NO142323B - Maskin for kordellslagning til fremstilling av kabel - Google Patents

Description

heten klart at hvis en leder frigjøres (slakkes), vil den fjerne seg fra senter for firerne, og således eventuelt danne et rom med sine tilstøtende ledere.

Også i dette tilfelle har likheten av spenningene ikke gitt det tilstrebede resultat særlig ved store hastigheter.

Vanligvis er kordellslagningsmaskinene utstyrt med spoleapparater eller vikleapparater, på hvilke er festet utleveringsspolene for tråd og man vet at når trådene trekkes med stor hastighet ut fra spoleapparatet, utsettes de for støt som kan

være skadelige. I de kjente kordellslagningsmaskiner har man allerede forsøkt å redusere disse slag ved hjelp av en fornuftig konstruksjon av spoleapparatet.

En kjent type av et spoleapparat er betegnet "med vikle-, innretning". I sin enkleste utførelse er det trekkfunksjonen på tråden som bevirker dreining av spolen om sin akse. Denne passer bare for det tilfelle hvor tråden er temmelig sterk for å tåle friksjonene og ubalansen i spolen. For å rette på denne ulempe kan man drive leveringsspolen ved .-hjelp av en motor. Denne motor kan skaffe et moment som avhenger av spolens hastighet for ganske enkelt å understøtte dens vikleoperasjon og redusere spenningen i tråden. Den kan likeledes være med variabel hastighet, styrt ved hjelp av en oppsamling av tråden. Når denne sistnevnte er liten, får motoren ordre om å løpe hurtigere, og når den er stor,

om å løpe saktere. Det er nødveridig å påse at denne sluttede regu-leringssløyfe er stabil. Dessuten gir denne fremgangsmåte en konstant og midlere spenning, men ujevnhetene i trådvinningene på spolen påfører oppsamlingsinnretningen støt, blant annet på sin føler. Tregheten hos sistnevnte bevirker at variasjoner med kort varighet i trådspenningen ikke dempes. Ved meget stor hastighet kan disse fenomen være skadelige, fordi de påfører den avviklede tråd en vibrasjon. En annen ulempe ved systemet består i omkost-ningene for en motor med variabel hastighet og den automatiske reguleringskrets.

Avviklingen med trekk hvor tråden danner en løkke omkring en av spolens sidestykker, passer bedre for store hastigheter. Man anordner en sylinder eller en kjegle koaksialt med spolen, betegnet "utslyngningshindrende" for å holde løkken i et begrenset rom. Tråden som slynges utover ved sentrifugalkraften på grunn av løkkens omdreining, har kontakt med eller støter mot denne hindrende innretning og utsettes således for en viss avbremsing. Denne avbremsing er forskjellig alt ettersom trådvinningen kontak-ter den øvre eller den nedre del av utslingningshinderet, fordi dens vekt kommer i fradrag eller i tillegg til sentrifugalkraften. Man har da svingninger i trådspenningen. En mer alvorlig feil frem-kommer ved små hastigheter og ved starten når trådløkken dreier seg meget sakte, fordi sentrifugalkraften fjerner den fra spolens sidestykke. Man unngår denne ulempe ved å utstyre spolens sidestykke med en "slange" eller skive som dreier seg med en hastighet lik eller større enn trådløkkens hastighet. Denne "slange" settes mest fordelaktig i rotasjon ved hjelp av en uavhengig motor.

Ulempen ved avspoling med trekk som beskrevet ovenfor, består i vanskeligheten med å gi tråden en på forhånd bestemt spenning. Den er nær null ved lave hastigheter, hvilket i de fleste tilfeller nødvendiggjør en avbremsning av tråden. Ved stor hastighet vil friksjonen av trådløkken mot utslingningshinderet øke trådspenningen.

