NO142684B - Rotor eller lignende legeme for fuktighets- og/eller varmeveksler samt fremgangsmaate og anordning for fremstilling av denne - Google Patents

Abstract

Rotor eller lignende legeme for fuktighets- og/. eller varmeveksler samt fremgangsmåte og anordning for fremstilling av denne.

Description

Elektrofotografisk reproduksj onsmateriale.

Foreliggende oppfinnelse angår et reproduksjonsmateriale med et fotoledende sjikt som består av fotoledende sinkoksyd dispergert i et bindemiddel, og en måte til å øke det fotoledende sinkoksyds mørke motstand, i det følgende benevnt «mørke-resistens».

Blant de forskjellige fotoledende organiske og uorganiske forbindelser som alle-rede har vært foreslått til anvendelse ved fremstilling av fotoledende sjikt for elektrofotografisk materiale, er sinkoksyd et av de mest lovende, blant annet på grunn av at sinkoksyd er relativt billig, er fargeløst,

er lett å anvende og at det er mulig å på-virke dets spektralfølsomhet. Foruten disse forskjellige fordelaktige egenskaper som ikke må undervurderes, har imidlertid sinkoksyd i sine hittil kjente former den ulempe at det har relativt lav mørkeresistens. På grunn av dette er det vanskelig ved hjelp av fotoledende sinkoksyd å fremstille et fotoledende sjikt hvis elektriske ledningsevne i mørke blir så lav at en elektrostatisk ladning som trykkes på det fotoledende sjikt kan forbli i dette i tilstrekkelig lang tid, f. eks. den tid som normalt kreves til å eksponere materialet for å oppnå et latent elektrostatisk bilde, og til å gjøre dette syn-

lig, og til å overføre det.

Det er i denne forbindelse for en annen fotoleder med relativt lav spesifikk resistens nemlig selen foreslått, at man ved fremstillingen av det fotoledende sjikt skulle anvende en dispersjon av fotolederen i et bindemiddel med meget høy spesifikk elek-

trisk resistens. En slik fremgangsmåte er beskrevet blant annet i det hollandske patent nr. 95 533. Hvis man anvender en tilstrekkelig stor mengde bindemiddel hvis spesifikke ledningsevne er meget mindre enn fotolederens, er det mulig å oppnå et fotoledende sjikt som har tilstrekkelig høy mørk resistens. Om man i praksis tar ut-gangspunkt i sinkoksyd som i og for seg har lav spesifikk resistens, kan man oppnå et fotoledende sjikt med en romresistens på

IO<13> ohm.cm ved tilsetning av et kiselharpiks med en spesifikk resistens på IO'<5> til 10in ohm.cm, se Hauffe, Angew. Chem. 72,

(1960) p. 735. Av den kjennsgjerning at

, blandingen av sinkoksyd og kiselharpiks har lavere spesifikk resistens enn selve kiselharpiksen, fremgår at sinkoksydet har lave-

re spesifikk resistens enn kiselharpiksen.

Det ovenfor beskrevne forslag begren-

ses imidlertid i sin effektivitet av faktorer som beror på selve fremgangsmåten. Det er således åpenbart at et fotoledende materiales følsomhet står i direkte forbindelse i med mengden av fotoledende emner, blant annet i omvendt forhold til den mengde , bindemiddel med høy resistens som inngår ; i det fotoledende laget. I praksis anvendes vanligvis ca. 1—2 vektsdeler sinkoksyd/ vektsdel bindemiddel. Hvis meget større mengder bindemiddel inngår i det fotoled-

; ende sjikt får dette altfor lav følsomhet til å kunne anvendes i praksis.

i For å få frem et fotoledende sjikt med ; tilstrekkelig høy mørkeresistens på denne kjente måte er det videre ikke tilstrekkelig

å tilsette et bindemiddel hvis elektriske ledningsevne bare er ubetydelig mindre enn fotolederens. Man skal isteden anvende et bindemiddel hvis elektriske ledningsevne er så lav at blandingen på grunn av tilsetnin-gen av bindemidlet til fotolederen får en merkbart høyere mørkeresistens enn selve fotolederen. På grunn av dette utelukkes på forhånd mange makromolekylære forbindelser som ellers er meget anvendelige og anvendes som bindemiddel, f. eks. på grunn av lav pris og gode mekaniske egen- ] skaper, og/eller belegningsegenskaper, f. eks. evne til å feste seg på underlaget, evne til å binde pigment og. oppløselighet. Når det gjelder den gjenstående begrensede gruppe bindemidler som har tilstrekkelig høy mørkeresistens må fremholdes at de fleste av dem ikke egner seg for anvendelse i stor skala, hvilket blant annet kommer av deres dårlige mekaniske egenskaper og/eller belegningsvanskeligheter og høye omkost-ninger.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en helt ny fremgangsmåte til å øke fotoledende sinkoksyds mørkeresistens. En annen hensikt er å skaffe tilveie et nytt reproduksjonsmateriale med forbedrede egenskaper for gjen-givelse av et bilde.

Reproduksjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter et fotoledende sjikt som inneholder fotoledende sinkoksyd, dispergert i et bindemiddel og er karakterisert ved at i det fotoledende sjiktet og/eller i et sjikt i intim kontakt med dette er tilsatt minst en forbindelse som tilhører noen av følgende grupper: 1. Organiske fosforforbindelser i henhold til en av følgende alminnelige formler eller tautomere av disse: i hvilke R, betegner et hydrogenatom, et metallatom, en ammonium- eller oniumgruppe, så som en kvarternær ammoniumgruppe, et halogenatom, såsom et kloratom eller en M-O-gruppe, hvori M representerer et hydrogenatom, et metallatom, en ammonium- eller oniumgruppe, såsom en kvarternær ammoniumgruppe, R2 betegner et halogenatom såsom et kloratom, en M-O-gruppe hvori M har ovenfor angitte betydning, en eventuelt substituert alkylgruppe, en eventuelt substituert arylgruppe, en eventuelt substituert alkoksygruppe en R4-(0-alky- len)n-0-gruppe hvori R, betegner en alkyl-, aralkyl-, amid- eller acylgruppe, og n representerer et helt tall fra 1 til 50, en eventuelt substituert aryloksygruppe, en estergruppe, en eventuelt substituert aminogruppe såsom en monoalkylaminogruppe, en dialkylaminogruppe eller en acylamino-' gruppe, og R:1 betegner en eventuelt substituert alkylgruppe, en eventuelt substituert alkoksygruppe, en R4-(0-alkylen)n-0-gruppe (hvori R4 og n har ovenfor angitte betydninger), en eventuelt substituert aryl-□ksygruppe, en estergruppe, en eventuelt substituert aminogruppe, såsom monoalkylaminogruppe, en dialkylaminogruppe, eller en acylaminogruppe. 2. Usubstituerte alifatiske en- og flerverdige karboksylsyrer og deres anhydrider som inneholder maksimalt 10 karbonatomer i en rett kjede, 3. alifatiske en- og flerverdige karboksylsyrer som er substituert med grupper som gjør dem mer oppløselige i vann såsom hydroksylgruppe eller en karbonylgruppe. 4. Alifatiske mono- og polysulfonsyrer,

5. alifatiske borsyre-forbindelser.

Ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse må sinkoksydet få anledning til å komme i kontakt med minst en forbindelse som hører til en av de ovenfor nevnte typene, og disse forbindelser vil nedenfor be-tegnes som «angjeldende forbindelser». Sinkoksydet kan bringes i kontakt med angjeldende forbindelse eller forbindelser nårsomhelst under fremstillingen av reproduksjonsmaterialet. Det kan bringes i kontakt med forbindelsen eller forbindelsene før eller under tilberedningen av belegg-materialet, som det fotoledende sjikt dannes av, såvel som etter anbringelsen av belegget på et underlag.

I henhold til foreliggende oppfinnelse kan mørkeresistensen også økes ved at sinkoksydet bringes i kontakt med angjeldende forbindelse i syreform eller i saltform og av disse anvendes helst saltformen.

For å oppnå det beste resultat anvendes angjeldende forbindelse helst oppløst eller dispergert i en væske.

I denne forbindelse må det sies at de ovenfor nevnte alifatiske dikarbonsyrer har god evne til å peptisere sinkoksydet i organiske oppløsningsmidler, såsom toluol og etanol. Av denne grunn anvendes i mange tilfeller en av de ovenfor nevnte alifatiske dikarbonsyrer i kombinasjon med en av fos-for forbindelsene i henhold til oppfinnelsen. Valget av dikarbonsyre bestemmes av bindemidlet og det oppløsningsmiddel som anvendes til det. Hvis oppløsningsmidlet er etanol anvendes helst ravsyre.

Det har vist seg at angjeldende forbindelse, spesielt i syreformen i de fleste tilfeller absorberes meget godt av sinkoksyd-kornene. For å oppnå den ønskede virkning er det imidlertid ikke nødvendig at angjeldende forbindelse virker på sinkoksydet over hele den tilgjengelige overflate, eller at alle korn eller klumper undergår denne påvirkning. Det ønskede resultat oppnås nemlig selv om det fotoledende sjikt tilberedes av en blanding av ubehandlet fotoledende sinkoksyd og et fotoledende sinkoksyd som er behandlet i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Følgende fremgangsmåte kan med fordel tillempes ved gjennomføringen av foreliggende oppfinnelse.

1.1 en en kolonne eller roterende trommel får angjeldende forbindelse reagere i gassform med sinkoksydet. Denne dispergeres siden i en oppløsning eller dispersjon av bindemidlet. For denne behandling kommer kun forbindelser med lavt kokepunkt på tale.

