NO142934B - Elektrisk kontrollanordning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår elektriske kontrollanordninger

og er spesielt anvendbar for å kontrollere eller styre en elektronisk musikk-syntetisator, et elektronisk musikkinstrument eller en eller flere elektroniske musikk-moduler.

En kjent type musikk-syntetisator omfatter en spenningsstyrt oscillator (VCO) og et spenningsstyrt filter (VCF). Oscillatoren har to utganger hvorav den ene leverer et firkant-bølgesignal og den annen et trekant-bølgesignal. Disse to utganger er gjennom respektive skillemotstander forbundet med en felles-ledning som er koblet til den ene faste pol på en to-polet vender og er videre gjennom en annen skillemotstand forbundet med inngangen på det spenningsstyrte filter hvis utgang på sin side er forbundet med den annen faste pol på venderen. Den bevegelige pol på venderen er forbundet med inngangen på en spenningsstyrt forsterker (VCA) som leverer syntetisatorens utgangssignal. Følgelig muliggjør venderen bruk av syntetisatoren til å bestemme om ut-gangssignalet skal avledes fra den eller de ufiltrerte utganger av oscillatoren, eller fra utgangen henholdsvis utgangene av oscillatoren efter modifikasjon ved hjelp av filteret.

Grunnfrekvensen av oscillatorens utgangssignal, hva enten dette er firkant-bølgesignalet eller trekant-bølgesignalet, bestemmes ved påtrykning av en kontroll- eller styrespenning på oscillatoren. Når det angitte filter brukes kan likeledes den måte som dette modifiserer signalet eller signalene fra oscillatoren på, også (om det ønskes) bestemmes ved påtrykning av styrespenningen også på filteret (gjennom ytterligere vendere eller brytere). Kilden for styrespenningen kan være en bånd- eller strimmelkontroller omfattende en strimmel av motstandsmateriale som ved sine motsatte ender er forbundet med en likespenningskilde, og et ledende organ slik at spenningen på hvilket som helst punkt langs motstandsstrimmelen kan tas ut for å utgjøre styrespenningen for oscillatoren og eventuelt også for filteret, således vil den posisjon i hvilken lederorganet berører motstandsstrimmelen, bestemme frekvensen av det signal som påtrykkes gjennom venderen til den spenningsstyrte forsterker.

Amplitudene av de to utgangssignaler som leveres av oscillatoren kontrolleres separat fra frekvensen ved hjelp av respektive konvensjonelle potensiometre. Endelig omfatter synteti-satorkretsene en enkelt trigger-bryter med én stilling og påvirket uavhengig av .frekvens-kontrollorganet og amplitudekontroll-potensiometrene, for å innkoble den spenningsstyrte forsterker. Denne trigger-bryter kan være en enkel trykk-knapp, og i så fall blir forsterkeren skrudd på ved å trykke inn trykk-knappen og der-efter virker forsterkeren i henhold til en forutbestemt syklus som avsluttes ved at den selv kobler seg ut, eller - dersom forsterkeren har en "holde"-kontroll som er i stillingen "på" - forblir forsterkeren i virksomhet inntil presset på trykk-knappen blir fjernet. Syntetisatorkretsene omfatter dessuten en sokkel for inn-plugging av en annen utvendig trigger-bryter eller trigger-kilde.

Det vil innses at manuell betjening av syntetisatoren kan bli temmelig komplisert ved at variasjon av frekvens og amplitude uavhengig av hverandre gjør det nødvendig å innstille potensiometeret og å bevege lederorganet på motstandsstrimmelen uavhengig av hverandre, hvilket følgelig kan kreve bruk av mer enn én hånd. Da det dessuten kan være nødvendig å betjene trigger-trykk-knappen samtidig vil det åpenbart oppstå ytterligere vanske-ligheter .

