NO142785B

NO142785B - PROCEDURE FOR THE PREPARATION OF 1- (L - (-) - GAMMA-AMINO-ALFA-HYDROXYBUTYRYL) -CANAMYCINE A

Info

Publication number: NO142785B
Application number: NO744064A
Authority: NO
Inventors: Takayuki Naito; Susumu Nakagawa; Masahisa Oka
Original assignee: Bristol Myers Co
Priority date: 1973-11-14
Filing date: 1974-11-12
Publication date: 1980-07-07
Also published as: FI60217C; NL157910B; YU39655B; JPS5077345A; NO142785C; CA1030961A; ES431912A1; CH617441A5; DK142991C; SE7706005L; SE419649B; GB1485450A; YU301774A; SE7414332L; JPS572719B2; DK591674A; FI60217B; SE441272B; NL7414668A; FI327074A

Description

Fremgangsmåte for omdannelse av hydrokarboner, særlig for krakking av gassoljer og katalysator for utførelse av fremgangsmåten. Process for the conversion of hydrocarbons, in particular for the cracking of gas oils and catalyst for carrying out the process.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte This invention relates to a method

for omdannelse av hydrokarboner, særlig for for conversion of hydrocarbons, in particular for

krakking av gassoljer, ved at disse under betingelser for omdannelsen bringes i kontakt med en cracking of gas oils, in that under the conditions for the conversion these are brought into contact with a

katalysator omfattende krystallinsk aluminiumsilikat som inneholder kationer av annen art enn catalyst comprising crystalline aluminosilicate containing cations of a different kind than

alkalimetallioner. Videre vedrører oppfinnelsen alkali metal ions. Furthermore, the invention relates to

en katalysator for utførelse av fremgangsmåten. a catalyst for carrying out the method.

Et betydelig antall stoffer er hittil blitt foreslått som katalysatorer for omsetningen av hydrokarboner til ett eller flere ønskete produkter. A significant number of substances have so far been proposed as catalysts for the conversion of hydrocarbons into one or more desired products.

Ved den katalytiske krakking av hydrokarbonoljer hvor hydrokarbonoljer med høyere kokepunkt omsettes til hydrokarboner med lavere kokepunkt, spesielt hydrokarboner med stort sett samme kokepunkter som motor-brennstoffene, er de mest anvendte katalysatorer faste stoffer som viser sur karakter og In the catalytic cracking of hydrocarbon oils, where hydrocarbon oils with a higher boiling point are converted into hydrocarbons with a lower boiling point, in particular hydrocarbons with largely the same boiling points as the motor fuels, the most used catalysts are solid substances that show an acidic character and

bevirker krakking av hydrokarboner. Skjønt sure causes the cracking of hydrocarbons. Although sour

katalysatorer av denne type er i besittelse av en catalysts of this type are in possession of a

eller flere ønskede karakteristiske egenskaper, har mange av disse katalysatorer uønskete egenskaper, f. eks. mangel på termisk stabilitet, hen-siktsmessighet, eller mekanisk styrke, etc, hvorved en hel rekke egnete egenskaper ikke kan på-beropes. Syntetiske aluminiumsilikatprodukter, de mest populære katalysatorer som så vidt vites hittil er blitt foreslått til dette formål, gir be-grensete ytelser av bensin for en gitt ytelse av koks, og lider enn videre av den mangel at de hurtig forringes og blir uvirksomme i nærvær av damp, spesielt ved temperaturer over 540° C. Andre katalysatorer som er mindre brukt, omfatter de stoffer av leirenatur, f. eks. bentonitt og montmorillonitt, som er blitt behandlet med syre for å få frem deres latente krakkingsegen-skaper. Katalysatorer av denne alminnelige type er relativt billige, men er bare middels aktive og viser nedgang i aktivitet over perioder på mange omsetninger og regenerasjoner. Noen syntetiske or more desired characteristic properties, many of these catalysts have undesirable properties, e.g. lack of thermal stability, suitability, or mechanical strength, etc., whereby a whole range of suitable properties cannot be claimed. Synthetic aluminosilicate products, the most popular catalysts so far known to have been proposed for this purpose, give limited yields of gasoline for a given yield of coke, and further suffer from the shortcoming of rapidly degrading and becoming inactive in the presence of steam, especially at temperatures above 540° C. Other catalysts that are less commonly used include substances of a clay nature, e.g. bentonite and montmorillonite, which have been treated with acid to bring out their latent cracking properties. Catalysts of this common type are relatively cheap, but are only moderately active and show a decrease in activity over periods of many turnovers and regenerations. Some synthetic

materialer, som f. eks. kiselsyremagnesiakom-plekser, er mer aktive enn de alminnelige kisel-syre-aluminiumoksyd-katalysatorer og undergår normal eldning, men har begrenset nytte, fordi de gir en liten mengde av mindre verdifulle produkter, f. eks. bensin med lavt oktantall. materials, such as silicic magnesia complexes, are more active than the ordinary silicic acid-alumina catalysts and undergo normal aging, but are of limited utility, because they give a small amount of less valuable products, e.g. low octane fuel.

Andre mangler ved de hittil foreslåtte katalysatorer er ringe aktivitet, kjemisk stabilitet og produktfordeling når det gjelder å få ønskede utbytter av nyttige produkter. Other shortcomings of the catalysts proposed so far are low activity, chemical stability and product distribution when it comes to obtaining desired yields of useful products.

I henhold til det foran anførte går oppfinnelsen ut på en fremgangsmåte for omdannelse av hydrokarboner, særlig for krakking av gassoljer, ved at disse under betingelser for omdannelsen bringes i kontakt med en katalysator omfattende krystallinsk aluminiumsilikat som inneholder kationer av annen art enn alkalimetallioner, og fremgangsmåten er karakterisert ved at hydrokarbonene bringes i kontakt med en krystallinsk aluminiumsilikatkatalysator som foruten hydrogenioner også inneholder ioner av metaller fra gruppe IB-VIII i det periodiske system, fortrinnsvis ett eller flere sjeldne jordmetaller innført ved ioneveksling på i og for seg kjent måte, at mengden av alkalimetallioner er mindre enn 0,25 ekvivalent pr. gramatom aluminium og at aluminiumsilikatet eventuelt er suspendert og fordelt i en relativ inaktiv porøs grunnmasse. In accordance with the foregoing, the invention concerns a method for the conversion of hydrocarbons, in particular for the cracking of gas oils, in that under conditions for the conversion these are brought into contact with a catalyst comprising crystalline aluminum silicate which contains cations of a different kind than alkali metal ions, and the method is characterized by the hydrocarbons being brought into contact with a crystalline aluminosilicate catalyst which, in addition to hydrogen ions, also contains ions of metals from group IB-VIII in the periodic table, preferably one or more rare earth metals introduced by ion exchange in a manner known per se, that the amount of alkali metal ions are less than 0.25 equivalent per grams of aluminum and that the aluminum silicate is possibly suspended and distributed in a relatively inactive porous base mass.

Katalysatorene som kommer til anvendelse ved foreliggende fremgangsmåte har et vidt spektrum når det gjelder størrelsen av katalytisk aktivitet. Katalysatorene kan brukes i ytterst små konsentrasjoner og tillate visse hydrokar-bonomsetningsprosesser å bli utført under praktisk brukbare og kontrollerbare hastigheter ved lavere temperaturer enn tidligere. Ved den katalytiske krakking av hydrokarbonoljer til hydro-karbonprodukter med lavere molekylvekt, varierer de reaksjonshastigheter pr. volumenhet katalysator som kan oppnåes ved katalysatorene iføl-ge oppfinnelsen, opptil mange tusen ganger de hastigheter som er oppnådd ved de beste kiselsyreholdige katalysatorer som hittil er foreslått. Ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes enn videre et middel hvorved aluminiumsilikatmate-rialer som ikke har noen indre disponible over-flater og bare ytre partikkeloverflater, lettvint kan bli omsatt til brukbare katalysatorer, hvilket således utvider betraktelig området for deres praktisk brukbarhet. The catalysts used in the present process have a wide spectrum in terms of the amount of catalytic activity. The catalysts can be used in extremely small concentrations and allow certain hydrocarbon conversion processes to be carried out at practically usable and controllable rates at lower temperatures than before. In the catalytic cracking of hydrocarbon oils to hydrocarbon products with lower molecular weight, the reaction rates vary per volume unit of catalyst that can be achieved with the catalysts according to the invention, up to many thousands of times the speeds that have been achieved with the best silicic acid-containing catalysts that have been proposed so far. The present invention further provides a means by which aluminosilicate materials which have no internal disposable surfaces and only external particle surfaces can easily be converted into usable catalysts, which thus considerably expands the range of their practical usability.

