NO140243B - Avfyringsanlegg for ikke-styrte projektiler - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et avfyringsanlegg for ikke-styrte projektiler og omfattende dels en oppstilling av rørformede projektilutskytningsanordninger, gruppert omkring en hovedakse med munningene divergerende fra hverandre og fra hovedaksen i høyde-og/eller sideretning, hvilken oppstilling er oppdelt i et flertall grupper av utskytningsanordninger, dels målfølgeorgan for å bestemme posisjonen av et mål som skal angripes, dels en av målfølgeorganene styrt datamaskin for på forhånd å beregne en antatt målposisjon,

dels av datamaskinen styrte drivorgan for nevnte oppstilling til å holde hovedaksen rettet mot den antatte målposisjon, og dels av datamaskinen styrte avfyringsorgan for aktivering av valgte grupper av utskytningsanordninger i nevnte oppstilling under en på for-

hånd bestemt avfyringsperiode for å dekke et på forhånd bestemt,

på den antatte målposisjon sentrert usikkerhetsområde. Anlegget er særlig egnet for projektiler som skal siktes inn mot et angreps-mål på kloss hold, f.eks. mot en rakett som nærmer seg.

I britisk patent nr. 1.164.107 er omhandlet et anlegg av denne generelle type i hvilket projektiler skytes ut samtidig eller like efter hverandre fra et knippe av lbp hvis akser divergerer fra hverandre i små vinkler, slik at den resulterende salve dekker en på forhånd bestemt usikkerhetsflate omgivende det antatte sted for målet, slik dette er "bestemt ved sporrader. Vanligvis kan denne usikkerhetsflate antas sirkelformet, dvs. som en storsirkel i et sfærisk usikkerhetsvolum som omgir det antatte sted for målet. I noen byeblikk kan imidlertid usikkerhetsområdet (volumet eller flaten) ha en forskjellig konfigura-sjon som i det tilfelle når et mål flyr lavt over havflaten,

slik at radarbildet er påvirket av jordforstyrrelser (ground clutter) som forlenger dette området i vertikal retning.

Det generelle formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et

forbedret anlegg av denne type, som hurtigere kan til-

passes usikkerhetsområder av forskjellige stbrrelser og/eller konfigurasjoner, hvorved effektiviteten av det i nevnte patent beskrevne våpen bkes.

Et beslektet formål er å tilveiebringe et anlegg, av denne type

i hvilket bare et valgt antall av de disponible utskytningsrbr i mange tilfeller behbver aktiveres for å avfyre en salve mot et mål innen rekkevidde.

Et annet viktig formål i forbindelse med det foregående er å tilveiebringe et anlegg i hvilket rekylens virkning på oppstillingen balanseres fullstendig under hvert skudd, uansett antall og vinkelstilling av de lbp som velges for avfyring av salven.

Det innledningsvis nevnte avfyringsanlegg for ikke-styrte projektiler kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at for å optimere utskyt-ningsanordningsgruppene og tilpasse disse til usikkerhetsområdet i overensstemmelse med målene og deres bevegelser er den samtidige eller suksessive avfyring av projektilene bestemt slik at aksen for de valgte utskytningsanordninger, som danner en eller flere grupper i overensstemmelse med avfyringsdata fra datamaskinen, alltid er rettet mot sentrum av det aktuelle usikkerhetsområde.

Nevnte og ytterligere trekk ved avfyringsanlegget vil fremgå av

de etterfølgende patentkrav samt av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene.

Fig. 1 er et totalt blokkskjema av en representativ utformning. Fig. 2 er et perspektiv av en kanon som utgjor en del av anlegget i fig. 1. Fig. 3 er et diagram av de teoretiske treffpunkter for ikke-styrte projektiler avfyrt i salve fra kanonen i fig. 2. Fig. 4 viser skjematisk grupperingen av en oppstilling av utskytningsrbr i kanonen i fig. 2 for dekning av det området som dekkes av plottediagrammet i fig. 3. Fig. 5, 6 og 7 er skjemaer som viser forskjellige segmenter av det området som er tildelt forskjellige grupper i oppstillingen i fig. 4. Fig. 8 er et mere detaljert blokkskjema av sluttrinnet i anlegget i fig. 1.

Fig. 9 er et tidsdiagram som viser avfyringsrekkefblgen for en.

gruppe utskytningsror i anlegget.

