NO143266B - Fremgangsmaate og innretning for avising av overflaten av et luftfartoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt avisingssystemer for luftfartøyer, og særlig isfjernere for anvendelse i helikoptere.

De problemer som har tilknytning til dannelse av is på luftfartøyer, er velkjente og går tilbake til flygingens første tider. Under visse klimatiske forhold har is en tendens til å danne seg, særlig i nærheten av de fremre kanter av aerofoilflater, i lag av vesentlig tykkelse. Isen ikke bare øker luftfartøyets effektive vekt, men kan også øke slepe- eller luftmotstanden og redusere det løft som tilveie-bringes av aerofoilen.

I den senere tid er forskjellige metoder blitt benyttet i et forsøk på å unngå problemet med luftfartøy-nedising. Tidlige avisingsanordninger var mekaniske, og noen benyttet et oppblåsbart dekke eller slange for å bryte opp islaget. Andre tidligere kjente isfjernere benytter elektriske motstandsvarmeelementer som er nedgravd under aerofoilflåtene. Hovedproblemet med disse er at de varmer opp et stort område av aerofoilflate enten dette er dekket av is eller ikke. Da overflaten vanligvis er av metall og en god varmeleder, er isfjernere som benytter motstandsoppvarming, meget ineffek-tive, de benytter en stor mengde elektrisk energi og de er vanligvis tunge og meget kostbare. Videre er varmeelementene ikke lettvint utskiftbare i tilfelle av slitasje eller beska-digelse .

Helikoptere er selvsagt like disponert for ned-isingsproblemer som luftfartøyer med faste vinger. I reali-teten er det muligens mer sannsynlig at helikoptere vil bli benyttet under nedisingsforhold enn luftfartøyer med faste vinger. Dessuten foreligger det en praktisk vanskelighet når det gjelder å tilføre avisingseffekt til en roterende flate,

i stedet for til en flate som er fast i forhold til luftfar-tøylegemet. På grunn av de forannevnte problemer med ineffek-tivitet, høye energi- og vektkrav, og upålitelighet ved elektriske motstandsavisingsanordninger, har det hittil ikke eksistert noe tilfredsstillende avisingssystem for helikopterbruk.

Av det foregående vil det være åpenbart at det fin-nes et klart behov for en avisingsteknikk som unngår eller eliminerer ulempene ved den kjente teknikk, og som er særlig effektiv for helikopterbruk. Den foreliggende oppfinnelse oppfyller dette behov.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for avising av overflaten av et luftfartøy, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at det genereres elektromagnetisk mikrobølgeenergi som overføres til nærheten av en overflate som skal avises, og at mikrobølgeenergien koples .

til et overflatelag av is for utbredelse i dette slik som i en overflatebølgeleder, for derved å oppvarme og bevirke fjerning av isen.

Videre er det tilveiebrakt en innretning for avising

av overflaten av et luftfartøy i overensstemmelse med den an-gitte fremgangsmåte, og innretningen er kjennetegnet ved at den omfatter en anordning for generering av elektromagnetisk mikrobølgeenergi, en fordelingsanordning for overføring av mikrobølgeenergien til en overflate som skal avises, og en koplingsanordning for kopling av mikrobølgeenergien fra fordelingsanordningen til et overflatelag av is, idet koplingsanordningen er innrettet til å overføre mikrobølgeenergien gjennom islaget på tilsvarende måte som en overflatebølge-

leder, slik at energien forbrukes som varme i hovedsaken i islaget, og islagets temperatur derved heves tilstrekkelig til å bevirke fjerning av islaget fra luftfartøyet.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen omfatter innretningen en overflatebølgeleder av et materiale med en dielektrisitetskonstant som ligger nær dielektrisitetskonstanten for is, idet overflatebølgelederen er dannet på den overflate som skal avises, slik at også meget tynne islag kan fjernes ved overføring av mikrobølgeenergien til overflatelederen og islaget som sammen virker som en sammen-

satt bølgeleder. Tykkelsen av overflatebølgelederen velges slik at en løst bundet overflatebølge i den isfrie tilstand kan for-plante seg ned gjennom bølgelederen med bare ubetydeliae tap.