De høyaktive katalysatorer som has for øye her, er aluminiumsilikater intimt blandet med et uorganisk oksyd i gelform, hvilke katalysatorer er strengt sure av natur, som resultat av behandlingen av et aluminiumsilikat med et flytende medium som inneholder i det minste en metallkation og et hydrogenion eller et ion som er i stand til å omsettes til hydrogenion. Uorganiske og organiske syrer representerer stort sett kilden for hydrogenioner; metallsaltene kilden for metallkationer og ammoniumforbindelser er kilden for kationer som er i stand til å omsettes til hydrogenioner. Det produkt som resulterer av behandlingen med det flytende medium, er et aktivert i det minste delvis krystallinsk aluminiumsilikat hvis kjernestruktur er blitt modifisert bare så meget at protoner og metalliske kationer er blitt kjemisorbert eller ionisk bundet. Det aktiverte aluminiumsilikat inneholder i det minste 0,5 ekvivalent, og fortrinnsvis mer enn 0,9 ekvivalent positive ioner pr. gramatom aluminium. Når det unntas alkalimetallkationer, som kan være til stede som forurensninger i en mengde på mindre enn 0,25 ekvivalent pr. gram-atom aluminium, er ingen andre katoner av metaller av gruppe IA i det periodiske system forenet med aluminiumsilikatet. Når dette produkt etterpå er tørket, vasket og videre brukt som mellomprodukt, har man funnet at det er ytterst -ktivt som katalysator for hydrocarbonomsetning når det forbindes med, dispergeres i eller på annen måte intimt blandes med et uorganisk oxyd i gelform. The highly active catalysts contemplated here are aluminosilicates intimately mixed with an inorganic oxide in gel form, which catalysts are strictly acidic in nature, resulting from the treatment of an aluminosilicate with a liquid medium containing at least one metal cation and one hydrogen ion or an ion capable of being converted into hydrogen ion. Inorganic and organic acids mostly represent the source of hydrogen ions; the metal salts are the source of metal cations and ammonium compounds are the source of cations that are capable of being converted into hydrogen ions. The product resulting from the treatment with the liquid medium is an activated at least partially crystalline aluminosilicate whose core structure has been modified only to the extent that protons and metallic cations have been chemisorbed or ionically bound. The activated aluminum silicate contains at least 0.5 equivalent, and preferably more than 0.9 equivalent positive ions per gram atom aluminum. When excluding alkali metal cations, which may be present as impurities in an amount of less than 0.25 equivalent per gram-atom aluminium, no other cations of group IA metals in the periodic table are united with the aluminum silicate. When this product is subsequently dried, washed and further used as an intermediate product, it has been found to be extremely active as a catalyst for hydrocarbon conversion when associated with, dispersed in or otherwise intimately mixed with an inorganic oxide in gel form.

Ved fremstillingen av det aktiverte stoff, kan aluminiumsilikat bli brakt i berøring med et ikke-vandig eller vandig flytende medium som innbefatter en gass, et polart oppløsningsmiddel eller en vandig oppløsning som inneholder den In the preparation of the activated substance, aluminosilicate may be brought into contact with a non-aqueous or aqueous liquid medium comprising a gas, a polar solvent or an aqueous solution containing it

ønskete hydrogenion eller ammoniumion som er desired hydrogen ion or ammonium ion which is

i stand til å omsettes til en hydrogenion, og i det minste ett metallsalt som er oppløselig i det flytende medium. Alternativt kan aluminiumsilikatet først bli brakt i kontakt med et flytende medium som inneholder en hydrogenion eller en capable of being converted into a hydrogen ion, and at least one metal salt which is soluble in the liquid medium. Alternatively, the aluminum silicate can first be brought into contact with a liquid medium containing a hydrogen ion or a

ammoniumion som er i stand til å omsettes til en hydrogenion, og så med et flytende medium som inneholder i det minste ett metallsalt. På lignende måte kan aluminiumsilikatet først bli brakt i kontakt med et flytende medium som inneholder i det minste ett metallsalt, og deretter med et flytende medium som inneholder en hydrogenion eller en ion som er i stand til å omsettes til en hydrogenion, eller en blanding av ammonium ion capable of being converted to a hydrogen ion, and then with a liquid medium containing at least one metal salt. In a similar manner, the aluminum silicate can first be brought into contact with a liquid medium containing at least one metal salt, and then with a liquid medium containing a hydrogen ion or an ion capable of being converted into a hydrogen ion, or a mixture of

begge. Vann er det foretrukne medium, av øko-nomiske grunner og fordi det letter fremstillingen i stor målestokk både ved kontinuerlig og diskontinuerlig arbeidsmåte. På lignende måte kan av denne grunn organiske oppløsningsmidler ansees som mindre å foretrekke, men de kan brukes forutsatt at oppløsningsmidlet tillater ionisering av syren, ammoniumsaltet og det metalliske salt. Typiske oppløsningsmidler er syk-liske og asykliske etere, f. eks. dioxan, tetrahy-drofuran, ethyleter, diethyleter, diisopropyleter, og lignende; ketoner, som f. eks. aceton og me-thylethylketon, estere, så som ethylacetat, pro-pylacetat; alkoholer, så som ethanol, propanol, butanol, etc, og blandete oppløsningsmidler, så som dimethylformamid, og lignende. both. Water is the preferred medium, for economic reasons and because it facilitates production on a large scale in both continuous and discontinuous working methods. Similarly, for this reason, organic solvents may be considered less preferable, but they may be used provided that the solvent permits ionization of the acid, the ammonium salt, and the metallic salt. Typical solvents are cyclic and acyclic ethers, e.g. dioxane, tetrahydrofuran, ethyl ether, diethyl ether, diisopropyl ether, and the like; ketones, such as acetone and methyl ethyl ketone, esters such as ethyl acetate, propyl acetate; alcohols, such as ethanol, propanol, butanol, etc., and mixed solvents, such as dimethylformamide, and the like.

Hydrogenionen, metallkationen, eller ammo-niumionen kan være til stede i det flytende medium i en mengde som varierer innen vide grenser, avhengig av pH-verdien av det flytende medium. Hvor aluminiumsilikatsubstansen har et molart forhold silisiumoksyd til aluminiumoksyd større enn omtrent 5,0, kan det flytende medium inneholde en hydrogenion, metallkation, ammoniumion, eller en blanding av disse, ekvivalent med en pH-verdi som varierer fra mindre enn 1,0 opptil omtrent 12,0. Innen disse grenser varierer pH-verdiene for flytende medier som inneholder en metallkation og/eller en ammoniumion, fra 4,0 til 10,0, og ligger fortrinnsvis mellom en pH-verdi på 4,5 og 8,5. For flytende medier som inneholder en hydrogenion alene eller med en metallkation, varierer pH-verdiene fra mindre enn 1,0 opptil omtrent 7,0, og ligger fortrinnsvis innen området fra mindre enn 1,0 opptil 4,5. Hvor det molare forhold i aluminiumsilikatet er større enn omtrent 2,2 og mindre enn omtrent 5,0, varierer pH-verdien for de flytende medier som inneholder en hydrogenion eller metallkation, fra 3,8 til 8,5. Hvor ammoniumioner anvendes, enten alene eller i forbindelse med metallkationer, varierer pH-verdien fra 4,5 til 9,5 og ligger fortrinnsvis innen grensene 4,5 og 8,5. Når aluminiumsilikatmaterialet har et molart forhold silisiumoksyd til aluminiumoksyd mindre enn omtrent 3,0, er det foretrukne medium et flytende medium som inneholder en ammoniumion istedenfor en hydrogenion. Således varierer pH-verdien, avhengig av forholdet silisiumoksyd til aluminiumoksyd, innen temmelig vide grenser. I de tilfelle hvor det flytende medium inneholder en syre og er ugunstig for aluminiumsili-katets molekylære struktur, kan det flytende medium f. eks. bestå av en fordampet ammo-niumforbindelse, f. eks. ammoniumklorid, eller et vandig eller ikkevandig medium som inneholder en slik forbindelse. På denne måte blir aluminiumsilikatet, som ellers er uskikket for behandlingen med et flytende medium inneholdende en syre, lettvint aktivert til en brukbar katalysator. The hydrogen ion, the metal cation, or the ammonium ion can be present in the liquid medium in an amount that varies within wide limits, depending on the pH value of the liquid medium. Where the aluminosilicate substance has a silica to alumina molar ratio greater than about 5.0, the liquid medium may contain a hydrogen ion, metal cation, ammonium ion, or a mixture thereof, equivalent to a pH ranging from less than 1.0 to about 12.0. Within these limits, the pH values of liquid media containing a metal cation and/or an ammonium ion vary from 4.0 to 10.0, and preferably lie between a pH value of 4.5 and 8.5. For liquid media containing a hydrogen ion alone or with a metal cation, the pH values range from less than 1.0 to about 7.0, and are preferably within the range of less than 1.0 to 4.5. Where the molar ratio of the aluminosilicate is greater than about 2.2 and less than about 5.0, the pH of the liquid media containing a hydrogen ion or metal cation ranges from 3.8 to 8.5. Where ammonium ions are used, either alone or in conjunction with metal cations, the pH value varies from 4.5 to 9.5 and is preferably within the limits of 4.5 and 8.5. When the aluminosilicate material has a silica to alumina molar ratio of less than about 3.0, the preferred medium is a liquid medium containing an ammonium ion instead of a hydrogen ion. Thus, the pH value varies, depending on the ratio of silicon oxide to aluminum oxide, within fairly wide limits. In cases where the liquid medium contains an acid and is unfavorable for the aluminum silicate's molecular structure, the liquid medium can e.g. consist of a vaporized ammonium compound, e.g. ammonium chloride, or an aqueous or non-aqueous medium containing such a compound. In this way, the aluminum silicate, which is otherwise unsuitable for treatment with a liquid medium containing an acid, is easily activated into a usable catalyst.

