NO140704B - Element for innmontering i krysningspunktene mellom strengene paa en tennisracket - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et element for innmontering i krysningspunktene mellom strengene på en tennisracket.

Oppfinnelsen angår nærmere bestemt elementer som har et par

innbyrdes vinkelrett forløpende spor i motstående flater, der hvert sport er innrettet til å inneholde et parti av en streng og har en slik dybde at partiet av strengen ikke rager utenfor flaten på legemet.

Det er tidligere foreslått mange typer anordninger av nevnte slag,

og alle er beregnet for montering i hvert av krysningspunktene mellom strengene i det midtre parti av den strengede del av racketen. Slike anordninger hadde følgende formål:

- å beskytte strengene mot slitasje på grunn av friksjonen av en streng mot en annen, - å beskytte strengene mot slitasje på grunn av kontakten med ballen, - å øke spinnet som ballen settes i ved skrå treff mot ballen ("slicing", "chopping") samt dempende slag ("damping"), dvs. slag

med underskru ("drop shots").

En slik anordning er beskrevet og vist i DT-OS 2.258.872 og i

den tilsvarende FR-PS 73.42881. Denne anordning er laget av plastmateriale med lav friksjonskoeffisient med hensyn til racketstrengene og er selvsmørende slik at strengene kan gli i sporene i anordningen. Slike anordninger har følgende ulemper: - Under spill avsetter ballen slipende partikler av sand eller jord på strengene. Disse partikler trekkes av strengene inn i sporene i anordningene og fører til en slitasje på strengene som ofte er større enn den slitasje som oppstår i en racket som ikke er utstyrt med slike anordninger. - Ved skrå treff mot ballen, dvs. skruslag, skjer en deformasjon i de innmonterte anordninger, og de partier av anordningene som rager lenger ut enn strengene kommer i kontakt med ballen. Dette bevirker at anordningene i -en viss grad glir langs strengene som de er montert på, slik at det ikke er mulig å tilføre ballen tangensialkrefter som er særlig større enn de som kunne tilføres ved hjelp av en normal racket uten slike anordninger. Glidningen bevirker sideveis forflytning og ujevn strekking av strengene,

slik at det skjer en tøyning eller reduksjon av den opprinnelige stramning i strengene.

Tidligere kjente anordninger for innmontering mellom racketstrenger er også foreslått med det formål å beskytte strengene mot slitasje og å øke spinnet (skruen) som kan tilføres ballen.

I f.eks. FR-PS 462.767 og det tilsvarende GB-PS 24.856 samt

OE-PS 82.519 er beskrevet anordninger for montering på racketer,

i form av lærknotter utstyrt med spor med en dybde som er lik diameteren av strengene. For å motvirke tendensen for strengene til å gli i sporene utnyttes den høye friksjonskoeffisient mellom lærknottene og strengene.

Likeså er det i US-PS 1.682.199 beskrevet anordninger som omfatter ringer laget av et materiale med meget høy friksjonskoeffisient, slik som gummi, som når det er montert mellom to kryssende strenger i en racket er deformert til en bikonkav form og omfatter to kryssende spor som racketstrengene ligger i. I samme patent er også angitt bruken av aluminiumelementer med den nevnte bikonkave form, og sporene i disse elementer har kileformet tverrsnitt for å gi grep om strengene.

Imidlertid er anordningene beskrevet i FR-PS 462.767 og US-PS 1.682.199 ikke i stand til å holde strengene<*>i riktig stilling, ettersom veggene i sporene i disse anordninger er glatte og ikke gir tilstrekkelig friksjon mot strengene, selv når disse ligger innkilt i sporene, til å motvirke de krefter som virker mellom en ball og en racket under spill.

I FR-PS 698.267 beskrives en forbindelse mellom strengene ved hjelp av et klebemiddel og etterfølgende anbringelse av mellom-liggende anordninger som i en utførelsesform er utformet som elementer med halv rørform. Denne løsning har, så vidt det er kjent, ikke vært særlig heldig, fordi det er vanskelig for et klebemiddel i lang tid å motstå de krefter som oppstår under spill, og klebemidlet mister raskt sine beskyttende egenskaper og sitt vedheng til strengene på grunn av slitasje.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til

et element som kan holde strengene i en tennisracket fast sammen i krysningssonene for å øke spinnet som tilføres ballen ved "slicing" eller "drop shots", samt også beskytte strengene mot slitasje.

I henhold til oppfinnelsen er det kommet frem til et element som angitt, og elementet er kjennetegnet ved at hvert spor er utformet med ribber eller fremspring som rager inn i sporene.