Man er imidlertid blitt oppmerksom på at uregelmessigheter i spenningen med liten amplitude eller med andre ord små støt med kort varighet kan være årsaken til ubalanser i kapasiteten i firerne.Slike støt kan ikke oppdages av vanlige måleapparater som har en ikke umerkelig treghet som skyldes tilstedeværelsen av bevegelige masser. Man har fremsatt den hypotese at opprinnelsen til disse ujevnheter i spenningen må søkes i ujevnheter i spolevinningene, i vibrasjoner i tråden når den passerer over skiver eller omstyringer, og rent generelt i materiell kontakt mellom tråden drevet med stor hastighet og enhver mekanisk del som er fast eller bevegelig, såsom føringsorganer og lignende.

Disse uoppdagede støt virker imidlertid på posisjonen av trådene i det øyeblikk de settes sammen og frembringer således tomrom som er umerkelige med det blotte øye, mellom de forskjellige isolerte ledere i fireren. Mellomrom på bare noen tiendedels milli-meter og lengder i størrelsesordenen 1 m er tilstrekkelig hvis de gjentar seg, til at fireren avviker fra toleransene.

Ved visse fremgangsmåter til fremstilling eller behand-ling av gjenstander som omfatter meget fine tråder eller bånd av metall, anvender man innretninger som gjør det mulig å bibeholde disse tråder eller disse bånd under konstant spenning uten at sistnevnte vil bli utsatt for virkningen av faste deler som kan skade dem eller forstyrre behandlingen de utsettes for. Ved noen av disse innretninger anvender man f.eks. til å sette tråden under spenning, organer som på denne utøver elektromagnetiske krefter.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å skaffe en maskin til fremstilling av kabel ved kordellslagning som ved de hittil høyeste anvendte hastigheter produserer kabler med bedre kvalitet enn hittil. For dette formål og med utgangspunkt i den ovenfor nevnte hypotese, ifølge hvilken de oppdagede feil har sin opprinnelse i uregelmessigheter i spenningen som ikke kan detekteres med kjente måleapparater og som står til tross for allerede anvendte forholdsregler for å unngå alle støt i spolingen av trådene, har man funnet at det er mulig å tilføye maskiner for fremstilling av kabel ved kordellslagning av vanlig type uten stor vanskelighet innretninger for stramming som virker likeledes uten materiell kontakt mellom faste deler og trådene, og å anordne en regulering av disse strammeinnretninger. Erfaringen har vist at man får på denne måte en overraskende og uforutsett forbedring av kablenes kvalitet særlig når maskinen arbeider med meget stor hastighet.

Foreliggende oppfinnelse angår således en maskin for kordellslagning til fremstilling av kabler ved kordellslagning av et antall parter, omfattende et utleveringsapparat med et antall dreiende anordnede utleveringsspoleholdere, minst en kordellslagningsdyse, hvortil partene føres fra utleveringsspolene, et kordell-slagningsapparat, et opptaksapparat med en holder for en opptaksspole og en drivanordning for opptaksspolen og for utleveringsspoleholderne, og oppfinnelsen utmerker seg ved at der bare er en kordellslagningsdyse, at utleveringsspoleholderne er anordnet for dreining om forskjellige akser som strekker seg symmetrisk i forhold til den eneste kordellslagningsdyse, at et separat førings-element med ringform og en separat løkkeskjerm er koaksialt anordnet i forhold til hver enkelt av utleveringsspoleholderne, idet alle de nevnte føringselementer er anbragt i en avstand fra den eneste kordellslagningsdyse, og hver part trekkes over siden av den tilsvarende utleveringsspole og føres fritt gjennom det tilsvarende før-ingselement og at den nevnte drivanordning for utleveringsspoleholderne er innstillbare for å tillate variasjon av hastigheten for

ningsapparatet.

I en særlig'fordelaktig utførelse av oppfinnelsens-gjenstand oppnås den over trådens lengde fordelte kraft på en meget enkel måte ved å drive matespolen med dreiebevegelse om sin akse ved hjelp av en uavhengig motor. Den avviklede tråd danner en løkke som utsettes for sentrifugalkraften på grunn av spolens omdreining. En utslingningshindrende innretning som er fast eller forbundet

med spolen, kan være anordnet omkring den frie kanal som tråden gjennomløper før den kommer frem til føringsorganet. Reguleringen av spenningen finner sted ved å regulere spolens dreiehastighet som er uavhengig av den for trekkorganene.

