NO142452B - Fremgangsmaate samt anordning for aa forme en kontinuerlig materialbane av fibre - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til forming av en kontinuerlig materialbane av fibre utgående fra en fibersuspensjon med en konsentrasjon minst lik den dobbelte sedimenteringskonsentrasjon for fibrene, hvorved den høykonsentrerte suspensjon fordeles over og sprøytes gjennom flere parallellkoblede åpninger eller kanaler, og hvor suspensjonsstrålene deretter sprøytes med høy hastig-

het inn i minst ett kammer i hvilket strålene forenes og avbøyes.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for gjennomfør-

ing av fremgangsmåten.

Den industrielle fremstilling av papir har foregått i det vesentlige på samme måte siden begynnelsen av 1800-tallet. Det er ba-re maskinenes størrelse og kjørehastigheten for papiret som har øket. De økende maskinbredder og hastighetene har krevet en stadig større presisjon ved fremstilling av maskinens deler. Omkostningene har der-ved øket meget sterkt, og det kan nevnes at investeringsomkostningene for en moderne avispapirrnaskin med tilhørende utstyr og bygninger nærmer seg 150 millioner kroner. En betydelig del av omkostningen for maskinen ligger ved dens "våtende", dvs.,fordelingssystemet for massen, innløpskasse og vireparti.

Prinsipielt skjer ved våtenden av maskinen, ved konvensjonell arkforming, følgende: Fibersuspensjonen, dvs. (mer eller mindre fritt bevegelige) cellulosefibre i vann, fordeles grovt over maskinens bredde i et fordelingssystem, f. eks. en tverrfordeler. I inn-løpskassen er hensikten at fibrene skal fordele seg jevnt og3å i mik-roskala ved hjelp av det transporterende mediums uregelmessige beveg-elser (turbulens). For å avhjelpe visse ufullstendigheter i fordel-ingssystemet (f. eks. innebærende en skrå hastighetsprofil i innløps-kassen, som foruten at den direkte gir en ujevn flatevektsprofil på tvers av papirbanen også indirekte gir opphav til en ustabil strøm-ning med grov turbulens som åpenbarer seg på virepartiet og forstyrrer arkformingen) plaserer man vanligvis et antall (2-5) perforerte valser i strømningens vei. Fibrene i suspensjonen har en tilbøyelig-het til av mekanisk-geometriske grunner å klumpe seg sammen. De perforerte valser har også til oppgave å generere turbulente skyve-felt som skal bryte istykker de fremkomne fiberfloker. På grunn av fibrenes tilbøyelighet til å danne floker, som aksentueres ved øket konsentrasjon, kan man ikke holde en høyere fiberkonsentrasjon enn ca. 0,5 % hvis man vil fremstille et akseptabelt papir. (0,5 % innebærer 5 g fibre pr. liter, kg, vann.)

Fra innløpskassen porsjoneres suspensjonen, i beste tilfelle med fibrene jevnt fordelt, gjennom en smal spalte som en horisontal stråle som lander på viren (en mer eller mindre glissen duk av metall eller plast), som løper frem med samme hastighet som strålen. Stråle-tykkelsen kan variere fra 10 opp til og over 50 mm. På viren skal det meste av vannet fjernes. Før samtlige fibre er fiksert i et fi-berleie, skal konsentrasjonen økes fra 0,5 til ca. 10 %. Med ho mm strålehøyde og med en opprinnelig fiberkonsentrasjon på 0,5 % innebærer altså dette st ca. ho liter vann skal tas bort pr. m av viren og med de maskinhastigheter som i dag er aktuelle på en hurtiggående maskin skal dette skje innenfor et tidsrom på ca. 1 sekund. Fjern-ingen av vannet skjer ved hjelp av forskjellige typer avvanningsele-ment, som i avhengighet av omstendighetene både kan forbedre eller forverre arkformingen. I alle tilfelle er denne prosess meget vanske-lig å kontrollere.