Etter hvert som isen samler seg på det dielektriske lag som

utgjør bølgelederen, dannes en sammensatt bølgeleder med økende tykkelse, og overflatebølgen blir tettere bundet og utsettes for større tap, i hovedsaken i det mer tapsbehefte-

de ismateriale.

En utførelse av innretningen, som er konstruert for fjerning av is fra et antall rotorblad-aerofoiloverflater, er kjennetegnet ved at den omfatter en materanordning som er roterbar sammen med helikopterrotorbladene, for overføring av mikrobølgeenergien langs bladenes rotasjonsakse, en dreieforbindelse for overføring av mikrobølgeenergien til den roterbare materanordning, og en effektoppdeleranordning som er sammenkoplet med materanordningen for å dele opp mikrobøl-geenergien i et antall i hovedsaken like deler, idet fordelingsanordningen overfører de nevnte like deler til rotorbladene, og koplingsanordningen overfører mikrobølgeenergien gjennom isen til rotorbladene.

Det vil innses av det foregående at den foreliggende oppfinnelse representerer et vesentlig fremskritt når det gjelder avisingsmetoder for luftfartøyer. Spesielt tilveiebringer oppfinnelsen en isfjerner som har lavt effektforbruk, lav vekt og lavere omkostninger enn hittil tilgjengelige isfjernere. Videre er isfjerneren ifølge oppfinnelsen mer på-litelig og lettere å vedlikeholde enn tidligere kjente isfjernere.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i tilknytning til utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et forenklet blokkdiagram av avisingssystemet ifølge oppfinnelsen ved anvendelse på et helikopter, fig. 2 viser en skjematisk illustrasjon av over-føringen av mikrobølgeenergi gjennom et dielektrisk lag og et islag på en luftfartøyoverflate, fig. 3 viser et ufullstendig tverrsnittsbilde på tvers gjennom et helikopters rotorblad og

viser en overflatebølgeleder dannet på rotorbladets overflate, i fig. 4 viser en utfolding av overflatebølgelederen som er

vist på fig. 3, fig. 5 viser et ufullstendig frontriss av overflatebølgelederen og viser en typisk isdannelse på denne, og fig. 6 viser et ufullstendig tverrsnittsbilde av et rotorblad og viser en segmentert overflatebølgelederkonstruksjon; i fig. 7a og 7b viser alternative former av en konstruksjon

som benyttes ved sammenføyning av tilstøtende segmenter av overflatebølgelederen, fig. 8 viser en utfolding av en alternativ form av overflatebølgelederen, fig. 9 viser et sideriss, delvis i snitt, av en kopler som benyttes til å overføre

mikrobølgeenergi til overflatebølgelederen, fig. 10 viser et planriss, delvis i snitt, som svarer til siderisset på fig. 9, fig. 11 viser et sideriss av en alternativ kopler som benyttes til å overføre mikrobølgeenergi til overflatebølgelederen, og fig. 12 viser et planriss, delvis i snitt, som svarer til siderisset på fig. 11.

Slik som vist på tegningene for illustrasjonsformål, angår den foreliggende oppfinnelse i det vesentlige en ny metode for fjerning av islag som er dannet på ytre overflater av luftfartøyer, særlig aerofoilflater. Den utførelse av oppfinnelsen som nå skal beskrives i detalj som et eksempel, er spesielt konstruert for fjerning av is fra helikopter-rotorblad. Tidligere har det ikke vært tilgjengelig noen helt tilfredsstillende metode for avising av helikopterrotorblad.

I overensstemmelse med oppfinnelsen overføres elektromagnetisk mikrobølgeenergi til et islag som er betegnet med henvisningstallet 20 på fig. 2, på en slik måte at innfalls-vinkelen for den overførte energi på luft-is-grenseflaten er større enn den kritiske vinkel over hvilken total indre re-fleksjon opptrer. Mikrobølgeenergien forbrukes som varme, i hovedsaken i islaget 20, og smelter derved isen tilstrekkelig til å tillate at sentrifugalkrefter kan bryte opp dennes adhesjonsbånd med rotorbladet.