Elementet i henhold til oppfinnelsen kan gi en positiv, mekanisk forbindelse mellom strengene på grunn av at ribbene eller frem-springene i sporene presses inn i strengene under påvirkning av kraftkomponenter som dannes av spenningen i strengene, idet kraftkomponentene virker vinkelrett på planet for strengene og søker å presse strengene mot bunnen av sporene. På denne måte hindres relativ glidning mellom strengene, og både elementene og strengene blir liggende i riktig stilling.

Ved at elementer i henhold til oppfinnelsen anbringes i alle krysningspunktene mellom strenger i et stort, midtre område av det strengede parti, mens det perifere området av det strengede parti ikke utstyres med slike elementer, deltar alle strengene i det midtre området i et støt mot en ball, ikke bare de strenger som treffes direkte, og følgelig blir virkningen av et slag, selv om det er usentrert, hovedsakelig den samme i hele det midtre området av det strengede parti.

På den annen side påvirkes ikke den elastiske "oppførsel" av strengene i det perifere området som ikke er utstyrt med elementer vesentlig av sammenføyningen mellom strengene i det midtre området fordi elementene ikke monteres samtidig med at racketen strenges, men etter at strengingen er fullført. I dette tilfellet bevarer hele det perifere området sin opprinnelige spenning og elastisitet.

Strengingen i en racket utstyrt med elementer i henhold til oppfinnelsen oppfører seg på lignende måte som en trampoline som brukes ved turning. I den sentrale sone er strengene fast forbundet med hverandre og oppfører seg som det midtre av trampolinen, mens strengene i den perifere sone som ikke er utstyrt med elementer er frie og oppfører seg på lignende måte som opphengningsbåndene for trampolinen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ut fra et eksempel, under henvisning til de vedføyde tegninger, der: Fig. 1 viser en tennisracket der det midtre området av det strengede parti er utstyrt med elementer i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser i perspektiv et forstørret utsnitt av kryssende strenger utstyrt med elementer i henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Fig.3 viser i perspektiv og sterkt forstørret et element som vist i fig. 2.

Fig. 4 viser et element i grunnriss.

Fig. 5 viser elementet i oppriss, og viser tverrsnittet av en streng som er satt inn i et av sporene i elementet.

Fig. 6 viser et tverrsnitt etter linjen VI-VI i fig. 5.

Fig. 1 viser en tennisracket R som i det midtre området A av det strengede parti er utstyrt med elementer D i henhold til oppfinnelsen, i hvert krysningspunkt mellom langsgående og tverrgående strenger. For enkelhets skyld er bare vist de elementer D som ligger i yttergrensen for dette midtre oi:a-.. ••.•i.

A. Den mest fordelaktige form av det midtre området A som

således at avgrenset er en åttekant, som vist i fig. 1.

Fig. 2 viser tre elementer D i henhold til oppfinnelsen, montert i krysningspunkter mellom langsgående strenger CL og tverrgående strenger CT.

Som vist i fig. 3-6 samt fig. 2 består hvert element D av et legeme av hvilket som helst passende, fast eller halvfast materiale, fortrinnsvis et plastmateriale slik som asetal eller polyamidharpiks, eller et metall. Legemet har tønneformet, hovedsakelig sylindrisk form. Hardheten i materialet i legemet kan velges etter hva som foretrekkes av spilleren.

I de to motstående endeflater av legemet er to spor 10 og 12 som forløper i innbyrdes vinkelrette retninger, idet hvert spor er innrettet til å inneholde et parti av en streng C, som vist i fig. 5 og 6, hvorved de to spor 10 og 12 under bruk av elementene inneholder langsgående og tverrgående strenger CL og CT (fig. 2).

Foruten at sporene er innbyrdes vinkelrette på hverandre er de like, og hvert spor har to glatte, symmetriske sidevegger 14 og 16 som fortrinnsvis, som vist, konvergerer mot en buet bunn 18 i sporet. Bunnen 18 har tverrsnittsform av en sirkelbue som går jevnt over i de to sidevegger.

Hver av de to endeflater av legemet som utgjør elementet D er

av sporet oppdelt i et par symmetriske flater 20, 22 med form av sirkelsegmenter, hvilke flater heller mot sporet og ligger slik at de mellom seg danner en meget stor vinkel, f.eks. 150°. Helningen av de to flater 20 og 22 danner en entring som letter anbringelsen av sporet på en streng som befinner seg på en av de to flater 20, 22. 1 henhold til oppfinnelsen er det i hvert spor 10 og 12 utformet tverrgående forhøyninger eller ribber 24, 26 og 28, idet hver ribbe fortrinnsvis har trekantformet tverrsnitt. Tegningene viser en foretrukket utførelsesform, der to av ribbene 24 og 26

befinner seg i nærheten av de to ender av sporet og på en side av det langsgående midtplan i sporet, og den tredje ribbe 28 befinner seg i det midtre tverrplan i sporet og på den annen side.av det langsgående midtplan.