I henhold til foreliggende oppfinnelse

er det tilveiebragt en forbedret elektrisk kontrollanordning omfattende en hoveddel, en langstrakt bæredel montert slik at den er bevegelig på tvers av sin lengderetning i forhold til .hoveddelen, en spennanordning til å forspenne bæredelen mot bevegelse i den ene retning på tvers av sin lengde og mot en null-stilling, og et potensiometer omfattende et langstrakt motstandselement understøttet av og forløpende langs lengden av bæredelen, og en avfølingselektrode som kan bringes i berøring med motstandselementet i en posisjon mellom sine ender når de nevnte ender er forbundet med respektive motsatte poler av en spenningskilde for uttak av en spenning som er selektivt variabel ved å variere den

posisjon langs bæredelen i hvilken avfølingselektroden bringes i berøring med motstandselementet, hvilket mot- • standselement er slik anordnet i forhold til bæredelen at anbringelse av avfølingselektroden mot motstandselementet virker til å avstedkomme bevegelse av bæredelen i forhold til hoveddelen i den nevnte ene retning mot virkningen av spennanordningen, hvilken kontrollanordning videre omfatter en posisjons-avfølingsanordning med en første del forbundet med bæredelen og en annen del forbundet med hoveddelen, hvilke deler av posisjons-avfølingsanordningen er anordnet og koblet slik at de genererer et elektrisk analogsignal avhengig av stillingen av bæredelen i forhold til hoveddelen, og kontrollanordningen ytterligere er forsynt med midler til å generere en forutbestemt respons når bæredelen beveges fra den nevnte nullstilling gjennom en aktiverende terskelposisjon mot virkningen av spennanordningen, og til å avslutte den forutbestemte respons når bæredelen vender tilbake fra en posisjon utenfor den aktiverende terskelposisjon til null-stillingen gjennom en avsluttende terskelposisjon.

Til nærmere forklaring av oppfinnelsen og hvor-dan denne kan bringes til utførelse skal det i det følgende henvises til eksempler vist på tegningene hvor:

Figur 1 skjematisk viser en enkel form

for musikk-syntetisator,

figur 2 viser i vertikalt snitt en kontrollanordning i henhold til denne oppfinnelse,

figur 2A viser en detalj på figur 2,

figur 3 viser et oppriss av anordningen i

retning av pilen III på figur 2,

figur 4 viser det elektriske arrangement

av én del av kontrollanordningen på figur 2,

figur 5 viser det elektriske arrangement av en annen del av kontrollanordningen, og

figur 6 viser en modifisert form av det elektriske arrangement på figur 5 mens figur 6A viser modifikasjoner i kontrollanordningen i anledning av det modifiserte elektriske arrangement.

Den musikk-syntetisator som er vist på fig. 1, omfatter en spenningsstyrt oscillator (VCO) 20 med to utganger, (hvorav den ene avgir et firkant-bølgesignal og den annen et trekant-bølge-signal) som begge er forsynt med et område-potensiometer 27, og to amplituderegulerings-potensiometre 28 henholdsvis 28' (for å attenuere signalene fra de respektive to utganger) og et spenningsstyrt filter (VCF) 21. For enkelhets skyld er bare den ene av utgangene fra oscillatoren vist. Oscillatoren og filteret er anordnet og koblet slik at den ene eller begge enheter kan på-virkes av en styrespenning fra en kilde 22 for frekvens-kontroll-spenning, f.eks. et potensiometer. utgangen av oscillatoren og/eller filteret er ført til en spenningsstyrt forsterker (VCA) 23 som mottar sin styrespenning fra en trigger-kilde 24. Utgangen av forsterkeren 23 blir så ført gjennom en utgangsforsterker 29 til en høretelefon 32, et opptaks-apparat 31 eller en kraftfor-sterker 30 efterfulgt av en høyttaler 26. Dette opplegg er basert på det samme som i en syntetisator av typen "Gnome", fremstilt av PAIA Electronics.

I den her nevnte "Gnome"-syntetisator er frekvens-kontrollspenningskilden 22 et lederorgan som anbringes mot en strimmel av motstandsmateriale hvis ender er forbundet med en likespenningskilde, for uttak av en ønsket frekvens-kontroll-spenning. Trigger-kilden 24 er ganske enkelt en trykk-knapp-bryter. For å aktivere "Gnome"-syntetisatoren blir trykk-knapp-bryteren presset inn, lederorganet anbragt mot motstandsstrimmelen og innstilt til å frembringe en ønsket frekvens, mens de to amplitudekontroll-potensiometre innjusteres for å avstedkomme det ønskede utgangsvolum. Kontrollanordningen på fig. 2 gjør det mulig å utføre alle tre her beskrevne funksjoner (trigging, frekvenskontroll og total volumkontroll) ved anvendelse av en eneste finger.

