NO141406B - Baktericide og fungicide oksimkarbonater - Google Patents

Description

Anordning ved telefonanlegg.

Denne oppfinnelse vedrører et telefonanlegg, særlig et såkalt hurtigtelefonanlegg, som omfatter et hovedapparat og et antall biapparater som er forbundet med hovedapparatet over en to-tråds ledning og inneholder et manuelt påvirkbart koblingsorgan, ved hjelp av hvilket hovedapparatet kan anropes, og hvor hovedapparatet er utstyrt med en forsterker og forbundet med en likespenningskilde for mat-ning av forsterkeren.

Anlegg'av denne art er tidligere kjent, hvor toiapparatene er koblet til hovedapparatet således at de lydomdannende organer i biapparatene, når anlegget er i ro, er forbundet med inngangen til forsterkeren i hovedapparatet- over forbindelsesledningene. Forsterkeren utgjøres hensiktsmessig av en transistorforsterker, og hovedapparatet kan være forsynt med anordninger som ved anrop fra eller til biapparatene auto-matisk forbinder forsterkeren med likespenningskilden, således at den får den nødvendige likestrømenergi så snart anlegget utnyttes, mens forsterkeren ikke til-føres noen likestrømenergi når anlegget er i ro.

Tidligere kjente anlegg av denne art er imidlertid beheftet med visse ulemper. Således kreves der et særskilt trådpar fra hvert biapparat for manøvrering av hovedapparatets forsterker. Videre er det ved de kjente anordninger ikke mulig å hemme-ligholde samtalen, idet hovedapparatet, når det anropes fra et biapparat, og besvarer anropet, ikke bare vil gjengi det som sies ved det anropende biapparat, men også det som eventuelt sies ved øvrige biapparater. Riktignok kan biapparatene være forsynt med manuelt påvirkbare koblingsorganer, såkalte hemmeligholdelsesknap-per, for å hindre en således ikke tilsiktet taleoverføring, men der foreligger den fare at abonnenten ved biapparatet forsømmer å stille dette koblingsorgan i den for øye-blikket riktige stilling.

Et av formålene med oppfinnelsen er å tilveiebringe et hurtigtelefonanlegg av den ovennevnte art, ved hvilket der bare kreves to tråder i de ledninger som forbinder hovedapparatet med biapparatene, hvilke tråder altså både anvendes til overføring av manøversignaler og meddelelsessignaler.

Et annet formål er å skaffe et telefonanlegg av den angitte art, hvor der auto-matisk oppnås hemmeligholdelse når hovedapparatet besvarer et anrop fra et av biapparatene, således at taleoverføring fra biapparatene til hovedapparatet hindres med unntakelse av for det anropende bi-apparats vedkommende.

Ifølge oppfinnelsen er koblingsorganet

i hvert biapparat anordnet til ved påvirkning å etablere en likestrøm-ledende forbindelse mellom de to tråder i ledningen til hovedapparatet; hovedapparatet er forsynt med en elektrisk port som er innkoblet mellom likespenningskilden og forsterkeren og som er forsynt med en styreelektrode som i anleggets hvilestilling påtrykkes en sådan likespenning at porten er stengt, og som er forbundet med en spen-

ningsdeler som ved påvirkning av koblingsorganet i et av biapparatene innkobles i den av koblingsorganet etablerte likestrøm-krets og derved påtrykker styreelektroden en sådan styrespenning at porten åpnes.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i tilslutning til tegningen som viser et koblingsskjema av et telefonanlegg utført i henhold til oppfinnelsen.

Det på tegningen viste anlegg omfatter

et hovedapparat A og fire biapparater Bl, B2, B3 og B4. Bare ett av biapparatene, nemlig B2, er vist i detalj på tegningen, idet de øvrige biapparater forutsettes å være utført på samme måte som dette. Biapparatene er forbundet med hovedapparatet over to-tråds ledninger.

I hovedapparatet finnes en forsterker

F som hensiktsmessig utgjøres av en transistorforsterker. Dens inngangsledninger er betegnet med i og dens utgangsledninger med u, mens lederne for tilførsel av den nødvendige likestrømenergi til forsterkeren er betegnet med e. En kondensator Cl er koblet i serie med den ene inngangsleder.