2. Angjeldende forbindelse tilsettes en vanndispersjon av sinkoksydet. Det behand-lede sinkoksyd filtreres eller sentrifugeres og tørkes, hvoretter det dispergeres i en oppløsning av et bindemiddel. Denne fremgangsmåte passer spesielt for forbindelser som kan oppløses eller dispergeres i vann. 3. Sinkoksydet oppløses eller dispergeres i et organisk oppløsningsmiddel, hvori angjeldende forbindelse er oppløselig eller dis-pergerbar, hvoretter den nødvendige mengde av forbindelsen tilsettes. Et bindemiddel kan tilsettes umiddelbart deretter. 4. Sinkoksydet, et bindemiddel og et oppløsningsmiddel for dette dispergeres sammen, f. eks. ved maling 2—36 timer i en kulekvern, alt etter den ønskede kornstør-relse. En eller flere angjeldende forbindelser tilsettes før, under eller etter malingen. 5. På et papir anbringes et sjikt av et preparat som inneholder en eller flere av de angjeldende forbindelser og som kan være forsynt med et bindemiddel. Papiret im-pregneres alternativt, f. eks. under tilvirk-ningen, med en slik forbindelse. På dette sjiktet anbringes et annet sjikt som inneholder ubehandlet sinkoksyd og et bindemiddel. Under påføringen av dette andre sjikt og/eller under lagringen av reproduksjonsmaterialet dif funderer syren fra det første sjikt til sinkoksydet og adsorberes på dette. Herved blir det mulig å oppnå en dobbelt virkning. Ved anvendelse av en forbindelse som har sure egenskaper og til og med utpreget antistatisk karakter, kan doseringen reguleres slik at tilstrekkelig mengde av forbindelsen blir igjen i det første sjikt, slik at dette blir tilstrekkelig ledende for avledning av en ladning under eksponeringen. 6. På et papirunderlag anbringes først et sjikt av ubehandlet sinkoksyd dispergert i et bindemiddel. Ovenpå dette sjikt anbringes et annet sjikt som inneholder en eller flere av de angjeldende forbindelser og et bindemiddel om så ønskes. Under på-tegningen av sjiktet og/eller under lagringen av materialet diffunderer denne forbindelse fra det andre sjiktet til sinkklori-det i det første sjikt. Denne metode tillempes lett om sinkoksydsjiktets egenskaper av noen som helst grunn må endres eller på-virkes særskilt med hensyn til den frem-kallingsprosess som er beskrevet i belgisk patent nr. 610 060. Ved valg av et passende bindemiddel for det andre sjikt kan frem-kallingspulverets adhesjon enten forster-kes, hvorved pulveret festes bedre, eller for-minskes, hvorved pulveret overføres bedre.

De fotoledende sinkoksydsjikts mørke-resistens kan i henhold til foreliggende oppfinnelse økes til et maksimum ved anvendelse av økende mengder av angjeldende forbindelse. Ved overskridelse av den mengde som gir den største mørkeresistens syn-ker denne proporsjonalt med den mengde som tilsettes ut over det optimale.

Ved forsøk har det vist seg at optimal mørkeresistens oppnås ved å tilsette det fotoledende sjikt under fremstillingen alt etter arten av angjeldende forbindelse, såsom molekylvekt, surhetsgrad og oppløselig-het, 0,1 til 10 vekts-pst. av denne forbindelse om den anvendes i sur form, beregnet på det fotoledende sinkoksyds vekt, og helst 0,1 til 3 pst. sur forbindelse. Av salter eller nøytraliserende syrer kreves meget større mengde for å oppnå samme virkning som i de frie syrer, f. eks. 0,5—40 pst.

Hvis angjeldende forbindelse tilsettes et sjikt inntil det fotoledende sjikt kan forbindelsen anvendes i større mengde, f. eks. opptil 10 pst. beregnet etter det fotoledende sinkoksyds vekt.

Ved behandling av sinkoksydkorn slik at de bringes i intim kontakt med de angitte mengder av en av de angjeldende forbindelser og måling av resistensen i en målecelle, slik som beskrevet av W. Simm, Chemie-Ingeniør Technik, 31, (1959), side 44, fremkommer det at det på denne måte behand-lede sinkoksyds mørkeresistens er høyere enn ubehandlet sinkoksyds.

Ved fremstillingen av det fotoledende reproduksjonsmateriale i henhold til foreliggende oppfinnelse påføres det fotoledende sjikt ved hjelp av et preparat som inneholder sinkoksydet og et bindemiddel.

Forholdet mellom isolerende bindemiddel og fotoledere beror på den ønskede art av fotoledende sjikt, når det gjelder fotoledende egenskaper, mekanisk holdbarhet og isoleringsevne. De beste resultater oppnås med et forhold mellom bindemidlet og fotolederne på 1—3 til 1—9. Hvis man anvender sjikt med relativt høyt innhold av bindemiddel, svekkes billedskarpheten. I alminnelighet er det ikke mulig å oppnå anvendbare resultater hvis det fotoledende sjiktet ikke inneholder minst 50 pst. sinkoksyd. Ved anvendelsen av sjikt med meget lavere innhold av bindemiddel blir beleg-gets mekaniske holdbarhet utilstrekkelig.

Eksempel på fosforforbindelser som til-svarer disse generelle formler og som øker

fotoledende sinkoksyds mørkeresistens, beskrives nedenfor. De nevnte forbindelser har sur karakter. Saltene av disse kan man få ved nøytralisering med en eller annen kjent base, eller ved omsetning med et metallhydroksyd eller et metallkarbonat.

En del av disse forbindelser selges under sin kjemiske benevnelse eller varemerke. Andre forbindelser er fremstilt i henhold til beskrivelser i litteratur eller her.

Nitrogenholdige fosforsyrederivater i henhold til de alminnelige formler såsom amidofosfat, er blant annet beskrevet av G. M. Kosolapoff i «Organo phosphorous Compounds», John Wiley & Sons, Inc., New York, USA, side 305, mens sure acylfosfider, sure acylfosfater og sure estere av polyfos-forsyre er beskrevet på sidene 348—350.

Forbindelsene 1—3 selges under sin kjemiske benevnelse av Albright & Wilson Ltd., London, England.

Forbindelsene 6, 16, 17, 40, 41 og 45 selges under sin kjemiske benevnelse av Vir-ginia-Carolina Chemical Corporation, Rich-mond, Va., USA.

Forbindelsene 5, 8, 9, 10, 11, 18, 19, 20, 21, 22, 25, 27, 28, 29, 30, 31, 33, 34, 35, 36, 37, 38 og 39 selges under sine kjemiske benevnelser av Victor Chemical Works, Chicago, 111., USA.

Forbindelsene 23—26 selges under sine kjemiske benevnelser av Produits Chemi-ques, Coignet, Paris, Frankrike.

Forbindelsen 4 selges under sin kjemiske benevnelse av Hopkins & Williams Ltd., Chadwellgate, Essex, England.

Forbindelse 12 selges under benevnelsen

«Hostaphat KG 280».

Forbindelse 32 selges under benevnelsen

«Loralkyl Acid Fosfate».

Forbindelse 13 selges under sin kjemiske benevnelse av The Dow Chemical Company, Midland, Mich., USA.

Forbindelse 43 fremstilles i henhold til

Ann. 181, (1876), s. 181.

Forbindelse 44 fremstilles i henhold til

J. Chem. Soc. (1944) I., side 88.

Forbindelse 14 fremstilles ved omsetning av laurylamin med underfosforsyre i aceton, sm.p. ca. 190° C.

Forbindelse 15 fremstilles ved hydro-lyse av tilsvarende diklorid som fremstilles i henhold til J. Chem. Soc. (1940) II, s. 1446. Etter hydrolysen fjernes vannet og den dannede saltsyre i vakuum. De siste spor av vann fjernes ved tørkning av det fremkomne produkt i vakuum-eksikator over fosforpentoksyd.

De ovenfor nevnte forbindelser har sur karakter. Deres salter kan fåes frem ved nøytralisering med en eller annen kjent base, eller ved omsetning med et metallhydroksyd, metallamid eller et metallkarbonat. De mest anvendbare salter til økning av et fotoledende sinkoksydsjikts mørke-resistens inneholder et jordalkalimetallion f. eks. et kalsium- eller bariumion eller et metallion, f. eks. et kobber-, sink-, kobolt-eller kromion. Sinksaltene dannes lettest in situ med det fotoledende sinkoksyd under fremstilling av det fotoledende sjikt.

Selv om fosforforbindelsene i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis anvendes i syreform eller i form av noen av de først-nevnte metallsalter, er det til og med mulig å anvende tilsvarende ammoniumsalter eller kvaternære ammoniumsalter såsom «Zeloc NK», surt fosfat nøytralisert med et amin som er beregnet til å brukes som fuktemiddel fra du Pont de Nemours.

Fosforforbindelsene i henhold til hvilke som helst av de alminnelige formler fore-trekkes generelt fremfor forbindelsene av de andre typer. Blant de sistnevnte forbindelser synes de alifatiske dikarbonsyrer og de hydroksy-substituerte monokarbonsyrer å være mest interessante. Aromatiske forbindelser som tilhører de to sistnevnte klasser synes imidlertid i sin alminnelighet å ha mindre fordelaktige innvirkninger enn forbindelser fra de første fem klassene.

Av forbindelser som tilhører den andre klassen kan nevnes: eddiksyre, propionsyre, akrylsyre, ketonsyre, kaprinsyre, oksalsyre, malonsyre, adipinsyre, sebasinsyre, maleinsyre, fumarsyre, 1,1-cyklopropandikarbon-syre, eddiksyreanhydrid, maleinsyreanhydrid og ravsyreanhydrid.

Blant forbindelsene som tilhører den tredje klasse kan som eksempel nevnes: melkesyre, vinsyre, sitronsyre, vinsyre, a-hydroksykapronsyre, 9,10-dihydroksyoktadekansyre, 2,3-dihydroksyoktadekansyre, levulinsyre, 2-hydroksyvaleriansyre og 2-hydroksy-4-metylvaleriansyre.

Forbindelser som tilhører den fjerde klasse er: metansulfonsyre og 1-butansul-fonsyre.

