NO142492B - Affutasjemontert flereloeps vaapen. - Google Patents

Abstract

Affutasjemontert flereløps våpen.

Description

Oppfinnelsen vedrører et affutasjemontert flereiøps våpen. Et slikt våpen er kjent fra DE-AS 11 27 756.

<\>

Denne kjente anordning er kun egnet for avfyring \av rekylfrie projektiler eller raketter. Ved den kjente anordning blir maga-siner av rakettrør anordnet på et startstativ og der befestiget med låseelementer på tvers av skuddretningen. Etter avfyring av rakettene blir magasinet som helhet, dvs. inklusive start-rørene, fjernet og erstattet av et nytt ladet magasin. Denne kjente anordning muliggjør riktignok en høy skuddtakt, men den medfører nødvendigvis ulempene ved en slik rekylfri avfyring av projektiler. Disse i og for seg kjente ulemper består i at det bak våpenet finner sted en betydelig flammeutvikling som kan sette betjeningspersonellet i fare. Dertil er det ved rekylfri avfyring nødvendig med betydelige kuttmengder fordi den fysikalske rekylimpuls må opptas av kruttgassene.

Fra DE-PS 11 87 157 er det kjent et rakettkastermagasin, altså også et våpen for såkalt rekylfri avfyring av projektiler. Ved anordninger for rekylfri avfyring foreligger det ingen ende-eller sluttstykkeplater. Derimot omfatter den kjente rakett-kaster en transportsikringsplate bakentil som blir ødelagt ved avfyring av raketten.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe et affutasjemontert flereiøps våpen som arbeider som et lukket våpen og som ved ved-varende høy treffsikkerhet utmerker seg ved høy skuddtakt.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et affutasjemontert flere-iøps våpen som er karakterisert ved at det oppviser en som ammunisjonsfremmatningsanordning betjenende lademekanisme som omfatter minst en lukkende endeplate, hvilken lademekanisme ved hjelp av låsemidler er låsbar til en flensblokk som er festet til den bakre ende av løpene, og at endeplaten omfatter en tennanordning for hvert av projektilene som skal avfyres, så vel som et beslag for en stempelstang hvis stempelsylinder er festet parallelt med løpene i flensblokken.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene og av følgende beskrivelse av de utførelseseksempler

på oppfinnelsen som jer vist på vedføyede tegninger.

i

Fig. 1 viser skjematisk og i perspektiv våpenet og dettes lade-mekani sme. !

Fig. 2 og 3 viser lademekanismen perspektivisk.

i

Fig. 4 viser en detalj vedrbrende lademekanismen.

i

Fig. 5 viser et prosjektil i lademekanismen.

Fig. 6, 7 og 8 viser det system som anvendes for å låse lademekanismen til våpenet med denne mekanisme i forskjellige stillinger.

t

Fig. 9 og 10 viser jden stilling som våpenet inntar under opera-sjonene ved hvilke lademekanismen tilkobles.

I

Fig. 11 viser skjematisk den måte på hvilken lademekanismen styres på våpenet.

i

Fig. 12 er et snitt etter linjen AA' i fig. 11.

Fig. 13 viser skjematisk et snitt gjennom våpenet til illu-strasjon av det aksialt anordnete ansetterstempel og stillingen av dettes spindel under tilfbring av lademekanismen til våpenet.

I

Fig. 14 - 16 viser en variant av larlonokanismen son kun består av en endeplate med derpå monterte patronhylser med projektiler i. Fig. 1 viser skjematisk og perspektivisk et flerlbpet våpen for hvilket lademekanismen ifblge oppfinnelsen er anvendt.

