NO140440B - Krets som mates med vekselspenning, for flammeovervaakning av et fyringsanlegg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en krets som mates med vekselspenning, for flammeovervåkning av et fyringsanlegg, hvor en fotomotstand er en del av en spenningsdeler som har et uttak for styring av en forsterker som styrer et flammerelé, og hvor minst én vender er anordnet for endring av flammeovervåkningens følsomhet og matingen skjer over en første likeretter.

Ved en kjent krets av denne art blir nettvekselspen-ningen over en transformator bragt ned til en lavere spenning, likerettet og tilført en ladekondensator. Parallelt med denne er det koplet en spenningsdeler som består av en første ohmsk motstand og parallellkoplingen av en annen ohmsk motstand med serieforbindelse av en fotomotstand og en termistor. Fra uttaket mellom de to sistnevnte elementer styres basisen i en transistor som på sin side styrer strømmen gjennom et fotorelé. Flammeovervåkningsinnretningens følsomhet er fast forutbestemt

av kretsens data.

Det er også kjent å endre flammeovervåkningsinnretningens følsomhet ved hjelp av inn- og utkopling av spenningsdelermotstander. Dette krever imidlertid omkoplingsforholds-regler i området av den på den lavere likespenning liggende spenningsdeler, hvilket på grunn av driftssikkerheten og/eller omkostningene støter på betenkeligheter.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en krets for en flammeovervåkning, hvis følsomhet kan endres uten omkop-ling av spenningsdelermotstander.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det parallelt med spenningsdeleren er anordnet en første ladekondensator, som er oppladbar til en forhåndsbestemt lav likespenning, og en andre ladekondensator som er oppladbar fra en andre likeretter som over i det minste én vender forbindes med vekselspenningen i et tilslutningspunkt og er anordnet i en gren som fortrinnsvis har minst én motstand og som ligger mellom et punkt med fast spenning og et uttak på spenningsdeleren.

Ved slutning av kontakten og en tilsvarende opp-ladning av den andre ladekondensator, endres spenningsfor-holdene i spenningsdeleren, særlig på uttak. Den andre ladekondensator driver en ytterligere strøm gjennom en del av spenningsdeleren. Som følge herav er høyere eller lavere verdi-er av belysningen nødvendig Jbr å få forsterkeren, henholds-

vis fotoreleet til å reagere. Flammeovervåkningskretsen har ved åpen kontakt sin normale følsomhet. En feil ved kontakten, f.eks. tilsmusset kontakt, eller en avbrytelse av ledningen i hvilken den annen likeretter ligger, innvirker ikke på den normale arbeidsmåte. I åpen tilstand ligger det på kontakten den fulle vekselspenning (ved nettspenning på 220volt altså

en maksimal verdi på 311 volt) mens det på spenningsdeleren ligger en likespenning på f.eks. 39 volt slik at det ikke er noen fare for at omkoplingen ikke lenger fungerer som følge av mindre forurensninger, idet slik tilsmussing fort brennes bort som følge av den store spenningsforskjell. Selv om kontakten slutter for en vekselspenning hersker det på grunn av den andre ladekondensator likespenningsforhold i kretsen og fotomotstanden påvirkes derfor ikke av en vekselstrømskomponent. Allikevel kan begge ladekondensatorer opplades umiddelbart av nettveksel-spenningen.

Det er særlig gunstig at den andre ladekondensator over en motstand er forbundet med spenningsdelerens styreuttak og når den ende av den andre ladekondensator som vender fra punktet med fast spenning over en andre likeretter, er forbundet med tilslutningsklemmen. Da den ene ende av den andre ladekondensator spenningsmessig er fastlagt, opplades den andre ende til en spenning som er bestemt av kretsens oppbygning, faks. av spenningsdeleren. Denne spenning påvirker da over motstanden direkte

spenningsdelerens styreuttak, hvilket gir en meget enkel k°ets.

Den andre likeretters passeringsretning bestemmer om

- den frie.ende av den andre ladekondensator opplades til en høya?e eller lavere spenningsverdi enn den første ladekondensator. Derav avhenger det igjen om flammeovervåkningens følsomhet økes eller minskes.

Med fordel kan det også være anordnet to tilslutningsklemmer som over motsatt polede andre likerettere er forbundet med den andre ladekondensator. Flammeovervåkningens følsomhet kan ved valg av den styrende tilslutningsklemme enten økes eller minskes uten å måtte ffcreta andre endringer i kretsen.