Blant forbindelser som tilhører den femte klasse kan som eksempel nevnes: monododecylborsyre og mono-nonadecyl-borsyre.

Det er åpenbart at man kan anvende også kombinasjoner av forbindelser som hører til flere av disse klasser, hvor man har observert visse fordelaktige kombinasjons-resultater. Man foretrekker å anvende en kombinasjon av en fosforforbindelse i henhold til noen av de alminnelige formler, og en alifatisk dikarbonsyre såsom ravsyre.

Den anvendte mengde av alifatisk dikarbonsyre i forbindelse med den sure fos-forforbindelsen dreier seg i alminnelighet om ca. 0,1 til 10 pst. regnet etter sinkklori7 dets vekt.

Ved fremstillingen av det elektrofoto-graf iske materiale i henhold til foreliggende oppfinnelse kan man anvende alle slike kommersielle sinkoksydpreparater som fremstilles i henhold til «den franske metode» (ved oksydasjon av sinkdampen). Spesielt egnet er: — sinkhvitt, «Neige extra pure» typene A, B og C fra Vieille Montage S.A., Liege, Belgia. — sinkoksyd, type Gl, G2 og G3 fra Zink-weiss-Forschungsgesellschaft, m.b.H., Oberhausen, Tyskland (Vest). — «Zinkoksyd reinst», fra E. Merck A.G. — «Florence Green Seal», blyfri sinkoksyd fra The New Jersey Zinc Company, New York, N.Y., USA. — «Zinc Oxide Analytical Reagent», fra Mallinakrodt Chemical Works, St. Louis, Mo., USA.

«Zinc Oxide Standard Gold Seal», fra Durban Chemicals Ltd., Birtley, England.

Til fremstilling av det elektrofotografiske materiale i henhold til foreliggende oppfinnelse kan man som bindemiddel for det fotoledende sinkoksyd blant annet anvende de midler som er beskrevet i det hollandske patent nr. 95 533 og de belgiske patenter nr. 533 514 og nr. 587 301. De varmeledende makromolekylære forbindelser som er beskrevet i det franske patent nr.

1 288 059, de halogenererte polymere og

polykondensater som beskrives i det franske patent nr. 1 294 375 og de fotoledende polymere som er beskrevet i de belgiske patenter nr. 588 049 og nr. 589 996, egner seg også til dette formål. Som bindemiddel kan også anvendes: A. Naturprodukter, eventuelt modifisert.

a) kolofonium, eventuelt forestret

b) dammarharpiks

c) «Bedesol 66» (kolofonium modifisert med fenolformaldehydharpiks, Imperial Chemical Industries Ltd., London, England) d) «Laropal S» (maleatharpiks basert på kolofonium, BASF dvs. Badische Anilin-& Soda-Fabrik A.G., Ludwigshafen/Rh., Vest-Tyskland)

e) etylcelluloseacetat

f) «Hercose H» (hydroksyetylcelluloseace-tat, The Hercules Powder Co., Wilmington, Del., USA)

g) celluloseacetostearat

h) etylcelluloseastearat.

B. Vinylpolymere og substituerte vinylpolymere.

I. Fotoledende vinylpolymere

a) vinylpolymer i henhold til det belgiske patent nr. 588 048 b) vinylpolymer i henhold til det belgiske patent nr. 588 050, f. eks. sampolymer av

74,5 pst. N-vinylkarbasol og 25,5 pst.

etylakrylat)

c) vinylpolymere i henhold til fransk patent nr. 1 294 570.

II. Polyvinylestere.

a) vinylacetatharpiks fra Bakelite Company, underavdeling av Union Carbide

and Carbon Corporation, New York, N.Y.,

USA)

b) «Polymer C» (kopolymer av vinylacetat og krotonsyre, Monsanto Chemical Company, St. Louis, Mo., USA) c) kopolymer av dels vinylacetat dels en ester av vinylalkohol og en høyere alifatisk karbonsyre såsom laurinsyre, stea-rinsyre og palmitinsyre, f. eks. kopolymer av vinylacetat og vinylstearat. d) «Flexbond» (kopolymer av vinylacetat og vinylstearat, Airco Inc. Colton Chem.

Company, Cleveland, Ohio, USA) såsom «type D 44», 92,5 pst. vinylacetat og 7,5 pst. vinylstearat «type D 13», 85 pst. vinylacetat og 15 pst. vinylstearat

«type D 63» 70 pst. vinylacetat og 30 pst. vinylstearat

«type D 142» 25 pst. vinylacetat og 75 pst.

vinylstearat

e) «Vinnapas B 100/20 VL», «Vinnapas B 50/25 VL», «Vinnapas 500/40 VL» og

«Vinnapas 17/50 VL» (kopolymer av vinylacetat og vinyllaurat i forholdene 80 : 20, 75 : 25, 60 : 40 og 50 : 50, Wacker-Chemie G.m.b.H., Miinchen, Vest-Tyskland.

f) «Kyrax» (polyvinylstearat, Airco)

g) kopolymer av vinylacetat og maleinsyre tilberedt ved at en oppløsning av 30 g maleinsyreanhydrid, 258 g vinylacetat og 1,12 g azo-bis-isobutyronitril i 3 1 tiofenfri bensen, holdes i 3 timer på 75° C. Det utfelte polymer sugefiltreres og vas-kes med metylenklorid. Det fremkomne produkt lufttørres først ved romtemperatur, hvoretter anhydridgruppene hydrolyseres til syregrupper. Deretter følger tørkning ved 40° C, og utbytte 344 g. III. Polymere og kopolymere av vinylklorid. a) «Solvic 136» (polyvinylklorid, Solvic S.A., Brussel, Belgia). b) «Solvic 513 PC» (polyvinylklorid fra samme firma) c) «Vinoflex MP-400» (kopolymer av vinylklorid og vinylisobutyleter, BASF) d) «Vinylite VAGH» (kopolymer av 91 pst. vinylklorid, 3 pst. vinylacetat og 6 pst.

vinylalkohol, Bakelite Company),

e) «Hostalite C 270» (polyvinylklorid, Farbwerke Hoechst AG., Frankfurt/M-Hoechst, Vest-Tyskland) f) «Hostalite CAM» (kopolymer av vinylklorid, vinylacetat og maleinsyreanhydrid, Farbwerke Hoechst).

IV. Polymere og kopolymere av styren.

a) «Styvarens Ol» (styrenpolymer, Société dés Resines et Vernis Artificiels, Paris,

Frankrike)

b) «Lustrex X-820» (kopolymer av styren og monoisobutylmaleat, Monsanto Chem.

Co.)

c) kopolymer av styren og metakrylsyre fremstilt ved at en oppløsning av 645 g

metakrylsyre, 156 g styren og 2 g azo-bis-isobutyronitril i 800 ml kulltetra-klorid og 7,2 ml tiofenfri bensen kokes i 12 timer under tilbakeløp og omrøring.

Den dannede utfelling sugefiltreres, vas-kes med heksan og tørkes ved 40—50° C.

d) «Piccolastic D-100» (termoplastiske sty-renpolymere, Pensylvania Industrial

Chemical Corporation, Clairton, Pa.,

USA)

e) «Piccolastic Resin C 125» (polystyren samme fabrikant som for d). f) «Piccotex» (polystyren, samme fabrikant som for d)

g) kopolymer av styren og butadien

h) kopolymer av dimetylitaconat og styren

(Snia Viscosa, Milano, Italia)

i) «Polyol X-450» (kopolymer med struk-turen

Shell Chem. Corp., New York, N.Y., USA)

V. Polymere av metakrylsyreestere.

a) «Plexigum P 24» (polymetakrylsyreester, Rohm & Haas, Philadelphia, Pa., USA) b) polyalkylmetakrylat, f. eks. «Plexigum P 26» (akrylharpiks, Rohm & Haas G.m.b.

H., Darmstadt, Vest-Tyskland)

c) poly(n-butylmetakrylat) fra E. I. du

Pont du Nemours & Co., (Inc.), Wilmington, Del., USA

d) «Lucite 41» (polymetylmetakrylat, du Pont). VI. Mono- og kopolymere av vinylacetater. a) «Vinylite XYHL» (vinylbutyral med 18,2 pst. vinylalkohol-enheter, Bakelite Co.) b) «Butvax grade B-72-A» (polyvinylbuty-ral med minst 17,5 og maksimum 21 pst.

polyvinylalkohol med maksimum 2,5 pst. polyvinylacetat og ca. 80 pst. polyvinyl-butyral, Shawinigan Resins Corporation,

Springfield 1, Mass., USA)

c) «Formvar grade 15/95 «E» (polyvinyl-formal med 5—6 pst. polyvinylalkohol og

9,5—13 pst. polyvinylacetat, Shawinigan

- Resins)

C. Polykondensater.

a) «Phtalopal PP» (pentacrytiftalat, BASF) b) «Petrex Acid» (harpiksartet polybasisk terpensyre, The Hercules Powder Company, Inc., Wilmington, Del., USA) c) polyester av fosforsyre og hydrokinon

d) polyhydrokinon-fenylfosfonat

e) polyfosfit fremstilt på følgende måte: En blanding av 27,6 g dietylfosfit (fremstilt ifølge Inorg. Synth, bind IV, side 58), 15 g glykol og 13 mg vannfritt sink-acetat, oppvarmes i et stort rør i et pro-pylenglykolbad. Kokepunkt 177° C, hvorved 23 ml etanol utskilles. Etter at denne etanol er utskilt holdes røret i 2 timer under et absolutt trykk på 5 mm Hg.

Man får frem et lyst og viskost produkt.

f) polyester av 2,2-bis-(4-hydroksyf enyl) - propan og fumarsyre fremstilt i henhold

til det belgiske patent nr. 563 173.

g) polyester av 4,4'-dikarboksyfenyleter og 2,2 -bis- (4-hydroksyfenyl) -propan fremstilt i henhold til det belgiske patent nr.