Fordelen ved det således beskrevne apparat består

1 det faktum at straks spolen drives med en dreiende bevegelse vil ikke hoe hindre hurtig start av tråden, fordi sentrifugalkraften løser den fra spolen. Dessuten vil luftmotstanden eller friksjonen som bevirkes av utslingningshindringen på tråden, av-henge av spolens dreiehastighet. Man regulerer således trådspenningen ved å velge en passende dreiehastighet på spolen eller ved å velge diameteren av utslingningsjhinderet. Denne trådspenning oppnås uten å sette i bevegelse andre masser enn tråden. Man har således en liten treghet som absorberer de støt som kan skyldes uregelmessigheter i spolevinningene.

Oppfinnelsen vil bedre forstås ut fra følgende beskri-velse under henvisning til tegningene som i form av rene eksempler viser forskjellige utførelser av en maskin ifølge oppfinnelsen,

idet fig. 1 er et skjematisk oppriss av kordellslagningsmaskinen og viser to maskiner for vikling av trådene, fig. 2 er et skjematisk snitt i litt større målestokk av et av vikleapparatene, fig. 3

er et tilsvarende snitt som det på fig. 2 og viser en annen utførelse av vikleapparatet, fig. 4 er et delvis snitt av en annen utførelse av vikleapparatet, fig. 5 er et riss i pilens A retning på fig. 4, fig. 6 viser grafisk operasjonenes rekkefølge når maskinen settes igang, og fig. 7 er et skjematisk riss av en annen utførelse.

Maskinen ifølge oppfinnelsen vist på tegningen er en maskin med dobbelt torsjon. Bunnplaten 1 forsynt med to faste søyler 2 og 3 bærer en U-formet bøyning 4, i hvis indre er opphengt en vugge 5 som bærer mottagerspolen 6. Fireren 7 går gjennom en hullskive 7a fast forbundet med søylen 2, deretter til omstyrings-føringen 8 som fører den til en av grenene i den U-formede bøyning, hvorfra den ledes mot omstyringen 9 i firerens akse for å komme frem til spolen 6 som drives med dreiebevegelse og trekker fireren og trådene fra matespolene.

Den U-formede bøyning 4 og hullskiven 7a danner et apparat for kordellslagning, mens vuggen 5 og holderen for spolen 6 utgjør mottagerapparatet. Spolen 6 drives ved hjelp av en motor 6a, hvis stator er montert på vuggen 5. Denne motor danner et organ for trekk av fireren 7.

Foran denne sammensetning finner man et avviklingsapparat som omfatter montert på en stiv ramme 10, fire avviklings-apparater som hvert er generelt betegnet med 11 og hvorav to er vist på fuguren. Et avviklingsapparat 11 er vist mer detaljert på fig. 2. Man ser av denne figur en del av rammen 10 som omfatter et lager 12 hvori er montert en spoleholder 13 dannet av en rør-formet aksel, på hvis ene ende er festet en skive 14. Denne rør-formede aksel har ved sin motsatte ende i forhold til skiven 14

et avrundet munnstykke 20 som danner et føringsorgan for tråden 19. Dessuten bærer akselen 13 en spole 15 som drives med dreiebevegelse ved hjelp av skiven 14 og ved hjelp av en rem 16 som går over remskiven for motoren 17 (fig. 1).

Et organ for å hindre utslingning og betegnet med 18

med sylindrisk form er festet til rammen 10. Det er koaksialt med spolen 15 og strekker seg med sin lengde en avstand fra rammen 10 som er noe større en spolens 15 lengde. Den frie ende av den rørformede aksel 13 befinner seg tilnærmet i høyde med høyre sidestykke av spolen 15, slik at tråden 19 som kommer fra spolen, passerer fritt fra denne spole til føringsorganet 20 og deretter trekkes i det indre av akselen 13 til punktet for konvergering av de tråder som danner fireren 7.