Da et meget tynt islag ikke ville være i stand til

å overføre mikrobølgeenergi, er et permanent dielektrisk lag 22 dannet på den overflate 24 som skal avises. Det materiale som velges for dielektrikumet 22, har en dielektrisitetskonstant som tilnærmet er lik dielektrisitetskonstanten for islaget. Som vist på fig. 2, vil mikrobølgeenergien bli inn-vendig totalreflektert ved luft-is-grenseflaten og grenseflaten mellom det dielektriske lag 22 og rotorbladets overflate 24, og vil bli bare svakt brutt eller avbøyd ved grenseflaten mellom islaget 20 og det dielektriske lag. Det dielektriske lag 22 kan være av et materiale som er nesten helt tapsfritt for alle praktiske formål. Islaget 20 vil på den annen side normalt inneholde mange urenheter, deriblant en stor andel ikke-frosset vann, og vil derfor raskt dempe mikrobølgeener-gien som vil bli forbrukt i islaget som varme. Det vil inn-• ses at denne metode har nøyaktig den ønskede effekt, dvs.

mikrobølgeenergien forbrukes som varme i det vesentlige i islaget alene, og liten eller ingen varme går til spille i det dielektriske lag 22 eller rotorbladets overflate 24. For avising av helikopterets rotorblad er det ikke nødvendig at islagets 20 temperatur heves over dettes smeltepunkt, men bare over en avkastningstemperatur over hvilken adhesjons-båndet mellom islaget 20 og det dielektriske lag 22 kan brytes ved hjelp av sentrifugalkrefter som virker på islaget når rotorbladene roterer.

Bølgeledere som har form av lukkede rør med sylind-risk eller rektangulært tverrsnitt er velkjente. Mindre kjent er ideen med en "åpen grense"-struktur for ledning av en elektromagnetisk bølge langs en overflate. En sådan struktur er i stand til å understøtte bølger som er intimt bundet til bølgelederens overflate. Selv om elektriske eller magnetiske felter opprettholdes utenfor overflatebølgelederen, er disse karakterisert ved en eksponentiell fall- eller avtagnings-hastighet i en retning normalt på overflaten.

Utbredelsen av elektromagnetiske bølger i en over-flatebølgeleder kan bekvemt defineres ved bølgeløsninger av Maxwell's likninger, men disse detaljerte teoretiske betrakt-ninger antas ikke å være nødvendige for forståelse av oppfinnelsen. Teorien for overflatebølgeledere er utdypet i et antall henvisningsverker, deriblant: R. Colin, "Field Theory of Guided Waves", McGraw-Hill, New York (1960); og Ramo, Whinnery og Van Duzer, "Fields and Waves in Communication Electronics", John Wiley Sons, New York (1965). De mulige modi for bølgeutbredelse som kan benyttes ved helikopterav-ising, er transversale magnetiske og transversale elektriske bølger som betegnes som TMQ-, TM-^, TEQ- og TE-^-modi.

Som vist på fig. 1 omfatter avisingsinnretningen ifølge oppfinnelsen, slik den benyttes for avising av helikopterrotorblad, en kraftforsyning og sekvensdanner 30 for tilførsel av effekt og styresignaler til et mikrobølgerør 32 som er installert i helikopterskroget (ikke vist). Det er videre anordnet en førerapparattavle 34 som er sammenkoplet med kraftforsyningen og sekvensdanneren 30, og også er koplet til en isdetektor 36 og en lufttemperaturdetektor 38. Innretningen kan tilpasses for manuell drift fra førerens appa-rattavle 34, basert på førerens observasjoner av isdetektoren 3 6 eller lufttemperaturdetektoren 38. Alternativt kan innretningen tilpasses for automatisk drift som reaksjon på detektering av is av isdetektoren 36, med en foranstaltning for valgfri opphevelse av den automatiske drift av innretningen.

Mikrobølgerøret 32 er en konvensjonell mikrobølge-oscillator, såsom et magnetronrør eller klystronrør, og kraftforsyningen 30 er en konvensjonell kraftforsyning for et slikt rør. Driftsfrekvensen for røret 32 kan velges i overensstemmelse med konstruksjonskrav og relevante stats-restriksjoner på mikrobølgesendere. Frekvensen kan typisk ligge hvor som helst i båndet fra 2000 til 22 000 MHz. Drift ved høyere frekvenser kan kreve valg av forskjellige mikrobølgeforde-lingskomponenter, slik som beskrevet senere. En annen faktor som kan diktere valget av driftsfrekvens, er elimineringen eller minimeringen av stråling av mikrobølgeenergi fra helikopteret. Høyere frekvenser utsettes for kraftigere dempning under atmosfæriske forhold med nedising, og kan derfor være mer ønskelige for visse militære luftfartøyer.