563 173.

h) polyester av 1,3-disulfobensen og 2,2-bis- (4-hydroksyfenyl) -propan samt

polyester av difenyl-p,p'-disulfonsyre og 2,2-bis- (4-hydroksy f en yl)-propan fremstilt i henhold til det belgiske patent nr.

565 478.

i) polyester av neopentylglykol og isoftal-syre fremstilt i henhold til det belgiske

patent nr. 563 173

j) de i det hollandske patent nr. 565 478

beskrevne polyestere såsom polyestere av 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan og di-fenyl-p,p'-disulfonsyre

k) de polykarbonater som er beskrevet i det belgiske patent nr. 563 446, såsom «Makrolon» (polykarbonat av 2,2-bis-(4-

hydroksyfenyl) -propan, Farbenfabriken Bayer A.G., Leverkusen, Vest-Tyskland).

D. Kunstharpikser og kunstgummi.

a) polyinden

b) polycyklopentadien

c) «Silikon Resin SR 82» (kiselharpiks, General Electric, Silicone Products Department, Waterford, N.Y., USA) d) «Syntex 800» (ren cyklisk gummi, N.V.

Chemische Industrie Synres, Hook van

Holland, Nederland)

e) «Parlon P» (klorert polypropylen, Hercules Powder) f) «kunstharpiks EM» (ketonharpiks fremstilt ved kondensasjon av et alifatisk keton med formaldehyd, Rheinpreussen, G.m.b.H., Homberg, Vest-Tyskland) g) «Emekal A, Emekal 65 og Emekal Extra» (ketonharpikser, Rheinpreussen).

Utvalget av passende bindemidler er ikke begrenset til de ovenfor nevnte poly-meriserte forbindelser. Lavmolekylære forbindelser eller blandinger av lavmolekylære og høymolekylære forbindelser eller av halvpolymerisater, som er polymerisert eller kondensert in situ, eller har forbundet seg på en eller annen måte som er kjent i poly-merkjemien, kan også anvendes.

Som preparater til dannelsen av de fotoledende sjikt i henhold til foreliggende oppfinnelse kan passende mykningsmidler tilsettes, såsom dibutylftalat, dimetylftalat, dimetylglykolftalat, trikresylfosfat, tri-fenylfosfat og monokresyldifenylfosfat i mengder på 10—30 pst., beregnet etter bindemidlets vekt.

Man kan til og med tilføre andre tilsetninger som er kjent innen belegnings-teknikken, såsom pigment, forbindelser som innvirker på glansen og viskositeten, ald-ringsinhibitorer og antioksydanter samt forbindelser som innvirker på sjiktets varmemotstandsevne. Man foretrekker slike tilsetninger som ikke i vesentlig grad svek-ker det fotoledende sjiktets mørkeresistens.

Forbindelser som har tilfeldige fotoledende egenskaper og som øker den alminnelige følsomhet og/eller følsomhet for elektromagnetiske stråler fra en forut be-stemt del av spekteret kan også inngå i de fotoledende sjiktene i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Herigjennom blir det mulig å øke den alminnelige følsomhet og/eller følsomhet for elektromagnetiske stråler fra den synlige del av spekteret ved å innarbeide i det fotoledende sjikt en eller flere forbindelser valgt fra en eller, flere av følgende grupper, fortrinnsvis i en mengde på 0,1—5 pst. beregnet etter sinkoksydets vekt, nemlig:

A. Trifenylmetan- fargeemner uten ring-slutning, såsom: Malakitgrønt (CI. 42000), brilliantgrønt (CI. 42040), patentblått V (CI. 42045), kitonblått A (CI. 42052), xylenblått AS (CI. 42080), naftalengrønt G (CI. 42085), erioglaucin A supra (CI. 42090), cyanol ekstra (CI. 42135), fuksin (CI. 42510), krystallfiolett (CI. 42555), krystallfiolett-bas (CI. 42555 B), metylgrønt 235 (CI. 42585), fuksinsyre (CI. 42685), brilliant/glacier-blått (CI. 664), aurin (CI. 43800), eriekrom-cyanin R (CI. 43820), naftalingrønt V (CI. 44025), eriogrønt B Supra (CI. 44025), aurintrikarbonsyreammoniumsalt (Z.A.), fra Fluka A.G., Buchs, S.G. Schweiz, klor-fenolrødt, bromkresolgrønt, bromkresolpur-pur, tymolblått og bromtymolblått, samtlige fra E. Merck A.G., Darmstadt, Vest-Tyskland, forbindelser med formelen: B. Trifenylmetan- fargeemner med ring-slutning, såsom: Rodamin G (CI. 45150), rodamin B (CI. 45170) kalkosinrødt BX (CI. 45170), erio brilliantfuksin BBL (CI. 45190), Fast Acid Blue R (CI. 45205), fluoresceinnatrium (CI. 45350), eosin (CI. 45380), floksin BBN (CI. 45410 og CI. 45410 A), dijodfluor-esceinnatrium (CI. 45425 og 45425 A), erytrosinblått (CI. 45430), Rose Bengale (CI. 45440 og 45435). «Galleine MS» (S. 897), akridinorange (CI. 46005), fosfin E (CI. 46045), dibromfluoresceinnatrium fra Farbwerke Hoechst.