Lbpene 1 som er anordnet i et antall som lett kan belbpe seg til størrelsesorden hundre, er anordnet ved siden av hverandre og regelmessig fordelt om våpenets symmetriakse x x<1>. Lbpene understøttes av en; flensblokk 2 som med regelmessige mellomrom rundt omkretsen er forsynt med tapper 3, hvilke, som det best vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, tjener til å feste lademekanismen til våpenet. Lademekanismen 4 som også vil bli referert til som en sluttstykkemekanisme, er anordnet ved den bakre ende av våpenet og er festet til dette ved hjelp av en flens eller blokk 5 fastholdt til flensblokken 2 ved hjelp av de automatisk virkende låsetapper 3. Det sammenbygde våpen understøttes av en affutasje som ikke er vist på tegningen. Fig. 2 viser perspektivisk en lademekanisme ifblge oppfinnelsen. I det viste eksempel har mekanismen form av en metallisk kon-struksjon 6, inne i hvilken der er skillevegger 7, 8, 9, 10 og II som adskilier sett av avdelinger som har form av lbp 100. Skilleveggene inne i metallkonstruksjonen 6 utgjor en stiv sammenbygning i lademekanismen, ..slik at bl.a. de lbp som tjener som avdelinger for prosjektilene kan bringes til å passe sammen på nøyaktig måte i forhold til hverandre. Fig. 3 vil gjore det lettere å forstå hvorledes lbpene er anordnet i lademekanismen. Det vil der sees at lbpene 100 er fordelt i lademekanismen slik at der fåes et fritt rom 12 rundt dennes symmetriakse, hvilket svarer til et identisk rom i selve våpenet, og dets virkning skal beskrives nærmere i det etter-følgende. På tegningen er veggen 6 delvis bortskåret for å vise hvorledes det frie rom 12 strekker seg langs hele aksen av lademekanismen, og hvorledes lbpene er anordnet. Fig. 4 viser en del av denne anordning, idet man vil se de indre skillevegger 10, 11 såvel som lbpene 13, 14 som går gjennom disse vegger og således understøttes av disse. I fig. 3 sees det at det er anordnet ruller 15, 16, 17, og 18 som er festet til metallkonstruksjonen eller huset 6 for lademekanismen og som, på en måte beskrevet i det etterfølgende, tjener til å fore lademekanismen glidende inn i stilling på våpenet. Ved fronten av lademekanismen er der en blokk 5 som anvendes for å feste lademekanismen til våpenet.

Lademekanismen er avstengt baktil av en massiv plate 19. Når lademekanismen er på plass, utgjor denne plate den bakre del av mekanismen, og den ligger nøyaktig i forlengelsen av lbpene 13,14 i hvilke prosjektilene er beliggende. Denne plate 19 bærer alle de elektriske tilkoblinger som er nødvendig for avfyring av hver av salvene.

Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom et lbp for et prosjektil. Lbpet 13 f.eks. hvis akse er parallell med lengdeaksen for våpenet og lademekanismen, har et sylindrisk parti 20 hvis diameter svarer til våpenets kaliber. Prosjektilet 21 ligger i nevnte sylindriske, parti. Det sylindriske parti 20 er forlenget i form av en annen sylindrisk del 22 med en annen diameter, vanligvis stbrre enn våpenets kaliber, og utgjor ild-kammeret som inneholder kruttladningen for prosjektilenes avfyring. Ved 23 er| skjematisk vist en elektrisk detonator tilkoblet ved en tettende gjennomfbring til den elektriske krets 24 som overforer ildordren, idet kretsen kobler ut og inn på bakplaten. Et element av nevnte krets er tilkoblet gjennom endeplaten, et stykke av hvilket vises ved 19. Henvisnings-tallet 25 viser et element som dekker og beskytter de elektriske ledninger.

Lademekanismen for våpenet er utskiftbar og består videre av elementer for påfbring og befestigelse. Det sentrale rom 12 som ligger rundt anordningens akse, anvendes for å fore en glidestang for et stempel anordnet i midten av kanonlbpene for våpenet, hvilket stempel, når lademekanismen er på plass, samvirker med mekanismen og |bringer denne i kontakt med våpenet, slik at blokken 5 kommer til anlegg mot den understøttende blokken 2. Denne bevegelse stjyres av f.eks. skinner som er anordnet for dette byemed, og piå hvilke rullene 15 til 18 beveger seg.

i

Som vist i fig. 1, omfatter blokken 2 et visst antall tapper 3 hvis virkning skal forklares i det etterfølgende. Fig. 6 viser, denne blokk innebygget på selve våpenet ved hjelp av en mekanisme som låser lademekanismen 4 til blokken 2 som bærer kanonlbpene. Hver tapp 3 har en klinke 26 som kan dreie seg om en bolt 27. Dreiningen av klinken tilveiebringes av et stempel hvis stang 28 er forbundet med en bolt 29 til klinken 26. Klinken har en sliss 35 som uten fastklemming omdanner den rettlinjete trans-latoriske bevegelse av stangen 28 til sirkulær dreiebevegelse på klinken 26.