Fig. 10 er et modifisert skjema i likhet med fig. 3.

Fig. 11 viser et knippe utskytningsror i en noe forskjellig gruppering. Fig. 12 er en tabell vedrorende avfyringsrekkefblgen for flere grupper i oppstillingen i fig. 11.

Fig. 13 er et annet skjema av den i fig. 3 og 10 viste type.

Fig. 14 er en skjematisk fremstilling av forskjellige munnings-orienteringer. Fig. 15 er en oppstilling i likhet med fig. 13, men med bruk av fremstillingen i fig. 14. Fig. 16 er en tabell som viser avfyringsrekkefblgen for den i fig. 15 viste gruppe av utskytningsror. Fig. 17A og 17B er en tabell som viser avfyringsrekkefblgen for en gruppe utskytningsror i et modifisert anlegg ifblge oppfinnel-

sen.

Fig. 18 og 19 er ytterligere anlegg av den i fig. 3 viste type, men vedrorende det i fig. 17 viste anlegg.

Fig. 20 og 21 er tidsdiagrammer vedrorende driften av et an-

legg som representert ved tabellen i fig. 17

Fig. 22 viser hvorledes fig. 17A og 17B forbindes innbyrdes.

Dec i fig. 1 viste anlegg omfatter en datamaskin 1 som styrer e:i følgeradar antenne 3 som reaksjon på signaler som innmates (f.eks. manuelt) via ledninger 103, 104, dvs. signalene g og g', som henholdsvis bestemmer asimutbestrykningen og omdreinings-hastigheten av antennen 3 om dens vertikale akse, og målets avstand d innenfor hvilken skjæring skal finne sted. Tilsvarende ordre sendes fra . datanaskinen, over linjene 100, 101 og 102 til radaren 2 som over en linje 4 mater tilbake signaler G, G' om den målets peilevinkel og avstand som radaren har låst seg på, signaier S, S" vedrorende målets elevasjon og dets vinkelhastighet i vertikalplanet, og signaler D, D' som gir målets avstand og radialhastighet. Datamaskinen behandler disse informasjoner og sender dem videre til en styreanordning (controller) 50 som innbefatter en posisjonsekstrapolator 5, en avstandsplotter 6 og en områdeprojektor 7. Ekstrapolatoren 5 forutberegner den fremtidige midlere målposisjon for det byeblikk når det projektil som forlater utskytningspunktet når frem til målområdet. Avstandsplotteren bestemmer ut fra målets posisjon og bevegelse det tidspunkt når målet vil være innen rekkevidde, dvs. det "vindu" som er disponibelt for å aktivere utskytningsrbrene i en, to eller eventuelt flere salver, idet det tas hensyn til muligheten for at målet bdelegges med et enkelt skudd. Såfremt denne mulighet er tilstrekkelig stor, kan datamaskinen rette radaren til å låse seg på et annet mål enndog for det stbrst mulige antall salver er avfyrt. Blokk 7 bestemmer ut fra fluk-tuasjonene i den tilsynelatende målposisjon og andre faktorer (f.eks. nærheten av bakken eller vannflaten), det usikkherhets-område innenfor hvilket den virkelige målposisjon kan avvike fra den antatte.

Utgangen fra ekstrapolatoren 5 styrer en retningsinnstiller 8 for en kanon 13 som i 19 er affutert på en plattform 12, idet blokk 8 omfatter en motor for dreining av plattformen og en servomekanisme for å forandre våpenets elevasjon i forhold til horisontalen. Avstandsplotteren 6 styrer et triggertrinn 9 som bestemmer avfyringsperioden for utskytningsrbrene i kanonen 13 og aktiverer i lbpet av en annen periode et avfyringstrinn 11 som er drivmessig forbundet med lbpene. Områdeprojektoren 7 styrer en gn.ippevelger 10 som ved å hindre avfyring av visse lbp under styring av trinn 11 setter opp en gruppering av aktive utskytningsror svarende til det usikkerhetsområdet som er bestemt av projektoren. En utgang på gruppevelgeren 10 er også forbundet til retningsinnstilleren 8 for riktig innsiktning av de

aktive utskytningsror, og kanonens 13 peilevinkel og elevasjon meldes tilbake til blokk 8 over linjen 106. En konvensjonell lader for utskytningsrbrene i kanonen 13 er vist i 14.