Ved utførelse av behandlingen med det flytende medium, består den anvendte fremgangsmåte i å holde aluminiumsilikatet i kontakt med det ønskete flytende medium eller medier i så lang tid at metalliske kationer som opprinnelig var til stede i aluminiumsilikatet, i det vesentlige blir fjernet. Hvis kationer av metaller i gruppe IA av det periodiske system er til stede i det modifiserte aluminiumsilikat, vil de ha tendens til å oppheve eller begrense katalytiske egenskaper, hvis aktivitet som. alminnelig regel avtar med økende innhold av disse metalliske kationer. Effektiv behandling med det flytende medium for å få et modifisert aluminiumsilikat med høy katalytisk aktivitet vil naturligvis variere med varigheten av behandlingen og den temperatur ved hvilken den finner sted. Høyere temperaturer har tendens til å forkorte behandlings-tiden, mens varigheten varierer omvendt med konsentrasjonen av ionene i det flytende medium. I alminnelighet vil temperaturene som anvendes, være fra under vanlig værelsestempera-tur på 24° C opptil temperaturer under alumi-niumsilikatets spaltningstemperaturer. Etter den flytende behandling blir aluminiumsilikatet vasket med vann, fortrinnsvis destillert vann, inntil det avløpne vaskevann har en pH-verdi som rent vaskevann, dvs. mellom 5 og 8. Aluminiumsilikatet blir deretter analysert på metallioninnhold ved kjente metoder. Analysen medfører også analyse av avløpsvannet på anioner som er opptatt i vaskevannet som resultat av behandlingen, så vel som bestemmelse av og korreksjon for anioner som passerer inn i avløpsvannet fra opp-løselige substanser eller spaltningsprodukter av uoppløselige substanser som ellers er til stede i aluminiumsilikatet som forurensninger. When carrying out the treatment with the liquid medium, the method used consists in keeping the aluminosilicate in contact with the desired liquid medium or media for such a long time that metallic cations that were originally present in the aluminosilicate are essentially removed. If cations of metals in group IA of the periodic table are present in the modified aluminum silicate, they will tend to cancel or limit catalytic properties, whose activity as. as a general rule decreases with increasing content of these metallic cations. Effective treatment with the liquid medium to obtain a modified aluminum silicate with high catalytic activity will naturally vary with the duration of the treatment and the temperature at which it takes place. Higher temperatures tend to shorten the treatment time, while the duration varies inversely with the concentration of the ions in the liquid medium. In general, the temperatures used will be from below normal room temperature of 24° C up to temperatures below the decomposition temperatures of the aluminum silicate. After the liquid treatment, the aluminum silicate is washed with water, preferably distilled water, until the drained wash water has a pH value like pure wash water, i.e. between 5 and 8. The aluminum silicate is then analyzed for metal ion content by known methods. The analysis also entails analysis of the waste water for anions that are taken up in the wash water as a result of the treatment, as well as determination of and correction for anions that pass into the waste water from soluble substances or decomposition products of insoluble substances that are otherwise present in the aluminum silicate which pollutants.

Den aktuelle fremgangsmåte som anvendes for den flytende behandling av aluminiumsilikatet, kan gjennomføres diskontinuerlig eller kontinuerlig under et trykk lik, mindre enn eller større enn en atmosfære. En oppløsning av de positive ioner i form av smelte, damp, vandige eller ikke vandige oppløsninger, kan føres lang-somt gjennom et fast lag av aluminiumsilikatet. Om ønskes, kan hydrotermisk behandling eller en tilsvarende ikke-vandig behandling med pola-re oppløsningsmidler gjennomføres ved å innføre aluminiumsilikatet og flytende medium i et luk-ket kar som holdes under autogent trykk. På lignende måte kan behandlingen som inkluderer smelte-, damp- eller dampfasekontakt brukes forutsatt at smeltepunktet eller fordampnings-temperaturen for syren eller ammoniumforbin-delsen ligger under spaltningstemperaturen for aluminiumsilikatet. The relevant method used for the liquid treatment of the aluminum silicate can be carried out discontinuously or continuously under a pressure equal to, less than or greater than one atmosphere. A solution of the positive ions in the form of melt, steam, aqueous or non-aqueous solutions can be passed slowly through a solid layer of the aluminum silicate. If desired, hydrothermal treatment or a corresponding non-aqueous treatment with polar solvents can be carried out by introducing the aluminum silicate and liquid medium into a closed vessel which is kept under autogenous pressure. Similarly, the treatment which includes melt, vapor or vapor phase contact can be used provided that the melting point or vaporization temperature of the acid or ammonium compound is below the decomposition temperature of the aluminum silicate.

En stor mangfoldighet av sure forbindelser kan anvendes med letthet som kilde for hydrogenioner og omfatter både uorganiske og organiske syrer. A great diversity of acidic compounds can be used with ease as a source of hydrogen ions and includes both inorganic and organic acids.

Representative forbindelser omfatter saltsyre, salpetersyre, svovelsyre og kullsyre, så vel som monocarboxyl, dicarboxyl og polykarboksyl-syrer, disse kan være alifatiske, aromatiske eller cycloalifatiske av natur. En annen klasse forbindelser som kan brukes er uorganiske og organiske ammoniumsalter, f. eks. ammoniumklorid, ammoniumhydroxyd, tetramethylammoniumhy-droxyd, trimethylammoniumhydroxyd, og lignende. Andre brukbare forbindelser er nitrogenbaser, f. eks. saltene av guanidin, pyridin, quinolin, og lignende. Representative compounds include hydrochloric, nitric, sulfuric and carbonic acids, as well as monocarboxylic, dicarboxylic and polycarboxylic acids, these may be aliphatic, aromatic or cycloaliphatic in nature. Another class of compounds that can be used are inorganic and organic ammonium salts, e.g. ammonium chloride, ammonium hydroxide, tetramethylammonium hydroxide, trimethylammonium hydroxide, and the like. Other useful compounds are nitrogen bases, e.g. the salts of guanidine, pyridine, quinoline, and the like.

En stor mangfoldighet av metalliske forbindelser kan brukes med letthet som kilde for metallkationer og omfatter både uorganiske og organiske salter av metallene av gruppene IB til gruppe VIII av det periodiske system. A wide variety of metallic compounds can be readily used as a source of metal cations and include both inorganic and organic salts of the metals of groups IB to group VIII of the periodic table.

Representative salter som kan anvendes omfatter klorider, bromider, iodider, carbonater, bi-carbonater, sulfater, sulfider, thiocyanater, di-thiocarbamater, peroxysulfater, acetater, ben-zoater, citrater, fluorider, nitrater, nitriter, for-miater, propionater, butyrater, valerater, lacta-ter, malonater, oxalater, palmitater, hydroksy-der, tartrater og lignende. De eneste begrensnin-ger med det spesielle metallsalt eller salter er at det skal være oppløselig i det flytende medium hvori det brukes, og forenelig med hydrogenion-kilden, spesielt hvis både metallsaltet og hydro-genionkilden er til stede i samme flytende medium. De foretrukne salter er kloridene, nitrat-ene, acetatene og sulfatene. Representative salts that can be used include chlorides, bromides, iodides, carbonates, bicarbonates, sulfates, sulfides, thiocyanates, dithiocarbamates, peroxysulfates, acetates, benzoates, citrates, fluorides, nitrates, nitrites, formates, propionates, butyrates, valerates, lactates, malonates, oxalates, palmitates, hydroxides, tartrates and the like. The only limitations with the particular metal salt or salts are that it must be soluble in the liquid medium in which it is used, and compatible with the hydrogen ion source, especially if both the metal salt and the hydrogen ion source are present in the same liquid medium. The preferred salts are the chlorides, nitrates, acetates and sulfates.

Av den store mangfoldighet av metallsalter som kan brukes, er de mest foretrukne salter av trivalente metaller, dernest av divalente metaller og til sist av monovalente metaller. Av de divalente metaller tilhører de mest foretrukne gruppe IIA i det periodiske system. De særlig foretrukne salter er de som tilhører de sjeldne jordmetaller, hvoriblant cerium, lathan, praseodym, neodym, illinium, samarium, europium, gadoli-nium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, yttrium og lutetium. Of the great variety of metal salts that can be used, the most preferred are salts of trivalent metals, secondly of divalent metals and finally of monovalent metals. Of the divalent metals, the most preferred belong to group IIA in the periodic table. The particularly preferred salts are those belonging to the rare earth metals, including cerium, lathan, praseodymium, neodymium, illinium, samarium, europium, gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, yttrium and lutetium.

