NO143545B - Fremgangsmaate og anordning for kontaktfri maaling av tverrsnittet av en gjenstand - Google Patents

Description

Apparat for båndformet opptegiiingsbærer.

Oppfinnelsen angår et apparat for båndformet opptegningsbærer med oppviklingsspole i form av en flensspole hvis flenser har utsparinger med skrått for-løpende kant som strekker seg fra flensomkretsen inn i spolekjernen.

Ved slike spoler kan begynnelsen av

det bånd som skal vikles opp på enkel måte festes på spolekjernen. Enden av båndet er i den hensikt forsynt med en ansats som strekker seg sideveis ut over bredden av rommet mellom flensene. Hvis en slik ansats føres inn i utsparingen med skrått forløpende kant og spolen settes i dreiebevegelse, vil den fra kjernen skrått utover forløpende kant ta ansatsen med og føre denne inn til spolekjernen og holdes fast.

Å feste båndansatsen til kjernen av

en slik utformet oppviklingsspole for hånd er i og for seg enkelt. Befestigelsen blir imidlertid vanskelig når munningen av utsparingen ikke i enhver stilling av spolene er tilgjengelige resp. når oppviklingsspolen er fullstendig tildekket. Det er heller ikke uten videre mulig for hånd å feste ansatsen på en spole som allerede befinner seg i dreiebevegelse.

Disse ulemper unngås ifølge oppfinnel-

sen ved et apparat for båndformet opptegningsbærer, med oppviklingsspole i form av en flensspole hvis flenser har utsparin-

ger med skrått forløpende kant som strek-

ker seg fra flensomkretsen inn i spolekjernen og som etter innføringen i utsparingene av båndets ende som er forsynt med en ansats som strekker seg sideveis ut over bredden av rommet mellom flen-

sene, tar denne med inn til spolekjernen og holder den der fast ved spolens dreining,

ved at kanten har en fremspringende fortsettelse ut over flensomkretsen og at det i det minste langs endel av flensomkretsen og i avstand fra denne er anordnet en faststående vegg som sammen med flenskan-

tene danner en langs flensomkretsen for-løpende føringskanal med en slik bredde at når båndansatsen føres inn i den fra dens ene ende, vil den tas med av utsparings-kantens fortsettelse.

Det er fordelaktig å anvende en spole

hvor utsparingene i flensene, i området av fortsettelsen og eventuelt også i retning av spolekjernen på i og for seg kjent måte er gjennomgående, idet avstanden mellom flensenes ytterflater er høyst lik bredden av ansatsen, og at veggen er U-formet med en indre avstand mellom U-ens ben lik bredden av ansatsen, idet U-ens ben i det minste strekker seg til flenskantene, men fortrinnsvis like langt som flensene er gjennombrutt av utsparingene, slik at disse er tildekket sideveis.

Ifølge en fordelaktig videreutforming

er veggen i retning av ansatsens innføring forlenget og det utenfor området av den fremspringende fortsettelse av flensene er anordnet en ytterligere veggdel parallelt med båndets plan, slik at det for båndansatsen dannes føring på alle sider, idet fortrinnsvis den ende av denne veggdel som vender mot spolen er utformet som fø-

ring av båndet resp. at det ved siden av veggdelen er anordnet et båndføringsorgan f. eks. rulle, stift eller lignende.

Videre fordelaktige utformninger skal forklares nærmere i' form av utførelses-eksempler.

Den særlige fordel ved et apparat ifølge oppfinnelsen ligger i at der kan anvendes bånd med forskjellig utformede båndan,-satser så lenge ansatsene' rager ut over den indre avstand mellom flensene. Det hersker også fullstendig frihet med hensyn til den måte ansatsen bringes inn i føringskanalen som dannes av veggdelen og flenskantene. Ansatsen kan skyves inn i kanalen like godt for hånd som ved hjelp av en innret-ning til dette formål og som er anordnet på apparatet. Spolen kan også allerede være satt i dreiebevegelse før ansatsen bringes inn.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et grunnriss av en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snitt langs linjen II—II på fig. 1. Fig. 3 viser et grunnriss av en annen utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et snitt langs linjen IV—IV på fig. 3. Fig. 5 viser et snitt langs linjen V—V på fig. 3. Fig. 6 viser i perspektiv en båndansats for anvendelse i forbindelse med anordningen ifølge oppfinnelsen.