Den frie kant på hver ribbe 24, 26, 28 ligger i et tverrplan i sporet, og forløper fra bunnen 18 i sporet på skrå oppover (når elementet ligger som vist i fig. 3), og ender i en av de to sidevegger 14 eller 16.

Som det vil fremgå bidrar ribbene 24, 26, 28 til å fastholde de partier C-^ av en streng C som er ført inn i sporet. Hver ribbe 24, 26, 28 presses inn i det innførte parti av strengen, og hindrer relativ glidning mellom strengen og elementet, slik at strengene hindres i å flytte seg fra sine korrekte stillinger.

Den nevnte fastholding av det innførte parti av strengen bevirkes også av de konvergerende sidevegger 14 og 16 som styrer det innførte parti (fig. 5 og 6) inn mot midtstilling i bunnen 18 av sporet. På denne måte bringes det innførte parti C 1 til fast sammenkobling med ribbene 24, 26, 28, og det skjer dessuten en liten deformasjon av strengene på grunn av innkilingen av strengepartiet mellom sideveggene 14 og 16. Den deformerte tilstand som skyldes innkilingen av strengepartiet C, i sporet 10 fremgår klart av fig. 5 og særlig av fig. 6, som viser hvordan ribbene 24, 26 og 28 er presset som tenner inn i det naturlige eller syntetiske materiale i strengen.'

Det er funnet at selv om ribbene 24, 26 og 28 presses inn i strengen blir strengen ikke skadet, på grunn av at strengen ikke kan gli i sporet.

Optimale resultater med hensyn til fastgriping av strengene i sporene oppnås med ribber der de frie kanter forløper fra bunnen 18 mot sideveggene 14, 16 i sporet under en vinkel a i størrelse på omtrent 45° i forhold til det midtre, langsgående symmetriplan i sporet (fig. 5). Vinklen (fig. 6) i hver ribbe med trekant-tverrsnitt, dvs. toppvinklen for ribben i tverrsnitt, var i størrelse på omtrent 60°, og hver ribbe har en tverrsnittsform som en likesidet trekant.

I dette eksempel var vinklen Y (fig. 5) mellom de to sidevegger

14 og 16 i sporet i størrelse på omtrent 30°. Bredden W av munningen i sporet var 1.5 mm, dvs. større enn den normale diameter 0 for en racketstreng i tykkelse nr. 9, som er omtrent 1.4 mm. Dybden h (fig. 5) av sporet var 1.7 mm, og radien r i bunnen 18 i sporet var 0.4 mm, hvilket tilsvarer en bredde i sporet på 0.9 mm ved overgangen mellom sideveggene 14 og 16 og bunnen 18 i sporet.

Elementene D i henhold til oppfinnelsen har i henhold til en foretrukket utførelsesform en diameter eller sporlengde L (fig. 4)

på omtrent 3 til 4 mm.

Materialet i elementene D og avstanden d mellom bunnen i de to

spor 10 og 12 kan variere etter bruken som racketen er ment for.

For strenger beregnet for raskt og hardt spill kan det være passende

å bruke elementer D av relativt hardt materiale, slik som asetalharpiks, mens det for strenger som er beregnet for normalt eller defensivt spill er det, på den annen side, passende å bruke elementer av relativt mykt materiale, slik som polyamidharpiks. Således gir elementer D med forskjellige elastisitetsmoduler (for skjær, vridning osv.) et større eller mindre bidrag når det gjelder retur av ballen, ved at de lagrer og frigir mer eller mindre elastisk energi i tillegg til det som lagres og frigis av strengene og racketrammen.

Forskjellige avstander D mellom bunnene i de kryssende spor gir en større eller mindre låsekraft som kan brukes for å oppnå en tilsvarende variasjon av stramningen i strengene i området der strengene er låst av elementene. Disse avstander mellom bunnene kan variere fra omtrent 0 til 4 mm.

En normal racket med naturlige tarmstrenger og utstyrt med elementer av polyamidharpisk ble underkastet en varighetstest for strengene i et laboratorium der det ble brukt et passende testeapparat der håndtaket på racketen ble festet til en arm som gjorde det mulig å treffe en ball med strengene under forskjellige vinkler med et gjennomsnittlig trykk på 40 kp/cm 2 og med en frekvens på 24 slag pr. minutt.

