NO144097B - Fremgangsmaate til sammenfoeyning av et lokk med en beholder til dannelse av en lukket beholder - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til sammenføyning av et lokk med en beholder til dannelse av en lukket beholder, hvorved det påføres et første kvantum tetningsmateriale i en første flyttilstand på en flens på lokket, og lokket etter et forutbestemt tidsrom, hvor det første kvantum tetningsmateriale har oppnådd en i forhold til den første flyttilstand redusert flyttilstand, sammenføyes med en beholderflens som vender mot det første kvantum tetningsmateriale, hvoretter beholderflensen og lokkflensen sammen ombøyes.

En slik fremgangsmåte er kjent fra AT-patentskrift 314.329. Det innledningsvis anbrakte tetningsmateriale kan ved metallkontakt ved ombøyningen bli forskjøvet eller revet i stykker og derved bli funksjonsudyktig. Påliteligheten for tettheten til den fremstilte beholder blir derved redusert.

Fra DE-utlegningsskrift 1.527.969 er det kjent å sprøyte

inn et tetningsmateriale mot slutten av ombøyningsoperasjonen.

Det er imidlertid derved fare for at det ikke oppnås kontinuitet,

i tetningsmaterialet som følge av at dette bare når frem dit hvor det ikke allerede foreligger metallkontakt mellom flensene. Ifølge utlegningsskriftet foretas det for å oppnå best mulig, tetthet i tillegg til innsprøytingen av tetningsmateriale en sammenpressing av flensene.

Fra US-patentskrift 3.774.560 er det kjent en fremgangsmåte hvor tetningsmateriale som anbringes før ombøyning ved oppvarming bringes til å skumme etter ombøyningen. Skummingen av materialet kan imidlertid bare bedre tettheten på de steder tetningsmaterialet er nådd frem til. Steder som tetningsmateriale på grunn av metallkontakt ikke er nådd frem til blir ikke tette ved skummingen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe

en fremgangsmåte hvormed det med stor sikkerhet oppnås en tett

sammenføyning av lokk og beholder.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at ved den felles ombøyning påføres et andre tetningsmaterialkvantum, som befinnner seg i nevnte første flyttilstand, mellom lokkflensen og en behol-derf lens og opptil det første kvantum tetningsmateriale.

Det er hensiktsmessig å dreie beholderen under påføringen av det andre kvantum tetningsmateriale, slik at dette fordeles mellom flensene ved hjelp av sentrifugalkraften.

Fordelen med oppfinnelsen er særlig at den lukkede beholder som fremstilles ifølge oppfinnelsen til en viss grad bibe-holder sin tetthet også ved harde støt på grunn av en viss glide-bevegelse mellom beholderflensen og lokket er mulig.

Fremgangsmåten er særlig egnet for beholdere med volum

på 100-200 liter.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et radialt snitt av en anordning bestående av beholder og lokk. Fig. 2-4 viser snitt gjennom beholder og lokk på forskjel-lige stadier av anbringelsen av lokket på beholderen. Fig. 5 viser et snitt gjennom beholderen og lokket ved sammenføyning ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 1 viser at omkretskanten av en bunn eller et lokk 1 opptil et tilstøtende parti av kanten av en beholder 2 ombøyes samtidig med lag som danner et tetningselement, på slik måte at den resulterende ombøyning har syv metallag 3-9 som alternerer med minst fra tre til fem lag av tetningsmateriale 10-14.

Ved å gjøre det slik oppnås det en ombøyning hvor berørings-flaten mellom metall og metall for en stor del er erstattet med berøring mellom metall og tetningsmateriale.

Denne løsning kan benyttes ved former som i grunnen er variable i forhold til antallet krympefolder, i forhold til tet-ningsmaterialets tykkelse og i forhold til egenskapene til det anvendte tetningsmateriale.

I motsetning til konvensjonelle lufttette ombøyninger er den foreliggende ikke begrenset til et forholdsvis begrenset område, men er utformet på slik måte at det oppnås størst mulig berøringsflate med metallet. Dessuten er lagene av tetningsmateriale påført med en høyde som grenser opptil ombøyningens høyde.