De aluminiumsilikater som behandles i samsvar med oppfinnelsen, omfatter en stor mengde forskjellige aluminiumsilikater, både naturlige og syntetiske, som har amorf eller fortrinnsvis enten krystallinsk struktur eller en kombinasjon av krystallinsk og amorf. Disse aluminiumsilikater kan beskrives som et tredimensjonalt skjelett av Si04- og AIO4- tetaredrer hvori tetraedrene er kryssforbundet ved deling av oxygenatomer, hvorved forholdet mellom total mengde aluminium- og siliciumatomer og oxygenatomer er 1 : 2. I hydrert form kan aluminiumsilikatene fremstilles ved formelen: The aluminosilicates that are treated in accordance with the invention comprise a large amount of different aluminosilicates, both natural and synthetic, which have amorphous or preferably either crystalline structure or a combination of crystalline and amorphous. These aluminum silicates can be described as a three-dimensional skeleton of SiO4 and AIO4 tetrahedra in which the tetrahedra are cross-linked by sharing oxygen atoms, whereby the ratio between the total amount of aluminum and silicon atoms and oxygen atoms is 1:2. In hydrated form, the aluminum silicates can be prepared by the formula:

hvori M er en kation som oppveier tetraedrenes elektrovalens, n er kationens valens, w antall mol Si02, og y mol H20. Kationen kan være hvilken som helst eller flere av et antall metallioner avhengig av om aluminiumsilikatet er syntetisert eller forekommer i naturen. Typiske kationer omfatter natrium, lithium, kalium, sølv, magnesium, kalsium, sink, barium, jern og mangan. where M is a cation that balances the electrovalence of the tetrahedra, n is the valence of the cation, w the number of moles of SiO2, and y moles of H20. The cation may be any one or more of a number of metal ions depending on whether the aluminum silicate is synthesized or occurs in nature. Typical cations include sodium, lithium, potassium, silver, magnesium, calcium, zinc, barium, iron and manganese.

Skjønt mengdene av uorganiske oxyder i sili-katene og deres arrangement i rommet kan variere, idet de bevirker forskjellige egenskaper hos aluminiumsilikatene, er de to viktigste eien-dommeligheter ved disse stoffer tilstedeværelsen i deres molekylarstruktur av i det minste 0,5 ekvivalent av en ion med positiv valens pr. gram-atom aluminium, og en evne til å undergå de-hydrering uten vesentlig påvirkning av Si04- og A104-skjelettet. I denne henseende, er disse eien-dommeligheter vesentlige for oppnåelsen av katalysatorer med høy aktivitet i samsvar med oppfinnelsen. Although the amounts of inorganic oxides in the silicates and their arrangement in space may vary, causing different properties of the aluminosilicates, the two most important peculiarities of these substances are the presence in their molecular structure of at least 0.5 equivalent of an ion with positive valence per gram-atom aluminium, and an ability to undergo de-hydration without significant influence on the SiO 4 and Al 0 4 skeletons. In this regard, these properties are essential for the achievement of catalysts with high activity in accordance with the invention.

Representative materialer omfatter synte-tiserte, krystallinske aluminiumsilikater, betegnet Zeolitt X, som kan fremstilles uttrykt i molforhold mellom oxyder som følger: Representative materials include synthesized crystalline aluminum silicates, designated Zeolite X, which can be prepared expressed in molar ratios of oxides as follows:

hvor M er en kation som har en valens ikke mer enn tre, n representerer valensen av M, og y er en tallverdi opp til åtte avhengig av M's identitet og krystallens hydratasjonsgrad. Natriumformen kan uttrykkes ved molf orhold mellom oxyder som følger: 0.9 Na20 : A1203 : 2.5 SiOa : 6.1 H20 (III) where M is a cation having a valence of no more than three, n represents the valence of M, and y is a numerical value up to eight depending on M's identity and the degree of hydration of the crystal. The sodium form can be expressed by the molar ratio between oxides as follows: 0.9 Na20 : A1203 : 2.5 SiOa : 6.1 H20 (III)

Et anneti syntetisk, krystallinsk aluminiumsilikat, betegnet Zeolitt A, kan fremstilles i mol-f orhold mellom oxvder som: Another synthetic, crystalline aluminum silicate, called Zeolite A, can be produced in molar ratios between oxygens such as:

hvori M representerer et metall, n er valensen av M, og y er hvilken som helst verdi opptil omtrent 6. Ferdig til bruk, inneholder Zeolitt A fra først av natriumkationer og er betegnet natrium Zeolitt A. where M represents a metal, n is the valency of M, and y is any value up to about 6. Ready-to-use, Zeolite A contains from the first of sodium cations and is designated sodium Zeolite A.

Andre passende syntetiske, krystallinske aluminiumsilikater er de som er betegnet Zeolite Y, L og D. Other suitable synthetic crystalline aluminosilicates are those designated Zeolite Y, L and D.

Formelen for Zeolitt Y uttrykt i oxydmolfor-hold er: The formula for Zeolite Y expressed in oxydmol phor terms is:

nvori w er en tallverdi mellom 3 og 6, og y kan være hvilken som helst tallverdi opptil omtrent 9. where w is a numerical value between 3 and 6, and y can be any numerical value up to about 9.

Sammensetningen av Zeolitt L i oxydmolfor-hold kan uttr<y>kkes som: The composition of Zeolite L in oxydmol proportion can be expressed as:

hvori M betegner et metall, n er valensen av M, og y er hvilken som helst tallverdi fra 0 til 7. where M denotes a metal, n is the valence of M, and y is any numerical value from 0 to 7.

Formelen for Zeolitt D, uttrykt i oxydmolf orhold, kan uttrykkes som: The formula for Zeolite D, expressed in oxydmolph orhold, can be expressed as:

hvori x er en tallverdi fra 0 til 1, w er fra 4,5 til omtrent 4,9, og y, i fullt hydrert form, er omtrent 7. wherein x is a numerical value from 0 to 1, w is from 4.5 to about 4.9, and y, in fully hydrated form, is about 7.

Andre syntetiske, krystallinske aluminiumsilikater som kan brukes, omfatter dem som er betegnet som Zeolitt R, S, T, Z, E, F, Q og B. Other synthetic crystalline aluminosilicates that may be used include those designated Zeolite R, S, T, Z, E, F, Q, and B.

Formelen for Zeolitt R uttrykt i oxydmolfor-hold, kan skrives som følger: The formula for Zeolite R expressed in oxydmol ratio can be written as follows:

hvori w er fra 2,45 til 3,65, og y, i hydrert form, er omtrent 7. where w is from 2.45 to 3.65, and y, in the hydrated form, is about 7.

Formelen for Zeolitt S uttrykt i oxydmolfor-hold, kan skrives som: The formula for Zeolite S expressed in oxydmole ratio can be written as:

hvori w er fra 4,6 til 5,9, og y, i hydrert form, er omtrent 6 til 7. in which w is from 4.6 to 5.9, and y, in the hydrated form, is about 6 to 7.

Formelen for Zeolitt T, uttrykt i oxydmolfor-hold, kan skrives: The formula for Zeolite T, expressed in terms of oxydmolfor, can be written:

hvori x er hvilken som helst tallverdi fra omtrent 0,1 til omtrent 0,8, og y er hvilken som helst tallverdi fra omtrent 0 til omtrent 8. wherein x is any numerical value from about 0.1 to about 0.8, and y is any numerical value from about 0 to about 8.

Formelen for Zeolitt Z, uttrykt i oxydmol-forhold, kan skrives: The formula for Zeolite Z, expressed in oxydmol ratio, can be written:

hvori y er hvilken som helst tallverdi ikke over 3. where y is any number value not exceeding 3.

Formelen for Zeolitt Z, uttrykt i oxydmolfor-hold, kan skrives som: The formula for Zeolite Z, expressed in terms of oxydmolfor, can be written as:

hvori M er en kation, n er valensen for denne kation, og y er en verdi fra 0 til 4. where M is a cation, n is the valence of this cation, and y is a value from 0 to 4.

Formelen for Zeolitt F, uttrykt i oxydmolfor-hold, kan skrives: The formula for Zeolite F, expressed in terms of oxydmolfor, can be written:

hvori M er en kation, n er valensen av denne kation, og y er hvilken som helst verdi fra 0 til omtrent 3. where M is a cation, n is the valence of that cation, and y is any value from 0 to about 3.

Formelen for Zeolitt Z, uttrykt i oxydmolfor-hold, kan skrives: The formula for Zeolite Z, expressed in terms of oxydmolfor, can be written:

hvori M er en kation, n er valensen av denne kation, og y er hvilken som helst verdi fra 0 til 5. where M is a cation, n is the valence of that cation, and y is any value from 0 to 5.