Fig. 2 viser konstruksjonen av kanonen 13 hvis plattform 12 er vist som en firkantet basis som bærer en kanonaffutasje 18, på hvilken huset 17 kan svinge om dreieledd 19. Laderen 14 i fig. 1 som her- er utelatt er dimensjonert og anbragt slik at tyngde-punktet for det dreibare kanonlegeme faller sammen med pivot-aksen. Den nevnte servomekanisme for elevasjon av kanonen er vist som en hydraulisk donkraft 20. Det egentlige våpen omfatter et knippe av hovedsakelig parallelle utskytningsror 16, hvilke er samlet om en felles akse 0, og som enten kan være kanonløp eller rakettrbr. I siste tilfelle kan de projektiler som skytes ut fra lbpene bære sprengstoffer eller andre drivstoffer for å oke deres hastighet uten å forandre den retning som er meddelt dem ved de noe divergerende munninger på lbpene.

I praksis kan antall utskytningsror 16 være av stbrrelsesorden lOO, idet hvert ror f.eks. har en lengde på 3 meter og et ka-liber på ca. 40 mm. I en spesiell utformning som skal beskrives mere fullstendig nedenfor kan lbpenes vinkeldivergens ligge mellom ca. 1 og 1,5 milliradianer i vertikalplanet og ca. 2,5 milliradianer i horisontalplanet. Det totale tverrsnitt av oppstillingen kan måle 55 x 45 cm, idet våpenets vekt i dette tilfelle blir ca. 700 kg. Antall ror i oppstillingen kan selvsagt bkes betydelig hvis det storre omfang og den bkede vekt kan tolereres.

Som allerede nevnt ovenfor og påpekt i britisk patent 1.164.107, skal rorene i denne oppstilling avfyres samtidig eller i så rask rekkefolge at målets posisjon bare forandrer seg ubetydelig mellom avfyringen av fbrste og siste skudd i salven.

I fig. 3 er med kryss angitt de teoretiske skjæringspunkter for banene for 32 projektiler avfyrt fra så mange <1><<*>P 16 1 kanonen j3 med et tverrplan sentrert på oppstillingens hovedakse O. Denne teoretiske posisjon ser bort fra den mulige spredning av hvert projektil fra den individuelle munningsakse. La oss anta at skjemaet i fig. 3, som inneholder det usikkerhetsområde som er sentrert om aksen o (med kanonen bærende på den antatte målposisjon) ligger i en avstand av 2.000 meter fra våpenets posisjon og at de 32 her betraktede utskytningsrør har den nevnte vinkeldivergens på 2,5 milliradianer i asimut og 1,5 milliradianer i elevasjon. Disse verdier er basert på en antatt destruksjonssone på 3 x 5 meter, slik som vist ved de

små rektangler i fig. 3 for hvert individuelt projektil. Ved

den antatte avstand på 2.000 meter er de teoretiske nedslagspunkter for projektilene adskilt med tre meter vertikalt og

fem meter horisontalt, slik at destruksjonsområdene stbter til hverandre uten mellomliggende gap.

De 32 aktive utskytningsrør som er vist i fig. 3 er

delt i fire grupper med åtte ror i hver, som henholdsvis bærer

i de fire kvadranter av den flate i fig. 3 som er definert ved

de ortogonale akser x og y. De 32 elementærrektangler

er rettet i fire kolonner A, B, C, D og åtte rader nummerert fra I til VIII. X-aksen har betegnelsen G- og G<+> for negative og positive peilevinkler i forhold til midtaksen 0. Y-aksen er på lignende måte merket med S<+> og S~ for positive og negative elevasjonsvinkler i forhold til 0-aksen. Således er det segment i ovre venstre kvadrant som er tildelt den fbrste gruppe på åtte utskytningsror, og som er sentrert på en akse 0^ betegnet G~S<+>, den annen gruppe dekker ovre hbyre segment G<+>S<+>, sentrert på aksen o , mens tredje og fjerde gruppe er rettet i segmentene G S og G S , og sentrert henholdsvis om aksene O^ og 0^. Kombi-nasjonen av de to fbrste grupper har et senter 0^, og på lignende måte er 0„ og 0o sentrene for kombinasjonene av fbrste og tredje gruppe og annen og fjerde gruppe.