Utgangseffekten fra mikrobølgerøret 32 overføres gjennom en hoveddreieforbindelse 4 0 (fig. 1) som kopler mikro-bølgeenergien til en roterbar mater 42 som er beliggende i aksen for rotorbladene og er roterbar sammen med bladene. Materen 42 overfører mikrobølgeenergien opp fra helikopterskroget til rotorbladenes rotasjonsnav hvor en fordeler og effektdeler 44 deler opp energien i to praktisk talt like komponenter for fordeling til de to diametralt motstående rotorblad. Hoveddreieforbindelsen 40 og materen 42 likner konvensjonelle komponenter som benyttes i radartransmisjons-systemer. Fordeleren og effektdeleren 44 omfatter konvensjonelle mikrobølge-fordelingselementer for oppdeling og fordeling av mikrobølgeenergi til de to rotorblad. For forholdsvis lave mikrobølgefrekvenser, opptil 5 eller 6 MHz, kunne det benyttes en oppdeler og et fordelingssystem med en koak-siallinje, men for høyere frekvenser, f.eks. ved 22 000 MHz, ville det kreves en bølgeleder-oppdeler.

Slik det vil innses, er et helikopters rotorblad,

i tillegg til at de er roterbare for å tilveiebringe løft og fremoverrettet reaksjonskraft for helikopteret, bevegelige om

andre akser for å utføre forskjellige styrefunksjoner. Mikro-bølgeenergien må følgelig fordeles ved hjelp av en anordning som tar hensyn til disse tilleggsbevegelser av rotorbladene. For forholdsvis lave mikrobølgefrekvenser kan fordeling fra rotormontasjens nav til selve rotorbladene også her utføres ved hjelp av koaksialkabler fra en konvensjonell T-ledd-koaksialoppdeler. For høyere mikrobølgefrekvenser vil koak-sialfordeling muligens ikke være praktisk, og bølgeledér-dréieforbindelser kan kreves for å overføre mikrobølgeener-gien til rotorbladene.

Slik som videre vist på fig. 1, omfatter innretningen ifølge oppfinnelsen også to kopiere 46 som mottar fordelt effekt f-ra fordeleren og effektdeleren 44, og som kopler mikrobølgeenergien til to rotorblad-mikrobølgeavisings-dekker eller -overtrekk 22 som er dannet av det dielektriske lag som det er referert til i forbindelse med fig. 2.

Som vist i tverrsnittsbildet av et rotorblad på fig. 3, som har typiske dimensjoner, danner hvert av overtrekkene 22 et overflatelag over en vesentlig del av rotorbladet 24 i nærheten av dettes forkant. Overtrekket 22 dekker tilnærmet

10 % av rotorbladets kordebredde på dettes øvre overflate,

og ca. 25 % av rotorbladets kordebredde på dettes nedre overflate. Disse proporsjoner er selvsagt ikke kritiske for oppfinnelsen, men er i overensstemmelse med det typiske mønster for isdannelse på et rotorblad som er vist på fig. 5. Islaget 2 0 har en tendens til å danne seg videre over bladets bredde på dettes nedre overflate enn på dets øvre overflate. De øvre og nedre kanter av overtrekket 22 er avfaset for å danne en jevn overgang med rotorbladets overflate 24.