i

I fig. 6 vises lademekanismen 4 i låst stilling, idet den av-rundete ende 31 av klinken 26 ligger mot den hellende profil av

i

blokken 5 på grunn av virkningen av en f jaer 30 som motvirker stangen 28 for stemplet. I fig. 6 er blokken 2 vist som under-støtter kanonlbpene mot lademekanismen i virksom stilling. I fig. 7, som er praktisk talt identisk méd fig. 6, vises de gjen-sidige beliggenheter av lademekanismen og våpenet under låse-operasjonen, idet lademekanismen presses til anlegg mot våpenet i retning av pilen F^. Når lademekanismen er låst, er det bnske-lig at normalen til profilen på berbringsstedet 31 mellom klinken 26 og blokken 5 skal gå gjennom punktet 27 eller til hbyre for dette, slik at under virkningen av rekylen som sbker å presse mekanismen bort fra blokken som bærer kanonlbpene 2, vil klinken 26 ikke være tilbbyelig til å skyve tilbake stangen for stemplet 28. For at bolten 27 ikke skal utsettes for rekylkraften, er hullet i hvilket den er anbragt, gitt stbrré diameter enn bolten, slik at når rekylkraften virker på klinken, vil denne forskyves litt og dens sirkulære profil 3 2 ligge direkte mot det sirkulære parti av understbttelsen 33 og derved avlaste bolten 27.

For å frigjbre lademekanismen når denne er tom, blir hydraulisk trykkfluidum innfort i kammeret 34 gjennom ledningen 36. Som vist i fig. 8, som er stort sett identisk med fig. 6 og 7, når trykkfluidumet innfores, vil stangen for stemplet 28 forflyttes oppover og klinken 26 trekkes tilbake, hvilken dreier seg om sin bolt bort fra den glidende profil av blokken 5. Den tomme lademekanisme kan så fjernes og erstattes av en ladd.

Fig. 9, 10 viser skjematisk de forskjellige operasjonstrinn for anbringelse av en lademekanisme på et tilhbrende våpen: Denne operasjon utfores helt automatisk under anvendelse av den lettelse at våpenet må beveges i to prinsipielle plan som står loddrett på hverandre eller nærmere bestemt et horisontalt og vertikalt plan. Det kan antas at den ladde lademekanisme er anordnet vertikalt på et sted som er konsentrisk med den vertikale rotasjonsakse for våpenet eller med andre ord magasinhulrommene.

I fig. 9 er våpenet 37 vist med en ramme 38 beregnet på å motta lademekanismen 39 når den er i virksom stilling på våpenet. Våpenet bæres på en affutasje, skjematisk vist ved 40 og kan eleveres om aksen 41. Ved 42 er antydet den vertikale dreie-akse for systemet. i1 Lademekanismens avdeling er vist ved 43 med en mekanisme anbragt på plass.

Fig. 10 viser våpenets stilling når en lademekanisme bringes på plass. Våpenet er anordnet vertikalt over avdelingen 43 som inneholder lademekanismen, slik at dets akse ligger i forlengelsen av lademekanismens. Stangen for stemplet 44 forlbper etter våpenets akse og samvirker med lademekanismen ved å gå gjennom det akselhull 12 som er anordnet for dette byemed. Stangen tar med seg lademekanismen og hever denne inntil sluttstykke-blokken kommer til anlegg mot blokken som understbtter kanonlbpene mot hvilken jden holdes og fastlåses ved hjelp av tappene 3 som allerede beskrevet. Under operasjon blir lademekanismen som vist i fig. 10 istyrt av rullene 15,16 og 17 anordnet på sideflatene (fig. 3) og ruller på skinner 45 som det sees i fig. 12, idet sistnevnte er et snitt gjennom fig. 11 etter linjen AA. Disse skinner bæres av blokken 2 som understøtter ka-nonene. Blokken 5 for lademekanismen har to åpninger 48, den ene sirkulær og den andre oval, inn i hvilke trenger to bolter 47 festet til den understøttende blokk 2. Disse bolter sikrer at aksene for de forskjellige kanonlbpene faller sammen med aksene for lademekanismens hulrom, hvilke inneholder ammunisjons-i

salvene.