Det vil forstås at hvis spolen 15 drives med dreiebevegelse i en slik retning av vinningene på denne spole har en tendens til

å klemme seg fast til hverandre og hvis spolen 6 som trekker trådene 19 mot hullskiven 7a, virker slik at den trekker trådene med en konstant hastighet, vil spenningen på trådene være bestemt av dimensjo-nene av den løkke som hver tråd danner mellom spolen og førings-organet 20 og av s<p>olenes dreiehastighet. Disse parametere bestemmer i virkeligheten størrelsen av sentrifugalkraften som virker på løk-ken. Den utslingningshindrende innretning 18 når denne er anordnet, tjener til å begrense løkkens radius og følgelig til å stabilisere

apparatets funksjon. Den kan også tjene til å regulere trådspenningen.

Hvis nødvendig for å minske friksjonen av løkken mot utslingningshindringeh, kan man gjøre denne dreiebevegelig med spolen. Det er dette som er vist på fig. 3 hvor man ser rammen 10 og en motor 22 på en konsoll 21, hvis aksel 2 3 er båret av et lager 24. Akselen 23 bærer på venstre side av lageret 24 et utslingningshindrende organ 25. Enden av akselen 23 danner en spoleholder, på hvilken er festet en spole 27. Tråden 28 vik-

ler seg av fra spolen. Den danner en løkke i det indre av orga-

net 25, idet denne løkke strekker seg med fri passasje i ring-

form omkring spolen og foran sistnevnte frem til føringsorganet 29 som er en åpning anordnet i senter av forsiden av organet 25.

Avspolingsapparatet vist på fig. 4 og 5 er utstyrt med forskjellige forbedringer som særlig letter anbringelsen av spolene.

Rammen 31 vist på fig. 4 bærer fire avspolingsinnretninger som' hver omfatter en svingeinnretning 32 dannet av to kulelagere 33 og 34 fastholdt i et sylindrisk rom som strekker seg gjennom rammen 31. De fire svingeinnretninger 32 er fordelt på rammen 31, fortrinnsvis i de fiæ hjørner av et kvadrat og deres akser vil være nøyaktig parallelle. Hver av dem bærer en rørformet aksel 35 som ved den ene ende er utstyrt med en skive 36,på hvilken løper en rem 37, mens akselens annen ende som har gjenger 38, er fri og strekker seg i retning av maskinens forside, slik at den er tilgjengelig. Remskivene 36 drives alle ved hjelp av en felles motor (ikke vist) som fortrinnsvis vil være en motor med regulerbar hastighet utstyrt med en styreanordning, slik at hastigheten av akslene 35 kan forandres progressivt fra stopp til en maksimal på forhånd bestemt hastighet. Driften av remskivene 36 og remmene 37 er slik at de fire aksler 35 dreier seg til stadighet med samme hastighet og fortrinnsvis i samme retning eller motsatt urvisernes retning når man ser på fig. 5.

På den side som er motsatt remskiven 36 i forhold til svingeinnretningen 32 bærer akselen 35 en bremseskive 39 som om-sluttes av bremsekjever \ Z av i og for seg kjent type. Styringen av bremsen kan være hydraulisk eller pneumatisk.

Den frie del av akselen 35, som strekker seg frittbærende utenfor skiven 39, er bestemt for å bære en spole 45, på hvilken er viklet opp en tråd 66 som danner fireren. Denne tråd er i det viste eksempel viklet opp i urviserens retning betraktet på fig. 5. Dessuten er akselen 35 utstyrt med en utslingningshindrende kapsling 41 med sylindrisk form som kan være dannet av en metal-lisk plate forbundet med akselen 35 ved sin mot. lagrene 3 3 og 34 vendende ende, ved hjelp av stive radialt anbragte forbindelses-elementer, hvilke elementer kan være en plan bunn med sirkulær form betegnet med 42 og stivt festet til akselen 35. Kapslingen 41 er koaksial med akselen 35 og åpen på høyre side på fig. 4,

dvs. på samme side som akselens frie ende. Hvis nødvendig, kan innersiden av kapslingen 41 være utstyrt med et belegg som er bestemt for å unngå enhver fare for skader på tråden 66, hvilken som det vil fremgå senere, er til stadighet i kontakt med denne innerside.