Hovedapparatets lydomdannende organ AZ er av en slik type at det kan tjene både som mikrofon og høyttaler. Det skal således ved taleoverføring fra hovedapparatet til et av biapparatene være forbundet med forsterkerens inngang og ved tale-overføring fra .biapparatet til hovedappara-tene være forbundet med forsterkerens utgang. I det første tilfelle skal ledningen fra biapparatet være forbundet med forsterke- • rens utgang og i det annet tilfelle med dets inngang. Den nødvendige veksling av forbindelsene fra det lydomdannende organ og de innkommende ledninger til forsterkeren bevirkes ved hjelp av en omkobler TK som i det følgende skal omtales som tale-omkobler.

I den ene tilførselsledning til det lydomdannende organ AZ finnes en såkalt hemmeligholdelseskobling bestående av en likeretterdiode*Dll og en dermed parallell-koblet bryter SA. Når bryteren SA er sluttet er likeretterdioden Dll uvirksom. Hvis bryteren SA er åpen representerer derimot dioden Dll en ikke-lineær impedans for signalstrømmene. Derved bevirkes en så sterk forvrengning av de innkommende talesignaler at disse gjengis av det lydomdannende organ AZ som et uartikulert brus som ikke er forståelig, hvis nærvær indikerer for abonnenten ved hovedapparatet at hemmeligholdelseskoblingen er i funksjon.

Hovedapparatet er ennvidere forsynt med et antall koblingsorganer AKI, ÅK2, AK3 og AK4 som kan betegnes som anrops-tangenter og er manuelt påvirkbare; hver av dem tilsvarer et visst biapparat og påvirkes ved anrop til eller fra vedkommende biapparat.

Taleomkobleren TK er hensiktsmessig av den tilbakefjærende type slik at den, når den manuelle påvirkning på den opp-hører, går tilbake til sin utgangsstilling og de til omkobleren hørende bevegelige kontakter inntar den på tegningen viste stilling. Anropstangentene AKI—AK4 er derimot fortrinnsvis av den selvlåsende type som forblir i den stilling i hvilken de inn-stilles ved den manuelle påvirkning. Når anlegget er i ro, inntar de til anropstangentene hørende kontakter de på tegningen viste stillinger. Eventuelt kan hovedapparatet være forsynt med en særskilt tilbakestillingstangent som er mekanisk koblet med anropstangentene AKI—AK4, slik at disse kan tilbakestilles ved påvirkning av tilbakestillingstangenten.

Hovedapparatet omfatter videre en transistor, et antall motstander og et antall likeretterdioder. Formålet med disse koblingselementer vil fremgå av følgende funksjonsbeskrivelse.

Den likestrømenergi som kreves til anleggets drift, uttas fra en strømkilde E i hovedapparatet. Forbindelsesledningene mellom strømkildens poler og anleggets øvrige deler er ikke inntegnet på figuren, men bare de punkter i anlegget som er lorbundet med spenningskildens positive eller negative pol er markert med plus-henholdsvis minustegn.

Hvert biapparat er forsynt med et lydomdannende organ BZ som likesom det lydomdannende organ AZ i hovedapparatet, tjener både som mikrofon og som høyt-taler. Organet BZ er forbundet med ledningen til hovedapparatet over en kondensator C2. Ennvidere er der i den ene forbindelse til organet BZ innkoblet en hemmeligholdelseskobling bestående av en likeretterdiode D20 og en dermed parallell-koblet bryter SB. Denne kobling virker på samme måte som den ovenfor beskrevne hemmeligholdelseskobling i hovedapparatet.

I hvert biapparat finnes der også en motstand R21 og en kontakt BK. Kontakten BK som er manuelt påvirkbar og nor-malt åpen, er bestemt til å sluttes ved anrop fra vedkommende biapparat til hovedapparatet, hvorved motstanden R21 innkobles mellom de to tråder i ledningen til hovedapparatet og etablerer en ledende forbindelse mellom disse tråder. Kontakten BK er hensiktsmessig tilbakefj ærende, slik at den går tilbake til den på figuren viste utgangsstilling så snart den manuelle påvirkning opphører.