Kontrollanordningen omfatter en hoveddel 1 som ved hjelp av en hengsling 2 er forbundet med en langstrakt plate 3 av hovedsakelig.-.stivt materiale. Som vist er denne plate anbragt

■horisontalt, men den kan dreies i retning mot urviserne (slik

som illustrert på fig. 2) ved å presse med en finger på den venstre kant av platen. En strekkfjær 24 koblet mellom platen 3

og hoveddelen 1 motvirker slik dreiebevegelse av platen og søker å bringe denne tilbake til horisontal stilling.

Platen 3 er langs den venstre kant av sin øvre flate forsynt med en frekvenskontrollstrimmel 5 som er illustrert i sterkt forstørret skala på fig. 2A. Denne frekvenskontrollstrimmel omfatter en metallstrimmel 6 festet ved hjelp av et klebemiddel på sin underside mot den øvre flate av platen 3, og med to lengder av en avstandsstrimmel 7, f.eks. to-sidig klebende teip, som dekker kantene av metallstrimmelen 6 men lar det sentrale område av denne være avdekket, og en motstandsstrimmel om-- fattende et stykke magnetbånd 8 hvis kanter er festet til avstandsstrimlene 7 og har sin magnetiske emulsjon på den nedre flate,

samt et beskyttende dekk-lag 9 av elektrisk ikke-ledende rayon-bånd.

Normalt holder avstandsstrimlene 7 teipen 8 i avstand

fra strimmelen 6. Når det imidlertid utøves press mot dekk-laget 9, blir teipen 8 presset mot strimmelen 6 og.etablerer elektrisk forbindelse med denne.

Det elektriske arrangement bestående av strimmelen 6

og teipen 8 som utgjør de aktive deler av frekvenskontroll-spennings-■ kilden 22 er illustrert på fig. 4. således er de motsatte ender

av teipen 8 gjennom en variabel område-kontrollmotstand lo og et diodespenningsfall-ledd 33 forbundet henholdsvis med den positive og den negative pol på en likespenningskilde. Metallstrimmelen 6 utgjør effektivt en glidekontakt som fra teipen 8 gir uttak av en spenning avhengig av den posisjon langs platen 3 hvor det ut-øves press mot dekk-laget 9, og denne spenning påtrykkes oscillatoren og/eller filteret i den elektroniske musikk-syntetisator.

Den anvendte teip eller magnetbåndet var av typen Scotch No. 208 som har en motstand på omkring 20.000 ohm pr. cm. Parallelt med teipen er det anordnet en motstand for å gi et mer lineært forhold mellom frekvens og posisjon langs teipen hvor det dannes kontakt når kontrollanordningen er forbundet med strøm-kretsene i den nevnte syntetisator av typen "Gnome".

Nær sin høyre ende som vist på fig. 2 bærer platen 3

to lys-emitterende dioder 11 og 12 (hver av typen Archer 2 76-091 med en punktkilde og en klar linse) og hoveddelen 1 bærer to lysdetektorer 13 og 14 montert for å motta det lys som skriver seg fra de respektive lys-emitterende dioder 11 og 12.

Det elektriske arrangement av de lys-emitterende dioder 11 og 12 samt lysdetektorene 13 og 14 er vist på figur 5. Lys-detektoren 13 er en lysavhengig motstand som utgjør den aktive del av en variabel attenuator som er koblet over utgangen av ut-gangsforsterkeren 29. Den lysavhengige motstand 13 er innkoblet i et T-nettverk med to motstander som er satt inn for å kompensere for svakt utgangslys fra den lys-emitterende diode 11. Uten mot-standene kan den oppnådde maksimale attenuasjon være mindre enn ønsket. Det er mulig å unngå disse motstander ved å anvende en sterkere lyskilde 11 eller en mer følsom lysdetektor 13.

Lysdetektoren 14 er en fotodiode (Archer 276-1602) som

er forbundet med en Schmitt-trrggerkrets 15 omfattende en inte-grert krets av type 555 koblet slik at den virker som Schmitt-trigger. utgangen av Schmitt-triggerkretsen 15 er ført gjennom en opto-isolator omfattende en lys-emitterende diode 16 (Archer 276-047 jumbo LED med diffundert linse) og en lysavhengig motstand 17, til klemmene på syntetisatorens triggerbryter.