Når strålen lander på viren, har således underlaget samme hastighet som selve strålen. Selve arkformingen kan derfor nærmest sammenlignes med en sedimenteringsprosess, man kan si en påskyndet sådan på grunn av avvanningselementene. Arket vil bygges opp neden-fra på en måte slik at det siste, tilbakestående vann må dreneres gjennom praktisk talt hele arket. De inngående fibre har en viss størrelsesfordeling, og det forekommer alltid en større eller mindre del finfraksjon hvor fibrene eller riktigere fiberfragmentene er så små at de følger med vannet ved drenering. Resten, dvs. den del av fibermaterialet som blir tilbake på viren, er ofte bare 50 % eller til og med lavere. På grunn av denne mekanisme får man også en viss tosidighet for arket, dvs. i bunnen av arket får man en utarming av finmateriale samtidig som innholdet av slikt materiale stiger mot arkets, overside. Særlig utpreget blir denne tosidighet når det forekommer tilsetninger av fyllstoffer til massen, f. eks. leire ved visse trykkpapirkvaliteter. Denne tosidighet er også utpreget ved tremasseholdig papir, f. eks. avispapir, hvor det inngår en høy pro-sent finfraksjon i f ibermaterialet,. som medfører forskjellige trykk-egenskaper for arkets to sider. Den ovenfor angitte, arkformingsmeka-nisme sammenlignet med sedimentering gir arket en spesiell todimen-sjonal struktur. På grunn av fibrenes geometriske form (lengde 1 - 5 mm, diameter 30 - 50 pm) sedimenterer alle fibre slik at de legger seg parallelt med arket.. Arket kan på denne måten sies å være oppbygget av et antall parallelle sjikt,, som helt naturlig kommer til å påvirke papirets forskjellige egenskaper som styrke, stivhet m.m.

"Det ovenstående er grovt forenklet arkformingsprosedyren ved papirfremstilling av i dag. Andre former for denne finnes riktig-nok, men disse adskiller seg prinsipielt ikke i noen vesentlig grad fra ovenstående. Cellulosefibrene deponeres på en vireduk på en eller annen måte, og når avvanningen er ført så langt at det dannede arks styrke tillater at det løftes fra viren, transporteres det videre til presspartiet hvor ytterligere vann- fjernes. Papirets endelige tørr-innhold oppnås etter at papiret er tørket mot et antall oppvarmede sylindre.

Fra den norske patentsøknad nr. 2215/71 er det kjent en fremgangsmåte og en anordning for forming av en kontinuerlig masse-bane utgående fra en høykonsentrert suspensjon av tynne fibre,

ved hvilken suspensjonen fordeles og sprøytes gjennom flere åpninger

anordnet i serie med avbøyning etter hver åpning, idet strømningen fordeles fra en^pning over et antall etterfølgende åpninger med mindre diameter, hvoretter den turbulente strømning omvandles ved ^ysvekningen til en strømning med oppbygget tredimensjonal nettverkstruktur for de fibrøse partikler.

I en utf ørelsesf orm for denne kjente ^anordning fo«ed>elss suspensjonen først i flere serier og parallellkoblede enheter, omfattende et rørlignende kammer med en innsnevring og en anslagsflate etter innsnevringen samt flere radielle utløp med mindre diameter rundt anslagsflaten. Hvert utløp fra de siste enheter er herved tilsluttet til hvert sitt innløp på en transversal rekke av innløp i arkformingsanordningen. For med en slik anordning å oppnå en nøyaktig arkforming uten feil i det ferdige ark, bør man imidlertid benytte tosidig innmating av suspensjonsstrømmene, dvs. gjennom to på diametralt motsatte sider av arkformingsanordningen anordnede hullrekker, slik at strømmene møtes og sammenblandes umiddelbart før innløpskanalen.

En slik tosidig matet anordning kan ikke plaseres umiddelbart ovenfor en vire eller filt, ettersom innløps ledningene til den nedre hullrekke opptar det rom som er nødvendig for viren som skal plaseres parallelt med og umiddelbart under ut^øpskanalén.

