NO141882B - Trykkavlastningsluke, saerlig for lasterom i gasskip - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrbrer en trykkavlastningsluke,

særlig for lasterom i gasskip. For LPG-skip med tanksystem-

er som krever sekundærbarriere (forst og fremst fullkjblte prismatiske tanker) er det nodvendig å anordne trykkavlast-ningsinnretninger for lasterommene. Disse innretningene skal tre i funksjon i tilfelle stbrre gasslekkasje ifra primær-tankene, i hvilke tilfelle man ellers ville få en utillate-

lig trykkbkning med påfblgende fare for sprenging av skips-skroget, da jo den utlekkede gass med sitt lave kokepunkt meget raskt vil fordampe.

Det er fra tidligere kjent en trykkavlastnings-

luke som i prinsippet er utfort som en fjærbelastet sikker-hetsventil. En ulempe ved en slik utfbrelse er at trykkavlastningsluken stadig må proves for at man skal være sikker på at den virker. Delvis som folge herav vil det oppstå pro-blemer med tetningen, en viktig konstruksjonsdetalj som det er vanskelig å etterprøve på en lettvint og entydig måte. Innlekking av vann er eksempelvis særdeles lite onskelig i rommene for de isolerte tankene.

En annen årsak til problematiske tetningsforhold

er det beskjedne pakningstrykk man må arbeide med, fordi luken jo skal kunne åpne ved en forholdsvis meget liten trykkforskjell, eksempelvis 0,25 bar.

Med utgangspunkt i den ovenfor nevnte problemstil-ling er det ifblge oppfinnelsen tilveiebragt en trykkavlastningsluke, særlig for lasterom i gasskip, men naturligvis ikke utelukkende for slike forhold, hvilken trykkavlastningsluke er kjennetegnet ved at den holdes i stengt stilling ved hjelp av én eller flere sprengbolter eller liknende, som er beregnet for sprengning eller brudd ved en forutbestemt trykkdifferanse over luken, og at luken er avtettet mot karmen med en fugemasse som er stbpt i en renne rundt lukekarmen og rundt en omlopende lukeflens som rager inn i rennen.

En slik trykkavlastningsluke vil briste ved et onsket åpningstrykk, dvs. at den eller de nevnte sprengbolter brister. Et egnet åpningstrykk kan f.eks. være i stbrrelsesordenen 250 millibar differensialtrykk over luken. Den stbpte tetningsmasse gir en nærmest perfekt og vedlikeholdsfri tetning. Ved at fugemassen stbpes rundt lukeflensen som rager inn i en renne, kan man oppnå tilstrekkelig kontaktflate mellom fugemasse og lukeflensen, samtidig som lukens åpningsfunksjon ikke hindres.

Luken kan fordelaktig være hengselforbundet med karmen. Ved anvendelse av trykkavlastningsluken for det spesielt nevnte formål dreier det seg nemlig om relativt store luker med et areal på eksempelvis over 2 m 2■ og med en tilsvarende tyngde, og det er derfor en fordel at luken blir hengende ved karmen.

Lukens åpningstrykk vil ganske entydig være bestemt av sprengbolten, fordi den anvendte fugemasse vil være så elastisk i forhold til sprengbolten at bare en ubetydelig kraft overfores av tetningen idet sprengbolten ryker.

Når sprenbolten forst er r"dket, vil tetningen ikke være sterk nok til å holde luken lukket.

For å få en skikkelig tetning er det fordelaktig forst å fylle flytende fugemasse i rennen i en hoyde som til-svarer hbyden av lukekarmen, idet rennens andre sidevegg er hbyere. Luken er da allerede satt på plass, slik at flensen griper inn i rennen. Når den forst ifylte masse er herdet, kan så ytterligere fugemasse fylles på, og til slutt kan man fordelaktig ha på et tynt lag av en særlig motstandsdyktig og væskebestandig materialtype, f.eks. silikon.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvis-ning til tegningene hvor

fig. 1 viser et snitt gjennom en trykkavlastningsluke med tilhbrende karm,

fig. 2 viser et detaljert utsnitt av det innsirk-lede området i fig. 1,

fig. 3 viser et grunnriss av lukeanordningen i

fig. 1 og

fig. 4 viser et snitt gjennom en trykkavlastningsluke som i fig. 1, men med en annen dempeanordning.