Når platen 3 er i den posisjon som er vist på fig. 2, sendes lysstrålene fra diodene 11 og 12 i sin helhet inn i de respektive lysdetektorer 13 og 14. Følgelig har motstanden 13 en minste motstand og syntetisatorens audioutgang er effektivt kort-sluttet. Fotodioden 14 er sterkt ledende og følgelig er spenningsfallet mellom dennes anode og kadode lavt .Schmitt-triggerkretsen 15 blir under disse betingelser omstilt slik at den gir en lav utgang. Når den venstre kant av platen 3 presses ned, vil utgangs-strålene fra diodene 11 og 12 ikke lenger være rettet fullt inn i lysdetektorene 13 og 14 og følgelig øker motstandsverdien i motstanden 13 og fotodioden 14 blir mindre ledende slik at spenningsfallet mellom anode og katode i denne øker. Trigger-kretsen 15 er anordnet slik at når den venstre kant av platen er blitt presset litt ned og gjennom en aktiverende terskelposisjon, øker utgangen av trigger-kretsen brått til et høyt nivå og følge-lig vil dioden 16 straks illuminere motstanden 17 hvis motstands-verdi faller skarpt. Motstanden 17 utgjør den aktive del av trigger-kilden 24 idet den erstatter den trykk-knapp-bryter som er an-vendt i syntetisatoren "Gnome", og belysning av den lysavhengige motstand 17 har til virkning at den spenningsstyrte forsterker 23 i syntetisatoren blir skrudd på. Reduksjon av belysningen av motstanden 13 har den virkning at attenuasjonen på syntetisatorens audioutgang reduseres, hvilket øker amplituden av det utgangssignal som påtrykkes høretelefonene, opptåksapparatet eller høyt-taleren.

Schmitt-triggerkretsen 15 er slik at den avsluttende terskelposisjon av platen 3, d.v.s. den posisjon gjennom hvilken platen må beveges for å bevirke at utgangen av triggerkretsen går tilbake til sin lave verdi, ligger mellom den horisontale eller null-stillingen av platen og den aktiverende terskelposisjon. Med en annen type triggerkrets kan imidlertid den aktiverende terskel-posis jon og den avsluttende terskelposisjon falle sammen.

Forsterkeren forblir i arbeide under en forutbestemt tidsperiode efter at utgangen av Schmitt-triggerkretsen 15 er gått opp og ved slutten av den forutbestemte tid blir forsterkeren skrudd av selv om Schmitt-triggerkretsens utgang fortsatt er høy, hvis da ikke den spenningsstyrte forsterker har en "holde"-bryter som er satt i stilling i "på". i så fall forblir forsterkeren aktivisert så lenge som Schmitt-triggerkretsen har en høy utgang og blir skrudd av når utgangen av triggerkretsen går ned.

Når forsterkeren står på, vil økende dreining av platen 3 mot urviser-retningen innebære økende utgangsamplitude fra syntetisatoren.

Ved følgelig å meddele et press mot rayonbåndet 9 slik at platen dreies forbi sin aktiverende terskelposisjon blir forsterkeren innkoblet og oscillatoren og/eller filteret mottar en frekvenskontrollspenning hvis amplitude avhenger av den posisjon i hvilken det meddeles press mot rayonbåndet 9, og amplituden av syntetisatorens audioutgang avhenger av den vinkel som platen er dreiet ut med. Ved således å bare trykke med en finger på rayonbåndet 9 kan syntetisatorens operator automatisk igangsette forsterkeren og kan kontinuerlig og samtidig kontrollere frekvens og amplitude.

Den viste kontrollanordning innebærer de vanlige for-deler med en lineær kontroller sammenlignet med et tastatur, in-kludert muligheter til å foreta raske'og fine endringer av intona-sjon og frembringelse av en virkelig vibrato (kontinuerlig fluktuerende frekvens) mens det også er mulig å oppnå en tremolo (kontinuerlig fluktuerende styrke) og dessuten individuelle aksenter, crescendo, diminuendo og terrassedynamikk. Ved omhyggelig juster-ing av oscillatorens område-potensiometer 27 og kontrollmotstanden 10 for variabelt område er det mulig å avstedkomme en spesiell tre-oktavers kromatisk skala på en kontrollstrimmel med lengde 45 cm hvor avstanden mellom to tilstøtende noter på kontrollstrimmelen ved den spesielle kontrollinnstilling, forblir til-nærmet konstant over hele lengden av kontrollstrimmelen. Dette gjør det mulig å oppnå tempererte kromatiske skala-tone-høyder like lett ved bruk av den viste kontrollanordning som ved bruk av en tastatur-enhet.