I en annen utf ørelsøesf orm for ovennevnte: kjente anordning

er fordelingsanordningen og arkformingsanordningen sammenbygget til en kompakt enhet, hvori fordelingsanordningen omfatter en tverrfordeler med en rekke åpninger langs dens ene lange vegg, av hvilke åpninger alle munner i et skiveformet hulrom med et antall periferisk anordnede åpninger med mindre diameter i regelmessig avstand fra hverandre. Disse periferielt anordnede åpninger dannervto ovenpå hverandre anordnede parallelle hullrekker som munner ut i et kammer som deles i to ovenpå hverandre liggende soner ved hjelp av en mellomvegg som strekker seg et stykke inn i utløpskanalen, i hvilken strømmene fra de to hullrekker gjenforenes. Også denne anordning arbeider med tosidig innmating av suspensjonen selv om formen er mer kompakt enn i foregående tilfelle. Denne anordning er dessuten relativt følsom for opphopninger på grunn av at massen tvinges gjennom stadig mindre hull, hvis antall dog øker i tilsvarende grad. Opphopningene resulterer i en ribbedannelseseffekt og således ubrukelig papirkvalitet.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en fremgangsmåte til å forme en kontinuerlig materialbane av fibrøse

partikler, ved hvilken tendensen til knutedannelse for den høykon-sentrerte masse er eliminert og ved hvilken suspensjonen kan mates ensidig til kammeret, samt en anordning med hvilken banen kan deponeres på en vire eller filt, hvilken anordning er betydelig sik-rere i drift og enklere i konstruksjon enn de hittil kjente.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utgår fra en fibersuspensjon med en konsentrasjon minst lik den dobbelte sedimenteringskonsentrasjon for fibrene, hvorved den høykonsentrerte suspensjon fordeles over og sprøytes gjennom flere parallellkoblede åpninger eller kanaler, og hvor suspensjonsstrålene deretter sprøy-tes med høy hastighet inn i minst ett kammer i hvilket strålene forenes og avbøyes, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at suspensjonsstrømmen på nytt og at turbulensen til slutt bringes til å avta.

Ifølge oppfinnelsen mates den høykonsentrerte masse fra en tverrfordeler av konvensjonell type gjennom en rekke parallellkoblede kanaler, hvis utløp avsmalner til en rekke slisser gjennom hvilke massen mates med høy hastighet inn i et for kanalene felles kammer, i hvilket den akselererte strøm på nytt føres gjennom en strupning for akselerering av strømmen før den på nytt avbøyes og mates inn i en utløpskanal hvor strømmen avtar før den deri til-veiebragte tredimensjonale nettverkstruktur avsettes. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter således etter tur to hastighets-økninger samt to retningsforandringer for suspensjonen før suspensjonens hastighet tillates å avta, hvorved den andre strupning hensiktsmessig er innstillbar etter massens konsentrasjon, hastighet og fibertype.

Dette er et utførelseseksempel. Det vesentlige er imidlertid å nå et tilstrekkelig høyt trykkfall, AP, over et tilstrekkelig lite volum V, for dermed å nå den nødvendige effekttetthet e. Følgende forhold gjelder: e = APQ/V, hvor Q er volumstrømningen.

For å redusere den mulighet at kanalenes innløpsåpninger tiltettes av fibrene, er tverrfordeleren hensiktsmessig skråstilt i forhold til kanalene, slik at kanalene tilslutter seg til tverrfordeleren i en skrå vinkel, hvorved innløpsåpningenes flatestørr-else vokser i motsvarende grad.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere beskrives under henvisning til et utførelseseksempel som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et tverrsnitt av en høykonsentrasjons-baneformer ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 et partielt snitt langs linjen II - II på fig. 1, fig. 3 i tverrsnitt en alternativ utførelsesform for oppfinnelsen .

På fig. 1 er viren eller filten betegnet med henvisningstallet 1 og°den på viren eller filten 1 anordnede høykonsentrasjons-banef ormer med henvisningstallet 2. Som det tydelig fremgår av fig. 1 er baneformerens 2 innløpsside skråttstilt, slik at den derpå festede tverrfordeler 3 danner en spiss vinkel med kanalenes 5 leng-deakse." På grunn av at baneformerens 2 innløpsside er skråttstilt, blir også kanalenes 5 innløp skråttstilt og får en større innløps-flate, noe som reduserer knutedannelsesfaren ved innløpet. Kanalene 5 er sylindriske, men overgår i delen 6 til en stadig mer avflatet form og er ved utløpet 7 sterkt uttrukket i horisontalplanet med en liten utbuktning i det nedre midjeparti (fig. 2). Formålet med av-flatningen av kanalen 5, 6 er å utvide den jevnt i sideretning i kammeret 11. I praksis har en utforming som er vist på fig. 2 vist seg fordelaktig. Samtlige ved siden av hverandre og i samme plan anordnede kanaler 5, 6 munner ut i samme tranversale kammer 11, som har en spesiell utforming.