Som vist i utfoldingen av overtrekket 22 på fig. 4, har hvert overtrekk en strimmel med forholdsvis liten bredde langs rotorbladets fremre kant ved bladets rotende, og øker deretter gradvis til sin fulle bredde som vist ved 50. Det materiale som benyttes for overtrekkene 22, må velges ikke bare med hensyn til sine dielektriske egenskaper, dvs. en dielektrisitetskonstant som er tilnærmet lik dielektrisitetskonstanten for is, og en forholdsvis liten tapsvinkel sammen-liknet med tapsvinkelen for is, men også med henblikk på dets evne til å motstå kraftig regn-, sand- og støverosjon som rotorbladene kommer ut for. Passende materiale er aluminium-oksyd, en polyetylen med meget høy molekylvekt, såsom den som selges under varemerket "Lennite", høykvartsfiber-silikon-harpikslaminater, smeltet kvarts eller epoksyglass- eller silikonglasslaminater. I tillegg kan et polyurethan-erosjonsbelegg med en tykkelse på ca. 0,3 mm benyttes som et erosjonsbelegg over noen av disse materialer. De dielektriske egenskaper for polyurethan gjør dette materiale uegnet for anvendelse alene som overtrekksmateriale. Da de deler av overtrekket 2 2 som ligger nærmere bladets spiss, vil være ut-satt for kraftigere erosjon på grunn av den høyere hastighet og høyere kollisjonsvinkel for eroderende partikler, kan disse ytre deler fremstilles av et sådant materiale som alumi-niumoksyd, idet de gjenværende deler av overtrekket fremstilles av et annet materiale, såsom polyetylen.

Det er vanlig at erosjonsbeskyttelsesplater av nikkel nå benyttes på helikopterrotorblad. Benyttelse av alu-miniumoksyd- eller polyetylenskjermer for avisingsformål resulterer i en ekstra fordel med vesentlig vektbesparelse fremfor konvensjonelle nikkel-erosjonsbeskyttelser.

Som vist på fig. 6, 7a og 7b, kan overtrekket 22 fremstilles av et antall ekstruderte materialstrimler som er forenet ved hjelp av hvilken som helst egnet strukturanord-ning, av hvilke to alternative utførelser er vist på fig. 7a og 7b. De ekstruderte strimler virker slik at de undertryk-ker transversale magnetiske bølger av TMQ-modusen i overtrekket 22 som virker som en overflatebølgeleder, og også tilveiebringer et polarisasjonsanker for transversale elektriske bølger av TE^-modusen. Den ekstruderte strimmelkonstruksjon tilveiebringer også en bekvem anordning for befestigelse av overtrekket 22 til bladets overflate 24. Fig. 8 viser et utfoldet bilde av samme overtrekk 22 som er egnet for opera-sjon i TE1~modusen. I stedet for å være jevnt avskrånet i sin fulle bredde, er overtrekket utvidet til sin fulle bredde ved voksende trinn svarende til de separate ekstruderinger som er vist på fig. 6.

Fig. 9 og 10 viser en form for en kopler 46 som benyttes til å kople mikrobølgeenergien til overtrekket eller bølgelederen 22. Kopleren 4 6 omfatter en hul, rektangulær bølgeleder 60 som ved sin ene ende har en flens 62 for å kople bølgelederen til fordeleren og effektoppdeleren 44 (fig.. 1) ved hjelp av konvensjonelle midler. Bølgelederen 60 er lukket ved sin andre ende bortsett fra en tapp 64 med sirku-lært tverrsnitt som rager ut fra den ene sidevegg av bølge-lederen og ut gjennom en koplingsåpning i den motsatte sidevegg, for å ligge over og være delvis innleiret i overtrekks-materialet 22. Den på fig. 9 og 10 viste kopler er egnet for å kople mikrobølgeenergi i TE^-modus til overflatebølgelede-ren 22.

Fig. 11 og 12 viser en alternativ form for kopler 4 6 som benyttes til å kople TMQ-modus-energi til overflate-bølgelederen som er dannet av overtrekket 22. Den på fig. 11 og 12 viste kopler omfatter en koaksialbølgeleder av hvilken en del er vist ved 70 og som har en sentral, ledende tapp 72 som strekker seg gjennom en del av metallbladoverflaten 24' og gjennom det overliggende dielektriske materiale 22', og som rager vesentlig over den ytre overflate av det dielektriske materiale. En del 74 av metalloverflaten 24' er bøyd i rett vinkel for å danne en reflekterende flate på rotsiden av den fremstikkende tapp eller stang 72.

Det vil innses av det foregående at oppfinnelsen representerer et vesentlig fremskritt på det område som angår avisingssystemer for luftfartøyer. Spesielt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte og en innretning for avising av aerofoiloverflater, såsom helikopterrotorblad, ved benyttelse av mikrobølgenergi til å smelte isen eller til å heve dennes temperatur tilstrekkelig til å bryte dens adhesjonsmotstand med rotoroverflaten. Et overtrekk av dielektrisk materiale over den overflate som skal avises, tillater fjerning av selv meget tynne islag. Det vil også innses at selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med spesielle ut-førelser for avising av helikopterrotorblad, kan oppfinnelsen også benyttes for luftfartøyer med faste vinger.

