NO141248B

NO141248B - DEVICE FOR AN OBJECT WITH SEVERAL EXTRACTABLE ELEMENTS, EG. A FILE CABINET WITH DRAWERS

Info

Publication number: NO141248B
Application number: NO763315A
Authority: NO
Inventors: Inge Solstad
Original assignee: Noboe Fab As
Priority date: 1976-09-28
Filing date: 1976-09-28
Publication date: 1979-10-29
Also published as: DK423977A; CH626940A5; GB1587567A; SE7710787L; DE2743158C2; SE429289B; DE2743158A1; NO763315L; DK148103B; NO141248C; FR2365677A1; DK148103C; FR2365677B3

Description

Bitumenholdige olje-i-vann-emulsjoner. Bituminous oil-in-water emulsions.

Oppfmeisen angår olje-i-vann-emulsjoner, hvor den dispergerte fase omfatter polyepoxyd, en polymerisert umettet syre med lang kjede og et foitumeniøst materiale. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte til påføring av overtrekk under anvendelse av slike emulsjoner. The invention relates to oil-in-water emulsions, where the dispersed phase comprises polyepoxyd, a polymerised unsaturated acid with a long chain and a foitumenious material. The invention also relates to a method for applying coatings using such emulsions.

Ved fremstilling av asfalttekningsma-teriale på toasis av fiber/materialer, som f. eks. glassfiber, har det vært praksis å binde løse glassfibre til sammenhengende baner ved å tilføre en liten mengde av en konvensjonell harpiks, tilstrekkelig til å binde fibrene sammen, og derpå overtrekke den resulterende matte med asfalt. Stiv-heten av de ikke overtrukne, plast-bundne matter skapte vanskeligheter ved den senere behandling. Bruken av emulsjoner fremstilt ifølge oppfinnelsen skaffer en metode hvorved glassfibre lett kan holdes sammen i en fleksibel matte. Skjønt foreliggende oppfinnelse tok sikte på å løse dette spesielle problem, er det blitt funnet at emulsjonene ifølge oppfinnelsen er egnet for en lang rekke forskjellige andre anvendelser. De skaffer nye metoder for nedleggelse av bitumenøse epoxydmaterialer som har meget overlegne egenskaper i forhold til konvensjonelle asfalter. When producing asphalt paving material on the basis of fiber/materials, such as e.g. fiberglass, it has been the practice to bind loose glass fibers into continuous webs by adding a small amount of a conventional resin, sufficient to bind the fibers together, and then coating the resulting mat with asphalt. The stiffness of the uncoated, plastic-bonded mats created difficulties in the subsequent processing. The use of emulsions produced according to the invention provides a method by which glass fibers can be easily held together in a flexible mat. Although the present invention was aimed at solving this particular problem, it has been found that the emulsions according to the invention are suitable for a wide variety of other applications. They provide new methods for laying bituminous epoxy materials which have very superior properties compared to conventional asphalts.

Oljefasen i de nye emulsjoner er en blanding omfattende et polyepoxyd, en polymerisert umettet langkjedet syre og et bitumenøst materiale. Slike blandinger kan i det foreliggende for bekvemhets skyld være betegnet «bitumenøse epoxyd-materialer». De er beskrevet i detalj i U.S. patent nr. 2 956 034. The oil phase in the new emulsions is a mixture comprising a polyepoxyd, a polymerised unsaturated long-chain acid and a bituminous material. For the sake of convenience, such mixtures may here be termed "bituminous epoxy materials". They are described in detail in U.S. Pat. patent No. 2,956,034.

De bitumenøse epoxydmaterialer er relativt viskose, selv ved moderat for-høyede temperaturer. De kan ikke holdes i lengere tid ved temperaturer hvor de ville være lettf ly tende, fordi herdningsreaksjo-nen finner sted ved slike temperaturer. De er følgelig ikke egnet, som sådanne, for anvendelse som bindemiddel i fiberglass-matter, og dette gjelder også andre anvendelser hvor det er ønskelig at det bitumenøse epoxydmiateriale trenger inn i trange åpninger, hvortil det er nødvendig med en lettflytende tilstand. The bitumenous epoxy materials are relatively viscous, even at moderately elevated temperatures. They cannot be kept for a longer time at temperatures where they would flow easily, because the hardening reaction takes place at such temperatures. They are therefore not suitable, as such, for use as a binder in fiberglass mats, and this also applies to other applications where it is desirable that the bitumenous epoxy material penetrates into narrow openings, for which a fluid state is necessary.

Det er nå blitt funnet at disse vanskeligheter kan overvinnes ved at man bruker olje-i-vann-emulsjoner i hvilke den dispergerte fase er en 'blanding av et polyepoxyd med mere enn en vic-epoxy-grup-ge, en polymerisert umettet langkjedet syre og et 'bitumenøst materiale, og hvor den vandige fase inneholder et emulgeringsmiddel. It has now been found that these difficulties can be overcome by using oil-in-water emulsions in which the dispersed phase is a mixture of a polyepoxyd with more than one vic-epoxy group, a polymerized unsaturated long-chain acid and a bituminous material, and wherein the aqueous phase contains an emulsifier.

Emulsjonen av et bitumenøst epoxyd-materiale fremstilles ved at man tilbereder en væskeformig blanding av et polyepoxyd med mere enn en vic-epoxy-gruppe, en polymerisert umettet langkjedet syre og et .bitumenøst materiale, og dispergerer den væskeformige blanding i en- vandig fase inneholdende et emulgeringsmiddel. Skjønt ingrediensene i emulsjonene, hvilket vil bli nærmere forklart, kan undergå og vanligvis undergå noen reaksjon med hinannen mens emulsjonene tilberedes og lagres, beskrives emulsjonene som omfattende: en dispergert olj ef ase bestående hovedsakelig av et polyepoxyd, en polymerisert fettsyre og et bitumenøst materiale; en vandig disper-gerende fase; og et emulgeringsmiddel. Det vil forståes at foreliggende beskri-velse innbefatter de produkter som dannes ved omsetning av ingrediensene med hver-andre under fremstilling og lagring. The emulsion of a bituminous epoxy material is prepared by preparing a liquid mixture of a polyepoxy with more than one vic-epoxy group, a polymerized unsaturated long-chain acid and a bituminous material, and dispersing the liquid mixture in an aqueous phase containing an emulsifier. Although the ingredients of the emulsions, as will be further explained, may and usually do undergo some reaction with one another while the emulsions are prepared and stored, the emulsions are described as comprising: a dispersed oil phase consisting essentially of a polyepoxyd, a polymerized fatty acid and a bituminous material; an aqueous dispersing phase; and an emulsifier. It will be understood that the present description includes the products that are formed by reaction of the ingredients with each other during manufacture and storage.

Emulsjonsbestanddeler. Emulsion components.

Polyepoxyder. Polyepoxys.

De polyepoxyder som brukes kan kort sies å omfatte de organiske forbindelser som har mere enn en vic-epoxy-gruppe, dvs. mere enn en The polyepoxys used can be briefly said to include the organic compounds that have more than one vic-epoxy group, i.e. more than one

i molekylet. Disse forbindelser kan være mettede eller umettede, alifatiske, cyklo-alifatiske, aromatiske eller heterocykliske og kan være substituert med substituenter såsom klor, hydroxylgrupper, etherradika-ler o. 1. De kan være monomere eller polymere. in the molecule. These compounds can be saturated or unsaturated, aliphatic, cycloaliphatic, aromatic or heterocyclic and can be substituted with substituents such as chlorine, hydroxyl groups, ether radicals etc. 1. They can be monomeric or polymeric.

Hvis polyepoxyd-materialet er en en-kelt forbindelse som har alle epoxy-grup-pene intakt, er epoxyekvivalentverdien et helt tall, I tilfelle av polymere polyepoxyder kan materialet inneholde litt av det monomere epoxyd eller ha noen av epoxy-gruppene hydratisert eller reagert på annen måte og/eller inneholde marco-mole-kyler med forskjellige molekylvekter. I dette tilfelle kan epoxyekvivalenten være en brøk og kan være toåre ubetydelig høyere enn 1. En annen egnet toeskrivelse av epoxydinnholdet av en epoxyforbindelse er å uttrykke det ved epoxyekvivalenter pr. 100 g. If the polyepoxyd material is a single compound that has all the epoxy groups intact, the epoxy equivalent value is a whole number. In the case of polymeric polyepoxides, the material may contain some of the monomeric epoxy or have some of the epoxy groups hydrated or reacted to different way and/or contain marco-mole coolers with different molecular weights. In this case, the epoxy equivalent may be a fraction and may be two years insignificantly higher than 1. Another suitable rewriting of the epoxide content of an epoxy compound is to express it in terms of epoxy equivalents per 100 g.

Egnede monomere polyepoxydforbin-delser Innbefatter diepoxyderte alkadiener, diepoxyderte alkenylcyclohexener, digly-cidenethere av dihydroxyaromater og andre polyglycidylethere av polyhydroxy-aromater, halogensubstituerte derivater av slike forbindelser, diepoxyethere o. 1. Suitable monomeric polyepoxy compounds include diepoxidized alkadienes, diepoxidized alkenylcyclohexenes, diglycidene ethers of dihydroxy aromatics and other polyglycidyl ethers of polyhydroxy aromatics, halogen-substituted derivatives of such compounds, diepoxy ethers, etc. 1.

Egnede polyepoxyder innbefatter videre epoxyderte estere av polyethylen-umettede monocarboxylsyrer, som f. eks. epoxyderte naturlige poly-umettede oljer. En annen gruppe er epoxyderte estere av umettede enverdige alkoholer og polycarboxylsyrer. En annen gruppe er epoxyderte estere av umettede alkoholer og umettede carboxylsyrer. Nok en gruppe er epoxyderte derivater av polyethylen-umettede polycarboxylsyrer. En annen gruppe er epoxyderte polyestere erholdt ved omsetning av en umettet flerverdig alkohol og/eller umettet polycarotoxylsyre eller -anhydrid. En annen gruppe er glysidyl-etherne av polymeriserte umettede langkjedede syrer, som f. eks. dimere syrer og trimere syrer, som er beskrevet nedenfor. Suitable polyepoxides further include epoxidized esters of polyethylene-unsaturated monocarboxylic acids, such as e.g. epoxidized natural poly-unsaturated oils. Another group are epoxidized esters of unsaturated monohydric alcohols and polycarboxylic acids. Another group are epoxidized esters of unsaturated alcohols and unsaturated carboxylic acids. Yet another group are epoxidized derivatives of polyethylene-unsaturated polycarboxylic acids. Another group are epoxidized polyesters obtained by reacting an unsaturated polyhydric alcohol and/or unsaturated polycaroethoxylic acid or anhydride. Another group is the glycidyl ethers of polymerized unsaturated long-chain acids, such as e.g. dimeric acids and trimer acids, which are described below.