Den del av akselen 35 som strekker seg gjennom kapslingen 41 bærer en spoleholder 43, f.eks. med sylindrisk hylse-form som kan være drevet inn på akselen og understøttet ved den forreste ende av akselen ved hjelp av en ring 44 skrudd inn på akselen. Den utvendige diameter av spoleholderen 43 vil være tilpasset den innvendige-diameter av spolens 45 stamme som e-i?-' bestemt til å festes på det beskrevne avspolingsapparat. Disse spoler kan således festes aksialt på holderen 43, slik at de vil ligge an mot en ansats 43a, som denne holder har ved sin venstre ende.

Spoleholderen 43 er festet til akselen 35 på en slik måte at den holder på plass en første hullist 46 dannet av en metallskive f.eks. av plate utstyrt med en sentral åpning som passer inn på akselen 35, og hvis omkretskant er bøyd til U-formet tverrsnitt for å danne en sirkulær renne 47. Åpningsdiameteren for denne renne er litt større enn diameteren av spolens 45 sideplate. Hullisten 46 er således stivt festet til akselen 35 ved hjelp av holderen 43, og ved påsetning av spolen 45 vil spolens sidestykke som befinner seg på samme side som lagrene 43 og 44

få kontakt med den indre av rennen 47. Til å feste spolen benytter man en mutter 48 med sylindrisk ytterside, og hvor profilen av den forreste ende er avrundet, idet denne mutter skrues inn på akselens 35 gjenger 38. Denne mutter fastholder en annen hullist 49

som likeledes er lagret av en skive av metallplate, hvis kant er bøyd slik at der dannes en kanal eller renne 50. Hullisten 49

kan være i ett stykke med mutteren 4 8 eller danne en adskilt del. Den vil fortrinnsvis være utstyrt med en sentral ring 51 festet til innersiden og slik dimensjonert at den passer til den sylin-driske omkrets av ringen 44 og støtter seg mot den forreste sideplate av spolen 45 når mutteren 48 er skrudd inn på gjengene 38. Således er spolen 45 stivt festet til akselen 35 og dens to sideplater er dekket av hullistene 46 og 49.

Mutteren 48 kan også være utstyrt med en innretning for hurtig lukning under anvendelse f.eks. av et bayonette-system.

Akselen 35 er gjennomboret over hele sin lengde av en sentral sylindrisk kanal 52 som har avrundede åpninger ved sine to ender og som det fremgår av fig. 4 blir tråden 66 rullet av fra kjernen av spolen 45 og ledet derfra gjennom kanalen 52 i retning fra høyre mot venstre på fig. 4. Fra venstre ende.av akselen 35 rettes tråden mot en hullskive for kordellslagning, hvori den settes sammen med identiske tråder som kommer fra andre spoler montert på det beskrevne apparat. Den bane som følges av tråden 36 under maskinens funksjon, er vist på fig. 4 og 5. Remmene 37 driver i virkeligheten spolene 45 med dreiebevegelse i pilens B retning på fig. 5, dvs. i retning motsatt den for viklingen '53 festet på spolens kjerne, slik at et segment av tråden vil under virkningen av sentrifugalkraften danne en løkke 66a som strekker seg fra viklingens 53 overflate helt til kontakt med den utslingningshindrende kapsling 41 og deretter til den -frie ende av akselen 35 hvor den trenger inn i kanalen 52. Det er således skaffet en innretning for stramming av tråden ved virkningen av sentrifugalkraften, hvilken er konsentrert i konstruksjonen og kan lett reguleres. Det er faktisk tilstrekkelig å variere dreiehastigheten for drivmotoren for skivene 36 for at den sentrifugalkraft som virker på løkkene 66a dannet omkring hver spole, skal forandre seg nøyaktig på samme måte for alle fire tråder i fireren. Således vil de spenninger for hvilke de forskjellige tråder utsettes, forbli like til enhver tid.