Videre er det gunstig hvis det mellom tilslutningsklemmen og den andre ladekondensator i serie med den andre likeretter ligger en motstand. Denne danner en del av en spenningsdeler som fastsetter den andre ladekondensators spenning .

Ved en foretrukket utføreLsesform er det sørget for at punktet med fast spenning er dannet av den ene ende av en første ladekondensator, parallellkoplet med hvilken det ligger en spenningsbegrenser, f.eks. en Zenerdiode. Begge ladekonden-satorene ligger derfor i serie. Særlig hvis den første ladekondensator og fotomotstanden er jordforbundet med den ene ende, ligger den andre ladekondensator i en parallellgren til den del av spenningsdeleren som ikke har fotomotstanden. I stedet kan punktet for fast spenning være forutbestemt av null lederen.

Videre kan den gren som har fotorelé være forsynt

fra den første ladekondensator over en med denne forbundet motstand av spenningsdeleren. På denne måte danner spenningsdeleren en positiv tilbakekopling mellom forsterkerens utgang og inngang. Som følge herav oppstår det en kipkopling som ved normal følsomhet med sikkerhet reagerer ved oppnåelse av en bestemt første belysningsverdi og som først faller ut igjen ved oppnåelse av en mindre belysningsverdi. Ved en endring av følsomheten forskyves de to belysningsverdier tilsvarende.

Ved en foretrukket utførelsesform er en tilslutningsklemme for økning av følsomheten forbundet med hvilekontakten i en ved slutten av fortenningsperioden reagerende, med tilledningen forbundet første kontakt i et termisk tidsrelé til hvis arbei-dskontakt er forbundet brennstofforsyningsorgan som når fotoreleet trekker til mekanisk kan fastlåses i sin arbeidsstilling. Ved denne kjente, for den forsinkede innkopling av brennstofforysningsorganet nødvendige kontakt utnyttes hvilestillingen til under fortenningsperioden å gi flammeovervåkningen en øket følsomhet. Dette medfører at det stjer en kontroll av falskt lys med øket følsomhet. Falsk lys blir derfor konstatert med større sikkerhet. Så snart kontakten går over i sin arbeidsstilling, får flammeovervåkningen sin normale følsomhet med hvilken den kan fastslå flammens dannelse. Så snart flammen er dannet, fastlåses kontakten i sin arbeidsstilling og overvåkes av fotoreleet.

Videre er dst gunstig at det termiske tidsrelé" dessuten har en ved slutten av sikkerhetstiden reagerende sikkerhetskontakt i tilledningen, at tidsreleets varmevikling er forbundet med en vender i fotoreleet hvis sidekontakt er for-

bundet med tilledningen og hvis arbeidskontakt likesom tilslutningsklemmen er forbundet med hvilekontakten i den første vender i tidsreleet, og at den sistnevnte vender også i hvilestilling, når fotoreleet reagerer, kan låses mekanisk. Derved er det sørget for at tidsreleets varmevikling ikke bare ved ute-blivelse av en flamme, men også i tilfelle av falsk lys, oppvarmes til sikkerhetskontakten reagerer, slik at en forstyrrelse meldes og en gjeninnkopling som regel bare er mulig manuelt: Denne virkning oppnås ved at fotoreleets kontakt kommer i forbindelse med hvilekontakten i tidsreleets kontakt, og at den sistnevnte kontakt ved hjelp av den av fotoreleet styrte sperring, holdes fast i sin hvilestilling.

Videre kan en tilslutningsklemme til å minske føl-somheten være tilsluttet tilledningen over en serieforbindelse av arbeidskontakten i den første vender i tidsreleet, hvilekontakten i en senere reagerendevannen vender i:'.tidsreleet .og hvilekontakten i en anen vender i fotoreleet, og en tennan-ordning over hvilekontakten i den første vender i fotoreleet kan være tilsluttet tilledningen. På denne måte undertrykkes under en ettertenningsperiode flammeovervåkningens virksomhet fullstendig. Selv ved dannelse av en flamme reagerer den ikke. 3om følge herav forblir den i tenninnretningen styrende kontakt i fotoreleet brutt. Hvis ved slutten av ettertenningsperioden flammeovervåkningens normale følsomhet atter gjenopprettes kopler flammereleet strakt tenninnretningen ut. Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningen som viser et koplingsskjema for en krets for flammeovervåkning ifølge oppfinnlsen.