Eksempler på polymere polyepoxyder som er egnet til bruk ifølge oppfinnelsen, innbefatter polypoxypolyhydroxy-polyethere erholdt ved omsetning av en flerverdig alkohol eller flerverdig fenol og et polyepoxyd. Examples of polymeric polyepoxides which are suitable for use according to the invention include polypoxypolyhydroxy polyethers obtained by reacting a polyhydric alcohol or polyhydric phenol and a polyepoxide.

Andre polymere polyepoxyd-forbindelser innbefatter de polymere og sampoly-mere har epoxyinneholdende monomere som har minst en polymeriserbar ethylen-binding. Når monomere av denne type polymeriseres i hovedsakelig fravær av alkalisk eller sur katalysator, som f. eks. i nærvær av varme, oxygen, peroxy-forbindelser, aktinsk lys og liknende, under-går de ytterligere polymerisering ved mul-tippel-:bindingen hvorved epoxygruppen forblir urørt. Disse monomere kan polymeriseres innbyrdes eller med andre ethylen-umettede monomere. Other polymeric polyepoxide compounds include those polymeric and copolymers having epoxy-containing monomers having at least one polymerizable ethylene bond. When monomers of this type are polymerized in the substantial absence of an alkaline or acidic catalyst, such as e.g. in the presence of heat, oxygen, peroxy compounds, actinic light and the like, they undergo further polymerization by the multiple bond whereby the epoxy group remains untouched. These monomers can be polymerized with each other or with other ethylenically unsaturated monomers.

De polyepoxyder som spesielt foretrekkes til bruk i blandingene ifølge oppfinnelsen, er polyglycidyletherne og særlig polyglycidyl-polyetherne av flerverdige fenoler og av flerverdige alkoholer. Polyglycidyl-ebherne av flerverdige fenoler kan erholdes ved omsetning av en flerverdig fenol med et overskudd, dvs. 4—10 mol overskudd, av et halogeninneholdende epoxyd i et alifatisk medium. The polyepoxides which are particularly preferred for use in the mixtures according to the invention are the polyglycidyl ethers and especially the polyglycidyl polyethers of polyhydric phenols and of polyhydric alcohols. The polyglycidyl esters of polyhydric phenols can be obtained by reacting a polyhydric phenol with an excess, i.e. 4-10 mol excess, of a halogen-containing epoxide in an aliphatic medium.

Epihalogenhydrin, spesielt epiklorhydrin, foretrekkes vanligvis som det halogeninneholdende epoxyd. Eksempler på slike epoxyder er videre epibromhydrin, 3-klor-l,2-epoxybutan, 3-torom-l,3-epoxy-hexan, 3-klor-l,2-epoxyactan o. 1. Epihalohydrin, especially epichlorohydrin, is usually preferred as the halogen-containing epoxide. Examples of such epoxides are further epibromohydrin, 3-chloro-1,2-epoxybutane, 3-torom-1,3-epoxy-hexane, 3-chloro-1,2-epoxyactane etc. 1.

Gode eksempler på polyethere erholdt ved omsetning av tois-fenol og epiklorhydrin, er de polyethere som i det føl-gende er betegnet polyebher A og polyether B. Polyether A som inneholder en over-veiende andel 2,2-bis(2,3-epoxypropoxy-fenyl)-propan, erholdes ved omsetning av 2,2-bis(4-hydroxyfenyl) propan med et overskudd av epiklorhydrin. Andre flerverdige fenoler som kan brukes for dette formål, innbefatter recorcinol, catechol, hydrokinon, methylrecorci-nol og flerkjernede fenoler såsom 2,2-bis(4-hydroxyfenyl)butan, 4,4'-dihydrobenzofenon, bis (4-hydroxyfenyl)-ethan og 1,5-dihydroxynafthaien. Polyether A har en molvekt på ca. 350 og en epoxyekvivalens på 1,75. Polyether B, som også er et reaksjonsprodukt av bis-fenol og epiklorhydrin, har en molvekt på 483 og en epoxyekvivalens på 1,9. Foretrukne polyethere er også glycidylpolyethere av flerverdige alkoholer, eksempelvis glycerol. Andre egnede ethere er polyglycidylethere av tetrakis (hydroxyfenyl) alkaner. Good examples of polyethers obtained by reacting tois-phenol and epichlorohydrin are the polyethers which are hereinafter designated polyether A and polyether B. Polyether A which contains a predominant proportion of 2,2-bis(2,3- epoxypropoxy-phenyl)-propane, is obtained by reacting 2,2-bis(4-hydroxyphenyl) propane with an excess of epichlorohydrin. Other polyhydric phenols that can be used for this purpose include recorcinol, catechol, hydroquinone, methylrecorcinol and polynuclear phenols such as 2,2-bis(4-hydroxyphenyl)butane, 4,4'-dihydrobenzophenone, bis(4-hydroxyphenyl)- ethane and 1,5-dihydroxynaphthalene. Polyether A has a molecular weight of approx. 350 and an epoxy equivalence of 1.75. Polyether B, which is also a reaction product of bis-phenol and epichlorohydrin, has a molecular weight of 483 and an epoxy equivalence of 1.9. Preferred polyethers are also glycidyl polyethers of polyhydric alcohols, for example glycerol. Other suitable ethers are polyglycidyl ethers of tetrakis (hydroxyphenyl) alkanes.

En spesiell gruppe av epoxyd-forbindelser som noen ganger kan brukes med fordel, består av kondensasjonsprodukter av polymeriserte organiske syrer av den nedenfor beskrevne type eller av ether-di-eller polycarboxylsyrer eller -anhydrider og minst 1,5 kjemiske ekvivalenter av polyepoxyder av den nettopp toeskrevne type. Den sure bestanddel og polyepoxydet blir fortrinnsvis omsatt i ekvivalent-forhold mellom 1:2 og 1:4 for fremstilling av deres kondensasjonsprodukter. Kondensa-sjonen kan utføres uten oppløsningsmiddel eller i oppløsning i et hydrocarbon-opp-løsningsmiddel, eksempelvis fra 25 til 100 vektspst. av et oppløsningsmiddel som koker over 100° C, idet reaksjonen finner sted ved en temperatur mellom 50° C og 200° C og fortsettes inntil hovedsakelig all syre har reagert, hvorved man får et polyepoxyd-kondensasjonsprodukt. En A special group of epoxy compounds that can sometimes be used with advantage consists of condensation products of polymerized organic acids of the type described below or of ether di- or polycarboxylic acids or anhydrides and at least 1.5 chemical equivalents of polyepoxides of the type just described two-letter type. The acidic component and the polyepoxy are preferably reacted in equivalent ratios between 1:2 and 1:4 to produce their condensation products. The condensation can be carried out without a solvent or in solution in a hydrocarbon solvent, for example from 25 to 100% by weight. of a solvent boiling above 100° C, the reaction taking place at a temperature between 50° C and 200° C and continuing until substantially all the acid has reacted, whereby a polyepoxyd condensation product is obtained. One

amin-katalysator kan anvendes. Foretruk- amine catalyst can be used. prefer-

ne reaktanter er de dimere eller trimere syrer, som er beskrevet nedenfor, og polyether A, supra eller et liknende polyepoxyd. ne reactants are the dimeric or trimeric acids, which are described below, and polyether A, supra, or a similar polyepoxyd.

Polymeriserte organiske syrer. Polymerized organic acids.

De polymeriserte umettede langkjedede syrer som anvendes i henhold til oppfinnelsen, erholdes ved at man polymeri-serer umettede langkjedede syrer ved i og for -seg kjente metoder, eksempelvis ved anvendelse av varme, peroxyd o. 1. Langkjedede syrer som kan brukes for dette formål, innbefatter syrer inneholdende minst 10 canbonatomer og fortrinnsvis mere enn 14 carbonatomer. The polymerized unsaturated long-chain acids used according to the invention are obtained by polymerizing unsaturated long-chain acids by methods known per se, for example by using heat, peroxide, etc. 1. Long-chain acids that can be used for this purpose , includes acids containing at least 10 carbon atoms and preferably more than 14 carbon atoms.

Polymeriseringen kan utføres ved anvendelse av lavere alifatiske estere av de umettede syrer slik at decarboxylering hindres under oppvarmningen, hvorpå estergruppene fjernes ved hjelp av hydro-lyse. Polymer-syrene kan også fremstilles ved andre kjente metoder. The polymerization can be carried out by using lower aliphatic esters of the unsaturated acids so that decarboxylation is prevented during the heating, after which the ester groups are removed by means of hydrolysis. The polymer acids can also be produced by other known methods.

Spesielt foretrukne er de trimeriserte syrer som fåes fra de ethylen-umettede fettsyrer som kan utvinnes fra halvtørrende og tørrende oljer, spesielt de konjugerte fettsyrer inneholdende 12—20 carbonatomer. Den generiske struktur av de resulterende trimeriserte syrer antaes å være den følgende: Particularly preferred are the trimerized acids obtained from the ethylenically unsaturated fatty acids which can be extracted from semi-drying and drying oils, especially the conjugated fatty acids containing 12-20 carbon atoms. The generic structure of the resulting trimerized acids is believed to be the following:

I ovenstående formel er R1, R2 og R3 al-1 kylen-radikaler med mellom 4 og 10 carbonatomer hver, mens R4, R5 er alkyl-radikaler med mellom 4 og 10 carbonatomer hver. Normalt har produktene den følgende generiske formel In the above formula, R1, R2 and R3 are al-1 alkylene radicals of between 4 and 10 carbon atoms each, while R4, R5 are alkyl radicals of between 4 and 10 carbon atoms each. Normally, the products have the following generic formula

De trimere syrer brukes vanligvis i blanding med varierende mengder dimer syre. Blandinger med et innhold av 5— 95 pst. trimer syre kan anvendes. Lavere innhold av trimer syre innenfor dette .området resulterer i større fleksibilitet hos de endelig herdede bitumenøse epoxydmaterialer. Polymeriserte syrer betegnet «trimer syre» inneholder vanligvis, slik de fremstilles kommersielt, en vesentlig del av den dimere og kan inneholde noe høyere polymer, eksempelvis tetramer. The trimer acids are usually used in admixture with varying amounts of dimer acid. Mixtures with a content of 5-95 percent trimer acid can be used. A lower content of trimer acid within this range results in greater flexibility in the finally cured bitumenous epoxy materials. Polymerized acids termed "trimeric acid" usually contain, as they are produced commercially, a significant part of the dimer and may contain somewhat higher polymer, for example tetramer.

