NO142333B - Ski. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ski som fortrinnsvis ved bindingen, har et lokalt parti der skiens bøyestivhet er redusert i forhold til skien forøvrig.

Det er i det minste blant konkurranseskiløpere kjent, at såvel skiens glideevne ved utforkjøring og på flatmark samt dens gripeevne i motbakker, i høy grad beror på skiens spenn og dens bøyestivhet. Med skiens spenn forstås den bueform en ski normalt fremviser i ubelastet tilstand og som innebærer at kun skiens fremre og bakre partier er i kontakt med et plant underlag idet avstanden mellom dette og skien øker mot midten av skien og er størst omtrent ved skiens binding. Sideflaten til denne sistnevnte del av skien, benevnes ofte "steget".

En skis spenn bør normalt være så stort at når skien be-lastes av løperens halve kroppsvekt, skal en del a<y>spennet være tilbake, dvs. steget skal ikke være i kontakt med underlaget. Ved skiløpingen skjer følgende: Når skiløperens hele tyngde flyttes over på den ene ski for å utføre fraspark og derved skyte fart fremad, presses spennet ned slik at steget kommer i kontakt med underlaget. Dette er en forutsetning for å få godt feste mot underlaget og ofte bruker man å øke festet ved å anbringe en smøring med dårligere glid, dvs. bedre feste enn på skien forøvrig, i steget. Når deretter kroppsvekten atter fordeles noenlunde jevnt på begge skiene, gjenoppstår spennet og kun skiens fremre og bakre glideflater er i kontakt med underlaget.

Hvis imidlertid spennet er altfor høyt og skien stiv, foretar man at det utføres for meget arbeid for å presse steget til kontakt med underlaget for å få godt feste. På den andre side innebærer et alt for lavt' spenn dårlig gli og medfører at

skiløpingen av denne grunn blir trettende.

Også underlagets og terrengets beskaffenhet innvirker på hvor stort spennet bør være og en vel utrustet konkurr.anse-skiløper bør derfor kunne velge mellom et flertall ski med forskjellig spennhøyde og stivhet.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe en ski ved hvilken spennet er innstillbart slik at det spenn som med hensyn til skiløperens tyngde samt underlagets og terrengets beskaffenhet, er optimalt og kan stilles inn og dette oppnås ved at skien har de i de etterfølgende patentkrav angitte kjennetegn. Ved at skiens spenn er regulerbart, klarer en konkurranseskiløper seg med kun ett par ski ved hjelp av hvilke han kan møte de mest skiftende terrenger og underlag. Også for mindre trente fjellturister for hvilke en dagstur nærmer seg grensen for deres prestasjonsevne, er foreliggende oppfinnelse verdifull, ettersom skiløpingen ved hjelp av denne lettes, og kreftene spares for andre, kanskje uventede på-kj enninger.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares ytterligere med henvisning til de etterfølgende tegnings figurer av hvilke

fig. 1 skjematisk viser en ski med et utførelses-eksempel på en mekanisme i overensstemmelse med oppfinnelsen, for regulering av en skis spenn og stivhet ved hjelp av skrue og mutter slik som vist i detalj i fig. 2,

fig. 3 er et detaljriss av en alternativ utførelse, av en med skiens binding integrert mekanisme ifølge oppfinnelsen,og

fig. 4 viser ytterligere en alternativ utførelsesform som begge nytter skrue og mutter for regulering av spennet.

Fig. 1 viser en ski 1 med et spenn hvis maksimalhøyde markeres ved hjelp av to motsatt rettede piler 2,3- En pil H markerer skiens under løpingen, vekslende belastning. 5 betegner et parti av skien 1 i hvilket bøyestivheten er redusert i forhold til skien forøvrig og 6 betegner en mekanisme ved hjelp av hvilken man ifølge oppfinnelsen kan regulere skiens spenn dvs. avstanden mellom pilene 2,3 samt skiens stivhet. Partiet 5 med redusert bøyestivhet er oppnådd ved å tilveie-bringe en utsparing 7, men det er klart at nevnte parti kan oppnås på andre vis, f.eks. ved for dette parti å velge materi ale med mindre stivhet enn i det materiale som skien forøvrig er fremstilt av.

Som det fremgår av fig.2-4, kan utsparingen 7 ut-formes på forskjellig vis avhengig av om mekanismen 6 er anordnet i utsparingen 7 som vist i fig. 2 eller utenfor denne som det fremgår av fig. 3~4.

I fig. 2 er utsparingen 7 utformet til å samvirke med to i utsparingen og på tvers av skien 1 anordnede sylindriske legemer 8,9 mellom hvilke det er anordnet en som tvinge virkende dobbeltgjenget skrue 10 med en fast mutter 11. Mutteren 11 tjener altså kun som hjelpemiddel til å vri skruen og kan derfor erstattes med f.eks. en fra skruen utragende håndtak. Ved å vri mutteren i den ene eller andre retning, kan legemene 8,9 tvinges mot resp. fra hverandre. I det første tilfellet minsker spennet, dvs. avstanden mellom pilene 2,3; i det andre tilfellet øker spennet. For å forhindre at legemene 8,9 for-skyves sideveis i forhold til skien 1, er denne utstyrt med langsgående skinner 12 og legemene 8,9 er forsynt med tilsvarende på tvers av legemene forløpende spor 13.