Hvis abonnenten ved hovedapparatet vil anrope f. eks. biapparat B2, påvirker han anropstangenten AK2. Den innkommende ledning fra biapparatet B2 forbindes derved direkte med forsterkerens F inngang over kontaktene 22 og 24 på koblingsorganet AK2. Samtidig forbindes spenningskildens E positive pol med forsterkeren av kontakten 25 på koblingsorganet AK2; da spenningskildens negative pol er direkte koblet til forsterkeren, får denne nu den nødvendige likestrømenergi. Tale-forbindelse er nu opprettet i retning fra biapparatet B2 til hovedapparatet. Når abonnenten ved hovedapparatet selv vil kunne høres i biapparatet, påvirker han taleomkobleren TK, slik at samtaleretnin-gen vendes. Når samtalen er slutt, stilles anropstangenten AK2 tilbake til sin opp-rinnelige stilling.

Det antas nu at abonnenten ved biapparatet B2 vil anrope hovedapparatet. Han .påvirker da omkobleren BK, slik. at motstanden R21 innkobles mellom trådene i ledningen til hovedapparatet. Derved oppstår en ledende forbindelse fra den positive pol på likespenningskilden E i hovedapparatet over motstanden R3, kontakten 23 på koblingsorganet AK2, trådene b i 'ledningen til biapparatet, motstanden R21 i biapparatet, tråden a i ledningen, likeretterdioden D2 i hovedapparatet, kontaktene 41, 31, 21 og 11 på kontaktorganene AK4, AK3, AK2 og AKI og motstanden R4 til likespenningskildens negative pol. Like-strøm vil derved passere gjennom likeretteren D2 i dennes gjennomslipningsret-ning og likeretteren «åpnes» således for talevekselspenninger fra biapparatet B2. Motstanden R21 i biapparatet har så stor verdi at den ikke i nevneverdig grad dam-per de utgående talevekselspenninger; disse overføres således over den nettopp beskrevne krets til inngangen på forsterkeren F i hovedapparatet.

I den ene likestrømtilførselsledning til forsterkeren F er emitter-kollektorstrek-ningen av en transistor T av P-N-P-typen innkoblet. Transistorens emitter får sin likespenning fra forbindelsespunktet mellom en likeretterdiode D10 og en motstand RI. Dioden D10 og motstanden RI danner en spenningsdeler innkoblet mellom likespenningskildens E poler. Transistorens basis er forbundet med likespenningskildens positive pol over motstandene R2 og R3. Sålenge koblingsorganet BK i et av biapparatene ikke er sluttet, går der ingen strøm i motstandene R2 og R3 og følgelig finnes der heller intet spenningsfall over disse motstander, hvorfor transistorens basis i dette tilfelle vil ha positiv spenning i forhold til emitteren; emitter-kollektor-strekningen er således sperret. Når deri beskrevne likestrømkrets sluttes ved at koblingsorganet BK i et av biapparatene påvirkes, forandres imidlertid basiselektrod-ens potensial, da motstanden R3 inngår i den nevnte krets og sammen med de øvrige i kretsen inngående motstander danner en spenningsdeler. Den nevnte motstand er slik dimensjonert at transistorens basis-elektrode nu får negativ spenning i forhold til emitteren. Transistorens emitter-kollek-torstrekning blir derfor ledende og forsterkeren F får likestrøm over denne. Transistoren T virker således som en port som åpnes eller stenges ved endring av for-spenningen på basiselektroden.

Talesignaler fra det lydomdannende organ BZ i biapparatet B2 kan således nu overføres til hovedapparatet og der for-sterkes og gjengis av det lydomdannende organ AZ. Det forutsettes at abonnenten ved biapparatet nu opplyser om sitt appa-ratnummer eller på annet vis gir seg til "ijenne, slik at abonnenten ved hovedapparatet kan identifisere det anropende biapparat. Abonnenten ved hovedapparatet påvirker da det tilsvarende koblingsorgan AK2. Derved brytes den nettopp nevnte forbindelse mellom biapparatet og hovedapparatets forsterker over likeretterdioden D2 ved at kontakten 21 på AK2 åpnes; i stedet forbindes ledningstrådene fra biapparatet direkte med forsterkeren over kontaktene 22 og 24 på AK2 og kontakter på taleomkobleren TK. Videre sluttes der en direkte forbindelse mellom likestrøm-kildens positive pol og forsterkeren over kontakten 25 på AK2; transistoren T blir samtidig kortsluttet. Taleoverføringen og strømmatningen skjer altså nu over de samme kretser som utnyttes når anrop skjer fra hovedapparatet til biapparatet.