Bitumenøse materialer. Bituminous materials.

De bituminøse materialer innbefatter stoffer som inneholder bitumen eller py-robitumen, pyrogene destillater og tjære, pyrogene voksarter og pyrogene residuer (hek og pyrogene asfalter). De er fortrinnsvis sammensatt hovedsakelig av hy-drocarboner skjønt de kan inneholde svovel, nitrogen og oxygenholdige materialer. De er fortrinnsvis smeltbare og C stort sett oppløselige i carbondisulfid. Eksempler på slike 'bitumenøse materialer kan finnes i Abraham: «Asphalts and Allied Substances», vol. 1, side 57, 5. utg. The bituminous materials include substances containing bitumen or pyrobitumen, pyrogenic distillates and tar, pyrogenic waxes and pyrogenic residues (heg and pyrogenic asphalts). They are preferably composed mainly of hydrocarbons, although they may contain sulphur, nitrogen and oxygen-containing materials. They are preferably fusible and C largely soluble in carbon disulphide. Examples of such 'bituminous materials can be found in Abraham: "Asphalts and Allied Substances", vol. 1, page 57, 5th ed.

En spesielt foretrukken gruppe av bitumenøse materialer til anvendelse i henhold til oppfinnelsen er asfalter, innbefattende ubehandlede, blåste, erackede og catalytisk eller ikke-catalytisk polymeriserte asfalter. A particularly preferred group of bituminous materials for use according to the invention are asphalts, including untreated, blown, raked and catalytically or non-catalytically polymerized asphalts.

Foretrukne bitumenøse materialer er ubehandlede asfalter av den type som torukes til vegdekke, luftblåste asfalter, aromatiske asfalter som f. eks. bunnpro-duktene fra destillasjon av catalytisk erackede gassoljer, høytkokende ekstrak-ter av mineralolje, restbrenseloljer (resi-dual fuel oils) o. 1. Produkter erholdt fra kull, som f. eks. kulltjærer, raffinerte kulltjærer og kulltjærebek, innbefattende residuer fra destillasjon av kulltjære, an-sees også som bitumenøse materialer. Preferred bituminous materials are untreated asphalts of the type used for road surfaces, air-blown asphalts, aromatic asphalts such as the bottom products from the distillation of catalytically-racked gas oils, high-boiling extracts of mineral oil, residual fuel oils (residual fuel oils) etc. 1. Products obtained from coal, such as e.g. coal tars, refined coal tars and coal tar pitch, including residues from the distillation of coal tar, are also considered bituminous materials.

Fremstilling av de bitumenøse epoxydmaterialer. Production of the bitumenous epoxy materials.

Det er en av fordelene ved foreliggende oppfinnelse at polyepoxydet, den polymere syre og det bitumenøse materiale kan hiandes og fåes i form av en emulsjon som kan lagres 1 lengere tid før an-vendelsen og den endelige herdning. Skjønt det materialet som utgjør olj ef asen i emulsjonen vanligvis fremstilles ved for-høyet temperatur, som er nødvendig for oppnåelse av en væskeformig blanding av ensartet sammensetning, blir det deretter straks blandet med en vandig fase for fremstilling av en emulsjon, og emulsjonen kjøles, fortrinnsvis til en temperatur under ca. 26° C og aller helst til mellom 0 og 5° C. Ved disse temperaturer er de foreliggende emulsjoner stabile og bibeholder deres an-vendbarhet i lengere tid. It is one of the advantages of the present invention that the polyepoxy, the polymeric acid and the bitumenous material can be combined and obtained in the form of an emulsion which can be stored for a longer time before use and final curing. Although the material which constitutes the oil phase in the emulsion is usually prepared at an elevated temperature, which is necessary to obtain a liquid mixture of uniform composition, it is then immediately mixed with an aqueous phase to produce an emulsion, and the emulsion is cooled, preferably to a temperature below approx. 26° C and most preferably between 0 and 5° C. At these temperatures, the present emulsions are stable and retain their usability for a longer time.

Den overraskende oppdragelse ble gjort at materialer kan tilberedes som inneholder de forenede herdbare ingredienser såvel som en epoxyd-herdende ca-talysator, som f. eks. et tertiært amin, i en vandig emulsjon som allikevel kan lagres i lengre tid. Det ble funnet at under lagringen av emulsjonene kan der finne sted en langsom partiell inter-kondensasjon av ingrediensene, men selv ved lengre tids lagring fører dette ikke til en så vidt-gående kondensasjon at den påfølgende nedlegning av et overtrekk og dettes herdning hindres. Det er blitt funnet at særlig tilfredsstillende overtrekk erholdes ifølge oppfinelsen når man 'bruker en emulsjon som inneholder et aminherdningsmiddel og i hvilken gradvis prekondensasjon har funnet sted under lagringen av emulsjonen ved lagringstemperaturen, eksempelvis i tidsrom på opp til 10 døgn eller mere. The surprising discovery was made that materials can be prepared containing the combined curable ingredients as well as an epoxy-curing catalyst, such as e.g. a tertiary amine, in an aqueous emulsion which can still be stored for a longer time. It was found that during the storage of the emulsions a slow partial inter-condensation of the ingredients can take place, but even with longer storage this does not lead to such extensive condensation that the subsequent laying down of a coating and its hardening is prevented. It has been found that particularly satisfactory coatings are obtained according to the invention when using an emulsion which contains an amine curing agent and in which gradual precondensation has taken place during the storage of the emulsion at the storage temperature, for example for periods of up to 10 days or more.

Der er fire prinsipielt forskjellige metoder til å fremstille bitumenøse epoxydmaterialer. Disse fire metoder er også egnet til bruk ved fremstilling av olj ef asen i materialene ifølge oppfinnelsen forutsatt at materialene tilberedes uten tilsetning av sand eller aggregat og at de fremstilte materialer ikke holdes ved forhøyede temperaturer, men overføres til den umulgerte tilstand og derpå avkjøles ganske snart. De fire fremstillingsmetoder er som følger: 1. Det bitumenøse materialet oppvarmes inntil det er flytende, tolandes med den polymere syre og polyepoxydet tilsettes blandingen. 2. Alle tre ingredienser, polyepoxyd, polymer syre og bitumenøst materiale blandes samtidig ved tilstrekkelig høye temperaturer til at alle ingredienser vil være i flytende tilstand. 3. De tre ingredienser blandes uten oppvarmning. Denne metode kan anvendes bare når det bitumenøse materialet er flytende ved romtemperatur eller deromkring. 4. Den polymere syre og epoxydet talan-des ved en forhøyet temperatur i en viss tid for å bevirke en slags prekondensasjon av den polymere syre og epoxydet. Det bitumenøse materialet blir så satt til dette prekondensat. There are four fundamentally different methods for producing bitumenous epoxy materials. These four methods are also suitable for use in the production of the oil ef ase in the materials according to the invention, provided that the materials are prepared without the addition of sand or aggregate and that the materials produced are not kept at elevated temperatures, but are transferred to the un-emulsified state and then cooled very quickly . The four production methods are as follows: 1. The bitumenous material is heated until it is liquid, tolled with the polymeric acid and the polyepoxy is added to the mixture. 2. All three ingredients, polyepoxyd, polymer acid and bitumenous material are mixed simultaneously at sufficiently high temperatures that all ingredients will be in a liquid state. 3. The three ingredients are mixed without heating. This method can only be used when the bituminous material is liquid at room temperature or thereabouts. 4. The polymeric acid and the epoxy are heated at an elevated temperature for a certain time to effect a kind of precondensation of the polymeric acid and the epoxy. The bituminous material is then added to this precondensate.

En ytterligere, forskjellig metode er egnet til bruk ved oppfinnelsen. Det toitu-menøse materialet 'tilberedes med opp til 25 pst. ('beregnet på den samlede mengde faste stoffer) av et flyktig aromatisk opp-løsningsmiddel, som f. eks. xylen, toluen eller kerosen-ekstrakt. Dette gjør det mu-lig å bringe materialet i flytende tilstand ved en lavere temperatur enn i fravær av oppløsningsmiddel. Den resulterende opp-løsning blir så brukt på samme måte som det flytende bitumenøse materialet i metode 1 eller 2. Egnede oppløsningsmidler er hydrocarbon-væsker som koker innen området kerosen til dieselolje, med Kauri-Butanol-verdier på 50 eller derover. A further, different method is suitable for use in the invention. The toitu-menous material is prepared with up to 25 percent (calculated on the total amount of solids) of a volatile aromatic solvent, such as e.g. xylene, toluene or kerosene extract. This makes it possible to bring the material into a liquid state at a lower temperature than in the absence of solvent. The resulting solution is then used in the same way as the liquid bituminous material in method 1 or 2. Suitable solvents are hydrocarbon liquids that boil in the range of kerosene to diesel oil, with Kauri-Butanol values of 50 or above.

Mengdene av de tre bestanddeler som brukes i ovennevnte metoder kan variere innenfor vide grenser. Mengdene av epoxyd, syre og bitumenøst materiale uttryk-kes bekvemt som prosent av summen av de tre ingredienser, i det følgende noen ganger kalt prosent av samlede faste stoffer. Vanri og emulgeringsmiddel er ikke innbefattet når de relative mengder er uttrykt på denne basis. The amounts of the three components used in the above methods can vary within wide limits. The amounts of epoxy, acid and bituminous material are conveniently expressed as a percentage of the sum of the three ingredients, hereinafter sometimes called percentage of total solids. Water and emulsifier are not included when the relative amounts are expressed on this basis.

Polyepoxydet og den polymeriserte syre anvendes fortrinnsvis i tilnærmet kjemisk ekvivalente mengder, dvs. mengder som er tilstrekkelige til å gi en epoxygruppe for hver cartooxylgruppe. Et betydelig overskudd av den ene eller den annen bestanddel kan imidlertid anvendes. Epoxytoe-standdelen kan være tilstede i et overskudd så høyt som 40 pst. av den støkiometrisk ekvivalente mengde. Overskuddet av polymer syre kan være så meget som 40 pst. over den støkiometriske mengde i forhold til epoxydet. Det støkiometriske forhold mellom epoxyd- og carboxyl-grupper er med andre ord hensiktsmessig mellom 1,4 : 1 og 1 : 1,4. The polyepoxy and the polymerized acid are preferably used in approximately chemically equivalent amounts, i.e. amounts which are sufficient to provide one epoxy group for each cartooxyl group. However, a significant excess of one or the other component can be used. The epoxy resin component may be present in an excess as high as 40 percent of the stoichiometrically equivalent amount. The excess of polymeric acid can be as much as 40 percent above the stoichiometric amount in relation to the epoxide. In other words, the stoichiometric ratio between epoxy and carboxyl groups is suitably between 1.4:1 and 1:1.4.