I fig. 1 er et skipsdekk betegnet med 1 og en åp-ning i dette er betegnet med 2. Rundt åpningen er det plas-sert en lukekarm 3 som overst er lukket med en luke 4. Rundt lukekarmen går det en renne 4 hvori en på luken 4 fastsveiset flens 6 rager ned.

På lukens overside er det to avstivende ribber 7

og 8 hvormed luken er svingbart opplagret om en dreieaksel 9

i en brakett 10 fastsveiset på lukekarmen 3. En brakett 11

er fastsveiset til den motstående side av luken og luken er ved hjelp av en bolt 12 holdt fast i lukket stilling idet bolten 12 er skrudd fast til braketten 11 og til en brakett 13 fastsveiset til lukekarmen 3. Bolten 12 har et avsmalnet midtparti og virker således som en sprengbolt, dvs. at den brister ved en forutbestemt belastning. For å dempe lukens 4 åpningsbevegelse er det i dette utfbrelseseksempel på inn-siden av luken 4 anordnet to hydrauliske stbtdempere 14, 15 som er leddtilknyttet lukekarmen 3 ved 16 og et ore 17 på luken 4 ved 18.

På utsiden av lukekarmen 3 er det rundt karm-åpningen fastsveiset et vinkeljern slik at det dannes en omlbpende renne 5 hvori flensen 6 på luken 4 griper ned når luken er lukket, se særlig fig. 2. Rennen 5 er istbpt et egnet tetningsmateriale, f.eks. en akrylmasse. Tilveiebring-elsen av tetningen skjer fordelaktig på den måten at man fbrst stbper ut et nedre lag 19, omtrent til hbyde med lukekarmen 3, som utgjbr den indre vegg i rennen 5. Etter at dette fbrste istbpte lag 19 er herdet, stbpes så neste lag 20, også av akrylmasse, og det hele avsluttes så med i dette tilfellet et silikonbelegg 21.

Lukens åpningstrykk vil være entydig bestemt av sprengbolten, fordi fugemassen er så elastisk i forhold til bolten at bare en ubetydelig kraft overfares av tetningen når bolten ryker. Når bolten forst er rbket, er ikke tetningen sterk nok til å holde luken lukket. Konstruksjonen er dog slik at man oppnår tilstrekkelig kontaktflate mellom fugemasse og lukeflens, uten at lukens åpningsfunksjon hindres. Tetningen er i praksis perfekt og vedlikeholdsfri. De anordnede støtdempere tjener til å redusere sjokket når luken stanser i åpen stilling. Ved det spesielt angitte anvendelsesformål vil en utlekking av så store gassmengder

at det forer til at trykkavlastningsanordningene må tre i funksjon, representere en så betydelig skade, nærmest et havari, at det må treffes helt spesielle tiltak, og i tråd med dette er det således ikke nbdvendig å tilveiebringe noen form for automatisk lukking av luken.

Utfbrelsesen i fig. 4 er i realiteten som i fig. 1, med unntak av dempeanordningen som i fig. 4 er utfort som et tauelement 22 med en innkoblet fjær 23. Det anvendte tauelement kan f.eks. være et fibertau, mens fjæren som vist er en såkalt fortbyningsfjær.

Claims (5)

1. Trykkavlastningsluke, særlig for lasterom i gass-skip, karakterisert ved at den holdes i stengt stilling ved hjelp av én eller flere sprengbolter (12) eller liknende som er beregnet for -sprengning eller brudd ved en forutbestemt trykkdifferanse over luken (4), og at luken er avtettet mot karmen (3) med en fugemasse (19, 20, 21) som er stbpt i en renne (5) rundt lukekarmen, rundt en omlbpende lukeflens (6) som rager ned i rennen.

2. Trykkavlastningsluke ifblge krav 1, karakterisert ved at rennens ytre sidevegg (5) er hbyere enn den indre sidevegg, som fortrinnsvis utgjores av lukekarmen (3).

3. Trykkavlastningsluke ifblge krav 1, karakterisert ved at luken er hengselforbundét (9) med karmen.

4. Trykkavlastningsluke ifblge krav 1, k a r a k-terisert ved at fugemassen er stopt i flere lag (19, 20, 21).

5. Trykkavlastningsluke ifblge krav 1, karakterisert ved at fugemassen er en akrylmasse (19, 20) med et toppsjikt av silikon (21).