Formelen for Zeolitt B kan skrives uttrykt i oxydmolf or hold: The formula for Zeolite B can be written expressed in oxydmolf or hold:

hvori M representerer en kation, n er valensen av denne kation, og y har en gjennomsnittsverdi av 5,1, men kan variere fra 0 til 6. where M represents a cation, n is the valence of this cation, and y has an average value of 5.1 but can vary from 0 to 6.

Blant de naturlig forekommende krystallinske aluminiumsilikater som kan brukes til denne oppfinnelse, er levynitt, orionitt, faujasitt, analcitt, paulingitt, noselitt, ferrioritt, heulan-ditt, scolecitt, stilbitt, clinoptiolitt, harmotom, phillipsitt, brewsteritt, flakitt, datolitt, og aluminiumsilikater som viser følgende: Among the naturally occurring crystalline aluminosilicates that can be used in this invention are levynite, orionite, faujasite, analcite, paulingite, noselite, ferriorite, heulandite, scolecite, stilbite, clinoptiolite, harmotome, phillipsite, brewsterite, flacite, datolite, and aluminosilicates which shows the following:

chambasitt Na2O.Al203;4Si02.6H20 chambasite Na2O.Al2O3;4Si02.6H20

gmelinitt NaP-AlgOy^SiO^HgO gmelinite NaP-AlgOy^SiO^HgO

cancrinitt 3 (Na2O.Al2Os.2Si02) .Na2COs leucitt KgO.ALA^SiOc, cancrinite 3 (Na2O.Al2Os.2Si02) .Na2COs leucite KgO.ALA^SiOc,

lazuritt (Na, Ca)S Al0Si6O24.2(S, Cl S04) scapolitt Na,Al.1Si9024.Cl mesolitt Na20 .Ål203.3Si02.2 - 31^0 lazurite (Na, Ca)S Al0Si6O24.2(S, Cl S04) scapolite Na,Al.1Si9024.Cl mesolite Na20 .Ål203.3Si02.2 - 31^0

ptilolitt Na2O.Al2O3.lOSiOg.4H2O mordenitt Na2O.Al2O3.10SiO2.6.6H.2O nepholint Na2O.Al203.2Si02ptilolite Na2O.Al2O3.lOSiOg.4H2O mordenite Na2O.Al2O3.10SiO2.6.6H.2O nepholinite Na2O.Al203.2Si02

natrolitt Na2O.Al2Or3Si02.2H20 natrolite Na2O.Al2Or3Si02.2H20

sodalitt 3 (Na2O.Al203.2Si02)2NaCl sodalite 3 (Na2O.Al203.2Si02)2NaCl

Andre aluminiumsilikater som kan brukes, er kaustik behandlet leire. Other aluminum silicates that can be used are caustic treated clays.

Av leirematerialene, er montmorillonitt og kaolinfamiliene representative typer som omfatter subbentonittene, f. eks. bentonitt, og kaolin-ene som i alminnelighet identifiseres som Dixie-, McNamee-, Georgia- og Florida-leirer hvori hovedmineralbestanddelen er halloysitt, kaoli-nitt, dickitt, nacritt, eller anauxitt. Slike leirer kan brukes i rå tilstand som opprinnelig utvun-net eller fra først av underkastet kalsinering, sur behandling eller kjemisk modifikasjon. For å gjøre leirene passende til bruk, blir de imidlertid behandlet med natriumhydroxyd eller kali-umhydroxyd, fortrinnsvis i blanding med en silisiumoksydkilde, f. eks. sand, silikagel eller natriumsilikat, og kalsinert ved temperaturer som går fra 1250° C til 870° C. Etter kalsineringen blir det smeltete materiale knust, dispergert i vann og digerert i den resulterende alkaliske opp-løsning. Under digesjonen blir materialene med varierende krystallinske egenskaper utkrystalli-sert av oppløsningen. De faste stoffer atskilles fra det alkaliske materiale og blir deretter vasket og tørket. Behandlingen kan utføres ved å la blandinger som faller inn under følgende vekt-forhold reagere med hverandre: NaaO/leire (tørr base) 1.0—6.6 til 1 Of the clay materials, montmorillonite and the kaolin families are representative types that include the subbentonites, e.g. bentonite, and the kaolins commonly identified as Dixie, McNamee, Georgia, and Florida clays in which the major mineral constituent is halloysite, kaolinite, dickite, nacrit, or anauxite. Such clays can be used in their raw state as originally mined or from the outset subjected to calcination, acid treatment or chemical modification. To render the clays suitable for use, however, they are treated with sodium hydroxide or potassium hydroxide, preferably in admixture with a silica source, e.g. sand, silica gel or sodium silicate, and calcined at temperatures ranging from 1250° C to 870° C. After the calcination, the molten material is crushed, dispersed in water and digested in the resulting alkaline solution. During the digestion, the materials with varying crystalline properties are crystallized out of the solution. The solids are separated from the alkaline material and are then washed and dried. The treatment can be carried out by allowing mixtures falling under the following weight ratios to react with each other: NaaO/clay (dry base) 1.0—6.6 to 1

Sid2/leire (tørr base) 0,01—3.7 til 1 Sid2/clay (dry base) 0.01—3.7 to 1

H20/Na20 (molforhold) 35—100 til 1 H20/Na20 (molar ratio) 35—100 to 1

Som tidligere bemerket, er de aktive aluminiumsilikater som er opptatt i et uorganisk oxydgel, karakterisert ved at de har i det minste 0,5 ekvivalent positiv ion pr. grav-atom aluminium, bestemt ved baseutveksling med andre kationer ved hjelp av anerkjent teknikk. Ut-gangsmaterialer i form av aluminiumsilikat som ikke er i besittelse av disse karakteristiske egenskaper, kan imidlertid brukes forutsatt at de enten blir forbehandlet eller får disse karakteristiske egenskaper som resultat av en behandling med det flytende medium. Som eksempel på forbehandling, kan nevnes at leirematerialer som er brakt i berøring med kaustik eller kaustiksili-kattalandinger, som ovenfor beskrevet, resulterer i dannelsen av i det minste delvis krystallinske aluminiumsilikater som har i det minste 0,5 ekvivalent, i alminnelighet omtrent 1,0 ekvivalent, kationer pr. gram-atom aluminium. As previously noted, the active aluminum silicates that are contained in an inorganic oxide gel are characterized in that they have at least 0.5 equivalent positive ions per grave-atom aluminium, determined by base exchange with other cations using recognized techniques. Starting materials in the form of aluminum silicate which do not possess these characteristic properties can, however, be used provided that they are either pre-treated or acquire these characteristic properties as a result of treatment with the liquid medium. As an example of pre-treatment, it may be mentioned that clay materials which have been brought into contact with caustic or caustic-silicon catalants, as described above, result in the formation of at least partially crystalline aluminosilicates having at least 0.5 equivalent, generally about 1, 0 equivalent, cations per gram-atom aluminum.

Som hittil fremhevet, inneholder de aktive aluminiumsilikater pr. gram-atom aluminium fra 0,5 til 1,0 ekvivalent positive ioner. Av disse ioner er fra 0,01 til 0,99 ekvivalent pr. gram-atom aluminium hydrogenion, og fra 0,99 til 0,01 ekvivalent pr. gram-atom aluminium i det minste en kation av metaller utvalgt fra gruppene IB til VIII av det periodiske system. Bortsett fra alkalimetallkationer, som kan være til stede som forurensninger i en mengde av mindre enn 0,25 ekvivalent pr. gram-atom aluminium, er ingen andre kationer av metaller av gruppe IA av det periodiske system forbundet med aluminiumsilikatet. As previously highlighted, they contain active aluminum silicates per gram-atom aluminum from 0.5 to 1.0 equivalent positive ions. Of these ions, from 0.01 to 0.99 are equivalent per gram-atom aluminum hydrogen ion, and from 0.99 to 0.01 equivalent per gram-atom aluminum at least one cation of metals selected from groups IB to VIII of the periodic table. Apart from alkali metal cations, which may be present as impurities in an amount of less than 0.25 equivalent per gram-atom aluminum, no other cations of group IA metals of the periodic table are associated with the aluminum silicate.

Innen de forannevnte grenser for sammensetningen av de aktive aluminiumsilikater i samsvar med oppfinnelsen, foretrekkes det at der ikke er noe alkalimetall forbundet med aluminiumsilikatene, siden nærværet av disse metaller har tendens til å avskaffe eller begrense katalytiske egenskaper, hvis aktivitet som alminnelig regel avtar med økende innhold av alkalimetallkationer. Det foretrekkes også at de nye aluminiumsilikater av positive ioner, som tidligere omtalt, inneholder mellom 0,8 og 1,0, fortrinnsvis 1,0, ekvivalent pr. gram-atom aluminium. Within the aforementioned limits of the composition of the active aluminosilicates in accordance with the invention, it is preferred that there is no alkali metal associated with the aluminosilicates, since the presence of these metals tends to abolish or limit catalytic properties, the activity of which as a general rule decreases with increasing content of alkali metal cations. It is also preferred that the new aluminum silicates of positive ions, as mentioned earlier, contain between 0.8 and 1.0, preferably 1.0, equivalent per gram-atom aluminum.