Mengdeforholdet mellom de to reak-tive bestanddeler, dvs. polyepoxydet og den polymeriserte syre, varierer fra 0,5 pst. til ca. 80 vektpst. av de samlede faste stoffer; mengden av bitumenøst materiale varierer fra 20 til 99,5 pst. av de faste stoffer. De relative mengder bestemmes hovedsakelig av den påtenkte anvendelse av det endelig produkt. Hvis f. eks. et hovedsakelig usmeltelig materiale ønskes, så er mengden av polyepoxyd og syre tilsammen mere enn ca. 15 pst., fortrinnsvis minst 25 pst. av de samlede faste stoffer. Hvis man på den annen side ønsker bare en moderat økning i mykningspunktet eller en begren-set nedsettelse i asfaltens penetrasjon, så viser nærvær av 0,5—10 vektpst. av polyepoxydet og syren en effekt på begge egenskaper. For de fleste formål er den foretrukne mengde av disse toestanddeler innenfor området ca. 25 pst. til ca. 50 pst., fortrinnsvis mellom 30 og 40 pst., av de samlede faste stoffer, mens resten er bitumenøst materiale. The quantity ratio between the two reactive components, i.e. the polyepoxy and the polymerized acid, varies from 0.5 percent to approx. 80 wt. of the total solids; the amount of bituminous material varies from 20 to 99.5 per cent of the solids. The relative amounts are mainly determined by the intended use of the final product. If e.g. a mainly infusible material is desired, then the amount of polyepoxyd and acid together is more than approx. 15 per cent, preferably at least 25 per cent of the total solids. If, on the other hand, one wants only a moderate increase in the softening point or a limited reduction in the asphalt's penetration, then the presence of 0.5-10 wt. of the polyepoxy and the acid an effect on both properties. For most purposes, the preferred amount of these state fractions is in the range of approx. 25 percent to approx. 50 per cent, preferably between 30 and 40 per cent, of the total solids, while the rest is bituminous material.

Fremstilling av emulsjonene. Preparation of the emulsions.

Emulsjoner av bitumenøse materialer ble ifølge oppfinnelsen fremstilt med godt resultat under anvendelse av anioniske emulgeringsmidler, kationiske emulgeringsmidler og faste emulgeringsmidler, eksempelvis bentonit-leirjord. En lang rekke forskjellige emulgeringsmidler kan brukes til fremstilling av vandige emulsjoner av de bitumenøse materialer; imidlertid kan det være betydelige variasjoner i kvaliteten og stabiliteten av emulsjoner fremstilt med forskjellige emulgeringsmidler og i deres brukbarhet for forskjellige anvendelser. Særlig gode resultater ble oppnådd med emulsjoner inneholdende basiske forbindelser som normalt er herdningsmidler for polyepoxyder. According to the invention, emulsions of bituminous materials were produced with good results using anionic emulsifiers, cationic emulsifiers and solid emulsifiers, for example bentonite clay. A wide variety of different emulsifiers can be used to produce aqueous emulsions of the bituminous materials; however, there can be significant variations in the quality and stability of emulsions prepared with different emulsifiers and in their usefulness for different applications. Particularly good results were obtained with emulsions containing basic compounds which are normally curing agents for polyepoxys.

Helt generelt klassifiseres emulgeringsmidler i anioniske (i hvilke anionet er hydrofobt), kationiske (i hvilke kationet er hydrofobt) og ikke-ioniske emulgeringsmidler (som er fullstendig kovalente og ikke viser noen påviselig tendens til å ioni-seres). In general, emulsifiers are classified into anionic (in which the anion is hydrophobic), cationic (in which the cation is hydrophobic) and non-ionic emulsifiers (which are completely covalent and show no detectable tendency to ionize).

Da de bitumenøse epoxydmaterialer som er olj ef asen i emulsjonene ifølge oppfinnelsen, inneholder en fettsyrebestand-del, er det mest bekvemt å emulgere disse materialer ved å sette dem til en vann-fase som inneholder en fri base som er istand til å forbindes med en del av fett-syren i olj ef asen, hvorved der dannes et anionisk emulgeringsmiddel in situ. I alminnelighet anvender man en vanlig base såsom et alkalimetallhydroxyd, eksempelvis natriumhydroxyd eller kaliumhydroxyd, eller ammoniakk eller et vanlig amin, hvorved der dannes et hydrofilt kation og følgelig et emulgeringsmiddel som klassifiseres som anionisk. En rekke forskjellige aminer kan brukes, spesielt aminer med den generelle formel As the bitumenous epoxy materials which are the oil phase in the emulsions according to the invention contain a fatty acid component, it is most convenient to emulsify these materials by placing them in a water phase which contains a free base which is capable of being combined with a part of the fatty acid in the oil phase, whereby an anionic emulsifier is formed in situ. In general, a common base is used such as an alkali metal hydroxide, for example sodium hydroxide or potassium hydroxide, or ammonia or a common amine, whereby a hydrophilic cation is formed and consequently an emulsifier which is classified as anionic. A number of different amines can be used, particularly amines of the general formula

hvor R, R' og R" er hydrogen eller forskjellige organiske grupper. where R, R' and R" are hydrogen or various organic groups.

Det kan noen ganger være ønskelig å bruke emulgeringsmidler som ikke er av-hengige av fettsyre-bestanddelen i det bitumenøse epoxydmaterialet. I dette tilfelle kan mange forskjellige kjente emulgeringsmidler anvendes. Blant disse er anioniske emulgeringsmidler som f. eks. sulfatiserte oljer, eksempelvis Turkey-red oil (sulfonert ricinusolje) eller andre sulfatiserte umettede fettsyrer, eksempelvis sulfatisert olivenolje, sulfatisert neafs-foot oil (olje fra fettet av kveg), etc.: sulfatiserte alkoholer, eksempelvis natriumsaltet av laurylalkohol-sulfat; alkyl-polyoxyethy-len-sulfater av typen R(OC2H4)nOS03Na hvor n har verdier fra 1 til 5; sulfatiserte monoglycerider; alkansulfonater som f. eks. mineraloljesulfater og forbindelser med formelen RSOL,Na hvor R er en alkylgruppe med 8—18 carbonatomer; alkyl-arylsulfonater som f. eks. alkylerte naf-thalensulfonater; o.l. Kationiske emulgeringsmidler kan også brukes ved fremstillingen av emulsjoner ifølge oppfinnelsen. Disse forbindelser er i første rekke aminer eller kvaternære ammoniumsalter i hvilke antallet av carbonatomer i aminet er tilstrekkelig stort til å gi hydrofobe egenskaper. Et typisk kvaternært ammonium-salt er cetyltrimethylammoniumbromid. Foretrukne kationiske emulgeringsmidler er slike som kan brukes for reaksjon med fettsyrebestanddelen i de bitumenøse epoxydmaterialer, eksempelvis forbindelser såsom diaminer med formelen RNHCH2 CH2NH2 hvor R representerer en alkylgruppe avledet fra en fettsyre såsom soya-fettsyre. It may sometimes be desirable to use emulsifiers which do not depend on the fatty acid component in the bitumenous epoxy material. In this case, many different known emulsifiers can be used. Among these are anionic emulsifiers such as sulphated oils, for example Turkey-red oil (sulphonated castor oil) or other sulphated unsaturated fatty acids, for example sulphated olive oil, sulphated neafs-foot oil (oil from the fat of cattle), etc.: sulphated alcohols, for example the sodium salt of lauryl alcohol sulphate; alkyl polyoxyethylene sulfates of the type R(OC2H4)nOS03Na where n has values from 1 to 5; sulfated monoglycerides; alkanesulfonates such as e.g. mineral oil sulphates and compounds with the formula RSOL,Na where R is an alkyl group with 8-18 carbon atoms; alkyl aryl sulfonates such as e.g. alkylated naphthalene sulfonates; beer. Cationic emulsifiers can also be used in the preparation of emulsions according to the invention. These compounds are primarily amines or quaternary ammonium salts in which the number of carbon atoms in the amine is sufficiently large to give hydrophobic properties. A typical quaternary ammonium salt is cetyltrimethylammonium bromide. Preferred cationic emulsifiers are those which can be used for reaction with the fatty acid component in the bitumenous epoxy materials, for example compounds such as diamines with the formula RNHCH2 CH2NH2 where R represents an alkyl group derived from a fatty acid such as soy fatty acid.

Ikke-ioniske overflateaktive midler kan også brukes ved fremstillingen av emulsjonene Ifølge oppfinnelsen. Non-ionic surfactants can also be used in the preparation of the emulsions according to the invention.

Naturlig forekommende materialer Naturally occurring materials

blir tildels brukt som emulgeringsmidler. are partly used as emulsifiers.

Findelte faste stoffer er en velkjent gruppe av emulgeringsmidler som ofte settes i en egen klasse. Anvendbare emulsjoner i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles under anvendelse av slike faste stoffer som f. eks. forskjellige leirjordsarter, i første rekke bentonit, såvel som andre findelte faste stoffer, såsom basiske metall-salter, tjønrøk og pulver f ormig kiselsyre. Finely divided solids are a well-known group of emulsifiers that are often put in a separate class. Useful emulsions according to the invention can be prepared using such solid substances as e.g. different types of clay soil, primarily bentonite, as well as other finely divided solids, such as basic metal salts, black smoke and powdered silica.

De mengder av emulgeringsmiddel som anvendes varierer i noen grad med den spesielle type av emulgeringsmiddel. Et antall forskjellige systemer er illustrert i de følgende eksempler. I alminnelighet er det ønskelig å bruke fra 0,1 til 10 vektdeler emulgeringsmiddel pr. 100 deler av den olj ef ase som skal emulgeres, og 1—5 deler gir vanligvis de beste resultater. Når det tilsatte emulgeringsmiddel er en base som skal reagere med en del av den frie fettsyre, er det vanligvis ønskelig at der tilsettes mengder som kjemisk ekvivalenter 1—40 pst. av det totale fettsyre innhold i det 'bitumenøse epoxydmaterialet. The amounts of emulsifier used vary to some extent with the particular type of emulsifier. A number of different systems are illustrated in the following examples. In general, it is desirable to use from 0.1 to 10 parts by weight of emulsifier per 100 parts of the oil phase to be emulsified, and 1-5 parts usually give the best results. When the added emulsifier is a base which is to react with part of the free fatty acid, it is usually desirable to add amounts that are chemically equivalent to 1-40 per cent of the total fatty acid content in the bituminous epoxy material.