Etter en kontinuerlig test som varte i 8 timer og 27 minutter så elementene ut til å være utslitt, men det oppsto ikke noe brudd i strengene.

Den samme test ble utført med en racket utstyrt med strenger som

var lik strengene i den førstnevnte test, men uten innmonterte elementer. Strengene viste tegn til brist mot slutten av den første time av testen, og det første strengebrudd skjedde en time og 12 minutter etter at testen startet.

I et annet passende testeapparat der det ble brukt forskjellige typer racketer og strenger, og under de samme prøvebetingelser,

ble utført sammenlignende servetester og tester med retningskontroll samt tester for å måle tangensialstøt (spinn eller skru for ballen).

I testene for serve og retningskontroll med racketer uten innmonterte elementer ble treffpunktene for ballen på underlaget fordelt inne i en sirkel med diameter på 236 cm, idet sentrum for sirklen var omtrent 13.6 m fra servepunktet og befant seg forskjøvet omtrent 1.5° til venstre i forhold til serveaksen. I den samme test med racketer med innmonterte elementer var treffpunktene for ballen fordelt inne i en sirkel med diameter på bare 62 cm, og sentrum i sirklen var omtrent 14.7 m fra servepunktetog var forskjøvet omtrent 0.3° til høyre for serveaksen.

I testene for tangensialstøt, utført ved å gi ballen et spinn mot høyre var treffpunktene for ballen på underlaget, med en racket uten innmonterte elementer, fordelt inne i en sirkel med diameter på 225 cm, og sentrum i sirklen befant seg omtrent 12.4 m fra servepunktet, og var forskjøvet omtrent 2.5° mot høyre for serveaksen, hvorved det med en racket med innmonterte elementer i henhold til oppfinnelsen ble registrert treffpunkter som var fordelt innenfor en sirkel med diameter på bare 60 cm, og sentrum i sirklen befant seg omtrent 13.6 m fra servepunktet og var forskjøvet

omtrent 6,4° til høyre i forhold til serveaksen.

Claims (9)

1. Element for innmontering i krysningspunktene mellom strengene på en tennisracket, og som har et par innbyrdes vinkelrett for-løpende spor i motstående flater, der hvert spor er innrettet til å inneholde et parti av en streng og har en dybde slik at partiet av strengen ikke rager utenfor flaten på elen>,ntc>t, karakterisert ved at hvert spor (10, 12) er utformet med ribber eller forhøyninger (24, 26, 28) som rager inn i sporet, for fastholding av det parti (C^) av en streng (C) som befinner seg i sporet.

2. Element som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver ribbe eller forhøyning (24, 26, 28) har trekantet tverrsnitt, med den frie kant ragende i et tverrgående plan i sporet (10, 12), fra bunnen (18) i sporet til et punkt på en av de to sidevegger (14, 16) i sporet.

3. Element som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i hvert spor (10, 12) er anordnet to ribber eller forhøyninger (24, 26) i en sidevegg i sporet, hver beliggende i nærheten av en av endene av sporet og på en side av det langsgående midtplan i sporet, og en tredje ribbe eller forhøyning (28) er anordnet i den annen sidevegg i sporet, beliggende i et midtre tverrplan i sporet og på den annen side av det langsgående midtplan.

4. Element som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at den frie kant på hver ribbe eller forhøyning (24, 26, 28) heller i forhold til det langsgående midtplan i sporet en vinkel (a) på omtrent 4 5°.

5. Element som angitt i krav 2-4, karakterisert ved at hver ribbe eller for-høyning (24, 26, 28) har tverrsnittsform som en likesidet trekant.

6. Element som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at hvert spor (10,12) er begrenset av to glatte, symmetriske sidevegger (14,16) som konvergerer mot bunnen (18) av sporet, idet bredden av sporet ved munningen (L) er noe større enn den normale diameter (0) for en racketstreng, slik at det oppstår en innkiling av det innsatte parti (C-^) av en streng (C) i sporet.

7. Element som angitt i krav 6, karakterisert ved at de to sidevegger (14,16) i hvert spor (10,12) danner en vinkel ( y med hverandre på omtrent 30°.

8. Element som angitt i krav 1-7, karakterisert ved at materialet i elementet er et plastmateriale, slik som asetalharpiks eller polyamidharpiks.

9. Element som angitt i krav 1-7, karakterisert ved at materialet i elei ^ntet er et metall.