I kammeret 11 treffer de akselererte stråler fra kanal-seksjonene 6 en veggflate 9, som avbøyer suspensjonsstrømmen tilnærmet 90° nedover i kammeret 11. Den avbøyde suspensjonsstrøm tvinges så gjennom en innsnevring 8 i kammeret 11, hvorved strømmens hastighet akselereres og derpå avbøyes strømmen på nytt ca. 90° når den treffer bunnplaten 10 til kammeret 11. Deretter føres den turbulente strøm inn i en utløpskanal 12 hvori turbulensen bringes til å av-ta slik at det dannes en tredimensjonal nettverkstruktur av de fib-røse partikler. Banen 13 avsettes til slutt på viren eller filten 1.

Suspensjonsstrømmen A fordeles således først over et antall kanaler 5, i hvilke suspensjonsstrålenes hastighet økes i sek-sjonene 6, hvoretter strålene sprøytes med høy hastighet inn i et felles kammer 11, i hvilket strålene forenes og avbøyes, suspensjons-strømmens hastighet økes og avbøyes på nytt for å øke turb^lensens intensitet og redusere dens skala, slik at fibrene fritt kan anordne seg til en tredimensjonal nettverkstruktur i utløpskanalen 12, når turbulensen avtar. Utløpskanalenes lengde velges eller reguleres på egnet måte slik at nettverkstr.ukturen kan dannes før banen 13 avsettes på viren eller filten 1.

Fibre som er suspendert i vann har en tilbøyelighet til å klumpe seg sammen og danne knuter, lokale nettverk. Denne tilbøye-lighet beror på flere omstendigheter. Først og fremst er det fibrenes store forhold mellom lengde og radius samt det faktum at fibrene har en viss stivhet som gjør det mulig for fibre til under visse omstendigheter å spenne seg fast mellom hverandre og forbli i innspent stilling. Denne omstendighet, som altså ved konvensjonell papirfremstilling er til megen ulempe, utnytter man ved foreliggende oppfinnelse for bahéforming. Istedet for å forsøke å forhindre flokedannelse, letter man i største utstrekning en slik og på en slik måte at det oppstår et kontinuerlig nettverk. For at i det hele tatt et slikt skal oppstå kreves det at antall fibre pr. volumenhet er tilstrekkelig stort, dvs. konsentrasjonen må være høy. For at nettverket skal bli kontinuerlig, kreves det først at det lokale nettverk med høy tetthet brytes ned slik at de enkelte fibre får mulighet til å innta nye plasser i det kontinuerlige nettverk. Dette innebærer at relativt høye skjærkrefter må opptre ved formingen av nettverket.. Når nettverket en gang er dannet, dvs. når alle fibre har inntatt sine plasser, skal alle nedbrytningskrefter opphøre så hurtig som mulig. Det er dette nettverk som sammenpresset skal danne en papirhane. Nett-verkets opprinnelige tykkelse kommer til å bestemmes av det ønskede papirs flatevekt samt av den fiberkonsentrasjon som benyttes. Med f. eks. en flatevekt på 50 g/m 2 (avispapir) og med en fiberkonsentrasjon på 5 % blir bahetykkelsen 1 mm.

Ifølge oppfinnelsen benyttes således en meget konsentrert suspensjon, hvorved fiberkonsentrasjonen er minst lik den dobbelte sedimenteringskonsentrasjon,,som defineres av formelen:

C = 108 ir (r/l)<2>

s

hvori C s betegner sedimenteringskonsentrasjonen, r er fiberradien og 1 er fiberlengden. Som eksempel kan nevnes at C_ for furusulfatmasse er 0,2 - 0,4 % og for slipemasse 0,6 - 0,9 %. Et egnet konsentrasjons-intervall er 1 - 6 55, som er opp til ti ganger mer enn det som vanlig benyttes i teknikken. Dette betyr at vesentlig mindre mengder vann behøver å fjernes fra banen, noe som på sin side resulterer i mindre materialtap.