Mengdeforholdet mellom olj ef ase og vann i emulsjonen kan variere innen vide grenser avhengig av den påtenkte anvendelse. Passende forhold er mellom 1:9 og 4:1. Foretrukne forhold er fra 1:2 til 3:1. The quantity ratio between oil phase and water in the emulsion can vary within wide limits depending on the intended application. Suitable ratios are between 1:9 and 4:1. Preferred ratios are from 1:2 to 3:1.

Det er noen ganger fordelaktig å bruke en emulsjon fremstilt ved blanding av to eller flere separater og forskjellige emulsjoner, hvor hver av disse er en fullstendig emulsjon i henhold til oppfinnelsen. Ulik-hetene mellom de emulsjoner som blandes It is sometimes advantageous to use an emulsion prepared by mixing two or more separate and different emulsions, each of which is a complete emulsion according to the invention. The differences between the emulsions that are mixed

kan ligge i en eller flere av de følgende faktorer: may lie in one or more of the following factors:

(1) i en eller flere av de ingredienser som brukes, dvs. i polyepoxydet, syren, det bitumenøse materialet eller emulgerings-midlet; (2) i mengdeforholdet mellom ingredienser i emulsjonen som skal blandes; (3) i emulsjonenes alder. Emulsjoner kan tolandes i hvilket som helst ønsket forhold. (1) in one or more of the ingredients used, ie in the polyepoxy, the acid, the bituminous material or the emulsifier; (2) in the proportion of ingredients in the emulsion to be mixed; (3) in the age of the emulsions. Emulsions can be split in any desired ratio.

Aldring har en interessant virkning på emulsjonene ifølge oppfinnelsen. En karak-teristisk egenskap ved mange emulsjoner som erholdes ifølge oppfinnelsen, er at styrken av det herdede belegg som er 111 - sake etter fordampning av vannet og even-;uelle andre flyktige bestanddeler og på-følgende herdning, varierer med emulsjonens alder. Styrkeegenskapene går gjen-iom et maksimum, eksempelvis etter ca. i døgn lagring ved 25° C, på hvilket tids-punkt typisk omkring 50 pst. av den opprinnelige mengde av polymer syre fremde-es er tilstede som sådan, bestemt ved elek-trometrisk titrering, idet resten av syren 5r reagert med de andre ingredienser. An-ire egenskaper hos det resulterende belegg varierer også med emulsjonens alder. Den tid som kreves for herdning er lenger for ferske emulsjoner, og overflaten av et belegg fra en fersk emulsjon kan forbli klebrig i relativt lang tid, mens overflaten av et belegg fra en eldre emulsjon er mindre klebrig og tørrer hurtig. Aging has an interesting effect on the emulsions according to the invention. A characteristic feature of many emulsions obtained according to the invention is that the strength of the hardened coating, which is 111 after evaporation of the water and any other volatile components and subsequent hardening, varies with the age of the emulsion. The strength properties return to a maximum, for example after approx. in 24-hour storage at 25° C, at which time typically around 50 percent of the original amount of polymer acid is still present as such, determined by electrometric titration, the rest of the acid being reacted with the other ingredients . Anterior properties of the resulting coating also vary with the age of the emulsion. The time required for curing is longer for fresh emulsions, and the surface of a coating from a fresh emulsion can remain sticky for a relatively long time, while the surface of a coating from an older emulsion is less sticky and dries quickly.

Da både tid og temperatur påvirker de As both time and temperature affect them

forandringer som finner sted under emulsjonenes aldring, er det ønskelig å ha et uavhengig mål for alder. Et egnet middel er titrering av nevnte innhold, idet man bruker kjente metoder som f. eks. elektro-metrisk titrering med alkoholisk KOH av en oppløsning av olj ef asen i en blanding av isopropylalkohol og benzen. changes that take place during the aging of the emulsions, it is desirable to have an independent measure of age. A suitable means is titration of said content, using known methods such as e.g. electro-metric titration with alcoholic KOH of a solution of oil ef asene in a mixture of isopropyl alcohol and benzene.

Overraskende modifikasjoner av belegg erholdt ved påføring av emulsjonen og herdning av belegget er blitt funnet når liknende emulsjoner av forskjellig alder ble blandet før bruk. Surprising modifications of coatings obtained by application of the emulsion and curing of the coating have been found when similar emulsions of different ages were mixed before use.

Det er blitt funnet at belegg med over-legen styrke og overflate-egenskaper kan fremstilles ved blanding av to hovedsakelig like emulsjoner som bare er forskjellige i alder. Eksempelvis fant man således at 10 deler av en tolvdager gammel emulsjon (inneholdende mindre enn halvparten av den opprinnelige syre i titrerbar form) blandet med 1—5 deler av en fersk eller opp til ett døgn gammel emulsjon (inneholdende minst 70 pst. av den opprinnelige mengde syre i titrerbar form) gir belegg som herdner hurtig og er sterkere enn et belegg erholdt fra den ene eller den annen av utgangsemulsj onene. Andre mengdefor-hold er fullt brukbare. It has been found that coatings of superior strength and surface properties can be produced by mixing two substantially similar emulsions differing only in age. For example, it was thus found that 10 parts of a twelve-day old emulsion (containing less than half of the original acid in titratable form) mixed with 1-5 parts of a fresh or up to one day old emulsion (containing at least 70 per cent of the original amount of acid in titratable form) gives a coating which hardens quickly and is stronger than a coating obtained from one or the other of the starting emulsions. Other quantity ratios are fully usable.

Emulsjonene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles i henhold til metoder som ei ytterligere illustrert i de følgende eksempler. Det er blitt funnet at det er ønskelig å holde både den vandige fase og olj ef asen ved så høy temperatur at olj ef asen er flytende mens emulsjonen tilberedes og deretter straks kjøle emulsjonen til en forholdsvis lav temperatur som i allfall ikke er over 27° C, fortrinnsvis mellom 0 og 5°C Det ble funnet at et særlig tilfredsstillende produkt enkelte ganger erholdes fra emulsjoner ifølge oppfinnelsen når emulsjonen gis henstand ved en temperatur omkring 25° C i noen døgn, eksempelvis ca. 8 døgn. I løpet av denne tid finner der sted i noen grad en reaksjon mellom bestanddelene i emulsjonen resulterende i en partiell for-herdning av det bitumenøse epoxydmaterialet og resulterende i større styrke av den film som blir tilbake etter fordampning av flyktige stoffer fra emulsjonen og ytterligere herdning av det totale materialet. The emulsions according to the invention can be prepared according to methods which are not further illustrated in the following examples. It has been found that it is desirable to keep both the aqueous phase and the oil phase at such a high temperature that the oil phase is liquid while the emulsion is being prepared and then immediately cool the emulsion to a relatively low temperature which in any case is not above 27°C , preferably between 0 and 5°C It was found that a particularly satisfactory product is sometimes obtained from emulsions according to the invention when the emulsion is allowed to stand at a temperature of around 25°C for a few days, for example approx. 8 days. During this time, a reaction takes place to some extent between the components of the emulsion resulting in a partial pre-hardening of the bitumenous epoxy material and resulting in greater strength of the film that remains after evaporation of volatile substances from the emulsion and further hardening of the total material.

I en foretrukken utførelsesform fremstilles det bitumenøse polyepoxydmateria-let på en slik måte at en betydelig del av den polymere syre er tilstede i ureagert form, og emulsjonen fremstilles ved at man blander det flytende materialet med en vandig fase inneholdende et vannoppløse-lig amin, som kan være ammoniakk eller et primært eller sekundært amin, fortrinnsvis et tertiært amin. Særlige fordeler oppnåes noen ganger ved bruk av ammoniakk eller et amin som er tilstrekkelig flyktig til å fordampe sammen med vannet når emulsjonen påføres for herdning. In a preferred embodiment, the bitumenous polyepoxyd material is prepared in such a way that a significant part of the polymeric acid is present in unreacted form, and the emulsion is prepared by mixing the liquid material with an aqueous phase containing a water-soluble amine, which may be ammonia or a primary or secondary amine, preferably a tertiary amine. Particular advantages are sometimes obtained by the use of ammonia or an amine sufficiently volatile to evaporate with the water when the emulsion is applied for curing.

Eksempler. Examples.

De følgende eksempler illustrerer spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen, innbefattende de foretrukne utførelsesfor-mer. Med mindre annet er sagt skal deler og prosentangivelser i det foreliggende bety vektsdeler og vektpst. The following examples illustrate particular embodiments of the invention, including the preferred embodiments. Unless otherwise stated, parts and percentages herein shall mean parts by weight and parts by weight.

Eksempel 1. Example 1.

Et materiale egnet for fremstilling av emulsjoner tilberedes av et flytende polyepoxyd av den type som er beskrevet som polyether A, en trimerisert 9,11-octadeca-dien-syre og et egnet bitumenøst materiale. A material suitable for the preparation of emulsions is prepared from a liquid polyepoxyd of the type described as polyether A, a trimerized 9,11-octadeca-diene acid and a suitable bituminous material.

Materialet I-l fremstilles ved at man blander 14,6 deler polyepoxyd A med en The material I-1 is produced by mixing 14.6 parts of polyepoxyd A with a

blanding av 22,9 pst. trimerisert 9,11-octadecadiensyre og 62,5 deler av en ubehandlet asfalt med 85/100 penetrasjon, holdt ved ca. 100° C. Blandingen omrøres i 2—10 minutter. Den resulterende flytende blanding blir så emulgert som beskrevet i de følgende eksempler. Materialer 1-2, 1-3, 1-4 og 1-5 fremstilles ved en liknende blandingsoperasjon hvor der istedenfor 100 deler polyepoxyd A anvendes henholdsvis 70 deler, 90 deler, 110 deler og 140 deler av den samme forbindelse. mixture of 22.9 percent trimerized 9,11-octadecadienoic acid and 62.5 parts of an untreated asphalt with 85/100 penetration, held at approx. 100° C. The mixture is stirred for 2-10 minutes. The resulting liquid mixture is then emulsified as described in the following examples. Materials 1-2, 1-3, 1-4 and 1-5 are produced by a similar mixing operation where instead of 100 parts polyepoxyd A, 70 parts, 90 parts, 110 parts and 140 parts of the same compound are used respectively.

Eksempel 2. Example 2.