Rennene 4 6 og 4 9 spiller en viktig rolle i apparatets funksjon ved å sikre regelmessig avspoling av spolene selv når det dreier seg om standard spoler, hvis viklinger er formet på spoleapparater som arbeider automatisk, og særlig for spoleapparater med kontinuerlig overføring av tråden fra en spole til en etter-følgende. Disse spoleapparater med automatisk funksjon gir nød-vendigvis ved innledning av avspolingen en trådende, hvis lengde er i det minste lik differansen i radius mellom kjernen og omkret-sen av spolens sidestykke. Denne trådende, vist delvis ved 54 på fig. 5, er noanalt innfelt i viklingen, men etter hvert som tykkelsen av denne avtar under dannelsen av kabelen, kommer den til syne og under virkningen av sentrifugalkraften vikler den seg radialt ut i nærheten av den ene eller den annen av spolens sidestykker. Det er klart at hvis rennene 46 og 49 mangler,

kan denne trådende ut fra en viss grad av avspoling forstyrre det trådsegment 66 som danner løkken 66a for stramming, slik at det kan føre til trådbrudd. Derimot vil rennene 46 og 49 ta imot trådenden 54 uansett ved hvilken ende av spolen denne befinner

seg og hindre enhver innblanding med strammeløkken 66a.

Endelig er det ved hjelp av de ovenfor beskrevne organer mulig å regulere størrelsen av løkkene 66a ved maskinens start når man går frem på følgende måte: Når spolene er satt på plass; . føres endene av trådene 66 gjennom kanalene 52 og deretter mot hullskiven i kordellslagningsapparatet og frem til mottakerorganet, vanligvis dannet av en mottagerspole. Sistnevnte er tilkoplet drivende organer for rotasjon med en hastighet som likeledes er innstillbar og som utgjør organene for trekking av kabelen. Ved start av maskinen' drives avspolingsapparatets motor med en progressivt økende dreiehastighet som tiltar ifølge linjen 55 på diagrammet, på fig. 6. Etter noen sekunder, dvs. når en viss på forhånd bestemt dreiehastighet er oppnådd, opphører aksellerasjonen,og man bibehol-der motoren på en konstant hastighet som vist ved segmentet 56 på fig. 6. I dette øyeblikk er kordellslagningsmaskinen igang med en progressivt økende hastighet som følger linjen 57 og maskinens aksellerasjon fortsetter lineært helt til hastighetsområdet som tilsvarer den horisontale linje 58. Fra dette øyeblikk (linje 59

på fig. 6) aksellererer man avspolingsapparatet på nytt langs den rette linje 60 synkront med aksellerasjonen av kordellslagningsapparatet, og dette foregår helt til den har nådd den hastighet som er vist med den rette linje 58. Spolenes 45 dreiehastighet svarer da til den horisontale linje 61 som gir den valgte bremse-verdi, dvs. verdien av den stramming tråden utsettes for.

Ved stans av maskinen går man frem på den omvendte måte som vist ved segmentene 62, 63, 64 og 65 i skjemaet på fig. 6. For å retardere akslene 35 kan man anvende samtidig styring av drivmotoren for remskivene 37 og bremsene 40. Man kan da ved å styre kordellslagningsmaskinens hastighet og hastigheten av avspolingsapparatet langs kurven på fig. 6 bringe avspolingsapparatet til en funksjonstilstand som svarer til den ønskede. Strammingen eller spenningen i trådene avhenger av løkkenes dimensjoner og av dreiehastigheten for matespolene.