Fiberlengden er mest hensiktsmessig 1-5 mm, og tykkelsen er hensiktsmessig 3P - 50 ym. Det benyttede fibertype kan variere innenfor vide grenser fra naturfibre til kunstfibre etc.

Sammenlignet med baner formet ifølge tidligere metoder og med tidligere kjente anordninger har banen fremstilt ifølge oppfinnelsen forbedrede styrkeegenskaper i en retning vinkelrett mot banens plan. Dessuten skal det bemerkes at anordningen ifølge oppfinnelsen er betydelig mindre enn tidligere kjente anordninger og også betydelig billigere.

Den størrelse og intensitet som er nødvendig i den turbulente, strømning for at alle fiberknuter skal oppløses er avhengig av suspensjonens konsentrasjon, fibertype m.v. Det er dog klart at den spesielle innstilling som kreves for dannelse av den ferdige nettverkstruktur lett kan bestemmes av fagmannen uten omfattende eksperiment.

Ettersom banen 13 allerede fra begynnelsen har et høyt tørr-innhold og relativt god holdfasthet, kan den avsettes direkte på en pressfilt mellom to filter eller på motsvarende anordning for hånd-tering av banen for videre transport til en presse eller annet avvann-ingsorgan.

I en anordning ifølge oppfinnelsen kan man benytte en tverrfordeler 3 av konvensjonell type, noe som ikke er mulig med anordningen ifølge norsk patentsøknad nr. 2215/715 ifølge hvilken det var nødvendig med spesielt utformede og dyre fordeleraggregat.

Det bør spesielt fremheves at fig. 1 og 3 er tegnet i stort sett naturlig skala. Hvis størrelsen på innløpskassene ifølge fig. 1 og 3 sammenlignes med tilsvarende for konvensjonelle innløpskasser, merker man tydelig at en revolusjonerende reduksjon av alle dimensjoner er tilveiebragt. Denne reduksjon utstrekker seg naturligvis også til alle hjelpeaggregat som innløpskassen ifølge oppfinnelsen behøver for sin drift. Årsaken til dette ligger i det faktum at man behand-ler en meget mer konsentrert masse enn hittil, dvs. meget mindre vo-lumstrømmer vann. Således reduseres også pumpekapasiteten- f or suspensjonen og det arbeide som er nødvendig for å fjerne vann fra den formede bane.

For oppnåelse av et jevnt produkt med god kvalitet, bør suspensjonen ved baneformingtilføres tilstrekkelig meget energi pr. volumenhet suspensjon. Med en baneform med fikserte dimensjoner og kon-struert for høye flatevekter og hastigheter, kan det således oppstå vanskeligheter ved kjøring med lave flatevekter og/eller lave hastigheter. En lav flatevekt kan kompenseres med høy hastighet, men bare til en viss grense. Hastigheter på 6 - 14 m/sek., kan dog vel behers-kes med en anordning ifølge oppfinnelsen.

Por praktiske formål og for fremstilling av baner med forskjellige flatevekter er det således nødvendig å gjøre energitettheten innstillbar slik at den passer til de ønskede kjørebetingelser med hensyn til hastighet, flatevekt og konsentrasjon. Dette kan tilveiebringes på flere måter, og en spesielt egnet utførelsesform er vist på fig. 3-

Anordningen ifølge fig. 3 avviker fra innløpskassen ifølge fig. 1 i det henseende at i den første er innsnevringen 8 i kammeret 11 justerbar for regulering av energitettheten pr. volumenhet suspensjon. Dette er muliggjort ved at innløpskassen er delt i en nedre del 14, som omfatter kanalene 5, 6, og en på den nedre delen horisontalt forskyvbar øvre del 15, som sammen med den nedre del 14 danner kammeret 11 og utløpskanalen 12. Utløpskanalen 12 begrenses av den øvre del 15 og underleppen 19, som utgjøres av en tynn plate som er forbun-det med den nedre dels 14 underside.