Det kan observeres at som følge av den kraftpåvirkning som partiet 5 er utsatt for av de sylindriske legemer 8,9 og spennskruen 10, oppfattes skiens bøyestivhet i partiet ikke lengre som redusert i forhold til skien forøvrig, men bøyestiv— heten i nevnte område er nærmest en funksjon av områdets elastisitet.

For regulering av skiens stivhet på tilsvarende vis som spennet, omfatter mekanismen 6 to på hver sin side av utsparingen 7 anordnede konsoller 14,15 mellom hvilke det virker en fjær 16 som er fast forbundet med konsollen 14 og regulerbart forbundet med konsollen 15 via en skrue 17 og en på denne gjenget mutter 18. Ved å dreie på mutteren 18, kan fjæren 16 strekkes resp. trykkes sammen. På den kraft, i fig. 1 markert med pilen 4, som kreves for å minske avstanden mellom pilene 2, 3 overlagres altså virkningen av fjæren 16. Hvis fjæren er sammenpresset, dvs. positivt forspent, oppfattes skien som stivere enn om fjæren er negativt forspent.

I fig. 3 og 4 utgjøres mekanismen 6 av to på hver side av utsparingen 7 anordnede konsoller 19,20 og en mellom disse virkende tvinge 21 ved hjelp av hvilken konsollene 19,20 kan tvinges mot resp. fra hverandre. I det første tilfellet minskes spennet og i det andre tilfellet økes dette.

Tvingen 21 utgjøres i fig. 3 av en anordning lig-nende den som allerede er beskrevet i forbindelse med fig. 2 og består av en dobbeltgjenget skrue 22 med en fast mutter 23. Skruens 22 ender er skrudd inn i to aksler 24,25 som igjen er lagret i konsollene 19,20. Ved å dreie skruen 22

ved hjelp av mutteren 23, i den ene eller andre retning, kan man således øke resp. minske spennet. Konsollen 20 i fig. 3 utgjør som tidligere nevnt en integrert del av skiens binding.

I fig. 4 utgjøres tvingen 21 av en skrue 26 med

hode 27 med sekskanthull og er dreibart lagret i konsollen 20. På den i konsollen 20 lagrede del av skruen 26 er gjeng-ene fjernet og skruen er her forsynt med to fjærer 28,29, en på hver side av konsollen 20. Fjærene som i figuren utgjøres av såkalte tallerkenfjærer, holdes på plass av et på skruen anordnet^topporgan 38, f.eks. en stoppmutter. Ved hjelp av en sekskantnøkkel å dreie skruen i den ene eller andre retning, kan som tidligere beskrevet skiens spenn varieres. Ved hjelp av fjærene 28,29 kan skiens stivhet varieres ved å endre fjærenes stivhet dvs. å endre tallerkenfjærer, og ved å ha forskjellig antall tallerkenfjærer på hver side av konsollen 20 kan også skiens stivhetskarakter varieres.

Det er klart at oppfinnelsen kan utføres på mange andre vis enn hva som er beskrevet ovenfor. Således kan f.eks. mekanismen som virker på hver side av det lokale parti der skiens bøyestivhet er redusert i forhold til skien forøvrig, utgjøres av et såkalt saksledd hvis ben på en donkraftlignende måte påvirkes ved hjelp av en skrue.

Claims (4)

1. Ski (1) som ved bindingen har et lokalt parti (5) der skiens (1) bøyestivhet er redusert i forhold til skien (1) forøvrig,karakterisert vedat det på skien (1) er anordnet en innstillbar mekanisme (6) som virker på hver side av nevnte lokale parti (5) for bøyning av skien (1) i nevnte lokale parti (5) og dermed regulering av skiens (1) spenn, hvilken mekanisme (6) omfatter et par mot hverandre vendte og på motsatte sider av nevnte parti (5) anordnede konsoller (19,20) og en mellom konsollene (19,20) virkende tvinge (21) ved hjelp av hvilken konsollene (19,20) utsettes for en trekk- eller trykkraft.

2. Ski ifølge krav 1,karakterisertved at nevnte mekanisme (6) omfatter to på tvers av skien anordnede sylindriske legemer (8,9) hvilke står i inngrep med tilsvarende endeflater i det nevnte parti (5), og en mellom legemene virkende tvinge (10,11) ved hjelp av hvilken legemene (8,9) kan utsettes for strekk elle'r trykkraft.

3- Ski ifølge et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat tvingen (21) på kjent måte består av en mellom konsollene (19,20) anordnet skrue (22) med to motsatt gjengede partier med en fast mutter (23) mellom disse, ved hjelp av hvilken skrue (22) konsollene (19,20) kan tvinges mot resp. fra hverandre.'

4. Ski ifølge krav 1,karakterisert vedat mekanismen (6) omfatter et fjærende element (16;28,29) som på i og for seg kjent vis er slik anordnet at dets fjærvirkning overlagres på bøyestivheten til nevnte parti (5).