Andre materialer egnet for fremstilling av emulsjoner ifølge oppfinnelsen erholdes ved at man istedenfor det ibitumenøse materialet i eksempel 1 'bruker hvert av de følgende: 1. En ubehandlet asfalt med 200/300 penetrasjon (materialene II-1 til II-5 inklusive). 2. En bunnfraksjon erholdt ved destillasjon av en katalytisk cracked gassolje med en penetrasjon = 0 ved 25° C og et mykningspunkt på 72° C (III-l til III-5 inklusive). 3. Raffinert kulltjære (IV-1 til IV-5 inklusive). 4. Et uttrekk av et mineraloljedestillat med de følgende egenskaper: Vekt —3,3° API, flammepunkt (Coc) 273° C; viskositet — 261 SUS ved 100° C; og anilinpunkt Other materials suitable for producing emulsions according to the invention are obtained by using each of the following instead of the bitumenous material in example 1: 1. An untreated asphalt with 200/300 penetration (materials II-1 to II-5 inclusive). 2. A bottom fraction obtained by distillation of a catalytic cracked gas oil with a penetration = 0 at 25° C and a softening point of 72° C (III-l to III-5 inclusive). 3. Refined coal tar (IV-1 to IV-5 inclusive). 4. An extract of a mineral oil distillate with the following properties: Weight —3.3° API, flash point (Coc) 273° C; viscosity — 261 SUS at 100° C; and aniline point

—30° C (V-l til V-5). -30° C (V-l to V-5).

5. Termisk cracked residuum med et mykningspunkt på 65° C, bunnfelnings-indeks (precipitation index) på 71,5 og en penetrasjon på 8 ved 25° C (VI-1 til VI-5). 6. Mineraloljeresiduum omfattende et oljegassbek med mykningspunkt 165° C; tounnfelningsindeks på 91 og en penetrasjon på 0 ved 25° C (VII-1 til VII-5). 7. En høytkokende fraksjon av «coking cycle stock» (fra retortebehandling av bunnmaterialet fra vakuumfordamperen) med en viskositet på 5000 SSU ved 25° C, et begynnelseskokepunkt på 348° C og en molvekt på ca. 250 (VIII-1 til VIII-5). 8. Kulltjærebek med et smeltepunkt på 25° C, en spesifikk vekt på 1,25 og en oppløselighet i carbondisulfid på 86,5 pst (IX-1 til IX-5). 9. En restbrenselolje med en vekt på 8,0° API; flammepunkt 80° C PMCC; hel-lepunkt på 1,50° C; viskositet på 37 oes; 1,84 pst. svovel og 19,0 pst. carbonrest (X-l til X-5). 10. Gilsonit, en naturlig forekommende asfalt (XI-1 til XI--5). 5. Thermally cracked residue with a softening point of 65° C, a precipitation index of 71.5 and a penetration of 8 at 25° C (VI-1 to VI-5). 6. Mineral oil residue comprising an oil gas pitch with a softening point of 165° C; birefringence index of 91 and a penetration of 0 at 25°C (VII-1 to VII-5). 7. A high-boiling fraction of "coking cycle stock" (from retort treatment of the bottom material from the vacuum evaporator) with a viscosity of 5000 SSU at 25° C, an initial boiling point of 348° C and a molecular weight of approx. 250 (VIII-1 to VIII-5). 8. Coal tar pitch with a melting point of 25° C, a specific gravity of 1.25 and a solubility in carbon disulphide of 86.5 percent (IX-1 to IX-5). 9. A residual fuel oil with a gravity of 8.0° API; flash point 80° C PMCC; pour point of 1.50° C; viscosity of 37 oes; 1.84 percent sulfur and 19.0 percent carbon residue (X-1 to X-5). 10. Gilsonite, a naturally occurring asphalt (XI-1 to XI--5).

Ovenstående kan videre modifiseres ved tilsetning av opptil 25 deler benzen, toluen eller kerosinekstrakt. The above can be further modified by adding up to 25 parts of benzene, toluene or kerosene extract.

Eksempel 3. Example 3.

Andre materialer som er egnet til bruk ved fremstilling av emulsjoner ifølge oppfinnelsen, fåes ved at man erstatter den trimeriserte 9,11 octadecadiensyre 1 eksempel 1 med hver av de følgende: 1. En ekvimolar mengde av trimerisert linolsyre (materialer VII-1 til XII-5 inklusive). 2. En ekvimolar mengde av 8,12-eico-sadiendisyre-l,20-dlmer (XIII-1 til XIII-5). 3. En ekvimolar mengde av en blanding inneholdende ca. 50 pst. dimer syre og 50 pst. trimer syre (XIV-1 til XIV-5). Other materials suitable for use in the production of emulsions according to the invention are obtained by replacing the trimerized 9,11 octadecadienoic acid 1 example 1 with each of the following: 1. An equimolar amount of trimerized linoleic acid (materials VII-1 to XII- 5 inclusive). 2. An equimolar amount of 8,12-eico-sadienediic acid-1,20-dlmer (XIII-1 to XIII-5). 3. An equimolar amount of a mixture containing approx. 50% dimer acid and 50% trimer acid (XIV-1 to XIV-5).

Ytterligere modif ikasj oner erholdes ved blanding av disse forskjellige fettsyrer med de bitumenøse materialer i eksempel 2. Further modifications are obtained by mixing these different fatty acids with the bituminous materials in example 2.

Eksempel 4. Example 4.

Andre materialer som er egnet til fremstilling av emulsjoner ifølge oppfinnelsen, erholdes ved at man erstatter 100 deler polyether A med 125 deler polyether Other materials that are suitable for producing emulsions according to the invention are obtained by replacing 100 parts of polyether A with 125 parts of polyether

B. Det resulterende materialet betegnes XV-1. Materialene XV-2 til XV-5 erholdes B. The resulting material is designated XV-1. The materials XV-2 to XV-5 are obtained

på liknende måte ved å bruke 5 deler polyether B istedenfor 4 deler polyether A i materialene 1-2 til 1-5 1 eksempel 1. in a similar way by using 5 parts polyether B instead of 4 parts polyether A in the materials 1-2 to 1-5 1 example 1.

Enda andre modifikasjoner fåes ved å bruke 125 deler polyether B istedenfor 100 deler polyether A i eksemplene 2 og 3. Still other modifications are obtained by using 125 parts polyether B instead of 100 parts polyether A in Examples 2 and 3.

Ytterligere modifikasjoner fåes ved at man istedenfor 100 deler polyether A bruker passende mengder av følgende: Glycidylestere av blandet dimer og trimer syre; Further modifications are obtained by using appropriate amounts of the following instead of 100 parts of polyether A: Glycidyl esters of mixed dimer and trimer acid;

Triglycldylethere av glycerol; Triglyclide ethers of glycerol;

Polyglycidylethere av polyoler; Polyglycidyl ethers of polyols;

Epoxydert methylcyclohexenyl-metyl-cyclohexen-carboxylat. Epoxidized methylcyclohexenyl methyl cyclohexene carboxylate.

Kondensasjonsprodukter av polyether A og ekvivalente mengder av dimeriserte eller trimeriserte umettede fettsyrer. Condensation products of polyether A and equivalent amounts of dimerized or trimerized unsaturated fatty acids.

Eksempel 5. Example 5.

I dette og de følgende eksempler er de bitumenøse polyepoxydmaterialer hvis fremstilling er beskrevet i eksempler 1—4, for korthets skyld kalt «bindemiddel». Dette eksempel Illustrerer en egnet men mindre foretrukken metode til fremstilling av emulsjoner. In this and the following examples, the bitumenous polyepoxy materials whose production is described in examples 1-4 are, for the sake of brevity, called "binder". This example illustrates a suitable but less preferred method of preparing emulsions.

Med mindre annet er sagt er den ap-paratur som i foreliggende og de følgende eksempler brukes til å tilberede emulsjonene, av homogenisator-typen, bestående av en tannhj ulspumpe og en innsnevrings-ventil gjennom hvilken blandingen konti-nuerlig pumpes idet ytterligere olje tilsettes. Unless otherwise stated, the apparatus used in the present and the following examples to prepare the emulsions is of the homogenizer type, consisting of a gear pump and a constriction valve through which the mixture is continuously pumped as additional oil is added.

Til 40 deler vann settes 1,8 deler av en ammoniumsåpe av talloljefettsyrer. Til denne vandige blanding settes under mekanisk røring 60 deler av et av materialene I-l til XV-5. Under tilsetningen holdes! den vandige fase ved ca. 94° C, og den væskeformige blanding holdes også ved denne temperatur. Man får en tykk, stabil emulsjon. To 40 parts of water add 1.8 parts of an ammonium soap of tall oil fatty acids. 60 parts of one of the materials I-1 to XV-5 are added to this aqueous mixture under mechanical stirring. During the addition is held! the aqueous phase at approx. 94° C, and the liquid mixture is also kept at this temperature. You get a thick, stable emulsion.

Ved å endre mengden av tallolje-ammoniumsåpe fra 1,8 deler til 0,8 deler under ellers like betingelser får man en meget mindre viskos stabil emulsjon. Med 0,3 deler såpe fåes en enda mindre viskos emulsjon. Med tre deler såpe fåes en meget tykk emulsjon. By changing the amount of tall oil-ammonium soap from 1.8 parts to 0.8 parts under otherwise identical conditions, a much less viscous stable emulsion is obtained. With 0.3 parts of soap, an even less viscous emulsion is obtained. With three parts soap, a very thick emulsion is obtained.

Istedenfor en ammoniumsåpe av talloljefettsyrer anvendes henholdsvis na-trium-, triethanol-amin- og morfolin-såpen av talloljefettsyrer, hvorved stabile emulsjoner erholdes. Instead of an ammonium soap of tall oil fatty acids, respectively sodium, triethanolamine and morpholine soap of tall oil fatty acids are used, whereby stable emulsions are obtained.

Istedenfor disse såper av tallolje anvendes tilsvarende såper av kommeriell red oil, av kommersiell stearinsyre og av laurinsyre, og stabile emulsjoner erholdes. Instead of these soaps of tall oil, corresponding soaps of commercial red oil, of commercial stearic acid and of lauric acid are used, and stable emulsions are obtained.

Eksempel 6. Example 6.

En egnet metode for fremstilling av emulsjoner i henhold til oppfinnelsen be-nytter ammoniakk som det eneste emulgeringsmiddel. En stabil anvendbar emulsjon fremstilles f. eks. ved at 60 deler av hvilket som helst av materialene I-l til XV-5 ved '94° C under mekanisk blanding settes til 40 deler vann inneholdende 0.,3 del NH3 med en temperatur på 80° C. A suitable method for producing emulsions according to the invention uses ammonia as the only emulsifying agent. A stable usable emulsion is produced, e.g. in that 60 parts of any of the materials I-l to XV-5 at '94° C under mechanical mixing are added to 40 parts of water containing 0.3 part NH3 at a temperature of 80° C.