Når samtalen er avsluttet, fører abonnenten ved hovedapparatet koblingsorganet AK2 tilbake til hvilestilling. Dette kan, som ovenfor nevnt, enten skje ved direkte påvirkning av organet AK2 eller ved påvirkning av en felles tilbakestillingstangent. Denne tilbakestillingstangent kan også være anordnet til å påvirke kontakt-organer som slutter en utladningsvei for kondensatorene Cl i hovedapparatet og C2

i biapparatet, slik at utladningsstrømmer fra disse kondensatorer ikke skal forårsake noen forsinkelse av anleggets tilbakegang til hviletilstanden.

Når abonnenten ved hovedapparatet

besvarer et anrop fra et biapparat ved å

påvirke vedkommende anropstangent, for

eks. AK2, brytes derved den felles forbindelse fra likeretterne Dl—D4 til motstanden R4 og forsterkerens inngang; sålenge

forbindelsen med det først anropende biapparat består, kan derfor ingen av de

andre biapparater anrope hovedapparatet.

Kontaktene 11, 21, 31 og 41 kan erstattes

med en eneste kontakt som er anordnet til

å brytes når hvilket som helst av koblingsorganene AKI—AK4 påvirkes.

Claims (3)

1. Anordning ved et telefonanlegg som

omfatter et hovedapparat og et antall biapparater som hvert er forbundet med hovedapparatet over en to-trådet ledning og inneholder et manuelt påvirkbart koblingsorgan, ved hjelp av hvilket hovedapparatet kan anropes og hvor hovedapparatet er utstyrt med en forsterker og forbundet med en likespenningskilde for mat-ning av forsterkeren, karakterisert ved at 'koblingsorganet (BK) i hvert biapparat (B2) er anordnet til ved påvirkning å etablere en likestrøm-ledende forbindelse mellom de to tråder (a, b) i ledningen til hovedapparatet (A), og at hovedapparatet er forsynt med en elektrisk port (T) som er innkoblet mellom likespenningskilden (E) og forsterkeren (F) og som er forsynt med en styreelektrode som i anleggets hvilestilling påtrykkes en sådan forspenning at porten er stengt, og som er forbundet med en spenningsdeler (R3, R4) som ved påvirkning av koblingsorganet i et av biapparatene innkobles i den av kob- lingsorganet etablerte likestrømkrets og derved påtrykker styreelektroden en sådan styrespenning at porten åpnes.

2. Anordning i henhold til påstand 1, karakterisert ved at de to tråder (a, b) i hver ledning fra biapparatene (Bl—B4) er forbundet med forsterkeren (F) og likestrømkilden (E) i hovedapparatet (A) over en krets, i hvilken der inngår en for vedkommende ledning (f. eks. 2) individuell likeretterdiode (f. eks. D2) som er således orientert i forhold til likestrøm-kilden (E) at der flyter strøm gjennom likeretterdioden i dens gjenhomslipningsret-ning når koblingsorganet i det tilsvarende biapparat (B2) påvirkes.

3. Anordning i henhold til påstand 1 eller 2, hvor hovedapparatet er forsynt med et til antallet biapparater svarende antall koblingsorganer, ved hjelp av hvilke biapparatene kan anropes .selektivt fra hovedapparatet, karakterisert ved at samtlige de for ledningene (1—4) individu-elle likeretterdioder (Dl—D4) i hovedapparatet (A) er forbundet med forsterkeren (F) over en felles forbindelse, og at der finnes anordninger (11, 21, 31, 41) for bryt-ning av denne forbindelse, hvilke anordninger kan påvirkes av koblingsorganene (AKI—AK4) i hovedapparatet, så forbindelsen brytes når hvilket som helst av disse koblingsorganer påvirkes, og at hvert av disse koblingsorganer er forsynt med kontakter (22, 24) som er anordnet til å for-binde ledningen (f. eks. 2) fra vedkommende biapparat (B2) direkte med forsterkeren (F) og ytterligere kontakter (25) som er anordnet til ved påvirkning å kort-slutte porten (T).