Et tenn- og kontrollapparat styrer en viftemotor M,

en første magnetventil MV1 for liten oljemengde, en annen magnetventil MV2 for hovedoljemengde og en tenntransformator TT. Videre er en flammeovervåkningskrets FW forbundet med et fotorelé som har en magnetvikling F som styrer to kontakter Fl

og F2. Videre er det anordnet et termisk relé hvis varmevikling P har en første, ved slutten av fortenningsperioden aktivert kontakt Pl, en annen ved slutten av ettertenings-perioden aktivert kontakt P2 og en tredje ved slutten av sikkerhetstiden aktivert sikkerhetskontakt P3. Kontakten Pl fastlåses ved hjelp av en mekanisk sperre FL ved aktiveringen av fotoreleet i den stilling det befinner seg i øyeblikket.

Apparatet drives fra nettklemmene 1 og 2 som på-trykkes en vekselspenning på f.eks. 220 volt. Nett-

klemmen 1 er forbundet med en spenningsførende ledning 3 via en kjeletermostat KT og sikkerhetskontakten P3. Klemmen 2

er forbundet med null ledningen 4. I tilfelle av en forstyrrelse omkoples sikkerhetskontakten fra hvilekontakten a til arbeidskontakten b hvorved apparatet koples ut og i stedet forbindes en indikatorlampe L med spenningen over en motstand RI.

Flammeovervåkningskretsen FW har en ladekondensator

Cl som via en likeretter Dl og en andre kondensåtor C2 ligger mellom ledningene 3 og 4. En zenerdiode Z er parallellkoplet med ladekondensatoren Cl og en likeretter Dl, slik at det på ladekondensatoren Cl står en likespenning på f.eks. 39 volt til rådighet. Ved hjelp av denne spenning forsynes en spenningsdeler bestående av ohmske motstander R2, R3 og R4 samt fotomotstanden LD. Som følge herav oppstår det på uttaket 5 en av belysningstilstanden avhengig spenning. Videre er det parallelt med ladekondensatoren Cl koplet en spenningsdeler som består av ohmske motstander R5 og R6 mellom hvilket det er et uttak 6. Mellom uttakene 5 og 6 ligger det en likeretter D2.

To transistorer Tri og Tr2 tjener som forsterkere. Basisen i den første transistor Tri er forbundet med uttaket 5, dens emitter med uttaket 6 og dens kollektor med basisen i den andre transistor Tr2. Dennes emitter er forbundet med .null ledningen 4 mens dens kollektor via fotoreleets magnetvikling F som er shuntet med en likeretter D3, er forbundet med et uttak 7 mellom motstandene R2 og R3.

For vilkårlig endring av flammeovervåkningskretsens følsomhet er det anordnet to tilslutningsklemmer A og B som kan forbindes med ledningen H. I serie med den første ladekondensator Cl ligger en andre ladekondensator C3 sammen med en begrensningsmotor R7. Den ende 8 av ladekondensatoren C3 som

vender fra ladekondensatoren Cl er over en likeretter D4

og en motstand Ft8 forbundet med klemmen A samt med en likeretter D5 med den andre klemme B. Likeretteren D5 har samme passeringsi&ning som likeretteren Dl, likeretteren D4 har motsatt passeringsretning. Enden 8 av kondensatoren er via en motstand R9 forbundet med uttaket 5.

Transistorene Tri og Tr2 danner en kipforsterker fordi dens utgang via motstanden R3 er forbundet med inngangen. Normalt er strømmen gjennom spenningsdeleren R2, R3 og R4 bare bestemt av fotoreleet LD motstandsverdi. Men når det flyter en strøm gjennom transistoren Tr2 oppstår det over motstanden R2 et større spenningsfall slik at spenningen på uttaket 5 minsker. Som følge herav blir ved overskridelse av en tærsleLverdi, fotoreleet sikkert innkoplet. Hvis f.eks. en motstandsverdi & >v motstanden LD på ca. 150 kiloohm er tilstrekkelig til å energi-sere fotoreleet, må motstandsverdien som følge av mindre belysning øke til 200 kiloohm før det igjen avenergiseres.

