertid i praksis ikke kunne influere på overføringen av informasjonene. Ved anvendelse av gunnoscillatorer av høy kvalitet er de dessuten så små at man kan se bort fra dem. Således er det ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse mulig bl.a. å velge båndbredden for mellomfrekvensfilteret ZF praktisk talt lik båndbredden av det overførte nytte-signal ved utgangen fra fase-tilbaketasteren PR med sikte på

stor uømfintlighet overfor forstyrrelser.

Ved et ytterligere utførelseseksempel på en anordning til informasjonoverføring i samsvar med oppfinnelsen, som er vist på fig. 3 og 4, blir frekvensbåndsprikningen resp. opphevelsen av denne på mottagningssiden til forskjell fra utførelseseksem-pelet på fig. 1 og 2 ikke bevirket ved en faseomtasting av nyttesignalet, men ved en frekvensomtasting av transponeringsgeneratoren for den opptransponerende blander. På sendesiden, som er vist i blokkskjemaet på fig. 3, har signalkilden Si igjen en modulator MO hvori signalet ved hjelp av en bærebølge levert av transponeringsgeneratoren UGl blir transponert til et mellom-frekvensleie og derpå tilført den opptransponerende blander M2'. Transponeringsgeneratoren UG2' er en generator som kan kobles om med hensyn til frekvens, og som styres av pseudostøy-puls-sekvensen fra pseudostøy-generatoren PG over en ikke nærmere betegnet styreinngang. Den opptransponerende blander M2' er utført med meget bred båndkarakteristikk og er på utgangssiden forbundet med sendeantennen SA. Pseudostøy-generatoren PG blir igjen styrt av takten fra grunntaktgeneratoren TG. Videre er transponeringsgeneratorene UGl og UG2<1> synkronisert via grunntaktgeneratoren.

Det overførte signal med spriket båndbredde som ankommer ved mottagerantennen EA, blir i den nedtransponerende blander M3<1> på fig. 4 overført til den opprinnelige båndbredde i mellom-frekvensleiet, nemlig ved at transponeringsgeneratoren UG2' på tilsvarende måte som på sendesiden blir omtastet av den identiske pseudostøy-sekvens fra pseudostøy-generatoren PG på mottagningssiden. Synkroniseringskoblingen SS er ved sine to innganger forbundet dels med inngangssiden av den nedtransponerende blander M3' og dels med utgangen fra den med hensyn til frekvens omtastede transponeringsgenerator UG2'. De øvrige komponenter på fig. 4 såvel som deres funksjon er identiske med komponentene med samme henvisningsbetegnelser på fig. 2. De behøver derfor ikke å beskrives om igjen her.

Transponeringsgeneratorene UGl og UG2 som synkroniseres

av grunntakten fra grunntaktgeneratoren TG, kan, som vist på fig. 5-8, realiseres på forskjellige måter. For å lette orien-teringen er grunntaktgeneratoren TG og blanderen M inntegnet med på hver av figurene 5-8.

Ved den første foretrukne utførelsesform, som er vist på fig. 5, består transponeringsgeneratoren av en frekvensmultiplikator FV som multipliserer grunntaktens frekvens med fak-toren n. Denne utførelsesform egner seg særlig for å realisere transponeringsgeneratoren UGl på fig. 1 og 3, da bærebølge-effekten i alminnelighet kan holdes liten for disse modulatorer på inngangssiden.

Utførelsesformene på fig. 6-8 gjør bruk av en gunnoscillator GO og egner seg særlig til å realisere transponeringsgeneratoren UG2 for den opptransponerende blander. Ved løsningen på fig. 6 består transponeringsgeneratoren av en injeksjonssynkronisert gunnoscillator GO. Gunnoscillatorens synkroninngang får tilført en svingning som fås fra grunntakten ved hjelp av frekvensmultiplikatoren FV og er lik gunnoscillatorens grunnsvingning eller en lavere harmonisk av denne.

Ved utførelsesformen på fig. 7 består transponeringsgeneratoren av en styrbar gunnoscillator GO hvis svingning tillike med den over en frekvensmultiplikator FV tilførte svingning fra grunntaktgeneratoren TG tilføres en fasesammenligner PV, som i avhengighet av et fase-avvik avleder et styresignal for gunnoscillatoren, og hvorfra dette signal tas ut over en regulator

R.

Ved utførelsesformen på fig. 8 blir der for realisering av transponeringsgeneratoren likeledes gjort bruk av en styrbar gunnoscillator GO, hvis svingning tillike med den over en frekvensmultiplikator FV tilførte svingning fra grunntaktgeneratoren TG mater blanderen M4. Blanderens utgang etterfølges av et lavpass TP, over hvilket differansesvingningen tilføres den ene inngang til fasesammenligneren PV<1>. En lavfrekvens-referanseoscillator RO er med sin utgang koblet til den annen inngang til fasesammenligneren. Fasesammenlignerens utgangs-spenning kommer via regulatoren R til virkning på gunnoscillatorens styreinngang. Denne utførelsesform har den fordel at gunnoscillatorens frekvens ikke behøver å være et helt multi-plum av grunntaktfrekvensen. Dertil kommer at en eventuelt forekommende fasedirring hos grunntaktgeneratoren TG ikke kan gripe over på gunnoscillatoren.