C Diarylmetan/ fargeemne, såsom: l-etyl-4- (3-N-etylkarbasyl) -vinyl] - kinolinium-klorid, l-etyl-2- (3-N-etyl-karbazyl)-vinyl]-kinolinium-jodid, metyl-bis-(p-[p-(l'-(3'-hydrosyetyl-2'-kinolinium-klorid)-vinyl]-fenyl)-amin, tri-(p-[(3-(l'-|3'-hydroksyetyl-2'-kinoliniumklorid)-vinyl-fenyl) -amin, l-etyl-2-(5- (metoksy-f enyl) -vinyl-kinolinium-p-tolusulf onat, 1-f enyl-3- [ ((3-fenyl) -vinyl] -5-fenyl-|3-2-pyrazolin, l-[|3-hydroksyetyl]-2-[(3-(p-dimetylaminof enyl) -vinyl] -kino-liniumklorid og l-etyl-2-[|3-(p-dimetyl-aminof enyl)-vinyl]-kinoliniumjodid. 2. Monometincyanider, såsom: (3-metyl-5-metyltio-l,3,4-tiadiasol)-(3-metylnafto-[2,l-d]-tiazol-2-2'-monome-tincyaninjodid, l,l'-dietyl-2-2'-tiacyanin-bromid, (3-metylbenzotiazol) - (3-etylnafto [2,l-d]-tiazol-2,2<*->monometincyanin-p-tolusulfonat, l,l'-dietyl-"'-metyl-6,6'-bis-(dimetylamino)-2,4'-kinocyaninjodid, l,l'-dimetyl-2,4'-kinocyaninjodid, «Pina-chrome» (CI. 807). ;3. Trimetincyaniner, såsom: ;«Pinacyanol» (CI. 808). ;4. Oxonoler, såsom: ;5,5-bis- [2-tio-3-etyltiazolidin-2,4-dion] - monometin-oxanol, 4,4'-bis-[l-(p-sulfofenyl) -3-metyl-5-pyrazolon] -a-metyl-trime-tinoksonol, 4,4'-bis- [ (p-sulfofenyl) -3-me-tyl-5-pyrazolon]-pentametinoksonol, «Zo-lon Red» fremstilt ifølge B. Gehauf og J. Goldenson, Anal. Chem. 27 (1955) 420/21. 5. Merostyryler, såsom: l-p-sulfonyl-3-metyl-4-(p-dimetylaminobensylidon)-5-pyrazolon og 1- [ l',5'- (disulfo) -naf tyl-3'] -3- (1-hepta-decyl) -4- (4'-kinolylmetyliden) -5-pyrazo-lon. ;6. Merocyaniner, såsom: ;«Jaune quinoline SS» fra Sandoz A.G., Basel, Schweiz, 2-tio-3-etyl-5-(3-etyl-2-benzotiazolinyliden) -tiazolidon-dion, tri-etylamin-saltet av 2-tio-3-etyl-5-(3-co-sul-fobutyl-2-bensotiazolinyliden)-tiazolidin-dion, 2-tio-3-etyl-5- (3-metylsulfokarbasyl-metyl-2-benzotiozolinyliden)-tiazolidin-dion, 2-tio-3-etyl-5- (3-metyl-5-fenyl-2-bensoksazolinyliden)-tiazolidin-dion, 2-tio-5-(3'-metyl-2-benzotiazolinyliden) -tiazolidin-dion, 2-tio-5- (3-etyl-2-bensotiazolinyliden) -tiazolidin-dion, 2,6-dicykloheksyl-3,5-diokso-4- [2-(3-etyl-2-bensoksasolinyliden) -etyliden] - tetrahydro-2H-l,2,6-tiadiazin-l-dioksid, 1- karbetoksy-l-cyano-2-metyl-3-(etyl-2-bensotiazolinyliden) -1-propen, 1,1-dicyano-2- metyl-3- (3-etyl-2-bensotiazolinyliden) -1-propen, l,l-dicyano-2-metyl-3- (3-etyl-2-bensoselenazolinyliden)-l-propen og 1,1-dicyano-2-metyl-3-(3-co-sulfobutyl-2-benzotiazolinyliden) -1 -propen, 7. Komplekse evaniner, sås om: (2-[3-etyl-4,5-difenyl-2-tiazolinyliden)-metyl]-3-allyl-4-okso-5-[l-fenyl-2-(3-etyl-2-bensotiazolinyliden)-etyliden]-tiazolinium)-5,5'-bis-[2-tio-3-etyl-tiazo-lidindion] -oksonolat. ;E. Azeniumfargeemner, såsom: Toluylenblått (CI. 91140), Flavindulin O (CI. 50000), neutral Red (CI. 50040), Indu-line Scarlet (CI. 50080), fenosafranin (CI. 50200), Safranine T (CI. 50240), ani-linblått BB (CI. 50405), som anvendes til infrarød sensibilisering, Gallocyanin (CI. 51030), nilblått BB (CI. 51185), basisk blått for lær N 2B (CI. 51190), Thionine Ehrlich (CI. 52000), medisinske metylenblått (CI. 52015), som anvendes til infrarød sensibilisering, tickarmin R (CI. 52035), som anvendes til infrarød sensibilisering, og Hydrone blue R (CI. 53630). ;F. Azo fargeemner, såsom: ;Janus green B) (CI. 11050), «Intere-hem Acetate Yellow G» (CI. 11855), metyl-orange (CI. 13025), oksanalgult GR (CI. 13900), kresolrødt (CI. 16100), «Crystal Ponseau 6R» (CI. 16250), tartrazin (CI. 19140), kongorødt (CI. 22120), «Congo Co-rinthe G» (CI. 22145), Chicago blue 6B (CI. 24410), «Rouge au Gras B» (CI. 26105) og krysofenin G (S. 726). ;G. Antrakinonfargeemner, såsom: Alizarin (CI. 58000), alizarinrødt S (CI. 58005), alizarinirisol R (CI. 60730), Violet Cibacete B, fra Ciba A.G., Basel, Schweiz, alizarincyanidgrønt 5 G (CI. 62560), toluidinblått (CI. 63340), alizarin-rubinol R (CI. 68215), indantrengult G CI. 70600), Indanthrene Blue Suprafix, Farbwerke Hoechst. ;H. Indigofargeemner, såsom: ;Indigo (CI. 73000), indigotin I (CI. 73015), indigosulfonat, E. Merck A.G. ;I. Vinylenforbindelser, såsom: ;Uvitex RBS (CI. 40620), 4,4'-bis-(p- dimetyl-amino-bensylidenammonium)- ;stilben-2,2'-disulfobetain og 4,4'-bis-[4-amino-6-(3-hydroksyetylamino-2-s-triazi-nyl)-amino]-stilben-2-2'-dinatriumsulfo-nat. ;J. Azometinf arg eemner, såsom: 1- (3-metyl-2-naf to- (1,2-d) -tiazoliny-liden-2-p-klorfenyl-amino-butan, 1-p-nitrofenylamino-3-p-nitrofenylimino-l-propen-hydroklorid, bis-2-sulfo-4- (p-dime-tylamino-bensyliden) -amino-bensen, p-dimetylamino-bensaldehyd-tio-semikarba-zon og 2-(2,4,6-trioksybensyliden-amino)-difenylamin. ;K. Andre fargeemner, såsom: Oksanalfuksin, Violet Grasol R, Yellow G, Rhodin 3 GW, Fuchsine Kiton G og Fast Kiton Green A, samtlige fra Ciba A.G., Durazol Fast Paper, Blue 10 CS (CI. 74200), klorofyllum (CI. 75810), Leucophor DC fra Sander A.G., tymolindofenyl, fra E. Merck, A.G., Reszauring, fra Eastman Kodak Co., Rochester, N.Y., USA, Alinarine reinblau BB fra Farbwerke Hoechst, naftolgrønt (S. 5) fra ICI, Aniline Vert Metylene B, fra E. Merck A.G., Jaune Thiazol D.P., fra S.A. des Matieres Colorantes et Produite Chimiques de St. Denis, fenolrødt fra E. Merck A.G., og l-(2,4,6-trinitrofenyl)-l'-(3-metyl-2-benso-tiazolinyliden) -propan. L. Leuko- krystallfiolett ifølge formelen: ;M. Acylmetylenderivat av bensotiazolin ;med formelen ;;i hvilken formel R representerer alkylgruppe. ;R, representerer en vinylgruppe eller 1 en heterocyklisk gruppe, såsom 3-pyridyl, i ;A representerer et vannstoffatom eller j en alkyl- eller oksyalkylgruppe. ( ;N. Pyrazolinderivat i henhold til formelen: : ;hvori R, R, og R.2 representerer hver sin fenyl- eller p-halogengruppe. ;O. Tetraklor- p- kinon (for infrarød sensibilisering. Sensibilisatorene er i alminnelighet ;fargede forbindelser og misfarger i almin- i nelighet det fotoledende sjiktet. Ved anvendelse av sure forbindelser i henhold til foreliggende oppfinnelse i nærvær av visse fargede sensibilisatorer svekkes misfargnin-gan og kan til og med fåes til å forsvinne. i ;Ved fremstilling av reproduksjonsmateriale i henhold til foreliggende oppfinnelse kan det fotoledende sjikt påføres på for- i skjellig måte. Dispersjonen av det fotoled- 1 ende sinkoksyd og bindemidlet spres jevnt over overflaten på et passende underlag, 1 f. eks. ved sentrifugering, sprøytning, påstrykning eller overtrekking, hvoretter det i ;•dannede sjikt tørkes slik at et jevnt foto- i ledende sjikt fremkommer på underlagets ;overflate. Det dannede sjikt tørkes helst hurtig, f. eks. med en varm luftstrøm eller : ved infrarød bestråling. ;Det fotoledende sjikts tykkelse er ikke av større betydning, og bestemmes av om-stendighetene i hvert enkelt tilfelle. Sjiktets tykkelse er generelt minimum 5(x og i maksimum 30 1.1, og helst 5—15 (x. ;Ved fremstilling av reproduksjonsmateriale i henhold til foreliggende oppfinnelse anvendes passende et elektrisk ledende element som underlag for det fotoledende sjikt, f. eks. en plate eller et ark, eller en isolerende plate eller skive forsynt med et elektrisk ledende sjikt. Med elektrisk ledende element menes en plate, skive eller et sjikt hvis spesifikke motstand er mindre enn det til det fotoledende sjiktet, dvs. i alminnelighet mindre enn 10° ohm.cm og helst mindre enn 10B ohm.cm. ;Som eksempel på passende ledende plater kan nevnes plater av aluimnium, sink, kobber, tinn og jern. ;Som eksempel på passende ledende sjikt kan nevnes filmer av polymere som har ;lav spesifikk motstand, f. eks. polyamidfil-mer eller papirark med lav spesifikk motstand. Gode resultater oppnås ved anvendelsen av papirark som inneholder hygroskopiske og/eller oppladningshindrende emner, slike som er beskrevet i det belgiske patent nr. 587 301. Disse hygroskopiske og/ eller oppladningshindrende emner innar-beides i materialet under papirfremstillin-gen, enten ved at de tilsettes papirmassen eller tilføres ved en etterbehandling før eller etter kalandreringen av papiret. Disse emner kan til og med tilføres papiret ved at det på papirmaterialet anbringes et preparat som inneholder de hygroskopsiske og/ eller oppladningshindrende emner. ;Foruten vanlig papir kan også anvendes syntetisk papir, f. eks. det som er beskrevet i det belgiske patent 587 301. Passende underlag utgjøres til og med av glasskiver som er forsynt med et ledende sjikt, f. eks. et gjennomskinnelig sølv, gull, eller tinnoksyd, anbragt på glasskiven f. eks. ved vakuum-fordampning. ;Blant andre passende underlag kan nevnes isolerende sjikt forsynt med et ledende sjikt, f. eks. en tynn metallfolie eller et sjikt som inneholder elektrisk ledende og/eller hygroskopiske emner. Slike sjikt er beskrevet i det belgiske patent 587 301. ;Fotoledende reproduksjonsmateriale i henhold til foreliggende oppfinnelse kan anvendes på tilfredsstillende måte for re-gistrering av et strålebilde på et fotoledende materiale. ;Ifølge en av de viktigste metodene fremkommer et latent elektrostatisk bilde på et fotoledende materiale ved billedmessig elektrisk oppladning eller billedmessig utladning av et homogent og elektrostatisk oppladet fotoledende sjikt. Ved tillempning av den sistnevnte metode kan det fotoledende sjikt opplades på en av de vanlige måter, innen elektrofotograferingsteknik-ken, f. eks. ved gnidning med et glatt materiale eller et materiale med høy elektrisk motstand, f. eks. en valse belagt med polystyren, ved Corona-utladning, ved kontakt-oppladning eller ved utladning av en kon-densator. Etter oppladningen eksponeres det fotoledende sjiktet billedmessig med en eller annen passende elektromagnetisk bestråling, hvorved det fotoledende sjiktets bestrålede overflate utlades og et latent elektrofotografisk bilde oppnås. Det latente bilde omdannes siden til et synlig bilde, enten på det fotoledende sjiktet eller på et materiale, hvorpå det latente elektrostatiske bilde først er overført, f. eks. på den måte som er beskrevet i det britiske patent 772.873. ;Det opprinnelige eller overførte latente bilde kan omdannes til et synlig bilde på en eller annen kjent måte innenfor elek-trografien ved utnyttelse av elektrostatisk tiltrekning eller reproduksjon av finpulveri-serte fargede emner, f. eks. i form av et pulver eller en pulverblanding, se det ame-rikanske patent 2 297 691, i en elektrisk isolerende væske, f. eks. i form av en suspensjon, se det britiske patent 755 486, eller i en gass f. eks. i form av en aerosol