Hvis nettspenningen forbindes med klemmen A lades ladekondensatorens C3 i den negative halvperiode. Dette fører til en økning av strømmen i motstanden R2 og R3, slik at spenningen på uttaket 5 synker. Dette gir en øket følsomhet fordi en mindre belysning er tilstrekkelig til å få forsterkeren til å kippe.

Hvis nettspenningen derimot forbindes med klemmen B lades ladekondensatoren C3 i den positive halvbølge ogdet fører til en økning av strømmen i motstandene R4 og LD. Som følge herav øker spenningen på uttaket 5. Dimmensjoneringen kan være slik at spenningen på uttaket 5 selv ved kortslutning av motstanden LD, har en tilstrekkelig stor verdi til å la fotoreleet være uenergisert.

Kretsen ifølge utførelseseksemplet virker på følgende måte.

Når kjeletermostaten TK er sluttet, startes vifte-motoren M. Samtidig forbindes tenntransformatoren TT og tidsreleets varmevikling P over hvilekontakten a i fotorelévenderen Fl spenning. Dessuten forsynes tilslutningsklemmen A over hvilekontakten a tidsreleets første vender Pl med nettspenning. Derved oppstår en fortenningsperiode i hvilken det finner sted en utluftning av fyrrommet og samtidig skjer det med øket føl-somhet en kontroll av falsk lys. Ved slutten av fortenningsperioden vil tidsreleets vender Pl vende tilbake til sin arbeidskontakt b. Derved åpnes magnetventilen MV1. Samtidig forbindes det over serieforbindelsen av venderen

Pl arbeidskontakt b, venderens P2 hvilekontakt a og venderen F2 hvilekontakt a nettspenningen på tilslutningsspenningen

B slik at flammeovervåkningskretsen FW blir ufølsom og ikke isagerer også selv om det som følge av tilstedeværelsen av tenning og olje dannes en flamme. Først ved slutten av ettertenningsperioden når tenneren P2 bryter blir kretsen følsom som følge av at nettspenningen på klemmen B faller bort og de to vendere Fl og F2 går til arbeidskontakten b og sperreinnretningen FL låser venderen P i arbeidsstilling. Derved koples varmeviklingen P og tenntransformatoren TT fra ledningen 3 og innkopling av den andre magnetventil MV2 forberedes. Som følge av tidsreleets avkjøling vender den andre vender P2 efter en forutbestemt tid tilbake til hvilestillingen slik at den andre magnetventil MV2 koples inn. Nåer normaldriftstilstanden nådd. Den avbrytes som regel ved brytning av kjeletermostaten KT.

Når spenningen faller bort lukkes magnetventilene MV1 og MV2, motoren M stopper og fotoreleet faller ut slik at venderne Fl og F2 vender tilbake til den viste hvilestilling og låsingen av venderen P utløses og venda?tilbake til hvilestilling.

Hvis det ikke under forløpet av innkoplingsprogrammet oppstår en flamme forblir varmeviklingen P tilført spenning via venderen Fl inntil sikkerhetsbryteren P3 reagerer og melder feil. Som regel kan sikerhetsbryteren P3 bare tilbakestilles manuelt. Hvis flammen faller bort under drift lukkes magnetventilene MV1 og MV2 fordi venderen Pl som følge av frigivelse av sperringen FL vender tilbake til hvilestilling.

I dette tilfelle kan et nytt tenningsforsøk skje straks hvorved det fastslås om flammen vedvarende mangler.

Hvis fotomotstanden LD treffes av falsk lys, vil venderen Fl i fotoreleet bringes til arbeidskontakten b. Dette skjer i fortenningsperioden med stor sikkerhet fordi flammeovervåkningskretsens følsomhet er øket. Samtidig låses venderen Pl ved hjelp av sperreinnretningen FL i sin hvilestilling. Som følge herav oppvarmes varmeviklingen P ytterligere og efter sikkerhetstiden skjer feilutkopling ved hjelp av sikkerhets-venderen P3. Hvis nettspenningen mangler oppstår det samme forhold som ved brytning av kjeletermostaten KT. Ved gjen-opptreden av spenningen skjer en ny tenning. Kortslutning av fotomotstanden LD fører til at normaldriften fortsetter til kjeletermostaten KT bryter. Ved neste innkopling melder fotomotstanden LD imidlertid lys slik at feilutkopling skjer over det aktiverte fotorelé efter sikkerhtstiden. Hvis ledningene til fotomotstanden LD brytes, faller fotoreleet straks ut. Apparatet koples da ut.