De fire segmentflater i fig. 3, som hver omfatter åtte fordelings-områder, er tildelt de tilsvarende grupper på åtte utskytningsror i kanonen 13 som derfor i dette tilfelle må ha minst 32 løp 16. I praksis vil det imidlertid være ønskelig å

tildele hvert av disse segmenter til flere lbpgrupper, f.eks.

ril tre slike grupper såfremt 96 løp 16 er dispo-

nible. Dette er vist skjematisk i fig. 4 hvor i alt 12 grupper (tre for hvert segment i fig. 3) er vist ved de respektive blokker merket G1-G12. De piler som går ut fra hver blokk, og som er betegnet G~, G<+>, S~ og S<+>, identifiserer den segmentflate eller kvadrant i hvilken utskytningsrbrene i hver gruppe bærer.

Således er flaten G~S<+> tildelt de tre fbrste grupper Gl, G2 og

G3, flaten G~S~ dekkes av de neste tre grupper G4, G5 og G6, og G<+>S<+> tilhbrer gruppene G7, G8 og G9, og flatene G<+>S~ dekkes av gruppene GlO, Gil og G12.

Hvis en'kombinasjon på to eller flere segmentflater skal tas under ild, velges en gruppe i hver av de horisontale rader i fig. 4 for suksessive salver isamme retning, idet de forskjellige grupper i en rad velges slik at våpenet kan gi ild uten å lades på nytt.

Ifblge fig. 5 er f.eks. den flate som tas under ild den som er sentrert på aksen 0,. og består av de to ovre kvadranter i fig. 3, og rbrgruppene Gl og G7 velges for salven. I fig. 6 er flaten sentrert på aksen 0^ og består av de to venstre kvadranter i fig. 3, og rbrgruppene Gl og G4 velges. Fig. 7 viser det tilfelle da hele området i fig. 3 skal belegges, og her er de aktive rbrgrupper Gl, G4, G7 og GlO. Hvis det skal avfyres suksessive salver i samme området, f.eks. det i fig. 6 viste, aktiveres parallelle grupper så som Gl, G2, G3 og G4, G5, G6 efter hverandre som angitt i parantes på figuren.

Avfyring av en enkelt gruppe lbp som f.eks. dekker en flate på 2x4 områder som vist i fig. 3-7, kan være tilstrekkelig hvis målet er forholdsvis stort og beveger seg i fritt rom slik at usikkerhetsområdet er lite. I et slikt tilfelle brukes derfor bare en liten del av den disponible ammunisjon, slik at kanonen holdes klar for et antall ytterligere salver.

Utskytningsrbrene i en gruppe kan selvsagt også anordnes på annen måte (f.eks. 2x2 eller 3x3) og deres destruksjons-områder kan antas kvadratiske istedenfor rektangulære som vist i fig. 3.

I fig, 8 er avfyringstrinnet 11 i fig. 1 vist mere detaljert. Dette trinn omfatter et. inngangsregister 22 som mottar de nbdvendige data fra styreanordningen 50 via en kanal 23 som omfatter trinnene 9 og lo i fig. 1. En sammenligner 24 mottar både de data som er lagret i inngangsregisteret 22 og utlesningen fra et innstillingsregister 25 som er knyttet til kanonens operative tilstand slik denne er meddelt dette register fra en dekoder 26 som er forbundet til utgangen fra sammenligneren 24. Registeret 25 trigges av triggpulser fra en tidsenhet 28 som suksessivt identifiserer alle kanonens utskytningsror. Da rorene skal avfyres parvis, som nevnt ovenfor og som det vil bli gjort nærmere rede for senere, vil det være 48 triggepulser i en tidsperiode under de i forbindelse med fig. 4 antatte forhold.

Dekoderen 26 styrer et logisk nettverk 27 som også mottar triggepulsene fra tidsenheten 28 og hvis utgangskrets som styrer laderen 14, innbefatter så mange individuelle kraftforsterkere 107 som der er utskytningsror, dvs. 96 i det spesielt be-

traktede tilfelle. Således resulterer den selektive energisering av et like antall utgangsledninger 108 fra nettverk 107, ved kombinert styring av tidsenheten 28 og dekoderen 26, i avfyring av en salve fra en eller flere rbrgrupper som forklart i forbindelse med fig. 3-7.