!

Det stempel som anvendes for å anbringe mekanismen på plass på kanonblokken er vist i fig. 13. Det er anbragt i kanonens akse. Det har et fast ytre legeme 49 og sn glidestang 50 som slutter

i

i et stempel 51. De to flater av dette stempel utsettes for det trykk som utvikles lav hydraulisk fluidum innfort i åpningene 52, 53. Enden av den bevegelige stang for stemplet bærer et låseorgan 54 som kan dreie seg en kvart omdreining under styring av motoren 55, hvis utgangsaksel 56 kan innta to stillinger adskilt ved en vinkel på 90 . Den kraft som anvendes for å dreie denne motor er hydraulisk i det beskrevne eksempel, men kan like godt være pneumatisk eler elektrisk. Utgangsakslene 56 for motoren er forlenget i form av et firkantet ror 57. Inne i dette r'br og dreibar med dette kan gli en stang 58 som avsluttes i låseorganet 54. Den akse med hvilken låseorganet dreier seg sen-treres på stempelstangen ved hjelp av lageret 59. Når stangen

i

58 for stemplet trekkes ut, vil låseorganet 54, hvis form er asymmetrisk, trenge inn i den stort sett rektangulære åpning for et beslag festet til lademekanismen, så snart låseorganet 54 har gått inn i beslaget 60, og etter at det er dreiet en kvart omdreining, vil lademekanismen være festet til stempelstangen (fig. 13a og 13b). Det er bare nbdvendig med en ny rotasjon over en kvart omdreining av låseorganet for å frigjbre lademekanismen (fig. 13c ogd). Stillingen av dette stempel på våpenet er angitt i fig. 13 ved komponentene 2, våpenets under-støttelse sblokk og lbpene 1 som er skjematisk illustrert rundt stemplet.

Matningsmekanismen for det flerløpete våpen som er beskrevet, kan frigjøres og anbringes på nytt ved hjelp av en automatisk operasjon utført ved hjelp av elementer som danner en del av selve våpenet og virker på andre elementer anordnet for dette øyemed og lademekanismen. Utførelsen av lademekanismen og antall ammunisjonsladninger som er anordnet, kan variere. Det vil også forstås at antall lademekanismer som er anordnet i nær-heten av våpenet vil være avhengig av den beliggenhet våpenet har ved oppsettingen. Våpenet vil fortrinnsvis bli anbragt på et kjøretøy og beliggenheten av lademekanismen vil være konsentrisk med våpenets akse når dette inntar vertikal stilling. Avdelingene av lademekanismen kan selvsagt anordnes på annen måte enn vertikalt, f.eks. horisontalt eller på skrå i forhold til horisontalen. I dette tilfelle vil våpenet under lading måtte bringes på linje med tilsvarende stilling av lademekanismen. Dette innvirker imidlertid ikke på den prinsipielle anordning.

I det tilfelle at våpenet er satt opp på marken, kan lademekanismen eller magasinhulrommene være oppstilt på linje. Våpenet blir i dette tilfelle beveget i horisontalplanet for å kunne motta lademekanismenene ettersom dette er nødvendig.

I det foranstående er det antatt at lademekanismen var anbragt

i stilling på våpenet etter å ha blitt fjernet fra magasinhul-rommet ved hjelp av stempelstangen for "et stempel anbragt lokalt i våpenet. Det er f.eks. også mulig å tilveiebringe to stempler med mindre kraft anordnet utenfor våpenet diametralt

overfor hverandre. Disse festes da til lademekanismen ved beslag eller lignende anbragt utenfor våpenets hus.

Slike stempler kan i også være anbragt inne i våpenet utenfor dettes akse, idet tilsvarende kanaler da er anbragt i lademekanismen for dette formål.

I de eksempler som<!>er beskrevet detaljert er det antatt (fig. 4)

at ildkamrene eller hbytrykkskamrene utgjor en del av de lbpene som er anordnet i lademekanismen. Det er imidlertid mulig å adskille kamrene fra lademekanismen og anordne dem i ett med selve kanonlbpene.

i

Fig. 14 viser en slik anordning, idet kanonlbpene 61, 62 i de ender som ligger mot den understøttende blokk 2 er forsynt med hbytrykkskamre 63,64. Ammunisjonen har da vanlig form, d.v.s. at den omfatter eri patronhylse med kruttladning. I fig. 15 er prosjektilene betegnet 65 og 66, mens tilsvarende hylser er betegnet 67 og 68J Patronhylsene er festet ved basisplatene 69 og 70 til en massiv del 71 som utgjor våpenets sluttstykke.