De beskrevne utførelser av transponeringsgeneratorer, særlig de som er vist på fig. 6-8, egner seg også prinsipielt til å realisere en transponeringsgenerator UG2' på fig. 3 og 4. For eksempel vil en slik transponeringsgenerator være oppbygget av to like transponeringsgeneratorer i henhold til fig. 6-8 med forskjellig frekvens og forbundet med blanderens inngang for bæresvingningen via en omkobler styrt av pseudostøy-gene-ratoren.

Claims (7)

1. Anordning til overføring av informasjoner, hvor der på sendesiden ved hjelp av en pseudostøy-sekvens bevirkes en båndsprikning og denne båndsprikning på mottagningssiden før den. egentlige demodulasjon igjen oppheves ved hjelp av en identisk pseudostøy-sekvens, og hvor der i senderen er anordnet en informasjons-signalkilde, en modulator til å modulere en bæresvingning med informasjonssignalet, en båndsprikningskobling som er anordnet i tilslutning til modulatoren og påvirkes av en kodegenerator som frembringer pseudosignal-støyen i en grunntakt, samt i tilslutning til båndsprikningskob-lingen en opptransponerende blander som med sin annen inngang er forbundet med en første transponeringsgenerator, mens mottageren oppviser en nedtransponerende blander som pådras av en annen transponeringsgenerator,ten kobling som er tilsluttet den nedtransponerende blander og opphever båndsprikningen, og som påvirkes av en annen kodegenerator som frembringer en identisk pseudostøy-sekvens, samt en demodulasjonskobling, karakterisert ved at den første transponeringsgenerator (UG2) for den opptransponerende blander (M2) i senderen er synkronisert av grunntakten fra den kodegenerator (PG) som frembringer pseudostøy-sekvensen, og transponeringsgeneratoren (UG3) for den nedtransponerende blander (M3) i mottageren er synkronisert av grunntakten fra den kodegenerator som frembringer den identiske pseudostøy-sekvens, og at denne grunntakt i mottageren ved hjelp av en synkroniseringskobling (SS) på i og for seg kjent måte er avledet fra inngangssignalet.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den i det minste ene transponeringsgenerator (UG2, UG2', UG3) på sende- og/eller mottagningssiden er realisert med en frekvensmultiplikator (FV), som på sin inngangsside er forbundet med grunntaktgeneratoren (TG) som frembringer grunntakten.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en transponeringsgenerator (UG2, UG2', UG3) på sende-og/eller mottagningssiden er en injeksjons-synkronisert grunn-oscillator (GO), hvis synkroniseringsinngang får grunntaktgeneratorens (TG) svingning tilført over en frekvensmultiplikator (FV) .

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den i det minste ene transponeringsgenerator (UG2, UG2<1>, UG3) på sende- og/eller mottagningssiden er en med hensyn til frekvens styrbar gunnoscillator (GO), hvis styresignal fås ved en fasesammenligning mellem gunnoscillatorsvingningen og svingningen på utgangssiden av en frekvensmultiplikator (FV), som på sin inngangsside mates av grunntaktgeneratoren (TG).

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert, ved at den i det minste ene transponeringsgenerator (UG2, UG2', UG3) på sende- og/eller mottagningssiden er en med hensyn til frekvens styrbar gunnoscillator (GO), hvor der i en blander (M3) ut fra gunnoscillatorsvingningen og utgangssvingningen fra en frekvensmultiplikator som på inngangssiden mates av grunntaktgeneratoren (TG), dannes en differansesvingning som sammen med svingningen fra en lavfrekvens-referanseoscillator (RO) foreligger ved de to innganger til en fasesammenligner (PV'), og at styresignalet for gunnoscillatoren avledes fra denne fasesammenligning.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at synkroniseringskoblingen (SS) på mottagningssiden er en kodéfase-efterførings-reguleringskrets (Delay Locked Loop), som i avhengighet av overensstemmelse mellem den i inngangssignalet inneholdte pseudostøy-sekvens og den identiske sekvens som frembringes av pseudostøy-generatoren (<p>G) På mottagningssiden, synkroniserer grunntaktgeneratoren (TG).

7. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den i det minste ene transponeringsgenerator (UG2<*>, UG3) på mottagningssiden er innrettet til via en omkobler (S) efter valg å forbindes med grunntaktgeneratoren (TG) eller med en ytterligere hjelpe-oscillator (HO), som er avstemt på grunntaktgeneratorens ønskefrekvens.