Liknende emulsjoner fremstilles med større mengder ammoniakk, f. eks. opptil 1,0 del, og gir så gode emulsjoner. Hvis mengden av ammoniakk nedsettes til 0,15 del, fåes en grovere emulsjon; ytterligere nedsettelse av ammoniakkmengden bør helst unngås da det kan resultere i usta-bile emulsjoner. Similar emulsions are produced with larger amounts of ammonia, e.g. up to 1.0 part, and thus gives good emulsions. If the amount of ammonia is reduced to 0.15 part, a coarser emulsion is obtained; further reduction of the amount of ammonia should preferably be avoided as it may result in unstable emulsions.

Endres innholdet av bindemiddel i emulsjonen ved anvendelse av henholdsvis 65 deler og 70 deler istedenfor 60 deler bindemiddel, resulterer i gradvis tykkere emulsjoner. En emulsjon fremstilt med 70 deler bindemiddel og 30 deler vann er et pastaliknende materiale. Tynnere emulsjoner erholdes med 50 og 55 deler bindemiddel. If the content of binder in the emulsion is changed by using respectively 65 parts and 70 parts instead of 60 parts binder, results in progressively thicker emulsions. An emulsion made with 70 parts binder and 30 parts water is a paste-like material. Thinner emulsions are obtained with 50 and 55 parts binder.

Eksempel 7. Example 7.

Der fremstilles emulsjoner på liknende måte som i eksempel 6, dog slik at en del ammoniakk erstattes med 5 deler morfolin. Emulsjoner fremstilt på denne måte har i det vesentlige samme utseende som de med ammoniakk erholdte emulsjoner. De produkter som fåes ved herdning av disse emulsjoner, er tilbøye-lige 'til å være termoplastiske heller enn varmeherdende. Emulsions are prepared in a similar way as in example 6, however, so that one part of ammonia is replaced by 5 parts of morpholine. Emulsions produced in this way have essentially the same appearance as the emulsions obtained with ammonia. The products obtained by curing these emulsions tend to be thermoplastic rather than thermosetting.

Eksempel 8. Example 8.

Der fremstilles emulsjoner slik som angitt for ammoniakk-emulsjonene i eksempel 6, dog slik at en del ammoniakk erstattes med 5—10 deler triethanolamin. De resulterende emulsjoner har omtrent samme utseende og stabilitet som de i eksempel 6 erholdte. Emulsions are prepared as indicated for the ammonia emulsions in example 6, however, so that part of the ammonia is replaced by 5-10 parts of triethanolamine. The resulting emulsions have approximately the same appearance and stability as those obtained in example 6.

Eksempel 9. Example 9.

Der fremstilles emulsjoner på liknende måte som angitt i eksempel 6, men under anvendelse av 2,4 deler natriumhydroxyd istedenfor en del ammoniakk. De resulterende emulsjoner har hovedsakelig samme utseende som de med ammoniakk erholdte emulsjoner. Emulsions are prepared in a similar manner to example 6, but using 2.4 parts of sodium hydroxide instead of one part of ammonia. The resulting emulsions have essentially the same appearance as the emulsions obtained with ammonia.

Eksempel 10. Example 10.

En emulsjon fremstilles under anvendelse av 0,3—0,5 deler natrium-dodecyl-benzensulfonat istedenfor tallolje-am-moniumsåpen ved en fremgangsmåte i hehold til eksempel 5. Man får en emulsjon med tilfredsstillende stabilitet. An emulsion is prepared using 0.3-0.5 parts of sodium dodecyl benzene sulphonate instead of the tall oil ammonium soap by a method in accordance with example 5. An emulsion with satisfactory stability is obtained.

Eksempel 11. Example 11.

En emulsjon fremstilles av materialet I-l under anvendelse av bentonit som emulgeringsmiddel. For å fremstille denne emulsjon tilbereder man først en oppslem-ning av 3—10 pst. bentonit i 50 deler vann. Det flytende bindemiddel blir så gradvis og forsiktig tilsatt inntil 50 deler derav er tilsatt. Denne emulsjon er stabil og kan fortynnes med vann. An emulsion is prepared from the material I-1 using bentonite as an emulsifier. To prepare this emulsion, you first prepare a slurry of 3-10 percent bentonite in 50 parts water. The liquid binder is then gradually and carefully added until 50 parts thereof have been added. This emulsion is stable and can be diluted with water.

Eksempel 12. Example 12.

En emulsjon fremstilles på den i eksempel 6 beskrevne måte under anvendelse av materialet I-l som bindemiddel, samt et emulgeringsmiddel bestående av et diamin med formelen An emulsion is prepared in the manner described in example 6 using the material I-1 as a binder, as well as an emulsifier consisting of a diamine with the formula

RNHCH2CH2CH2NH,, RNHCH2CH2CH2NH,,

hvor R betyr en alkylgruppe erholdt fra soya-fettsyrer. Emulsjonen tilberedes ved at man setter 1,8 deler av diaminet til 60 deler av bindemidlet. Denne blanding blir så gradvis satt til 40 deler vann inneholdende 1,4 ganger den støkiometriske ekvi- where R means an alkyl group obtained from soy fatty acids. The emulsion is prepared by adding 1.8 parts of the diamine to 60 parts of the binder. This mixture is then gradually added to 40 parts of water containing 1.4 times the stoichiometric equiv.

valent av eddiksyre, beregnet på diaminet. Man får en stabil emulsjon. valence of acetic acid, calculated on the diamine. A stable emulsion is obtained.

Likeledes fåes en stabil emulsjon når både diaminet og eddiksyren settes til den vandige fase. Likewise, a stable emulsion is obtained when both the diamine and the acetic acid are added to the aqueous phase.

På' liknende måte erholdes stabile emulsjoner når materialet I-l erstattes med hvilket som helst materiale 1-2 til XV-5. In a similar way, stable emulsions are obtained when material I-1 is replaced by any material 1-2 to XV-5.

Eksempel 13. Example 13.

En emulsjon fremstilles på den i eksempel 12 beskrevne måte, bortsett fra at der 'til den vandige fase, i tillegg til de andre bestanddeler, settes 1,2 deler av et ethoxylert langkjedet fettsyreamin med 15 ethylenoxyd-grupper i molekylet. Denne tilsetning stabiliserer emulsjonen ytterligere. An emulsion is prepared in the manner described in example 12, except that 1.2 parts of an ethoxylated long-chain fatty acid amine with 15 ethylene oxide groups in the molecule are added to the aqueous phase, in addition to the other ingredients. This addition further stabilizes the emulsion.

Istedenfor den ovenfor beskrevne forbindelse anvendes en tilsvarende forbindelse som har to ethylenoxyd-grupper i molekylet. Liknende resultater erholdes. Instead of the compound described above, a corresponding compound is used which has two ethylene oxide groups in the molecule. Similar results are obtained.

Eksempel 14. Example 14.

Samtlige ovennevnte emulsjoner fremstilles ved at man setter olj ef asen til et overskudd av den vandige fase. Emulsjoner i henhold til denne oppfinnelse kan også med godt resultat fremstilles ved hjelp av den omvendte teknikk, f. eks. som følger. 60 deler av materialet I-l oppvarmes til 93° C og overføres til et blande-apparat under langsom omrøring. 40 deler vann inneholdende 0,64—2,4 deler triethanolamin oppvarmes til 88° C og settes lang-somt til det bitumenøse epoxydmaterialet. Ved tilsetningen av vann dannes først en vann-i-olje-emulsjon som senere etter tilsetning av mere vann inverteres til den ønskede olje-i-vann-emulsjon. Den resulterende emulsjon avkjøles. Om ønskes kan den behandles i en koUoidmølle for ytterligere stabilisering idet de så oljedråper gies en hovedsakelig ensartet størrelse. All of the above-mentioned emulsions are produced by adding the oil phase to an excess of the aqueous phase. Emulsions according to this invention can also be produced with good results using the reverse technique, e.g. as follows. 60 parts of the material I-1 are heated to 93° C and transferred to a mixing apparatus with slow stirring. 40 parts of water containing 0.64-2.4 parts of triethanolamine are heated to 88° C and slowly added to the bitumenous epoxy material. When water is added, a water-in-oil emulsion is first formed, which later after the addition of more water is inverted to the desired oil-in-water emulsion. The resulting emulsion is cooled. If desired, it can be processed in a colloid mill for further stabilization, giving the so-called oil droplets a substantially uniform size.

Eksempel 15. Example 15.

En emulsjon fremstilles i henhold til eksempel 8 idet der som bindemiddel brukes materiale I-l og som emulgeringsmiddel 0,64 deler triethanolamin i 40 deler vann. Dette er en kjemisk ekvivalent av 10 pst. av den trimere syre som er tilstede i bindemiddelmaterialet. Deretter lagres emulsjonen ved 22° C. Med mellomrom på 1, 2, 3, 8, 10 og 30 døgn etter den opprinnelige fremstilling helles noe av emulsjonen på rene tinnplater ved romtemperatur og settes i en ovn ved 60° C i 4 døgn for herdning. De resulterende seige, flexible filmer hefter meget fast til tinn-platene, men kan fjernes ved oppløsning av tinnet ved hjelp av kvikksølv. Filmene fjernes og deres strekkstyrke bestemmes, og den prosentvise forlengelse ved brudd er gjengitt i nedenstående tabell. An emulsion is prepared according to example 8, where material I-1 is used as binder and 0.64 parts triethanolamine in 40 parts water as emulsifier. This is a chemical equivalent of 10 percent of the trimeric acid present in the binder material. The emulsion is then stored at 22° C. At intervals of 1, 2, 3, 8, 10 and 30 days after the original preparation, some of the emulsion is poured onto clean tin plates at room temperature and placed in an oven at 60° C for 4 days for curing . The resulting tough, flexible films adhere very firmly to the tin plates, but can be removed by dissolving the tin with mercury. The films are removed and their tensile strength is determined, and the percentage elongation at break is given in the table below.

Filmer fremstilt fra emulsjonen uten lagring har en tilnærmet strekkstyrke på 28 kg/cm2 og en forlengelse på 100 pst. Det vil således sees at skjønt seigheten og fleksibiliteten av de filmer som fremstilles av denne emulsjon, er tilfredsstillende selv umiddelbart etter fremstillingen, så synes det å finne sted en reaksjon innen emulsjonen under lagringen som resulterer i en betydelig økning i strekkstyrken og fleksibiliteten av filmer erholdt fra slike emulsjoner, stigende i dette spesielle tilfelle til et maksimum etter ca. 8 døgns lagring og fallende deretter. Films produced from the emulsion without storage have an approximate tensile strength of 28 kg/cm2 and an elongation of 100 percent. It will thus be seen that although the toughness and flexibility of the films produced from this emulsion are satisfactory even immediately after production, it seems to take place a reaction within the emulsion during storage which results in a significant increase in the tensile strength and flexibility of films obtained from such emulsions, rising in this particular case to a maximum after approx. 8 days of storage and falling thereafter.