Derved oppnås det at tetningsmaterialet deltar mye mer i ombøyningen og det sikres en tilfredsstillende tetning og en ombøyning hvor metallagene eventuelt kan oppta visse innbyrdes bevegelser, f.eks. ved utilsiktede støt. Disse mulige innbyrdes bevegelser er slik at selv ved permanent deformasjon, selv-følgelig innenfor visse gitte grenser, bibeholdes det stadig berøring mellom metallagene og lagene av tetningsmateriale.

For å oppnå det endelige resultat i fig. 1 bøyes lokket

1 ved dets flens la så mye (mer enn 180°) som vist i fig. 2

mens det ikke er sammenføyet med beholderen 2. På det på forhånd bøyete lokk blir det under ombøyningen anbrakt et første kvantum tetningsmateriale S-^ i flytbar tilstand på flensens innvendige flate la-1. Etter at flytbarheten til tetningsmaterialet S-^, som er påført i flytbar tilstand, avtar og tetningsmaterialet danner lag 11 av tetningsmateriale, sammenføyes lokket med beholderens 2 flens 2a slik at tetningsmaterialet vender mot en flens-flate 2a-l som vist i fig. 2. Flensene la og 2a ombøyes sammen via overgangsstillinger som vist i fig. 3 og 4 til den ferdige ombøyning som er vist i fig. 4. Et andre kvantum tetningsmateriale S2 innføres under den felles ombøyning, som vist i fig. 2, i berøring med det forholdsvis herdete tetningsmateriale og med de motstående flensflater, hvorved det dannes et tet-ningsmaterialelag 12 etter laget 11 og et lag 13 etter laget 12. Til slutt dannes det et lag 10 av tetningsmateriale.

Ifølge en annen utførelsesform, som er vist i fig. 5, er lokket 1 og beholderen 2 anbrakt slik som vist med lokkets 1 flens la ragende radialt forbi trommelens 2 flens 2a, og det er på forhånd påført et første kvantum S, tetningsmateriale som er herdet på lokkflensflaten la-1. Flensen la bøyes deretter innledningsvis som vist i fig. 2 slik at flensen 2a blir liggende mellom lag av flensen la. Denne preliminære ombøyning av flensene, som fremgår av fig. 2, fortsettes deretter slik som vist i fig. 3 og 4 idet tetningsmaterialekvantumet S2 inn-føres slik som angitt ovenfor.

Den prebøyete (fig. 2) eller ubøyete (fig. 5) lokkflens blir før sammenføyning med beholderen oppbevart i et tilstrekkelig tidsrom til å bevirke en reduksjon av flytbarheten i tetningsmaterialet S-^ fra graden av flytbarhet ved påføringen på flensen, slik at det første kvantum ikke forskyves på flensene ved innføringen og ombøyningen av det andre kvantum tetningsmateriale S 2- Ved anvendelse av naturgummi eller syntetisk gummi er en oppbevaringstid på flere timer tilstrekkelig. Ved anvendelse av tetningsmaterialer med gelatinerings- eller herde-egenskaper som er meget hurtigere enn for naturgummi eller syntetisk gummi, kan oppbevaringstiden reduseres.

Til innføring av tetningsmaterialet på de beskrevne måter er sprøyteinjeksjonsteknikk effektivt og utføres med en sprøyte-pistol SG (fig. 2) hvorved materialet påføres over noe mer enn hele flensenes omkrets. Ved ombøyning av flensene i en vanlig falsemaskin fordeles det senest innførte tetningsmateriale for-trinnsvis mellom flensflatene ved sentrifugalkraften som dannes ved dreining av lokket og beholderen i falsemaskinen.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til sammenføyning av et lokk med en beholder til dannelse av en lukket beholder, hvorved det påføres et første kvantum tetningsmateriale i en første flyttilstand på en flens på lokket, og lokket etter et forutbestemt tidsrom, hvor det første kvantum tetningsmateriale har oppnådd en i forhold til den første flyttilstand redusert flyttilstand, sammenføyes med en beholderflens som vender mot det første kvantum tetningsmateriale, hvoretter beholderflensen og lokkflensen sammen ombøyes, karakterisert ved at ved den felles ombøyning påføres det et andre tetningsmaterialekvantum, som befinner seg i nevnte første flyttilstand, mellom lokkflensen og en beholderflens og opptil det første kvantum tetningsmateriale.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at beholderen dreies under påføringen av det andre kvantum tetningsmateriale.