Den øvre del 15 hviler på den nedre dels 14 horisontale overside og strekker seg nedover mot underleppen 19 og deretter parallelt med denne. Forskyvningen tilveiebringes ved stillskrueh 16, som er anordnet horisontalt mellom den øvre del 15 og et motstykke på den nedre del 14.

For å tilveiebringe en god tetning i kammeret 11 og gi dette en veldefinert form, er den ene vegg i kammeret utformet med en fjær-ende plate 17, hvis tykkelse er ca. 0,5 - 1 mm og som er innspent mellom skivene 21 og 22 på den øvre dels 15 underside. Platen 17 spennes mot den nedre del 14 ved hjelp av en transversal slange som er anordnet mellom platen 17 og den øvre del 15, og som fylles med trykkluft eller lignende. Ved omstilling slippes trykket i luftslan-gen .18, den øvre del 15 forskyves og trykket settes på igjen.

For å kunne forandre flatevekten ved konstant konsentrasjon, kreves at høyden på utløpskanalen 12 kan varieres. Dette tilveiebringes med egnede mellomlegg 21 av forskjellig tykkelse. I en stor innløpskasse kan denne innstilling selvfølgelig anordnes for kontinuerlig drift.

I innløpskassen ifølge fig. 1 deponeres banen 13 med en viss vinkel på viren eller filten 1. Dette forstyrrer i visse tilfelle banestrukturen på en ufordelaktig -måte. Dessuten kan lengden på ut-løpskanalen 12 være unødvendig stor for visse fiberslag, ved hvilke nettverkstyrken kommer til å dannes spesielt hurtig.

Begge disse ulemper kan fjernes ved å erstatte den på fig.

1 viste helt stive og formede bunnplate med en relativt tynn plate

19. Denne tjenestegjør både som kanalbunn og ledeplate.. Platens funksjon er primært å ta opp de vertikale krefter fra kammeret 11 og å ombøye disse i virens eller filtens retning. Deretter er strukturen i prinsipp klar til å legges ned på viren eller filten. For ikke å skade strukturen unødvendig meget, bør kanalen 12 være så kort som mulig. Imidlertid kan, for visse fibertyper etc, nettverkstyrken komme til å dannes relativt langsomt. Da skal bunnplaten 19 kunne skyves frem slik at kanalen 12 gis ønsket lengde for at nettverket skal kunne bli ferdigdannet før det legges ned på viren eller filten. Nedleggingen går uten avtrapning hvis platen 19 bøyes litt på under-siden og vinkelen mot viren eller filten blir minimal.

Ved å legge et høyt trykkfall over den siste spalt 8, blir de facto flatevektsprofilen bestemt der i stor utstrekning. Dette betyr at utløpskanalens 12 funksjon hovedsakelig begrenses til å holde suspensjonen sammen til et nettverk er dannet. Utløpskanalens 12 overdel kan derfor gjøres ganske myk i den ytterste del. Ved å gjøre utløpskanalen 12 myk i den ytre delen, kan den følge, banens form også under nedleggingen på viren eller filten og den første av-vanning. Lengden på utløpskanalens overdel skal gjøres så kort som mulig, dog skal turbulensen ha kunnet avta og et nettverk dannes.

På grunn av at flatevektsprofilen hovedsakelig bestemmes i den siste spalt 8 bør finkorrigering av profilen skje på dette punkt. Denne korrigering bør, med nøyaktig fremstilling av apparatet, ikke behøve å være stor, kanskje ubetydelig. I alle tilfelle kan den begrenses til et par tiendedels millimeter. Dette gjør at man kan tenke seg en elastisk deformasjon av en av de to vegger i den siste spalt 8.

Hvis tverrfordeleren 3 er tilstrekkelig smal, kan man med tvinger 20 eller lignende anordninger forandre tverrfordeierens 3 flate og dermed massens strømningshastighet og trykk og som følge derav strømningen i anordningen og da også i en viss grad flatevekts-og hastighetsprofilen i selve arkformeren 2. Dette er mulig bare ved en høykonsentrasjons-arkforming ifølge oppfinnelsen, hvorved relativt små volummengder masse., behandles .