eller i form av fine fargede væskedråper, f. eks. i en elektrisk isolerende væske, for eksempel i form av en dispersjon eller i en gass f. eks. i form av aerosol. Gjennom et passende valg av fortegn for fremkallingspul-verets eller væskens ladning kan en negativ eller positiv kopi fåes frem med tilfredsstillende original. ;Det opprinnelige eller overførte synlige bilde kan siden ved behov fikseres på en eller annen måte som er kjent innenfor elektrofotografien, f. eks. ved oppvarmning eller kjemisk reaksjon. Det synlige bilde kan til og med overføres til et aller annet underlag på den måte som er beskrevet i britisk patent 658 699 og fikseres på dette. ;Som alternativ til fremkalling på måter som er alminnelig kjent innen elektrofotografien kan man med fordel anvende også andre metoder. Som eksempel kan nevnes fremgangsmåtene i henhold til de belgiske patenter 585 224 og 579 725 samt det belgiske patent nr. 610 060. ;I sistnevnte patent beskrives en fremgangsmåte i henhold til hvilken et elektrostatisk ladningsmønster fremkommer i eller på en fast overflate som samtidig eller etterpå ensartet overdras med flytende materiale, hvorved overflatespenningen mellom dette og den faste overflate på-virkes på en slik måte at væsken på grunn av forekomsten av eller på grunn av forekomsten og graden av elektrostatisk ladning, selektivt væter overflaten som inneholder det elektrostatiske ladningsmønster. ;Væsken kan spres jevnt ved kontinuer-lig spredning av væsken på den faste overflate som inneholder det elektrostatiske ladningsmønster eller ved å tilføre væsken fra en beholderanordning der en viss mengde væske holdes i kapillare kanaler, spor, passasjer eller lignende, slik at væsken kun går i kontakt med den elektrostatiske lad-ningsbærer i soner der feltstyrken, den elektrostatiske ladning, er tilstrekkelig til å til-trekke væsken fra kapillarene. ;Det fotoledende materiale i henhold til foreliggende oppfinnelse kan videre anven- ;des til fremstilling av bilder elektrolytisk, se det svenske patent 16 036. ;Det fotoledende element i henhold til foreliggende oppfinnelse kan til og med anvendes ved den reproduksjonsmetode som er beskrevet i det belgiske patent 625 335. ;I henhold til den fremgangsmåte som er beskrevet i dette patent oppnås et væske-bilde ved å påføre en fremkallingsvæske på et fotoledende element, under eller etter eksponering av dette til et strålebilde, hvorved en elektrisk spenning påtrykkes mellom fremkallingsvæsken og et elektrisk ledende underlag som også befinner seg i nær kontakt med det fotoledende sjikt. I henhold til denne fremgangsmåte anvendes et fotoledende sjikt som ikke er oppladet før bestrålingen. Fremkallingsvæsken og det fotoledende sjiktets sammensetning av-passes slik, at et fotoledende sjikt fuktes selektivt. En farget vannoppløsning eller dispersjon anvendes passende som fremkallingsvæske. ;I henhold til arten av den påtrykte spenning og dens polaritet avsettes væsken selektivt på de bestrålte eller ikke bestrålte overflater. ;Foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset når det gjelder den spesielle måte hvorpå det nye fotoledende reproduksjonsmateriale anvendes, eller når det gjelder oppladnings- eller eksponeringsteknikken, den eventuelle overføringen, måten å frem-kalle og måten å fiksere, og heller ikke de materialer som anvendes ved disse behand-linger, da de kan velges i henhold til be-tingelsene. ;Fotoledende reproduksjonsmateriale i henhold til foreliggende oppfinnelse kan anvendes innen en reproduksjonsteknikk der man utnytter forskjellige typer av stråling, ikke bare elektromagnetisk stråling slik som er beskrevet ovenfor, men til og med kjernestråling. I den anledning skal ;det fremholdes at selv om materialet i henhold til foreliggende oppfinnelse først og ;fremst er beregnet til å anvendes ved pro-sesser som innebærer en eksponering anvendes uttrykket «elektrografi» generelt, og omfatter både xerografi og røntgenfoto-grafering. ;Følgende eksempler belyser foreliggende oppfinnelse. ;Eksempel 1. ;50 g polymetakrylat («Plexigum P 24»), Rohm & Haas, Philadelphia, USA.) oppløses i 500 ml aceton hvoretter 75 g sinkoksyd («Florence green Seal Lead-free» sinkoksyd fra New Jersey Zinc Company, New York, N.Y., USA.), 1 g benzenfosfon-syre og 0,4 g 2,6-pyridin-dikarbonsyre tilsettes etter hverandre. Denne blanding males i 48 timer og tømmes siden på papir («Kromekote», The Champion Paper & Fi-bre Company, Can ton, N.C., USA.). ;Etter tørking opplades dette sjikt med et Coronaapparat. Etter reflekseksponering fremkalles det latente bilde med et tribo-elektrisk ladet pulver som består av jern-pulver som bærer og «Graph-O-Fax Toner Nr. 1», (Philip A. Hunt Company, Palisades Park, N.J., USA.). Når pulverbildet er over-ført elektrostatisk og varmefiksert, oppnås en kraftig kopi. Et meget mindre kontrastrikt bilde oppnås ved samme fremgangsmåte hvis benzenfosfonsyren utelates. ;Eksempel 2. ;En suspensjon av 100 g sinkoksyd (Neige pure, type A fra Vieille Montagne S.A., Liége, Belgia) i 330 ml etanol males i 2 timer i kulekvern. Denne suspensjon benevnes suspensjon A. Samme mengde sink-oksydsuspensjon behandles med 1 ml monobutylfosfat og benevnes suspensjon B. Etter at 330 ml 8 pst.ig oppløsning av «Flexbond D-13» i etanol er tilsatt begge suspensjoner som bindemiddel males sus-pensjonene på nytt i 48 timer i kulekvern. Umiddelbart før belegningen tilsettes nød-vendig mengde «Fluorescein» (CI. 45 350) som sensibilitetsstabilisator. ;De fremkomne fotoledende preparater anbringes på barytpapir med overflatevekt 90 g/m<2> ved hjelp av skrapere, hvoretter de fremkomne sjikt tørkes ved 80°C Sjikt-tykkelsen er ca. 15 ;Begge materialer lagres nu i 15 timer ved 25°C og en relativ fuktighet på 80 pst. Begge materialer opplades så, eksponeres og fremkalles på kjent måte. Det sjikt som er dannet av suspensjon B har høyere tetthet og hårdere gradering enn det som er dannet av suspensjon A. Det materiale som er laget med suspensjon B egner seg således bedre for reflekseksponering. ;Ved sammenligning av mørkeutladnings-kurvene for begge materialer, dvs. kurver for utladningen i mørke avsatt mot tiden, viser det seg at det elektrofotografiske materiale, sinkoksydet som er behandlet med syre beholder ladningen bedre enn det elektrofotografiske materiale, sinkoksydet, som ikke er behandlet med syre. ;Den fremkomne suspensjon benevnes suspensjon B. Før belegningen blandes 1 del suspensjon A med 3 deler suspensjon B. Be-tegning og viderebehandling gjennomføres på kjent måte. En forsinket utladning i mørke oppnås. ;Eksempel 4. ;Til 50 ml 15 pst.-ig metylenkloridopp-løsning av et kopolymer av vinylkarbazol og etylmetakrylat fremstilt i henhold til det belgiske patent nr. 588 050 tilsettes en malt dispersjon av 15 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2 i 50 ml etanol. ;Etter tilsetning av 0,1 g monobutylfosfat helles denne suspensjon på barytpapir med overflatevekt 70 g/m<2>. ;Man oppnår et meget jevnt belegg, dvs. sinkoksydet er meget homogent fordelt slik at dette sjikt viser en meget jevn tegning av billedkantene etter oppladning, eksponering og fremkalling. Hvis det ikke tilsettes noen syre fremkommer et uskarpt bilde med meget ubetydelig sverting, og utilstrekkelig klar bakgrunn. ;Eksempel 5. ;To identisk like dispersjoner av 30 g sinkoksyd i henhold til eksempel 1 tilberedes i 75 ml toluen. Til den ene dispersjon tilsettes 1 ml 10 pst.-ig monobutylfosfatopp-løsning. Til den andre dispersjon tilsettes ingen syre. Begge dispersjoner males hver for seg i 48 timer i kulekvern. Deretter tilsettes 25 ml 6 pst.-ig toluenoppløsning av kiselharpiks («Silicon Resin SR 82»), General Electric Silicone Products, Department, Waterford, N.Y., USA) til begge dispersjoner og blandes homogent med disse. Disse dispersjoner anbringes hver for seg på en alu-miniumfolie. Etter tørkning går belegnings-sjiktets tykkelse opp i 12—13 ji. Et latent elektrostatisk bilde fåes frem på begge materialer ved oppladning og eksponering ved samme betingelser. Halve billedover-flaten på begge materialer fremkalles. Den andre halvdel fremkalles på samme måte som den første halvdel etter 1 times lagring i mørke ved en relativ fuktighet på 44 pst. Det elektrofotografiske materiale som inneholder monobutylfosfat viser på den sist fremkalte halvdel et bilde med praktisk talt samme dekningsevne og gradering som bildet på den først fremkalte halvdel. ;Materialet uten monobutylfosfat viser i den sist fremkalte billedhalvdel et bilde med utilstrekkelig sverting og kontrast. ;Eksempel 6. ;En blanding som består av 100 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2, 330 ml aceton og 33 g kopolymer av 91 deler vinylklorid, 3 deler vinylacetat og 6 deler vinylalkohol, («Vinylite VAGH», Bakelite Company, avdeling av Union Carbide Corporation, New York, N.Y., USA) males i 48 timer i kulekvern. Til denne dispersjon tilsettes 3,3 ml 10 pst.-ig acetonoppløsning av monobutylfosfat. Etter påstrykning på barytpapir med overflatevekt 60 g/m-' tørkes materialet. Det tørkede sjikt har en tykkelse på 15 \ i. Etter oppladning i et Corona-appa-rat eksponeres materialet i 4<i>/2 sekund ved hjelp av et diapositiv med en glødelampe på 100 Watt i en avstand av 10 cm. Det latente bilde fremkalles i henhold til eksempel 1, og varmefikseres. Et bilde med særdeles god dekningsevne og særdeles god kontrast fremkommer. Disse fordeler oppnås selv om sluttbehandlingen finner sted ved høy relativ fuktighet. ;Det oppladede materiales relaksasjonstid målt i mørke ved 20° C og en relativ fuktighet på 44 pst. er 10 ganger lenger enn et oppladet materiale fremstilt på samme måte og uten syre. ;Eksempel 7. ;En blanding som består av 100 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2, 660 ml metylenklorid og 26 g polystyren («Styvarene 01», Société des Résines et Vernis Artificiels, Paris, Frankrike) og tilsatt 6,6 ml 10 pst.ig metylenkloridoppløsning av monobutylfosfat, males i 48 timer i kulekvern. ;Etter belegning på barytpapir med overflatevekt 60 g/m- tørkes materialet. Sjiktet har en tykkelse på 18 \ i. Oppladningen, eksponeringen, fremkallingen og fikseringen gjennomføres i henhold til eksempel 6. Et bilde med særdeles stor dekningsevne og særdeles god kontrast oppnås. Disse egenskaper bibeholdes selv om sluttbehandlingen gjennomføres ved høy relativ f uk-* tighet.