Denne del svarer til platen 19 i det eksempel som er beskrevet i forbindelse med ;fig. 1 og 3. Anordningen av patronene som er festet til delen 71 omsluttes av en forholdsvis lett kapsel 72 som utgjor lademekanismen. Fig. 16 viser et snitt gjennom fig. 15.

I

Anbringelsen av lademekanismen på selve våpenet som beskrevet skjer på samme måt:e som tidligere forklart. Hele salven av ammunisjon går inn i tilsvarende lbp, idet delen 71 låses ved hjelp av flensblokken 2 som er en del av våpenet. Som i det tidligere tilfelle omfatter delen 71 selvsagt alle de elementer som er nbdvendig for å avfyre ammunisjonen og profilen er slik at det er mulig effektivt å låse lademekanismen til våpenet ved hjelp av tapper i likhet med de som er angitt ved 3, selv om slike ikke er vist i fig. 15 og 16. En lademekanisme av dette slag frembyr i sammenligning med tidligere lademekanismer en vesentlig bking i vekt, da hbytrykkskamrene ikke lenger ut-gjbres av forbrukselementer, men inngår som en del av selve våpenet.

I det foregående er det antatt at våpenet til enhver tid bare har en ladningsmekanisme inneholdende så mange salver av ammunisjon som det er kanonlbp som skal mates. Avhengig av våpenets ildforhold, idet det kan bli avfyrt i form av adskilte salver, er det mulig å tilveiebringe mindre lademekanismer som er til-passet for en slik form for avfyring. Under disse forhold er våpenet forsynt med flere mindre stempler beregnet på å ekstra-here lademekanismene fra deres respektive avdelinger og fore dem til våpenet, idet dette skjer på samme måte som allerede beskrevet i forbindelse med en enkelt lademekanisme.

Claims (5)

1. I 1. Affutasjemontert flereiøps våpen, karakterisert ved at det oppviser en som ammunisjonsfremmatningsanordning betjenende lademekanisme som omfatter minst en lukkende endeplate (19), hvilken lademekanisme ved hjelp av låsemidler (3) er låsbar til en'flensblokk (2) som er festet til den bakre ende av løpene (1), pg at endeplaten (19) omfatter en tennanordning (23) for hvert av projektilene som skal avfyres, så vel som et beslag (60) for en stempelstang (50) hvis stempelsylinder (49) er festet parallelt med løpene (1) i flensblokken (2).
2. 2. Affutasjemontert flereiøps våpen ifølge krav 1, karakteris,ert ved at lademekanismen (4) består av flere løp (100) som opptar projektilene og deres driv-ladning, hvilke løp ,i skuddretningen fremre ende holdes sammen av en flens (5) som er innføybar i flensblokken (2), idet løpene

   ( 10 0) i skuddretningen bakre ende er lukket av endeplaten (19). i
3. 3. Affutasjemontert flereiøps våpen ifølge krav 1, karakteris'ert ved at lademekanismen (4) kun består av endeplaten (19) på hvilken patronhylser (67, 68) med imontert projektiler er festet, og at våpenets løp (1) i skuddretningen bakre endé er utformet som patronkammere for opptagelse i

   for patronhylsene (67, 68). i
4. 4. Affutasjemontert flereiøps våpen ifølge et av kravene 1-3, karakteris1 ert ved at låsemidlene (3) består av en klinke (26) som er dreibar om en akse (27) ved sin ene ende, idet klinkens andre ende oppviser en avrunding (31) som samvirker med en kjegleformet skråflate på lademekanismen (4), står under forspenning i inngrepsretningen og er forbundet med en stempel/ sylinderenhet (28) for frigjøring. i

   !
5. 5. Affutasjemontert flereiøps våpen ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at beslaget (60) består av en utsparing i endeplaten (19) , og at stempelstangen (50) oppviser et låseorgan, (54) som ved dreining er aksialt befestigbar i utsparingen (60)L i