Liknende resultater erholdes med andre emulsjoner fremstilt ifølge eksempler 5 —14 inklusive. De ingredienser som brukes ved fremstillingen av emulsjonene påvirker selvsagt resultatene i noen grad. F. eks. har filmer fremstilt av emulsjoner i eksempel 6, under anvendelse av ammoniakk som eneste emulgeringsmiddel, en tendens til å bli forholdsvis stive og hårde, filmer av emulsjonene i eksempel 8, hvor der anvendes triethanolamin, er mere fleksible og gummiaktige og filmer av emulsjonene i eksempel 7, hvor der anvendes morfolin, er termoplastiske, mens andre er tilbøyelige til å være usmeltelige. Similar results are obtained with other emulsions prepared according to examples 5-14 inclusive. The ingredients used in the production of the emulsions obviously affect the results to some extent. For example films prepared from emulsions in example 6, using ammonia as the only emulsifier, tend to become relatively stiff and hard, films from the emulsions in example 8, where triethanolamine is used, are more flexible and rubbery and films from the emulsions in example 7, where morpholine is used, are thermoplastic, while others tend to be infusible.

Eksempel 16. Example 16.

Ved fremstillingen av asfaltteknings-materiale fra glassfiber avsettes en glass-fibermatte fra en vandig disipersjon på . i og for seg kjent måte og erholdes fra val-sene i form av en våt fleksibel bane. Denne påføres en vandig emulsjon av bindemlddelmaterialet I-l, fremstilt i henhold til eksempel 6, i tilstrekkelig mengde til at der avsettes ca. 14 pst. bindemiddel. Det resulterende materiale føres gjennom en tørkeovn. Den tørrede bane holdes godt sammen av den Mlle mengde av det resulterende herdede bitumenøse epoxydma-teriale. Det blir så overtrukket med asfalt for fremstilling av det endelige teknings-materialet. In the production of asphalt paving material from fiberglass, a fiberglass mat is deposited from an aqueous dispersion of . known in and of itself and is obtained from the rolls in the form of a wet flexible web. This is applied to an aqueous emulsion of the binder material I-1, prepared according to example 6, in a sufficient amount to deposit approx. 14 percent binder. The resulting material is passed through a drying oven. The dried course is held together well by the small amount of the resulting hardened bitumenous epoxy material. It is then coated with asphalt to produce the final drawing material.

Eksempel 17. Example 17.

Ved fremstilling av et vegdekke tilberedes en emulsjon i henhold til eksempel '8, idet der som bindemiddel brukes materiale I-l og som emulgeringsmiddel 2,1 deler triethanolamin pr. 100 deler bindemiddel, som er kjemisk ekvivalent med 20 pst. av den trimere syre i bindemidlet. 11,7 deler av den kolde emulsjon settes til 100 deler av et gradert mineralsk materiale som har temperaturen 133° C. Blandingen utføres i en eltemaskin. Den resulterende blanding som har en temperatur på 94° C, holdes ved denne temperatur 1 en time. Blandingen blir så nedlagt som vegdekke, og man får et vegdekke som er langt bedre enn et vanlig asfaltveg-dekke som er fremstilt på lignende måte. En del av den varme blanding brukes til fremstilling av et simulert vegdekke ved Marshall-test-metoden (ASTM D 1559-58T) og herdes ved 60° C. Vegdekket har en Marshallstabilitet ved 60° C på 4000 kg og en flytning på 0,55 cm hvorav bare 0,3 cm er permanent flytning. When producing a road surface, an emulsion is prepared according to example '8, where material I-1 is used as binder and as emulsifier 2.1 parts triethanolamine per 100 parts binder, which is chemically equivalent to 20 percent of the trimeric acid in the binder. 11.7 parts of the cold emulsion are added to 100 parts of a graded mineral material which has a temperature of 133° C. The mixture is carried out in a kneading machine. The resulting mixture, which has a temperature of 94°C, is kept at this temperature for 1 hour. The mixture is then laid down as a road surface, and you get a road surface that is far better than a normal asphalt road surface that is produced in a similar way. Part of the hot mixture is used to produce a simulated road surface using the Marshall test method (ASTM D 1559-58T) and is hardened at 60° C. The road surface has a Marshall stability at 60° C of 4,000 kg and a yield of 0, 55 cm of which only 0.3 cm is permanent movement.

Anvendelser av emulsjonene. Applications of the emulsions.

Flere anvendelser av emulsjonene ifølge oppfinnelsen er allerede beskrevet, innbefattende deres bruk ved fremstilling av matter av fibermaterialer som sam-menbindes tilstrekkelig til å gi fleksible matter som tåler håndtering, og deres bruk ved fremstillingen av vegdekker ved tilsetning av emulsjonen til oppvarmet inert materiale. I det følgende skal det gies noen flere eksempler på anvendelser av emulsjonene. Several applications of the emulsions according to the invention have already been described, including their use in the manufacture of mats of fiber materials which are sufficiently bonded together to provide flexible mats that withstand handling, and their use in the manufacture of road surfaces by adding the emulsion to heated inert material. In the following, a few more examples of applications of the emulsions will be given.

Emulsjonene kan brukes til fremstilling av seige, fleksible, herdede filmer. Emulsjonen kan påføres metalliske og ikke-metalliske overflater som deretter oppvarmes for herdning av emulsjonen, eksempelvis ved en temperatur på 60° C i y2 time til 4 døgn avhengig av graden av herdning som har funnet sted i emulsjonen, resulterende i et seigt, godt hef-tende kjemisk motstandsdyktig overtrekk på overflaten. En spesiell fordel ved disse overtrekk som fremstilles av emulsjoner ifølge oppfinnelsen, er at overtrekkene er motstandsdyktige mot korrosjon. De kan f. eks. anvendes for beskyttelse av jern-metallkonstruksjoner mot korrosjon 1 sjø-vann, som f. eks. boretårn til sjøs. The emulsions can be used to produce tough, flexible, hardened films. The emulsion can be applied to metallic and non-metallic surfaces which are then heated to harden the emulsion, for example at a temperature of 60°C for y2 hours to 4 days depending on the degree of hardening that has taken place in the emulsion, resulting in a tough, good hef -ten chemically resistant coating on the surface. A particular advantage of these coatings which are produced from emulsions according to the invention is that the coatings are resistant to corrosion. They can e.g. used for the protection of iron-metal constructions against corrosion 1 sea-water, such as e.g. derricks at sea.

Emulsjonene kan påføres på papir slik The emulsions can be applied to paper like this

at der oppnåes et vanntett papir. that a waterproof paper is obtained.

Emulsjonene kan brukes til påføring av et tynt overtrekk av bitumenøst epoxyd-materiale på et asfalt- eller betong-under-lag på hvilket man ønsker å legge et tykkere lag. Bruken av emulsjonene gir den fordel av det underliggende betong- eller asfaltmateriales overflate ikke behøver å renses før påføringen av klebe-laget. The emulsions can be used to apply a thin coating of bitumenous epoxy material on an asphalt or concrete sub-layer on which a thicker layer is to be applied. The use of the emulsions gives the advantage that the surface of the underlying concrete or asphalt material does not need to be cleaned before the application of the adhesive layer.

Emulsjonene kan også anvendes som fyllmateriale 1 sprekker på veger. I dette tilfelle settes en fin sand eller annet mineralsk materiale til emulsjonen før denne fylles i sprekkene. The emulsions can also be used as filling material 1 cracks in roads. In this case, a fine sand or other mineral material is added to the emulsion before it is filled in the cracks.

Emulsjonenen kan anvendes istedenfor varm asfalt ved fremstilling av tek-ningsmaterialer. I dette tilfelle er det ofte ønskelig å tilsettes et thixotropisk-middel som f. eks. bentonit eller calciumalumi-niumsilicat til emulsjonen, hvorved man får et relativt ikke-flytende væskeformig overtrekk, som deretter herdes. The emulsion can be used instead of hot asphalt when producing drawing materials. In this case, it is often desirable to add a thixotropic agent such as e.g. bentonite or calcium aluminum silicate to the emulsion, whereby a relatively non-flowing liquid coating is obtained, which is then hardened.

Claims

1. Oil-in-water emulsion produced with an emulsifier, characterized in that the dispersed phase consists mainly of (1) a polyepoxyd with more than one vic-epoxy group in the molecule, (2) a polymerized unsaturated long-chain acid and (3) ) a bituminous material.

2. Emulsion according to claim 1, characterized in that the polyepoxy is a glycidyl ether of a polyhydric phenol with a molecular weight between 200 and 900.

3. Emulsion according to claim 2, characterized in that the polyhydric phenol is 2,2-bis(4-hydroxyphenyl)-propane.

4. Emulsion according to any one of the preceding claims, characterized in that the polymerized unsaturated long-chain acid is a polymerized fatty acid from a drying oil.

5. Emulsion according to claim 4, characterized in that the polymerized fatty acid is trimerized fatty acid.

6. Emulsion according to any of the preceding claims, characterized in that the bituminous material is an asphalt, preferably an untreated road surface asphalt or the bottom material from the distillation of a catalytic cracked gas oil, or a coal tar, refined coal tar, coal tar pitch or a residual fuel oil.

7. Emulsion according to any one of the preceding claims, characterized in that it consists of 100 parts by weight of a dispersed phase consisting mainly of 20-09.5 parts of a hituminous material and 0.5--80 parts of a polyepoxyd with more than one vic-epoxy group 1 molecule and a polymerised unsaturated long-chain fatty acid, the epoxide and the acid being present in a stoichiometric ratio of epoxide to carboxyl group between 1.4 : 1 and 1 : 1.4, 25-900 parts water and 0.1-10 parts of an emulsifier.

8. Process for producing a bituminous coating using the emulsion according to claim 1, characterized in that at least two separate emulsions are combined which differ significantly from each other with regard to the extent to which the ingredients have reacted with each other, and the resulting emulsion is applied to a surface under conditions in which the water evaporates from the emulsion.

9. Process for producing a bituminous coating using the emulsion according to claim 1, characterized in that the emulsions differ in that one emulsion is relatively fresh and contains in titratable form at least 70 percent of the original acid present and the other is older and contains in titratable form less than half of the original acid present.