Relaksasjonstiden for det ladede materiale med nevnte sammensetning målt i mørke ved 20° C og en relativ fuktighet på 44 pst. er 5 ganger lenger enn for samme materiale uten syre.

Eksempel 8.

En blanding som består av 100 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2, 500 ml etanol og 10 g butyraldehydacetal av polyvinylalkohol («Vinylite XYHL», Bakelite Company) tilsatt 5 ml 10 pst.ig etanoloppløs-ning av monobutylfosfat males i 48 timer i kulekvern.

Etter utstrykning på barytpapir med overflatevekt 60 g/ m- tørkes materialet. Sjiktet har en tykkelse på 10 ^. Oppladningen, eksponeringen, fremkallingen og fikseringen gjennomføres ifølge eksempel 6. Herved fåes et bilde med særdeles dekningsevne og særdeles god kontrast. Disse egenskaper bibeholdes selv om sluttbehandlingen gjennomføres ved høy relativ fuktighet.

Relaksasjonstiden for det ladede material med nevnte sammensetning målt i mørke ved 20°C og den relative fuktighet på 44 pst. er 6,5 ganger lengre enn for et material uten syre.

Eksempel 9.

En blanding som består av 100 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2, 660 ml metylenklorid og 50 g kopolymer av 74,5 deler N-vinylkarbazol og 25,5 deler etylakrylat fremstilt i henhold til det belgiske patent 588050 samt 6,6 ml 10 pst.ig metylenklorid-oppløsning av monobutylfosfat males i 48 timer i kulekvern.

Etter utstrykning på barytpapir med overflatevekt på 60 g/m<2> tørkes materialet. Sjiktet har en tykkelse på 15 \ i. Oppladningen , eksponeringen, fremkallingen og fikseringen gjennomføres i henhold til eksempel 6. Et bilde med særdeles stor dekningsevne og særdeles god kontrast oppnås. Disse egenskaper bibeholdes, selv om sluttbehandlingen gjennomføres ved høy relativ fuktighet.

Relaksasjonstiden for det ladede materiale med nevnte sammensetning målt ved 20°C i mørke og en relativ fuktighet på 44 pst. er 5 ganger lengre enn for samme materiale uten syre.

Eksempel 10.

En blanding av 100 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2, 500 ml metylenklorid og 10 g polykarbonat av 2,2-bis-(4-hydr-oksyf enyl)-propan («Makrolon», Farbenfabriken Bayer A.G., Leverkusen, Vest-Tyskland) og 5 ml 10 pst.ig metylenkloridopp-løsning av monobutylfosfat males i 48 timer i en kulekvern.

Etter utstrykning på barytpapir med overflatevekt på 60 g/m- tørkes materialet. Belegningen har en tykkelse på 15 \ i. Oppladningen, eksponeringen, fremkallingen og fikseringen gjennomføres i henhold til eksempel 6. Et bilde med særdeles stor dekningsevne og særdeles god kontrast oppnås. Disse egenskaper bibeholdes selv om sluttbehandlingen gjennomføres ved høy relativ fuktighet.

Relaksasjonstiden for det ladede materiale med nevnte sammensetning målt i mørke ved 20°C og en relativ fuktighet på 44 pst. er 8 ganger lengre enn for et materiale uten syre.

Eksempel 11.

En blanding bestående av 100 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2, 500 ml metylenklorid og 50 g polyester av 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan med fumarsyre tilberedt i henhold til det belgiske patent nr. 563 173 og 5 ml 10 pst.ig metylenklorid-oppløsning av monobutylfosfat males i 48 timer i kulekvern.

Etter påstrykning på barytpapir med overflatevekt 60 g/m- tørkes materialet.. Belegget har en tykkelse på 15 Oppladningen, eksponeringen, fremkallingen og, fikseringen gjennomføres i henhold til eksempel 6. Et bilde med særdeles stor, dekkevne og særdeles god kontrast oppnås. Disse egenskaper beholdes selv om sluttbehandlingen gjennomføres ved høy relativ fuktighet.

Relaksasjonstiden for det oppladede materiale med nevnte sammensetning målt 1 mørke ved 20°C og den relative fuktighet på 44 pst. er 4 ganger lengre enn for et tilsvarende materiale uten syre.

Eksempel 12.

300 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2 i 3 1 vann males på kulekvern i 24 timer. Til den fremkomne dispersjon settes så langsomt under omrøring 30 ml 10 pst.ig etanoloppløsning av monobutylfosfat. Deretter tilsettes 180 ml 55 pst.ig vanndispersjon av polyvinylacetat («Mowilith DM 1», Farbwerke Hoechst AG., Frankfurt am

Main, Hoechst, Vest-Tyskland) til den be-handlede sinkoksyddispersjon. 9 ml 1 pst.ig etanoloppløsning av «Rose Bengal» (CI. 45 435 og 45 440) tilsettes siden som sensibiliseringsmiddel.

Den fotoledende sinkoksyd-dispersjon spres så på barytpapir med overflatevekt 90 g/m<2> ved hjelp av avstrykere. Etter tørk-ning opplades det elektrofotografiske materiale ved hjelp av Corona-utladning, eksponeres ved et diapositiv og fremkalles med et fremkallingspulver som består av jern-filspon og en blanding av smeltbar harpiks og kullsot. Bildet varmefikseres. Et kon-trastbilde med god dekkevne oppnås. Istedenfor det ovenfor anvendte polyvinylacetat kan man også anvende «Mowilith DM 2» med like gode resultater.

Eksempel 13.

500 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2 i 5 1 4 pst.ig etanoloppløsning av «Flexbond D-13» males i kulekvern i 24 timer. 500 ml av dispersjonen som fremkommer på denne måte spes ved tilsetning av 500 ml 4 pst.ig etanoloppløsning av «Flexbond D-13». Til den utspedde dispersjon tilsettes en 1 pst.ig etanoloppløsning av fluoresceinnatrium (CI. 45 350). Siden tilsettes 60 g sinkisopropylfosfat og blandingen omrøres i 2 timer.

Etter maling anbringes dispersjonen ved dypping på barytpapir og tørkes så ved hjelp av bestråling med infrarødt lys.

Det tørkede fotoledende materiale lagres så i noen timer ved 20° C og 80 pst. relativ fuktighet. Det fotoledende materiale opplades så negativt og eksponeres ved hjelp av et diapositiv. Det latente elektrostatiske bilde fremkalles med en pulverblanding av smeltbar harpiks og kullsot. Et bilde med meget god dekkevne fremkommer.

På det ellers samme materiale dog uten sinkisopropylfosfat oppnås derimot et meget svakt bilde.

Om sinkisopropylfosfatet erstattes med sinkfenylfosfat oppnås like gode resultater.

Eksempel 14.

1500 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2 i 3 1 metanol, i hvilken 200 ml «Vinnapas B 100/20 VL» er oppløst, males i kulekvern ved 24 timer. Etter malingen spes den fremkomne dispersjon med 2 1 meta-noloppløsning og 800 g «Vinnapas B 100/20

VL».

Den fremkomne dispersjon oppdeles i satser på 50 ml, hvoretter hver sats tilsettes 50 ml 4 pst.ig metanoloppløsning av «Vinnapas 100/20 VL».

Til hver sats tilsettes så en 10 pst.ig etanoloppløsning av en av de i følgende tabell angitte fosforforbindelser under hef-tig omrøring.

Til hver sats av dispersjonen tilsettes til slutt 0,4 ml 1 pst.ig etanoloppløsning av «Rose Bengale» (CI. 45 435 og 45 440) som optisk sensibiliseringsmiddel.

Hver sats anbringes ved dyppebelegning på barytpapir i en mengde av 1 1/12 m<2>.

Etter tørkning lagres det elektrofotografiske materiale ved 22°C og 75 pst. relativ fuktighet. Etter oppladning med negativ korona og eksponering ved hjelp av et diapositiv fremkalles det oppnådde latente bilde med pulver av bærer og fargeemne.

Meget kontrastrike bilder oppnås, hvilket derimot ikke er tilfelle hvis ikke noen fosforforbindelse inngår i det fotoledende sjiktet.

Ved sammenligning av mørkeutlad-ningskurvene ved 20°C og 50 pst. relativ fuktighet, for et materiale som inneholder en av disse fosforforbindelser og et materiale uten noen slik fosforforbindelse viser det seg at det førstnevnte materiale beholder ladningen meget lengre enn det sistnevnte i mørke. Det har således lengre relaksasjonstid ved høyere relativ fuktighet.

Eksempel 15.

Eksempel 14 gjentas idet det anvendes «Flexbond D-13» istedetfor «Vinnapas B 100/20 VL», og etanol istedenfor metanol.

Tilsetning av de forskjellige fosforforbindelser fremgår av følgende tabell:

Slik som ifølge eksempel 14 oppnår man meget kontrastrike bilder.