Fig. 6 viser en modifisert versjon av kretsen på fig. 5. på fig. 6 er den lys-emitterende diode 11 og den lysavhéngige motstand 13 ikke montert på platen 3 henholdsvis hoveddelen 1,

men er faste i forhold til hverandre, videre er dioden 11 koblet over kollektor og emitter på en transistor 18 hvis basis er forbundet med katoden i fotodioden 14. En ytterligere lys-emitterende diode 19 (Archer 2 76-091 med punktkilde og klar linse) er koblet parallelt med dioden 11 og belyser en annen fotodiode 14" (Archer 276-1602). Den lys-emitterende diode 19 og fotodioden 14' danner en opto-isolator og fotodioden 14' er forbundet med Schmitt-triggerkretsen 15 hvis utgang er forbundet med den opto-isolator som omfatter den lys-emitterende diode 16 og den lysavhéngige motstand 17.

En annen forskjell mellom arrangementet på fig. 6 og det på figur 5 består i at på fig. 6 .er den lys-emitterende diode 12 og fotodioden 14 anordnet slik at belysningen av fotodioden øker når dreiningsvinkelen øker (som vist på fig. 6A), og derfor avtar anode/katode-spenningsfallet over fotodioden 14 inntil den venstre kant av platen 3 er trykket så langt ned som den kan bevege seg. Transistoren 18 virker som inverteringskrets og når derfor belysningen av fotodioden 14 øker, avtar belysningen av den lysavhéngige motstand 13 og fotodioden 14' fra henholdsvis diodene 11 og 19. Følgelig er virkningen av platens dreining mot urviser-retningen, den samme med hensyn til motstandsverdien av motstanden 13 og motstanden 17 som på figur 5.

Denne mer kompliserte krets har den fordel at den eliminerer behovet for å koordinere stillingene av de to forskjellige' lyskilder på den bevegelige plate.

Formålet med opto-isolatorene 16/17 og 19/14' er å eliminere tilbakekobling eller lekkasje mellom de forskjellige trinn i anordningen.

Det vil innsees at fotodiodene 14 (figurene 5 og 6) og 14' (fig.6) om ønsket kan erstattes av lysavhengige eller lys-påvirkbare motstander.

Ved en annen modifikasjon av kontrollanordningen er kilden henholdsvis kildene og avfølingsinnretningen henholdsvis -innretningene montert i innbyrdes faste posisjoner og en bevegelig lukker styrt av platens vinkelstilling brukes til å variere intensiteten av den lysstråle som mottas av avfølingsinnretningen eller hver avfølingsinnretning.

De kilde/føler-par som anvendes på figurene 2 til 5 og 6 kan erstattes med ikke-optiske midler. Hver signalkilde kan f.eks. erstattes med en magnet og hver signalføler av en felt-vikling, eller hver føler kan erstattes med en piezoelektrisk innretning og hver kilde med en anordning for påføring av en trykk-kraft på den tilhørende piezoelektriske innretning.

Claims (11)