Dertil foretrekkes at metallkationen eller kationene som er til stede i en mengde fra 40— 85 % av det totale antall ekvivalenter positive ioner som inneholdes i de nye aluminiumsilikater ifølge oppfinnelsen. Fortrinnsvis bør metallkationen eller kationene være til stede i en mengde fra 50—75 %, men helst 75—85 %. In addition, it is preferred that the metal cation or cations present in an amount of from 40 to 85% of the total number of equivalent positive ions contained in the new aluminum silicates according to the invention. Preferably, the metal cation or cations should be present in an amount from 50-75%, but preferably 75-85%.

Den mest foretrukne utførelse av denne oppfinnelse er derfor en kombinasjon av et uorganisk geloxyd med et aluminiumsilikat som inneholder 1,0 ekvivalent positive ioner, idet disse ioner består av hydrogenioner og fra 0,75 til 0,85 ekvivalent av kationer av i det minste ett sjel-dent jordmetall. The most preferred embodiment of this invention is therefore a combination of an inorganic gel oxide with an aluminum silicate containing 1.0 equivalent of positive ions, these ions consisting of hydrogen ions and from 0.75 to 0.85 equivalent of cations of at least one rare earth metal.

Den aktive aluminiumsilikatkomponent som er fremstilt på den foran omtalte måte, blir forenet, dispergert i- eller på annen måte intimt blandet med et uorganisk oxydgel som tjener som basis, bindemiddel, matrix eller promotor, i slike mengder at det resulterende produkt inneholder fra omkring 2 til 95 vektprosent og fortrinnsvis omtrent 5 til 50 vektprosent av aluminiumsilikatet i det endelige produkt. The active aluminosilicate component prepared in the manner described above is combined, dispersed in, or otherwise intimately mixed with an inorganic oxide gel that serves as a base, binder, matrix or promoter, in such amounts that the resulting product contains from about 2 to 95 percent by weight and preferably about 5 to 50 percent by weight of the aluminum silicate in the final product.

Produktene av aluminiumsilikat-uorganisk oxydgel kan fremstilles ved forskjellige metoder hvori aluminiumsilikatet blir redusert til en par-tikkelstørrelse mindre enn 40 micron, fortrinnsvis i området 2 til 7 micron, og intimt blandet med et uorganisk oxydgel mens sistnevnte er i vannholdig tilstand, f. eks. i form av et hydrosol, en hydrogel, vått gelatinøst bunnfall, eller en blanding av disse. Fint fordelt, aktivt aluminiumsilikat kan således blandes direkte med et kiselsyreholdig gel, dannet ved hydrolyse, av en basisk oppløsning av alkalimetallsilikat med en syre, f. eks. saltsyre, svovelsyre, etc. Blandingen av de to komponenter kan fullføres på hvilken som helst måte, f. eks. i en kulemølle eller andre typer av knamøller. Aluminiumsilikatet kan også dispergeres i en hydrosol som er dannet ved reak-sjon mellom et alkalimetallsilikat og et egnet surt eller alkalisk medium. Hydrosolen lar man så stivne til en hydrogel som deretter tørkes og brekkes i stykker av ønsket form, eller dispergeres gjennom et munnstykke inn i et oljebad eller annet medium som ikke er blandbart med vann, hvorved dannes spheriodalt formete perlepartik-ler, nemlig en katalysator som beskrevet i U.S. patent 2 384 946. Den aluminiumsilikat-kiselsyreholdige gel som man derved får, vaskes fri for oppløselige salter og blir deretter tørket og/eller kalsinert etter ønske. Det totale alkalimetallinn-hold i det resulterende produkt, inklusiv alkalimetaller, som kan være til stede i aluminiumsilikatet som forurensning, er mindre enn omtrent 4 prosent, og fortrinnsvis mindre enn omtrent 3 prosent alt i vekt. The products of aluminosilicate-inorganic oxide gel can be produced by various methods in which the aluminosilicate is reduced to a particle size of less than 40 microns, preferably in the range of 2 to 7 microns, and intimately mixed with an inorganic oxide gel while the latter is in an aqueous state, e.g. . in the form of a hydrosol, a hydrogel, wet gelatinous precipitate, or a mixture thereof. Finely distributed, active aluminum silicate can thus be mixed directly with a silicic acid-containing gel, formed by hydrolysis, of a basic solution of alkali metal silicate with an acid, e.g. hydrochloric acid, sulfuric acid, etc. The mixing of the two components can be completed in any way, e.g. in a ball mill or other types of knurling mills. The aluminum silicate can also be dispersed in a hydrosol which is formed by reaction between an alkali metal silicate and a suitable acidic or alkaline medium. The hydrosol is then allowed to solidify into a hydrogel which is then dried and broken into pieces of the desired shape, or dispersed through a nozzle into an oil bath or other medium that is not miscible with water, whereby spherically shaped pearl particles are formed, namely a catalyst which described in the U.S. patent 2 384 946. The aluminosilicate-silicic acid-containing gel that is thereby obtained is washed free of soluble salts and is then dried and/or calcined as desired. The total alkali metal content of the resulting product, including alkali metals which may be present in the aluminosilicate as a contaminant, is less than about 4 percent, and preferably less than about 3 percent by weight.

På lignende måte kan det aktive aluminiumsilikat forenes med et aluminiumholdig oxyd. Slike geler er vel kjente og kan fremstilles, f. eks., ved å tilsette ammoniumhydroxyd, ammonium-carbonat, etc, til et aluminiumsalt, f. eks. alu-miniumklorid, aluminiumsulfat, aluminiumni-trat, etc, i en mengde som er tilstrekkelig til å danne aluminiumhydrosyd, som etter tørking omvandles til alumina. Aluminiumsilikatet kan forenes med det aluminiumholdige oxyd mens sistnevnte er i form av en hydrosol, hydrogel eller vått gelatinøst bunnfall. In a similar way, the active aluminum silicate can be combined with an aluminum-containing oxide. Such gels are well known and can be prepared, for example, by adding ammonium hydroxide, ammonium carbonate, etc., to an aluminum salt, e.g. aluminum chloride, aluminum sulphate, aluminum nitrate, etc., in a quantity sufficient to form aluminum hydroxide, which after drying is converted into alumina. The aluminum silicate can be combined with the aluminum-containing oxide while the latter is in the form of a hydrosol, hydrogel or wet gelatinous precipitate.

Den uorganiske oxydgel kan også bestå av en sammensatt gel som omfatter en fremhersk-ende mengde av silika med ett eller flere metaller eller oxyder av disse utvalgt fra gruppene IB, II, III, IV, V, VI, VII og VIII av det periodiske system. Særlig foretrekkes sammensatte geler av silika med metalloxyder fra gruppene IIA, UIB og IVA i det periodiske system hvori metalloxydet er magnesia, alumina, circonia, beryllia eller tho-ria. Fremstillingen av sammensatte geler er vel kjent og omfatter i alminnelighet enten separat precipitasjon eller copresipitasjonsteknikk hvori et passende salt av metalloxydet tilføyes til et alkalimetallsilikat, og en syre eller base, etter behov, tilsettes for å felle det tilsvarende oxyd. Silikainnholdet av det kiselsyreholdige gel matrix som man har for øye her, ligger i alminnelighet innen området 55 til 100 vektprosent, med metalloxydinnholdet liggende fra 0 til 45 prosent. Mindre mengder av promotorer eller andre materialer som kan være til stede i produk-tet, deriblant cerium, krom, cobolt, wolfram, uran, platina, bly, sink, kalsium, magnesium, barium, lithium, nikkel og deres forbindelser, så vel som silisiumoksyd, aluminiumoksyd, silisiumoksyd- aluminiumoksyd eller andre kiselsyreholdige oxydiske forbrenningsprodukter i form av støv. The inorganic oxide gel can also consist of a composite gel comprising a predominant amount of silica with one or more metals or oxides thereof selected from groups IB, II, III, IV, V, VI, VII and VIII of the periodic table . Composite gels of silica with metal oxides from groups IIA, UIB and IVA in the periodic table in which the metal oxide is magnesia, alumina, zirconia, beryllium or thorium are particularly preferred. The preparation of composite gels is well known and generally involves either separate precipitation or coprecipitation techniques in which a suitable salt of the metal oxide is added to an alkali metal silicate, and an acid or base, as required, is added to precipitate the corresponding oxide. The silica content of the silicic acid-containing gel matrix that is intended here is generally in the range of 55 to 100 percent by weight, with the metal oxide content lying from 0 to 45 percent. Minor amounts of promoters or other materials that may be present in the product, including cerium, chromium, cobalt, tungsten, uranium, platinum, lead, zinc, calcium, magnesium, barium, lithium, nickel and their compounds, as well as silicon oxide, aluminum oxide, silicon oxide-aluminum oxide or other silicic acid-containing oxidic combustion products in the form of dust.