I fig. 9 er vist et antall av disse utgangsledninger 108 sammen med de avfyringspulser som oppstår på disse for å sette ut en to-gruppes salve omfattende utskytning av seksten projektiler mot et område som vist i fig. 5 eller 6. Triggerperioden starter ved en tid t med triggepulsene (og derfor også avfyrings-pulsene 109) fblgende på hverandre med jevne mellomrom T som f.eks. kan være av størrelsesorden 5 ms. En forsinkelsestid At,

i lbpet av hvilken der ikke genereres noen triggepulser, representerer den tid som avfyringstrinnet 11 krever for å behandle den informasjon som er mottatt fra datamaskinen. Salven starter ved en tid t^ = t +^t og slutter med åtte par lbp som aktiveres suksessivt ved tiden t^ + 7 T .

Vi skal nå beskrive den måte på hvilken den parvise fordeling

av samtidig avfyrte lbp ordnes i et system ifblge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser et segmentdelt målområde oppdelt i fire kvadratiske undersegmenter hvert med fire områder, idet områdene er ordnet i fire kolonner a, b, c, d og fire rader 1, 2, 3, 4 sentrert om segmentets akse 01 (jfr. fig. 3). Således omfatter ovre venstre segment områdene al, a2, bl,b2, det ovre fblgende mot hbyre omfatter områdene cl, c2, dl, d2, osv. Fig. 11 viser de 96 kanonløp som bærer i disse områder i fire sett med seks grupper i hvert sett, idet det således blir seks lbp for området al, seks lbp for område a2, osv. Et knippe av lbp (eller rettere deres munninger) dels i åtte rader I-VIII

og kolonner A-L, idet alle de kanonlbp som bærer i et enkelt område (f.eks. al) opptar en halvpart av en felles rad. For-

delingen av lbpene er slik at de som er tildelt et hvilket som helst par områder på linje innen et undersegment (så som al,

a2 eller c3,c4) er anbragt diametralt motsatt i forhold til kanonens senterlinje, dvs. til hovedaksen 0 for rbrknippet 16

i fig. 2.

Avfyringsrekkefblgen for disse parvis ordnede lbp fremgår av

fig. 12 som viser tidsinnstillingen av suksessive

avfyringsimpulser, nummerert fra 1 til 8, som fremkommer ved tidene t^ t^+ X, ti+2t, osv. (med t = lo ms i dette spesielle eksempel). Med seksten lbp i hver salve kan opptil seks salver avfyres i like mange suksessive triggeperioder.

Fig. 12 viser det fbrste skudd i en fbrste salve omfattende de lbp som identifiseres ved korodinatene A I og L VIII i fig. 11,

dvs. lbpene i ovre venstre og ovre hbyre hjbrne av det knippe som bærer henholdsvis i områdene al og a2. Det annet skudd av-

fyres i områdene a3 og a4~ fra knippestillingene G IV og F V.

I det tredje skudd dekker lbp i posisjonene A II og L VII om-

rådene bl og b2. På lignende måte beskyttes de resterende om-

råder av segmentet i fig. lo i de fblgende fem skudd. Den annen salve starter med posisjonene B I og K VIII, og skyter atter i områdene al og a2, og i alle seks salver beskyttes om-

rådene i segmentet i samme rekkefolge.

Fig. 13 ligner fig. 10, men viser et rektangulært segment på åtte områder ordnet i to kolonner a, b og fire rader 1, 2, 3, 4.

Dette segment er representativt for hvilken som helst av de

fire kvadranter i et usikkerhetsområde, generelt lik det i fig. 3 med kvadrantene igjen identifisert ved deres positive eller negative peilevinkel- og elevasjonsbetegnelser G<+>, G~, S<+>, S~.

Fig. 14 viser de symboler som anvendes for å skjelne de fire kvadranter i tabellen i fig. 15, dvs. en skyggelagt ringsektor ved ovre venstre (G~S<+>), nedre venstre (G~S<->), ovre hbyre (G<+>S<+>) og nedre hbyre (G<+>S~).

I fig. 15 er igjen knippet på 9 6 løp delt i åtte rader

I-VIII og tolv kolonner A-L, dog er i dette tilfelle bare tre grupper lbp tildelt hvert av de fire segmenter.