Ved sammenligning av mørkeutlad-ningskurvene ved 20°C og 50 pst. relativ fuktighet for et materiale som inneholder en av disse fosforforbindelser og et materiale uten en slik fosforforbindelse, viser det seg at det førstnevnte materiale har lengre relaksasjonstid enn det sistnevnte, slik at det har god mørkeresistens og god motstandsevne mot fuktighet.

Eksempel 16.

1500 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2 i en oppløsning av 120 g «Flexbond D-13»

i 3 1 etanol males i kulekvern i 24 timer. Denne dispersjon spes med en oppløsning av 800 g «Flexbond D-13» i 2 1 metanol. Denne utspedde oppløsning deles i satser på 50 ml og til hver sats tilsettes 50 ml 4 pst.ig etanoloppløsning av «Flexbond D-13».

Følgende fosforforbindelser tilsettes hver sin dispersjonssats under kraftig om-røring i den følgende angitte mengde beregnet etter sinkkloridets vekt.

Tilslutt tilsettes 0,4 ml 1 pst.ig etanol-oppløsning av «Rose Bengale» (CI. 45 435 og 45 440) til hver sats. De forskjellige satser males så ytterligere i 4 timer.

De forskjellige dispersjoner anbringes så med avstrykere på barytpapir med overflatevekt 90 g/m<2>. Etter tørkning under-søkes de forskjellige prøver med hensyn til deres motstandsevne mot fuktighet. Disse materialers mørkeutladningskurver ved 20° C og 50 pst. relativ fuktighet viser lengre relaksasjonstid enn materialet uten fosfat.

Eksempel 17.

Til 400 ml 4 pst.ig etanoloppløsning av «Flexbond D-13» tilsettes 225 g fotoledende sinkoksyd i henhold til eksempel 2. Blandingen males på kulekvern i 48 timer, hvoretter følgende blanding tilsettes under omrøring.

Denne fotoledende dispersjon anbringes med avstrykere på et papirunderlag som er forsynt med en aluminiumsfolie i en mengde av 0,1 l/m<2> og tørkes.

Det fremkomne fotoledende sjikt la-des til —300 Volt/cm med et koronaapparat med spenningen —7000 Volt ved trå-dene. Etter eksponering og fremkalling oppnås et meget kontrastrikt bilde.

Ved sammenligning av mørkeutlad-ningskurvene målt ved 20°C og 50 pst. relativ fuktighet på dette materiale og et materiale som ikke inneholder de nevnte sure forbindelser viser det seg at det førstnevnte materiale beholder ladningen lengre tid i mørke enn det sistnevnte, og har derfor lengre relaksasjonstid ved høyere relativ fuktighet.

Eksempel 18.

Etter nøyaktig maling tømmes følgende materiale på et papirunderlag:

På en del av det fremkomne materiale anbringes et annet sjikt ved dypping i en 0,4 pst.ig alkoholoppløsning av «Zelec NK» fuktemiddel fra E.I. du Pont de Nemours & Co., (Inc.), Del, USA.

Begge materialene lagres så i 24 timer ved romtemperatur og en felativ fuktighet på 50 pst. Oppladning, eksponering og fremkalling gjennomføres ved samme at-mosfærebetingelser. Man får frem et bilde på det første materiale som har høyere maksimal tetthet enn et bilde som man får frem på samme materiale uten tilsetning av «Zelec NK».

Relaksasjonstiden for det førstenevnte materiale målt under samme atmosfære-betingelser er meget bedre enn for det sistnevnte materiale.

Eksempel 19.

En blanding som består av 75 sinkoksyd («Neige pure», type A, Vieille Montagne S.A. Liege, Belgia) dispergeres i 500 ml 4 pst.ig oppløsning av kopolymer av 85 deler vinylacetat og 15 deler vinylstearat

(«Flexbond D-13», Colton, Chemical Company, Cleveland, USA.) i etanol males i 48 timer i kulekvern.

Før belegning tilsettes 0,5 ml melkesyre til den meget stabile dispersjon, hvoretter blandingen omrøres litt.

Barytpapir med overflatevekt 90 g/m<2>

belegges ved hjelp av en bestrykningsma-skin slik at 1 ltr. av dispersjonen dekker 15 m2.

Etter tørkning opplades dette sjikt med et koronaapparat. Etter eksponering i 4,5 sekunder ved hjelp av et diapositiv med en lampe på 100 Watt på en avstand av 10 cm fremkalles det latente bilde med triboelek-trisk oppladet pulver bestående av jern-pulver som bærer og «Graph-O-Fax Toner nr. 1» fra Philip A.Hunt Company, Palisades Park, N.J., USA. Etter varmefiksering fremkommer en kraftig og kontrastrik film selv ved høy relativ luftfuktighet.

Eksempel 20.

Til 100 ml 2 pst.ig alkoholoppløsning av «Flexbond D-13» tilsettes 0,1 ml melkesyre. Denne oppløsning anbringes på et underlag av papir med overflatevekt 60 g/m<2>.

På dette undersjikt helles et sjikt av en suspensjon som er malt nøye i 24 timer, og består av:

Under belegning og lagring diffunderer melkesyren til det fotoledende sjiktet slik at melkesyren kommer i kontakt med sinkoksydet og reagerer med dette. Det viser seg da at det fotoledende sjikt danner en jevnere belegning enn når melkesyren inn-arbeides i selve det fotoledende sjiktet. For-lengelsen av ladningens relaksasjonstid på et slikt materiale er fullt merkbar. Eksempel 21. 15 g fotoledende sinkoksyd i henhold til eksempel 1 utsettes i 15 timer for eddik-syredamper i en roterende trommel. Dette sinkoksyd settes siden til 100 ml 10 pst.ig oppløsning av polymetakrylat («Lucite 41», du Pont) i metylenklorid. Etter maling i 24 timer i kulekvern anbringes den fremkomne suspensjon ved hjelp av dyppebelegning på barytpapir med overflatevekt 60 g/m<2>. Etter tørkning og kortvarig lagring gjennomføres oppladning i henhold til kjent fremgangsmåte. Det således fremstilte materiale holder ladningen meget lengre i mørke enn samme materiale med ubehandlet sinkoksyd.

Eksempel 22.

1500 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2 i en oppløsning av 120 g «Flexbond D-13» i 3 ltr. etanol males i kulekvern i 24 timer. Denne dispersjon spres ut med en oppløsning av 800 g «Flexbond D-13» i 2 ltr. metanol. Den utspedde dispersjon oppdeles 1 satser på 50 ml, hvoretter det tilsettes hver sats 50 ml 4 pst.ig etanoloppløsning av «Flexbond D-13».

Følgende forbindelser tilsettes hver sin sats under kraftig omrøring i den angitte mengde, regnet etter sinkkloridets vekt.

sinkmaleat .................. 0,6— 3,3 % sinksuccinat 0,6—10 % sinkfumarat 3 —10 % kalsiumlaktat 0,6—10 % kobberlaktat 0,6— 3 % ammoniumlaktat ............ 0,6—10 %

Til slutt tilsettes hver sats av dispersjonen 0,4 ml 1 pst.ig etanoloppløsning av «Rose Bengale» (CI. 45 435 og 45 440).

Hver sats males så på nytt i 4 timer.

De forskjellige dispersjoner spres siden med avstrykere på barytpapir med overflatevekt 90 g/m<2>. Etter tørkning prøves de forskjellige materialers motstandsevne mot fuktighet. Mørkeutladningskurvene for disse materialer ved 22°C og 50 pst. relativ fuktighet viser lengre relaksasjonstider enn for materialet som ikke inneholder noen fosfater.

Eksempel 23. 10 g sinkoksyd i henhold til eksempel 2 dispergeres i 100 ml vann og males på kulekvern i 24 timer. Etter malingen tilsettes 2 ml isopropanol og 4 ml polyvinyl-acetatlatex (Mowilith DM 2) under kraftig omrøring. Under omrøring tilsettes disper sjonen på 0,6 ml 10 pst.ig vannoppløsning av melkesyre.

Dispersjonen anbringes så ved hjelp av dypping på barytpapir i en mengde av. 0,1 l/m2..

Etter tørkning opplades dette materiale ved 20° C på 50 pst. relativ fuktighet, hvoretter det eksponeres billedmessig og fremkalles med et pulver bestående av en bærer og fargeemne. Ved sammenligning med et materiale som ikke er tilsatt melkesyre oppnås et kontrastrikere og skarpere bilde med god dekkeevne.

Samme resultat oppnås om melkesyren

erstattes med samme mengde ravsyre.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til å fremstille et elektrofotografisk reproduksjonsmateriale, omfattende en bærer med et skikt som inneholder fotoledende sinkoksyd dispergert i et bindemiddel, karakterisert ved at man for å øke det fotoledende sinkoksyds mørkeresistens i det fotoledende skikt og/ eller i ett i god kontakt med dette befin-nende skikt innblander f. eks. i fri tilstand og/eller som et reaksjonsprodukt med sinkoksyd minst en forbindelse som hører til en av følgende grupper: 1) organiske forforforbindelser i henhold til en av de følgende formler, eller tautomere former av disse:

hvori R4 betegner et hydrogenatom, et metallatom, en ammoniumgruppe, eller oniumgruppe, som en kvaternær ammoniumgruppe, et halogenatom som et kloratom, eller en M-O-gruppe hvori M betegner et hydrogenatom, et metallatom, en ammoniumgruppe eller en oniumgruppe som en kvaternær ammoniumgruppe, R2 betegner et halogenatom, som et kloratom, en M-O-gruppe, hvori M har den ovenfor angitte betydning, en alkylgruppe, en substituert alkylgruppe, en arylgruppe, en substituert arylgruppe, en alkoksygruppe, en substituert alkoksygruppe, en R4-(0-alkylen)n-0-gruppe, hvori R4 betegner en alkylgruppe, en alkarylgruppe, en amidgruppe eller en acylgruppe, og n betegner et helt tall mellom 1 og 50, en aryloksygruppe, en