Ifølge andre utførelsesformer av denne oppfinnelse, kan aluminiumsilikatkatalysatorer som har eksepsjonell høy aktivitet, fremstilles ved hjelp av et antall skiftende fremgangsmåter. Således kan aluminiumsilikat først opptas i en uorganisk oxydgel matrix, og deretter vil det resulterende produkt bli brakt i kontakt med de foran beskrevne flytende medier. På lignende måte kan et aluminiumsilikat først bli brakt i kontakt med et flytende medium som inneholder en hydrogenion, en ammoniumion som er i stand til å omdannes til hydrogenion, eller en blanding av begge opptas i en uorganisk oxydgel matrix, og blir deretter brakt i kontakt med et flytende medium som inneholder en metallkation. Dessuten kan et aluminiumsilikat først bli brakt i kontakt med et flytende medium som inneholder en metallkation, deretter opptas i en uorganisk oxydgel matrix, og så behandles med flytende medium som inneholder en hydrogen, en ammoniumion som er i stand til å omdannes til hydrogenion, eller en blanding av begge. Behandlingen utføres tilstrekkelig lenge under betingelser som tidligere beskrevet for å oppnå aktive aluminiumsilikater. Man har funnet at katalysatorer fremstilt på denne måte er ytterst aktive når det gjelder hydrocarbonomsetning, og særlig cracking av hydrocarbonoljer hvor eksep-sjonelt høye forhold av bensin til mindreverdige produkter, f. eks. koks og gass, kan oppnås. According to other embodiments of this invention, aluminosilicate catalysts having exceptionally high activity can be prepared by a number of varying methods. Thus, aluminum silicate can first be taken up in an inorganic oxydgel matrix, and then the resulting product will be brought into contact with the previously described liquid media. In a similar manner, an aluminum silicate may first be brought into contact with a liquid medium containing a hydrogen ion, an ammonium ion capable of being converted into hydrogen ion, or a mixture of both, taken up in an inorganic oxydgel matrix, and then brought into contact with a liquid medium containing a metal cation. Moreover, an aluminum silicate can first be brought into contact with a liquid medium containing a metal cation, then absorbed in an inorganic oxydgel matrix, and then treated with a liquid medium containing a hydrogen, an ammonium ion capable of being converted into a hydrogen ion, or a mixture of both. The treatment is carried out for a sufficiently long time under conditions as previously described to obtain active aluminum silicates. It has been found that catalysts produced in this way are extremely active when it comes to hydrocarbon turnover, and in particular the cracking of hydrocarbon oils where exceptionally high ratios of petrol to inferior products, e.g. coke and gas, can be achieved.

Katalysatoren blir så fortrinnsvis forkalsinert i en inert atmosfære nær den påtenkte omsetningstemperatur, men kan også kalsineres først i løpet av bruken i omsetningsprosessen. I alminnelighet tørkes katalysatoren mellom 65° C og 320° C og blir deretter kalsinert i luft eller en inert atmosfære av nitrogen, hydrogen, heli-um, skorstensgass eller andre inerte gasser ved temperaturer fra omtrent 260° C til 800° C i tids-perioder fra 1 til 48 timer eller mer. Det er un-derforstått at det aktive aluminiumsilikat også kan kalsineres før det blir opptatt i den uorganiske oxydgel. The catalyst is then preferably calcined in an inert atmosphere close to the intended conversion temperature, but can also be calcined first during use in the conversion process. Generally, the catalyst is dried between 65°C and 320°C and is then calcined in air or an inert atmosphere of nitrogen, hydrogen, helium, flue gas or other inert gases at temperatures from about 260°C to 800°C for periods from 1 to 48 hours or more. It is understood that the active aluminum silicate can also be calcined before it is taken up in the inorganic oxide gel.

Det er videre funnet, i samsvar med oppfinnelsen, at katalysatorer med forhøyet aktivitet og som har andre gunstige egenskaper når det gjelder omdanning av hydrocarboner, fås ved å underkaste katalysatorproduktet en mild damp-behandling utført ved høyere temperatur på 400° C til 800" C, og fortrinnsvis ved temperaturer på omtrent 540° C til 700° C. Behandlingen kan utføres i en atmosfære av 100 prosent damp eller i en atmosfære som består av damp og en gass som hovedsakelig er inert overfor aluminiumsilikat. Dampbehandlingen gir gunstige egenskaper i aluminiumsilikatene. It has further been found, in accordance with the invention, that catalysts with increased activity and which have other favorable properties as regards the conversion of hydrocarbons, are obtained by subjecting the catalyst product to a mild steam treatment carried out at a higher temperature of 400° C to 800° C , and preferably at temperatures of about 540° C to 700° C. The treatment can be carried out in an atmosphere of 100 percent steam or in an atmosphere consisting of steam and a gas which is mainly inert to aluminosilicate. The steam treatment provides favorable properties in the aluminosilicates.

De høye katalytiske egenskaper som oppnås ved aluminiumsilikater fremstilt i samsvar med oppfinnelsen, skal illustreres i forbindelse med cracking av en representativ hydrocarbonchar-ge. I de eksempler som heretter gis bestod den anvendte referansekatalysator av en konvensjo-nell silika-alumina-crackingskatalysator av per-letypen. Silika-aluminiakatalysatoren inneholdt omtrent 10 vektprosent AlgO., og resten SiOs. I samme tilfelle inneholdt den også spor av Cr203, nemlig omtrent 0,15 vektprosent. The high catalytic properties achieved by aluminum silicates produced in accordance with the invention shall be illustrated in connection with the cracking of a representative hydrocarbon charge. In the examples given below, the reference catalyst used consisted of a conventional silica-alumina cracking catalyst of the bead type. The silica-alumina catalyst contained approximately 10% by weight AlgO., and the remainder SiOs. In the same case, it also contained traces of Cr203, namely approximately 0.15% by weight.

Katalysatorens crackingaktivitet blir enn-videre illustrert ved dens evne til å katalysere omsetningen av en Mid-Continent gassolje som har et kokeområde på 230—500° C, til bensin som har et sluttkokepuhkt på 210° C. Damper av gassoljen føres i 10 minutter gjennom katalysatoren ved temperaturer på 470° C til 480° C vesentlig ved atmosfærisk trykk ved en mate-hastighet på 1,5 til 16,0 volum flytende olje pr. volum katalysator pr. time. Metoden for måling av den øyeblikkelige katalysatoreffekt bestod i å sammenligne de forskjellige produktytelser som ble oppnådd med vedkommende katalysator, med ytelser av de samme produkter fremkom-met ved den konvensjonelle silisiumoksyd-aluminiumoksyd-katalysator ved samme omset-ningsnivå. Differansene (A verdiene) som vises heretter, representerer ytelsene ved den foreliggende katalysator minus ytelsene ved den konvensjonelle katalysator. I disse prøver ble katalysatoren ifølge oppfinnelsen forkalsinert ved omtrent 540° C før anvendelsen som cracking-katalysator. The catalyst's cracking activity is further illustrated by its ability to catalyze the conversion of a Mid-Continent gas oil which has a boiling range of 230-500° C, to gasoline which has a final boiling point of 210° C. Vapors of the gas oil are passed for 10 minutes through the catalyst at temperatures of 470° C. to 480° C. substantially at atmospheric pressure at a feed rate of 1.5 to 16.0 volumes of liquid oil per volume of catalyst per hour. The method for measuring the instantaneous catalyst effect consisted of comparing the different product yields obtained with the catalyst in question, with the yields of the same products produced by the conventional silica-alumina catalyst at the same turnover level. The differences (A values) shown hereafter represent the performance of the present catalyst minus the performance of the conventional catalyst. In these samples, the catalyst according to the invention was calcined at approximately 540° C before use as a cracking catalyst.

Eksempel 1: Example 1:

Et syntetisk krystallinsk aluminiumsilikat identifisert som Zeolitt 13X ble underkastet 12 to-timers behandlinger ved 74° C med en vandig oppløsning som inneholdt 5 vektprosent av en blanding av sjeldne jordmetallklorider og 2 vektprosent ammoniumklorid. Aluminiumsilikatet ble deretter vasket med vann inntil der ikke var mere klorioner i avløpet, tørket og deretter behandlet i 20 timer ved 665° C med 100 % damp av atmosfæretrykk, hvorved fremkom en katalysator med et natriuminnhold på 0,31 vektprosent. A synthetic crystalline aluminosilicate identified as Zeolite 13X was subjected to 12 two-hour treatments at 74°C with an aqueous solution containing 5% by weight of a mixture of rare earth metal chlorides and 2% by weight of ammonium chloride. The aluminum silicate was then washed with water until there were no more chlorine ions in the effluent, dried and then treated for 20 hours at 665° C with 100% steam of atmospheric pressure, whereby a catalyst with a sodium content of 0.31% by weight was produced.