Fig. 16 viser avfyringsrekkefblgen for disse lbp i to suksessive salver med en forandring i konfigurasjonen av det beskutte område. Således dekker fbrste salve segmentene G~S<+> (ovre halv-del av den totale flate, se fig. 5), mens den annen salve bærer i segmentene G~S<+> og G~S"~ (se fig. 6). Fbrste skudd i fbrste salve, som innbefatter posisjonene A I og L VIII, skyter i områdene al og a2 av kvadrant G~S<+>, idet de tre neste skudd dekker de resterende områder i denne kvadrant. Fbrste skudd er rettet fra posisjonene A III og L VI til områdene al og a2 i kvadrant G<+>S<+>, idet de tre siste skudd belegger de resterende områder av sistnevnte kvadrant. I annen salve beskyttes igjen kvadrant G~S<+> av de fbrste fire skudd i samme rekkefolge som for. De fire siste skudd i denne salve avfyres i de åtte områder av kvadrant G~S~.

I fig. 17 er der for et knippe på seksten lbp divergerende i en dimensjon (dvs. vertikalt) men roterende i den annen dimensjon (horisontalt), tabellert slike driftsdata som elevasjonsvinkelen ii, avf yringsrekkef blge og tid t, bestrykningsvinkel <j> og peilevinkel a=<p- 6, idet fortegnet for siste ledd avhenger av den relative retning av den roterende bestrykning av kanonaffutasjen og munningsaksens vin3celforskyvning i dreieretningen. De her

betraktede lbp er de seksten fbrste i knippet i fig. 11, dvs.

de som er betegnet av radene I-IV og kolonnene A-D.

Av avsnitt 17a i fig. 17 vil det sees at de fire grupper på fire lbp, hver representert ved kolonnene A, B, C og D, har samme vertikale orientering med v = 4,5 milliradianer for lbpene i rad i, tt = 3mrad for de i rad II, tt = 1,5 mrad for lbpene i rad III og tt = 0 for de i rad IV.

Som vist i linje 17b i fig. 17, som vedrbrer det tilfelle som representeres av avsnittene 17c -• 17e, er den horisontale divergens 6 for alle lbp ut fra en referanseposisjon lik null. Ved avfyring av lbpene i den 17c viste rekkefolge med intervaller t på 5 msek, omfatter lbpenes akser progressivt stbrre bestrykningsvinkler <J> med referanseretningen.

Hvis vi som ovenfor antar at destruksjonsområdet ved 2.000 meter er 5 meter bredt, svarende til en asimutbue på 2,5 mrad, vil kanonplattformens omdreiningshastighet bli så stor at knippet av lbp bestryker denne bue i lbpet av tidsintervallet mellom avfyringen av de tilsvarende lbp i tilstbtende grupper på fire, dvs. for lbp med samme elevasjonsvinkel w. I dette spesielle tilfelle roterer knippet en vinkel d> på 0, 525 mrad i lbpet av hvert intervallT = 5 msek, og fblgelig 9,375 mrad i lbpet av hele ildperioden på 75 msek. Fblgelig vil i utskytningsbye-blikket aksene for de suksessive munninger avvike fra referanseretningen med en progressivt bkende vinkel a som ligger mellom null og 9,375 mrad. Dette er plottet i fig. 18 som viser en forskyvning av de teoretiske nedslagspunkter langs linjene 1-4, til skrå linjer som avviker fra vertikallinjen a-d i retning av den her antatte bestrykning fra venstre mot hbyre.

For å eliminere denne forskyvning, kan lbpene i hver gruppe meddeles en kompenserende divergens 6 som vist i avsnitt 17d i fig. 17. Det vil bemerkes at den horisontale divergens er iden-tisk for tilsvarende lbp i hver gruppe, dvs. at & = 0 for lbpene i rad 1,6 = 0,625 mrad for lbpene i rad II, & =1,25 mrad for de i rad III og 6 = 1,875 mrad for de i rad IV. Med den horisontale forskyvning av lbpene målt fra venstre mot hbyre og med en bestrykning av plattformen fra hbyre mot venstre, be-virker den i avsnitt 17e anfort avfyringsrekkefdlge identiske peilevinkler a = <|> - 5 for lbpene i hver gruppe, dvs. :

a = 7,5 mrad for kolonne A

u = 5 mrad for kolonne B

a = 2,5 mrad for kolonne C

a - 0 for kolonne D.