Claims (10)

1. ' Fremgangsmåte for avising av overflaten av et luft-fartøy, karakterisert ved at det genereres elektromagnetisk mikrobølgeenergi som overføres til nærheten av en overflate som skal avises, og at mikrobølgeenergien koples til et overflatelag av is for utbredelse i dette slik som i en overflatebølgeleder, for derved å oppvarme og bevirke fjerning av isen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingstrinnet omfatter kopling av mikro-bølgeenergien til en permanent overflatebølgeleder installert på den overflate som skal avises, for å tillate utbredelse av mikrobølgeenergien også inn i meget tynne islag.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at mikrobølgeenergien koples på og av som reaksjon på detektering av et islag.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for avising av helikopterrotorblad, karakterisert ved at mikro-bølgeenergien overføres langs en mater som er roterbar sammen med rotorbladene, at mikrobølgeenergien oppdeles i et antall tilnærmet like deler, og at de like deler fordeles til nærheten av de respektive rotorblad.

5. Innretning for avising av overflaten av et luftfar-tøy i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en anordning (30, 32) for generering av elektromagnetisk mikrobølgeenergi, en fordelingsanordning (44) for overføring av mikrobølgeener-gien til en overflate (24) som skal avises, og en koplingsanordning (4 6) for kopling av mikrobølgeenergien fra fordelingsanordningen (44) til et overflatelag av is (20), idet koplingsanordningen (4 6) er innrettet til å overføre mikro-bølgeenergien gjennom islaget (20) på tilsvarende måte som en overflatebølgeleder, slik at energien forbrukes som varme i hovedsaken i islaget, og islagets temperatur derved heves tilstrekkelig til å bevirke fjerning av islaget fra luftfar-tøyet .

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at den omfatter en overflatebølgeleder (22) av et materiale med en dielektrisitetskonstant som ligger nær dielektrisitetskonstanten for is, idet overflatebølgelederen (22) er dannet på den overflate (24) som skal avises, slik at også meget tynne islag kan fjernes ved overførinq av mikrobølge-energien til overflatebølgelederen og islaget som sammen virker som en sammensatt bølgeleder (22, 24).

7. Innretning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at den omfatter en styreanordning (34, 36,

38) for aktivering av anordningen (30, 32) for generering av mikrobølgeenergi som reaksjon på detektering av is på luft-fartøyets overflate.

8. Innretning ifølge ett av kravene 5-7, for fjerning av is fra et antall rotorblad-aerofoiloverflater (24), karakterisert ved at.den omfatter en materanordning (42) som er roterbar sammen med helikopterrotorbladene, for overføring av mikrobølgeenergien langs bladenes rotasjonsakse, en dreieforbindelse (40) for overføring av mikrobølge-energien til den roterbare materanordning (42), og en effektoppdeleranordning (44) som er sammenkoplet med materanordningen for å dele opp mikrobølgeenergien i et antall i hovedsaken like deler, idet fordelingsanordningen (44) overfører de nevnte like deler til rotorbladene, og koplingsanordningen (46) overfører mikrobølgeenergien gjennom isen til rotorbladene .

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at den omfatter en overflatebølgeleder (22) av dielektrisk materiale som er anordnet på hver rotorblad-aerofdiloverflate (24) som skal avises, idet koplingsanordningen (46) er innrettet til å overføre mikrobølgeenergien inn i overflatebølgelederen alene når ingen is er til stede, og idet overflatebølgelederen (22) har en dielektrisitetskonstant som ligger nær dielektrisitetskonstanten for is og har en forholdsvis lav dielektrisk tapskarakteristikk, for å sørge for forbruk av mikrobølgeenergien i hovedsaken i islaget .

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at overflatebølgelederen (22) strekker seg over en vesentlig del av den fremre kant av hver rotorblad-aerofoiloverflate (24) og fungerer både som en erosjonsbeskyttelse (fig. 3) og som en overflatebølgeleder for avising.