Ved anordningen ifølge fig. 1 og 2 er over apparatets chassisplate 1 anordnet en flensspole 2 på en spoletallerken 3 som på vanlig måte drives av apparatets drivverk. Den indre avstand b mellom de to flenser 4 og 5 på spolen 2 tilsvarer bredden av båndet 6. Begynnelsen av båndet er forsynt med en ansats 7 f. eks. av kunststoff, på den måte at båndet er klebet fast i et spor på ansatsen. Den i eksemplet viste sylind-riske form av ansatsen er ikke nødvendig og formen er overhodet ikke kritisk. Bare høyden h må være større enn dén indre flensavstand b. Begge flenser har utsparinger 8 som ligger over hverandre vinkel-rett på flensplanene, med skrått forløpende kanter 9 og 10. Utsparingene 8 strekker seg fra flenskanten 11 og inn i spolekjernen 12. Retningen av kantene 9 og 10 regnet fra spolekjernen 12 til flenskanten 11, for-løper i samme retning som pilen 13 som antyder spolens dreieretning ved oppvik-ling av båndet. Når båndansatsen 7 ligger an på kantene 9 danner disse for ansatsen et skråplan langs hvilket ansatsen glir inn i hulrommet 14 i spolekjernen 12. Kantene 9 er forlenget ut over flenskantene 11 for dannelsen av fremspring 15. I det viste, eksempel strekker flenskantene- ved siden ■ av utsparingen 8 seg ganske enkelt ut over kantene 11. Forlengelsen av kantene 9 kan imidlertid også skje på annen måte f. eks. ved innsetning av stifter som rager ut over flenskantene 11. Også bak flenskantene 9 kan formen av fremspringene 15 være vil-kårlig. Langs endel av flensomkretsen 11 er anordnet en vegg 16 i en slik avstand at båndansatsen 7 er bevegelig med spillerom i den derved dannede føringskanal . 17. Veggdelen 16 er fast anordnet på chassisplaten 1 over for spolen 2. I mange tilfeller kan' det være gunstig å anbringe veggen forskyvbar eller svingbar på chassisplaten i forhold til spolen.iMan kan da f. eks. til-passe føringskanalen til forskjellige bånd-ansatser og foreta en innstilling av fø-ringskanalen på et ønsket tidspunkt. Det er ikke nødvendig at båndansatsen nettopp utfyller rommet mellom veggen 16 og flenskantene 11 og at fremspringene 15 strekker seg til veggen 16. Båndansatsen tas med så lenge kanalbredden k er , mindre enn summen av båndansatsens 7 tykkelse d og lengden k 1 av fremspringet 15.

Hvis ved innføring av ansatsen 7 i kanalen 17 fremspringet 15, slik som vist på fig. 1, allerede befinner seg i kanalen, så vil ansatsen 7 ved den neste omdreining av spolen gripes av fremspringene 15 og føres inn mot spolekjernen. Hvis utsparingen 8 ved innføringen av ansatsen befinner seg i området av kanalinngangen 18, så skjer medbringelsen straks hvis spolen er i bevegelse resp. så snart den settes i bevegelse. Den mulighet at båndansatsen ved roter-ende spole faller ut av utsparingen, kan unngås enten på den måte, at man sky-ver ansatsen 7 så langt inn i kanalen 17 at den ligger foran kantene 10, eller anordningen kan utformes som beskrevet under henvisning til fig. 3 og 4, som også har ytterligere meget vesentlige fordeler.

Ved anordningen ifølge fig. 3, 4 og 5 er oppviklingsspolen 19 sammensatt av to deler 20 og 21 som er anbragt på drivakslen 22. Avstanden b mellom flensene tilsvarer også her bredden av båndet 23. Utsparingene 24 med kantene 25 og 26 er imidlertid her i området av flenskantene 27, altså på den fremspringende del 28 og den tilgrens-ende kantdel 29, utformet noe anderledes enn i området av spolekjernen 30 og de til-grensende deler 31. Avstanden mellom spolens ytterdel 28 eller 29 er ved disse deler lik resp. av toleransegrunner noe mindre enn høyden h av båndansatsen 32. Ved flensdelene 31 derimot er det anordnet utsparinger slik at der dannes nye flater 33 hvis indre innbyrdes-avstand med spillerom er lik høyden ,h av båndansatsen 32. Mellom flerisdelene 31 ligger altså et utad av flens-sidene. fullstendig lukket rom. Med sin indre ende 34 rager utsparingene 24 inn -i kjernen 30. Langs en sirkel 35 hvis radius bestemmes av båndansatsens 32 dimensjo-ner, danner her en utsparing 36 for at båndansatsen .32 skal. kunne utføre den eventuelt nødvendige svingebevegelse som skal forklares nærmere nedenfor. Kantene 25 og. 26 er ifølge et tidligere forslag fortrinnsvis utført slik at ved avvikling av båndet sikres båndansatsen når den for-later kjernen et uforstyrret utløp fra ut-sparingens kanter. . Langs en del av flenskantene 27 er også. her anordnet en -vegg 37 som er gitt U-form ved-to plater 38 og 39 som strekker seg parallelt med flensene. Platen 38 og veggdelen 37 danner et stykke og platen 39 er. avtagbar slik at føringskanalen 40 kan gjøres tilgjengelig ovenfra. På fig. 3 er vist anordningen uten denne plate 39. Den indre avstand mellom U'ens ben som dannes av platene 38 og 39 er lik høyden h av båndansatsen 32. Platene 38 og 39 strekker seg så langt ut over de ytre flensdeler som disse er fullstendig gjennombrutt av utsparingen 24. På sine indre kanter er de to plater 38. og 39 lett avskrådd på de flater 41 resp. 42 som vender mot flensene. På samme måte er flatene 33 noe avskrådd hvilket letter overgangen for båndansatsen fra den U-formede veggdel 37, 38, 39 til den innelukkede utsparing 24 i flensdelene 31. Så lenge utsparingen 24 befinner seg- in-nenfor-de U-formede veggdeler 37, 38, 39 er også de , gjennombrutte flensdeler 28, 29 innelukket.