Som et rent eksempel vil en kabelmaskin for firere,

hvori kobber-tråder med diameter 0,6 mm med isolering av poly-ethylen på 1,3 mm diameter kordellslås for å danne en firer, funksjonere under følgende betingelse:

Matespolene med 450 mm utvendig diameter og 225

mm innvendig i diameter blir først startet og oppnår på 3 sekunder en hastighet 300 o/minsom er i stand tLl å frembringe løkker mellom spolenes sideflate og den utsly.ngningshindrende kapsling. Hastigheten stabiliseres da, og kordellslagningsapparatet og

trékkapparatet for fireren settes igang med progressivt økende hastigheter. Etter starten av disse apparater øker man dreiehastigheten for matespolene opp til 900 omdreininger i minuttet eller o/min, mens dreiehastigheten for den U-formede bøyning 4 går opp i 1800 o/min, og for trekkorganene en verdi som er slik at firerens skritt er 80 mm. Under disse betingelser som tilsvarer maskinens permanente arbeidsbetingelser, er da trådenes og firerens lineære hastighet 2,88 m/min.

Hvis nødvendig, kan kordellslagningsmaskinen være utstyrt med en automatisk programmert styreinnretning som uten manu-ell innblanding gjennomfører programmet med økning av hastigheten og retardering av denne som vist på fig. 6.

Det kan tenkes flere typer innretninger for påføring av spenningen som utstyr for en maskin av den type som er vist på fig. 1. Erfaringen har imidlertid vist at den praktiske anvendelse av visse av disse innretninger i noen tilfeller medfører vanske-ligheter og ulemper som det er viktig å eliminere. Avspolingsapparatet forsynt med regulerbare strammeinnretninger vist på

fig. 4 og 5 er særlig fordelaktig når det gjelder igangsetting

og regulering av funksjonen for fi.rejrkabelmaskinen og kordellslagningsmaskinen.

Det kan Imidlertid også tenkes andre utførelser av det ovenfor beskrevne avspolingsapparat. Således f.eks. ifølge den skjematiske fremstilling på fig. 7, og ved å gå ut fra en avspolingsinnretning med trekk 67 av kjent type, som omfatter som antydet ovenfor, en fast spole 68, en kjegleformet utslyngnings-hindring 69 som strekker seg omkring spolen og foran denne og en fangplate 70 som omgir den forreste sideplate på spolen, kan man bevirke føring av tråden 71 i rekkefølge over to føringsorganer 72 og 73 dannet av skiver hvis akser befinner seg loddrett på trådretningen, festet slik at de tangerer den samme rette linje på en bevegelig ramme 75 som kan svinge om den nevnte rette linje. Mellom disse to skiver bærer den bevegelige ramme en tredje skive 76 med akse parallell med de to første, drevet slik at tråden løper over de tre skiver og følger en hovedsakelig triangulær bane. Den mellomliggende skive 76 som kan være nær den forreste skive, og den bakre skive 73 danner et føringsorgan, fra hvilket tråden trekkes i en retning som faller sammen med dreieaksen for den bevegelige ramme og avgrenser således endene av en fri passe-ring, gjennom hvilken strekker seg trådsegmentet 77. Som følge av driften av den bevegelige ramme 75 med dreiebevegelse om sin" akse, blir hele det trådsegment som befinner seg i den frie passasje, utsatt for en sentrifugalkraft som er fordelt- og rettet loddrett på dreieaksen. Disse strammeorganer tilføyet til avspolings-anordningen med trekk 67 av kjent type danner en slags filter for spenningsvariasjoner som tråden kan bli utsatt for når den forlater avspolingsapparatet, slik at alle uregelmessigheter eller støt vil bli eliminert etter gjennomgangen gjennom avspolingsapparatet.

Dessuten, i stedet for at den fordelte kraft som trådsegmentet i den frie passasje utsettes for, skal være en sentrifugalkraft, kan apparatet være slik konstruert at det anvender andre krefter, f.eks. krefter som har elektromagnetisk opprinnelse. Det er for dette formål tilstrekkelig når tråden er av et ledende materiale å føre en strøm gjennom det trådsegment som befinner seg mellom de to føringsorganer og anbringer dette segment i et magnet-felt, hvilket felt f.eks. er jevnt og loddrett på den rette linje som forbinder de to føringsorganer. Hvis man gir tråden en viss slakk ved dennes innføring i apparatet, vil den øyeblikkelig danne en løkke i den således avgrensede frie passasje. De elektromagnetiske virkninger som oppstår mellom strømmen gjennom tråden og magnetfeltet vil føre til at tråden utsettes for en stramming som vil være regulerbar uavhengig av trekkehastigheten for tråden og som gjør det mulig å eliminere innvirkningene av små variasjoner som kan skyldes uregelmessigheter eller friksjon mellom vinningene på spolen eller friksjonen mot beskyttelses-rennen.