Innløpskassen ifølge oppfinnelsen kan også enkelt modi-fiseres for fremstilling av en bane med flere sjikt, hensiktsmes-

sit' slik at to eller flere innløpskasser med tilhørende kanalrek-

ker og kamre anordnes"på hverandre, slik at de forskjellige sus-pens jonsstrømmer forenes først etter at deres turbulens er avtatt tilstrekkelig slik at en blanding av sjiktene bare skjer ved deres grensesjikt for å forbinde sjiktene med hverandre.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har vist seg særlig

egnet for fremstilling av flersjiktskartong på konvensjonell måte,

dvs. slik at det nederste sjikt avsettes og avvannes først, hvoretter de følgende sjikt avsettes og avvannes på de underliggende sjikt i tur og orden. Ettersom innløpskassen ifølge oppfinnelsen arbeider med en meget høyere konsistens enn tidligere, kan de mel-lomliggende avvanningssoner gjøres i motsvarende grad kortere og avvanningsanordningene mindre og billigere, ettersom betydelig mindre mengder vann fjernes fra banen.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til forming av en kontinuerlig material-

bane av fibre utgående fra en fibersuspensjon med en konsentrasjon minst lik den dobbelte sedimenteringskonsentrasjon for fibrene, hvorved den høykonsentrerte suspensjon fordeles over og sprøy-tes gjennom flere parallellkoblede åpninger eller kanaler, og hvor suspensjonsstrålene deretter sprøytes med høy hastighet inn i minst ett kammer i hvilket strålene forenes og avbøyes, karakterisert ved at suspensjonsstrømmen deretter akselereres og avbøyes på nytt, og at turbulensen til slutt bringes til å avta.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at suspensjonen begge ganger.avbøyes tilnærmet 90° og andre gangen i motsatt retning til første gangen.

3« Fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det benyttes en fibersuspensjon med en fiberkonsentrasjon på 1 - 6 vektprosent.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det benyttes en suspensjon tilberedt av fibre med en lengde på 1 - 5 mm og med en tykkelse på ca. 30 - 50 ym.

5. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende minst en tverrfordeler (3) med flere parallellkoblede kanaler (5, 6), hvis ene ende munner ut i tverrfbrdelé--rens ene sidevegg og motsatt ende i den ene vegg på et kammer (11), hvis motsatte vegg (9) utgjør en anslagsflate for strålene fra kanalene (55 6) for avbøyning og blanding av strålene i kammeret (11), karakterisert ved at kanalenes (5S 6) utløpsåpning (7) er avflatet i en retning vinkelrett mot utløps-åpningsrekkens utstrekning for oppnåelse av en jevn fordeling, og at kammeret (11) dessuten omfatter en innsnevring (8) samt en anslagsflate etter innsnevringen (8) for fornyet avbøyning av den turbulente suspensjon og til slutt en i og for seg kjent utløps-kanal (12) med parallelle eller divergerende vegger for dannelse av en oppbygget tredimensjonal nettverkstruktur før banen (13) avsettes.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at de ved siden av hverandre anordnede kanaler- (5) danner en spiss vinkel med den veggflate i hvilken deres innløpsåpninger er utformet for forstørring av innløpsflaten og dermed reduksjon av risikoen for knutedannelse.

7. Anordning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at de ved siden av hverandre anordnede parallelle kanalers (5, 6) utløpsåpninger (7) har en utbuktning i den ene siden av tverrsnittsflaten for fremming av en jevn fordeling av suspensj onsstrålene.

8. Anordning ifølge krav 55 6 eller 7, karakterisert ved at innsnevringen (8) i kammeret (11) er reguler-bar for tilpasning av energitettheten til suspensjonens konsentrasjon, hastighet og fibertype, og at baneformeren (2) er delt i to deler (14, 15) som tilsammen definerer kammeret (11) og ut-løpskanalen (12) og som er forskyvbare i forhold til hverandre for regulering av innsnevringen (8) og eventuelt også for regulering av utløpskanalens (12) lengde og/eller høyde.

9. Anordning ifølge ett eller flere av kravene 5-8, karakterisert ved at anslagsflåtene (9, 10) står i det vesentlige i rett vinkelmot strømmen.