Hvis som brennstofforsyningsorgan bare er anordnet en magnetventil MV1 og hvis en eftertenningsperiode sløyfes fordi tenningen må avsluttes med opptreden av flammen, kan komponentene P2, P2, MV2, D5 og R7 sløyfes. Også likeretteren D2 kan i

visse tilfeller unnværes.

Som brennstofforsyningsorganer kommer utover magnetventilene også oljepumper eller releer i betrakning som igjen innvirker på oljeforsyningen.

Bryterne Pl, P2, P3 > Fl, F2 er fortrinnsvis utformet med kippfunksjon.

Claims (7)

1. Krets som mates med vekselspenning, for flammeovervåkning av et fyringsanlegg, hvor en fotomotstand er en del av en spenningsdeler som har et uttak for styring av en forsterker som styrer et flammerelé, og hvor minst én vender er- anordnet for endring av flammeovervåkningens følsomhet og matingen skjer over en første likeretter, karakterisert vea at det parallelt med spenningsdeleren (R2, R3, R'4, LD) er anordnet en første ladekondensator (Cl) som er oppladbar til en forhåndsbestemt lav likespenning, og en andre ladekondensator (C3) som er oppladbar fra en andre likeretter (D4;D5) som over i det minste én vender (P1;P2,F2) forbindes med vekselspenningen i et tilslutningspunkt (A;B) og er anordnet i en gren som fortrinnsvis har minst én motstand (R7, R9) og som ligger mellom et punkt med fast spenning og et uttak (5) på spenningsdeleren (R2,R3,R4,LD).

2. Krets ifølge krav 1, karakterisert ved at den side av den andre ladekondensator (C3) som er forbundet med punktet med fast spenning via en motstand (R9)5 er forbundet med styreuttaket (5) pa spenningsdeleren og via den andre likeretter (D^J;D5) er forbundet med tilslutningspunktet (A; B ) .

3. Krets ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at seriekoplingen av den første likeretter (Dl) og den første ladekondensator (Cl) mates fra vekselspen-ningsnettet, og at den første ladekondensator (Cl) ligger parallelt med en spenningsbegrenser (<Z>),f.eks. en Zenerdiode, som leverer den faste spenning.

4. Krets ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at den andre ladekondensator (C3) via hver sin andre likeretter (D4;D5) som er motsatt polet, er forbundet med to tilslutningspunkter (A resp. B), og at den andre likeretter (D4) som er motsatt polet i forhold til den fdrste likeretter (Dl) ligger i serie med en motstand (R8).

5. Krets ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at tilslutningspunktet (B) for å minske følsomheten, via en seriekopling av arbeidskontakten (b) i den første vender (Pl) i et tidsrelé, hvilekontakten (a) i den senere betjente andre vender (P2) i tidsreleet, og en hvilekontakt (a) i den andre vender ( 72) i flammereleet forbindes med tilledningen (3), og at en tenninnretning (TT) via hvilekontakten (a) i den første vender (Pl) i flammereleet forbindes med tilledningen (3).

6. Krets ifølge et av kravene 1-5»karakterisert ved at tilslutningspunktet (A) for å øke følsom-heten, via hvilekontakten (a) i den første vender (Pl) i tidsreleet som reagerer ved slutten av fortenningsperioden, forbindes med tilledningen (3), og at et brennstofforsyningsorgan (MV1) via arbeidskontakten (b) i den første vender (Pl) i tidsreleet forbindes med tilledningen (3) og låses i denne tilstand når flammereleet reagerer.

7. Krets ifølge krav 6, karakterisert ved at tidsreleet dessuten har en ved slutten av sikker-hetsperioden reagerende sikkerhetsvender (P3) i tilledningen (3), at tidsreleets varmevikling (P) er forbundet med en vender (Fl) i flammereleet hvis hvilekontakt (a) er forbundet med tilledningen (3) og hvis arbeidskontakt (b) likesom tilslutningspunktet (A) er forbundet med hvilekontakten (a) i den første vender (Pl) i tidsreleet, og at den første vender (Pl) i tidsreleet også er mekanisk låst i hvilestilling når flammereleet reagerer.