I stedet for en opprinnelig elektromagnetisk kraft kan

man likeledes fremstille avspolingsinnretningen ved mellom to koaksiale føringsorganer å anvende et avløp for fluidum lodd-

rett på den rette linje som forbinder de to føringsorganer. Det er for dette formål tilstrekkelig å anbringe en tilførselsledning og begrense gjennomgangen av fluidum omkring tråden ved hjelp av vegger som avgrenser en strømningskanal med liten tykkelse,

hvori fluidumet strømmer og fører med seg tråden slik at den viker ut i sideretning.

De ovenfor beskrevne avspolingsapparater sikrer avspoling av en tråd med en meget konstant spenning og eliminerer meget små støt som kan skilles at vinningene ligger over hverandre på matespolene. Disse innretninger utelukker ikke tilstedeværelsen av bremser for å øke trådspenningen hvis dette behov opptrer. Disse bremser kan rotere sammen med trådene hvis man vil unnvære fenome-ner med tilleggstorsjon.

Anvendelsen av et avspolingsapparat av den art som er beskrevet ovenfor, på en kordellslagningsmaskin vil betydelig øke denne maskins ytelse. Det har vist seg at ubalanser i kapasiteten, bl.a. verdiene ', avtar merkbart for å nå verdier som svarer til beregningene. Det er i virkeligheten nødvendig alltid å regne med isoleringstykkelser som varierer omkring en hundrededels milli-meter. Kapasitetubalansene kan da skyldes differanser mellom trådene. Disse blir redusert. Ved omhyggelig å påse at der anvendes identiske tråder på en kordellslagningsmaskin forsynt med innretninger til å absorbere øyeblikkelige støt, får man firere, hvor verdiene K^' f.eks. er mindre enn 20 pF for en lengde på 300 m.

Claims (5)

1. Maskin for kordellslagning til fremstilling av kabler ved kordellslagning av et antall parter, omfattende et utleveringsapparat med et antall dreiende anordnede utleveringsspoleholdere, minst en kordellslagningsdyse, hvortil partene føres fra utleveringsspolene, et kordelislagningsapparat (4), et opptaksapparat med en holder (5) for en opptaksspole (6), og en drivanordning (6a; 13, 17) for opptaksspolen og for utleveringsspoleholderne, karakterisert ved at der er bare en kordellslagningsdyse (7a), at utleveringsspoleholderne er anordnet for dreining om forskjellige akser som strekker seg symmetrisk i forhold til den eneste kordellslagningsdyse (7a), at et separat føringsele-ment (20, 29, 4 8) med ringform og en separat løkkeskjerm (18, 25,

41) er koaksialt anordnet i forhold til hver enkelt av utleveringsspoleholderne, idet alle de nevnte føringselementer er*1 anbragt i en avstand fra den eneste kordellslagningsdyse, og hver part trekkes over siden av den tilsvarende utleveringsspole og føres fritt gjennom det tilsvarende føringselement og at den nevnte drivanordning for utleveringsspoleholderne er innstillbar for å tillate variasjon av hastigheten for utleveringsspoleholderne uavhengig av hastigheten av kordellslagningsapparatet.

2. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at utleveringsspoleholdernes akser er parallelle.

3. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av utleveringsspoleholderne omfatter en hul aksel, hvilken hule aksel danner nevnte føringselement.

4. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at løkkeskjermene er dreibart anordnet med de tilsvarende utleveringsspoleholdere .

5. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at løkkeskjermene er ubevegelige.