Følgende tabell viser de oppnådde crackingdata når katalysatoren ble vurdert for cracking av gassolje ved 480° C. The following table shows the cracking data obtained when the catalyst was assessed for gas oil cracking at 480° C.

Eksempel 2: Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble gjen-tatt med den forskjell at det krystallinske aluminiumsilikat ble underkastet kontinuerlig behandling i 24 timer istedenfor 12 to-timers behandlinger. Følgende tabell viser crackingdata som ble oppnådd med katalysatoren anvendt til cracking av gassolje ved 480° C. Example 2: The procedure according to example 1 was repeated with the difference that the crystalline aluminum silicate was subjected to continuous treatment for 24 hours instead of 12 two-hour treatments. The following table shows the cracking data obtained with the catalyst used for gas oil cracking at 480°C.

Eksempel 3: Example 3:

Et krystallinsk aluminiumsilikat identifisert som Zeolitt 13X ble underkastet tre to-timers behandlinger med en 5 vektprosent vandig opp-løsning av ammoniumklorid, og deretter behandlet i 48 timer med en vandig oppløsning bestående av 5 vektprosent blanding av sjeldne jordmetallklorider og 2 vektprosnt av ammoni-niumklorid. Aluminiumsilikatet ble deretter vasket med vann inntil der ikke var kloridioner i avløpet, tørket og så behandlet i 24 timer ved 600° C med damp med trykk på 1,05 kg/cm<2> for å gi en katalysator som har et natriuminnhold på 0,2 vektprosent. A crystalline aluminosilicate identified as Zeolite 13X was subjected to three two-hour treatments with a 5% by weight aqueous solution of ammonium chloride, and then treated for 48 hours with an aqueous solution consisting of a 5% by weight mixture of rare earth metal chlorides and 2% by weight of ammonium chloride . The aluminosilicate was then washed with water until there were no chloride ions in the effluent, dried and then treated for 24 hours at 600°C with steam at a pressure of 1.05 kg/cm<2> to give a catalyst having a sodium content of 0 .2 weight percent.

Eksempel 4: Example 4:

Et naturlig krystallinsk aluminiumsilikat identifisert som Gmelinite ble knust til en par-tikkelstørrelse på mindre enn 32 mesh og kalsinert i luft i 2 timer ved 340° C. 5 gram av den kalsinerte, knuste Gmelinitt ble behandlet 10 ganger med 10 cm<3> av en oppløsning inneholdende 4 vektprosent blanding av sjeldne jordmetallklorider og 1 vektprosent ammoniumklorid. Hver av behandlingene varte 1 time ved en temperatur på 78—85° C. Aluminiumsilikatet ble deretter vasket med vann inntil avløpet inneholdt ingen kloridioner, tørket natten over ved 88° C, pelle-tisert, knust på nytt til partikkelstørrelse på mindre enn 12 mesh og kalsinert i tre timer ved 480° C i luft. Det resulterende produkt ble anvendt som katalysator for cracking av decan ved en katalysatorkonsentrasjon av 3,3 cm<3>, med en matingshastighet av 3,0 LHSV, og temperatur 480° C. Der ble oppnådd en omsetning på 91,6 vektprosent. A natural crystalline aluminosilicate identified as Gmelinite was crushed to a particle size of less than 32 mesh and calcined in air for 2 hours at 340° C. 5 grams of the calcined crushed Gmelinite was treated 10 times with 10 cm<3> of a solution containing a 4% by weight mixture of rare earth metal chlorides and 1% by weight of ammonium chloride. Each of the treatments lasted 1 hour at a temperature of 78-85° C. The aluminosilicate was then washed with water until the effluent contained no chloride ions, dried overnight at 88° C, pelletized, crushed again to a particle size of less than 12 mesh and calcined for three hours at 480° C in air. The resulting product was used as a catalyst for the cracking of decane at a catalyst concentration of 3.3 cm<3>, with a feed rate of 3.0 LHSV, and a temperature of 480° C. A conversion of 91.6% by weight was achieved.

Eksempel 5: Fremgangsmåten fra eksempel 4 ble gjen-tatt med den forskjell at Ptilolite ble brukt istedenfor Gmelinitt. Når den resulterende katalysator ble brukt for å cracke decan, gav det en omsetning på 58,7. vektprosent. 25 vektdeler av et syntetisk, krystallinsk aluminiumsilikat identifisert som Zeolitt 13X ble dispergert i 75 vektdeler av en silisiumoksyd-aluminiumoksyd-matrix og det resulterende produkt behandlet med en vandig oppløsning bestående av 2 vektprosent blanding av sjeldne j ordmetallklorider og 0,5 vektprosent av syre i 12 kontakter, hver med to timers varighet. Aluminiumsilikatet ble deretter vasket med vann inntil der ikke var mere klorid eller acetationer i avløpet, tørket og deretter behandlet i 20 timer ved 665° C med en 100 % atmosfærisk damp, for å gi en katalysator som har et innhold av sjeldne jordmetaller, bestemt som sjeldne jordme-talloxyder, på 3,17. Example 5: The procedure from example 4 was repeated with the difference that Ptilolite was used instead of Gmelinite. When the resulting catalyst was used to crack decane, it gave a conversion of 58.7. weight percent. 25 parts by weight of a synthetic crystalline aluminosilicate identified as Zeolite 13X was dispersed in 75 parts by weight of a silica-alumina matrix and the resulting product treated with an aqueous solution consisting of a 2 percent by weight mixture of rare earth metal chlorides and 0.5 percent by weight of acid in 12 contacts, each lasting two hours. The aluminosilicate was then washed with water until there was no more chloride or acetate ions in the effluent, dried and then treated for 20 hours at 665°C with a 100% atmospheric steam to give a catalyst having a rare earth content determined as rare earth metal oxides, of 3.17.

Følgende tabell viser crackingdata ved katalysatoren når den ble anvendt til cracking av gassolje ved 480° C: The following table shows cracking data for the catalyst when it was used for cracking gas oil at 480° C:

Eksempel 7: 25 vektdeler av et syntetisk, krystallinsk aluminiumsilikat identifisert som Zeolitt 13X ble dispergert i 75 deler silisiumoksyd-aluminiumoksyd-matrix, og den resulterende blanding behandlet med en vandig oppløsning bestående av 2 vektprosent kalsiumklorid og 1 vektprosent ammoniumklorid i 2 behandlinger på to timer hver. Aluminiumsilikatet ble så vasket med vann inntil der ikke var mere klorioner i av-løpet, tørket og så behandlet i 20 timer ved 665° C med 100% atmosfærisk damp for å gi en katalysator som hadde et natriuminnhold på 0,69 og et calsiuminnhold på 3,44. Example 7: 25 parts by weight of a synthetic crystalline aluminosilicate identified as Zeolite 13X was dispersed in 75 parts silica-alumina matrix, and the resulting mixture treated with an aqueous solution consisting of 2% by weight calcium chloride and 1% by weight ammonium chloride in 2 treatments of two hours each. The aluminosilicate was then washed with water until there were no more chloride ions in the effluent, dried and then treated for 20 hours at 665°C with 100% atmospheric steam to give a catalyst having a sodium content of 0.69 and a calcium content of 3.44.

Følgende tabell viser katalysatorens crackingdata når den ble anvendt til cracking av gassolje ved 480° C: The following table shows the catalyst's cracking data when it was used for cracking gas oil at 480° C:

Claims

1. Process for converting hydrocarbons, in particular for cracking gas oils, in that these are brought into contact under conditions for the conversion with a catalyst comprising crystalline aluminum silicate which contains cations of a different kind than alkali metal ions, characterized in that the hydrocarbons are brought into contact with a crystalline aluminum silicate catalyst which, in addition to hydrogen ions, also contain ions of metals from group IB-VIII in the periodic table, preferably one or more rare earth metals introduced by ion exchange in a manner known per se, that the amount of alkali metal ions is less than 0.25 equivalent per grams of aluminum and that the aluminum silicate is possibly suspended and distributed in a relatively inactive porous base mass.

2. Catalyst for carrying out the method according to claim 1, comprising a crystalline aluminum silicate containing cations of a different kind than alkali metal ions, characterized in that the crystalline aluminum silicate in addition to hydrogen ions also contains ions of metals from group IB-VIII in the periodic table, preferably a or more rare earth metals introduced by ion exchange in a manner known per se, that the amount of alkali metal ions is less than 0.25 equivalent per grams of aluminum and that the aluminum silicate is possibly suspended and distributed in a relatively inactive porous base mass.

3. Catalyst according to claim 2, where ions of two non-alkali metals are present at the same time, characterized in that one is divalent and the other trivalent.

4. Catalyst according to claims 2-3, characterized in that the hydrogen ion originates from a precursor cation which decomposes upon heating.