Såvel den krumme veggdel 37 som veggdelene. 38 og 39 er forlenget i den retning båndansatsen 32 føres inn i førings-kanalen 40. Ved veggdelen 37 skjer dette i form av en plan, noe tangensialt tilslutt-ende veggdel 42. Parallelt med veggdelen er det mellom veggdelene 38 og 39 anordnet en ytterligere veggdel 43 slik at for båndansatsen dannes det styring 44 til alle sider. I den ende av veggdelen 43 som vender mot spolen er anordnet en stift 45 som båndføringsorgan. Den kan også være er-stattet med en rulle eller lignende og det er også mulig at enden av veggdelen 43 er utformet som båndføringsorgan. Selvsagt må dette båndføringsorgan 45 ligge utenfor det område som omfattes ved frem-springets 28 bevegelse som antydet med prikket linje på fig. 3. Veggen 38 er forsynt med en sliss 46 som strekker seg fra føringens 44 munning til føringskanalen 40, slik at det er mulig å bringe ansatsen ved hjelp av et■ forskyvbart anordnet- føririgs-organ inn i føringeri'44 og'overføre ansatsen til kanalen 40. Slissen kan naturligvis også være anordnet i-veggdelen 42 resp. 39.

For å hindre en Uønsket tilbåkéglid<2 >ning av den i føringskanalen (17 på fig. 1, 40 på fig. 3) innførte båndansats er det fortrinnsvis i føringskanalehs'inngang anordnet en sikring, fortrinnsvis et bære<L >organ som innsnevrer kanalens tverrsnitt, f. eks. fjærende- slik at- fjærkrafteh kan' ' overvinnes ved innføring resp: uttrekning av båndansatsen i kanalen, eller ei" styrbar ved hjelp av koplingshjelpemidler ved hjelp av hvilke oppviklingen resp. avvik--lingen av båndet<;> styres. Da det mellom de fremspringende flensdeler 15 resp. 28 all-tid er like stor avstand som båndbredden kan' det her uten videre anordnes et sper-rebrgan som fra sideh av den langs flens-" kantene: anordnede veggdel 16 resp, 37 ér' forskyvbart- inn i dette - rom, i. eks. gjennom en åpning i denne veggdel eller dirék-te fra munningen av føringskanalen. Ved opptegningsbærere som ikke arbeider på magnetisk basis, kan ved anvendelse av ferromagnetisk materiale for ansatsen an-' bringes en-magnet på:veggdelen som holdér ansatsen fast. " ■ - >r

En særlig en'kel og fordelaktig utform-ning av en sperreanordning består av en krum bladfjær som1 er festet i den éne ende. En slik anordning er vist på fig. 3 og 5 og er betegnet med 47: Fjæren 47 er med enden 48 festet ved munningen av førings-kanalen 40 på veggen 37. Den frie ende er krummet mot flenskantene 27. I denne en-' kle form kan fjæren uten videre også anordnes som sperreorgan på anordningen' ifølge fig. 1. Da, som allerede nevnt, den indre avstand mellom fremspringene 15 er minst lik båndbreddén, kan fjæren sogar være krummet inn til flenskantene. Ved anordningen ifølge fig. 3 er der i: veggdelen 42 anordnet en åpning 49'gjennom hvilken den med enden 48 på utsiden av veggen 37 festede fjær 47 rager inn med en bredde mindre enn høyden h av båndansatsen 32 og inn i rommet mellom veggdelene 38 og 39 og med krumningen mot' flenskantene 27. Fjæren er forspent inn-over og dens fri ende 50 er bøyet ut over igjen og ligger ved enden av åpningen 49 omtrent i høyde med enden av veggdelen 43 an på veggen 42. På denne måte er ikke bare båndansatsen sikret mot uønsket ut-glidning, men det er heller ikke nødvendig å føre båndansatsen fullstendig inn i før-ingskanalen 40. Hvis båndansatsen ved innføringen bare har nådd den parallelt

med flenskantene 27 forløpende fjærdel,

vil den bli tatt med av fremspringene 28.