1. Elektrisk kontrollanordning omfattende en langstrakt bæredel og et potensiometer med et langstrakt motstandselement som understøttes av og strekker seg langs lengden av bæredelen, og en avfølingselektrode som kan anbringes mot motstandselementet i en posisjon mellom dettes ender når disse er forbundet med respektive motsatte poler på en spenningskilde, for uttak av en spenning som er selektivt variabel ved variasjon av den posisjon langs bære-elementet i hvilken avfølingselektroden anbringes mot motstandselementet, karakterisert ved en hoveddel (1) som den langstrakte bæredel (3) er montert på slik at den er bevegbar på tvers av sin lengderetning i forhold til hoveddelen (1), en spennanordning (4) som forspenner bæredelen (3) mot bevegelse bort fra en null-stilling i den ene retning på tvers av sin lengde, hvilket motstandselement (8) er anordnet slik i forhold til bæredelen (3) at anbringelse av av-følingselektroden (6) mot motstandselementet (8) søker å avstedkomme bevegelse av bæredelen (3) i forhold til hoveddelen (1) i den nevnte ene retning, mot virkningen av spennanordningen (4), en posisjons-avfølingsanordning (11,13) med en første del (11) forbundet med bæredelen (3) og en annen del (13) forbundet med hoveddelen (1), hvilken første og annen del er anordnet og koblet slik at det genereres et elektrisk analogsignal avhengig av stillingen av bæredelen (3) i forhold til hoveddelen (1), og en anordning (12,14,15) for generering av en forutbestemt respons når bæredelen (3) beveges ut fra null-stillingen gjennom en aktiverende terskelposisjon mot virkningen av spennanordningen (4) og for avslutning av den forutbestemte respons når bæredelen (3) returneres fra en stilling utenfor den aktiverende terskelposisjon mot null-stillingen gjennom en avsluttende terskelposisjon.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at posisjonsavfølingsanordningen er av optisk type og den ene av de nevnte deler (11) omfatter en lyskilde og den annen av de nevnte deler (13) omfatter en lyssensor.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at lyskilden (11) omfatter en lys-emitterende diode og lyssensoren (13) omfatter en lysavhengig eller lyspåvirkbar motstand.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den nevnte anordning (12, 14, 15) for generering av en forutbestemt.respons omfatter en annen posisjonsavfølingsanordning med en første del (12) forbundet med bæredelen (3) og en annen del (14) forbundet med hoveddelen (1), hvilke deler er anordnet og koblet til å frembringe et analogsignal, og en trigger-strømkrets (15) koblet til å motta det nevnte analogsignal frembragt av den annen posisjonsavfølingsanordning (12, 14) og tilveiebringe en digital respons når det analogsignal som mottas av denne indikerer at bæredelen (3) har beveget seg fra foran den avsluttende terskelposisjon'gjennom den aktiverende terskelposisjon, og til å avslutte den digitale respons når det analogsignal som mottas av trigger-strømkretsen (15) indikerer at bæredelen (3) har beveget seg fra en stilling utenfor den aktiverende terskelposisjon gjennom den avsluttende terskel-posis jon .

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den annen posisjonsavfølings-anordning er av optisk type, og den ene av de nevnte deler (12) omfatter en lyskilde og den annen av de nevnte deler (14) omfatter en lyssensor.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at lyskilden (12) omfatter en lys-emitterende diode og lyssensoren (14) omfatter en fotodiode.

7. Anordning ifølge krav 1, k a r a"k t e "r i sert ved at anordningen for generering av en forutbestemt respons omfatter en triggerkrets (15) koblet til å motta analogsignalet og å tilveiebringe en digital respons når analogsignalet indikerer at bæredelen (3) har beveget seg fra foran den avsluttende terskelposisjon gjennom den aktiverende terskelposisjon, og til å avslutte den digitale respons når det analoge signal indikerer at bæredelen (3) har beveget seg fra en stilling utenfor den aktiverende terskélposisjon gjennom den avsluttende terskelposisjon.

8. Anordning ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at avfølingselektroden (6) omfatter en strimmel av ledende materiale som strekker seg nær, men i avstand fra motstandselementet (8), og at motstandselementet (8) er fleksibelt slik at det kan presses til elektrisk kontakt med strimmelen av ledende materiale.

9. Anordning ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den aktiverende terskelposisjon er i det vesentlige den samme som den avsluttende terskelposisjon.

10. Anordning ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den aktiverende terskelposisjon ligger utenfor den avsluttende terskelposisjon.

11. Anordning ifølge et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at avfølingselektroden (6) er koblet til en anordning (20, 21) for å generere et elektrisk signal ved en frekvens som er avhengig av den spenning som tappes fra motstandselementet (8) ved hjelp av avfølingselektroden (6), og ved at en forsterkeranordning (23) er koblet for å motta det elektriske signal og innrettet til å forsterke dette signal hvis den forutbestemte respons er generert, og en amplitude-modifiserende anordning er koblet for å motta det forsterkede elektriske signal fra forsterkeranordningen (23) og til å modifisere signalets amplitude i avhengighet av spenningsverdien av det nevnte analogsignal.