På denne måte kommer en i slissen 46 bevegelig innføringsinnretning ikke inn i det

område som dekkes ved fremspringenes 28

bevegelse, hvilket letter i vesentlig grad

utformningen av en slik innføringsinnret-ning.

Som allerede nevnt er en særskilt ut-formning av båndansatsen ikke nødvendig.

Det finnes imidlertid en form som er fordelaktig på grunn av apparatets virkemåte

og denne form fremgår av fig. 3, 4, 5 og 6.

Den midtre del av ansatsen som skal tas

med av flensene, er utformet som en sylin-der 51. I forkant har den en kileformet del 52 hvis bredde er lik bredden av båndet.

På. denne måte kan båndansatsen ved inn-føringen i føringen 44 lett overvinne kraf-ten av fjæren 47 og føyer seg lett inn i den

del 34 av utsparingen 24 som grenser til

spolekjernen 30. Den motsatte del 53 av

kilen 52 tjener for det første til befestigelse

av båndet 34 f. eks. ved klebning, og har

for det annet en innbuktning 54 med hvilken ansatsen kan angripes av innførings-innretningen gjennom slissen 46. For at

bevegelsen av disse på sylinderen anordnede deler 52 og 53 ikke skal hindres av

spolekjernen, er der i denne som allerede

nevnt anordnet en utsparing 36.

Claims (5)

1. Apparat for båndformet oppteg-1

ningsbærer, med oppviklingsspole i form av en. flensspole hvis flenser har utsparinger med. skrått forløpende kant som strekker seg fra flensomkretsen inn i spolekjernen og som etter innføring i utsparingene av båndets ende som er forsynt med en ansats som strekker seg sideveis ut over bredden av rommet mellom flensene, tar denne med inn til spolekjernen og holder den der. fast ved spolens dreining, karakterisert ved. at kanten (9, 25) har en fremspringende fortsettelse (15, 28) ut over flensomkretsen og at det i det minste langs en del av flensomkretsen og i avstand fra denne er anordnet en faststående vegg (16, 37) som sammen med flenskantene (11, 27) danner en langs flensomkretsen forløpende føringskanal (17, 40) med en slik bredde at når båndansatsen (7, 32) føres inn i den fra dens ene ende vil den tas med av ut-sparingskantens fortsettelse.

2. Apparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at utsparingene i flensene, i området (29) av fortsettelsen og eventuelt også et stykke i retning av spolekjernen på i og for seg kjent måte er gjennomgående, idet avstanden mellom flensenes ytterflater er høyst lik bredden av ansatsen, og at veggen (37) har et U-formet tverrsnitt med en indre avstand mellom U'ens ben (38, 39) lik bredden av ansatsen, idet U'ens ben i det minste strekker seg til flenskantene, men fortrinnsvis like langt som flensene er gjennombrutt av utsparingene, slik at disse er tildekket.

3. Apparat ifølge påstand 2, karakterisert ved at veggen (37) i retning av ansatsens innføring er forlenget og at det utenfor området av den fremspringende fortsettelse av flensene er anordnet en ytterligere veggdel (43) parallelt med båndets plan, slik at det for båndansatsen dannes føring på alle sider, idet fortrinnsvis den ende av denne veggdel som vender mot spolen er utformet til føring av båndet resp. at det ved siden av veggdelen er anordnet et båndføringsorgan (45) (rulle, stift eller lignende).

4. Apparat ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert v e d at det ved inngangen (44) til førings-kanalen (40) er anordnet en sikring mot uønsket tilbakeglidning av den innførte båndansats, fortrinnsvis en sperre som innsnevrer kanaltverrsnittet, f. eks. utformet fjærende slik at den kan overvinnes av den kraftvirkning som opptrer ved innføring i resp. uttrekning av båndansatsen fra kanalen eller er styrbar ved hjelp av apparatets koplingsorganer.

5. Apparat ifølge påstand 4, karakterisert ved at sperren består av en i en ende faststående, krum bladfjær (47).