Hvis bestrykningen reverseres, og hvis avfyringsrekkefblgen forandres som vist i avsnitt 17f i fig. 17, får vi for a = + 6 fblgende verdier:

a = 1,875 mrad for kolonne A

a = 4,375 mrad for kolonne B

a = 6,875 mrad for kolonne C

a = 9,37 5 mrad for kolonne D

I begge tilfeller blir derfor den skrå plotting i fig. 18 om-formet til en ortogonal plotting i fig. 19. De to tilfeller adskiller seg imidlertid ved en relativ forskyvning av de vertikale linjer a-d med en vinkel på 1,875 mrad som selvsagt (om nbdvendig) kan kompenseres ved å forandre tidsinnstillingen av første avfyringspuls.

Som vist i avsnitt 17g tillater en omordning av divergensen

6 at lbpene i et slikt roterende knippe avfyres i parvis ba-lanse, idet det, når det gjelder nærværende oppfinnelses formål, antas at oppstillingen er begrenset til de seksten lbp i radene I-IV og kolonnene A-D, og at oppstillingens akse går gjennom senteret idet således definerte rektangel. Med lbpene i stil-lingene A I, A III, B I, B III, C II, C IV, D II og D IV parallelle med aksen (6=0) og de bvrige lbp divergerende fra denne med en vinkel 6 =1,25 mrad, vil en observasjon av den avfyrings-rekkefblge og den tidsinnstilling som er vist i avsnitt 17h med den tidligere antatte rotasjonshastighet, resultere i fblgende vinkler a = <t> - & for de parvis samtidig avfyrte lbp:

a = 0 for A I / D IV og A II / D III

a = 2,5 mrad for A III / D II og A IV / D I

a = 5 mrad for B I / C IV og B II / C III

a = 7,5 mrad for B III / C II og B IV / C I

Ved reversering av bestrykningen og forandring av avfyringsrekkefblgen får vi som vist i avsnitt 17i, fblgende peilevinkler a = <j>

a = 1,25 mrad for A I / D IV og A II / D III

a = 3,75 mrad for A III / D II og A IV / D I

a = 6,25 mrad for B I / C IV og B II / C III

a = 8,75 mrad for B III / C II og B IV / C I

Vi realiserer derfor atter en ortogonal plotting som vist i

fig. 18 med en liten relativ forskyvning av de vertikale linjer a-d for de to bestrykningsretninger.

Selvsagt kan de samme peilevinkler etableres ved avfyring med

5 msek intervaller (som i det tilfelle som ble diskutert i forbindelse med avsnittene 17b - 17f), hvis rotasjonshastigheten fordobles.

Ved bruk av et storre knippe lbp oppdelt i flere grupper med 16-løp i hver, som f.eks. vist i fig. 11, kan løpene i to eller flere av disse 16-løps-grupper atter avfyres i suksessive salver mot samme målområde. Dette krever bare en pas-sende relativ orientering av lbpenes munningsakser, hvilket lett vil forstås av det som er nevnt ovenfor.

Videre kan, i det i avsnitt 17g - 17i viste anlegg antall lbp

i den betraktede oppstilling eller gruppe deles i to ved å avfyre hvert lbp to ganger på rad under samme salve i forskjellige deler av det tildelte segment av målområdet, slik som de to sett vertikale områder a og c eller b og d. Slik påfblgende avfyring er mulig, f,eks. hvert lbp er utstyrt med to (eller flere) ut-vendig monterte tennladninger som tennes suksessivt og som avgir sine sprenggasser inn i lbpet for suksessivt å drive ut to (eller flere) projektiler i tandem. Således kan lbpenes i kolonnene A og D roller overtas av de samrettet orienterte lbp

i henholdsvis kolonnene B og C, idet hvert lbp avfyres to ganger med 40 msek mellomrom eller 20 msek for den hbyere rotasjons-

hastighet.

Bestrykningens rotasjon med vinkelhastighet co kan reverseres periodisk med gjenladning av det tidligere utskutte lbp under tilbakerbringen. Det vil forstås at denne resiproke bestrykning blir overlagret på den azimutbevegelse som plattformen må ut-fore. Således viser fig. 20 vinkelforskyvningen (uttrykt ved vinkelen <$ > og tiden t) for et mål med bare radiell bevegelse. Plattformens dreining er da en lineær funksjon (R) som representerer den i forbindelse med fig. 17 diskuterte bestrykning. Hvis derimot målet har en hastighetskomponent på tvers som vist ved linje A i fig. 21, må den nbdvendige følgingshastighet (tracking speed) adderes algebraisk (med riktig fortegn) til bestrykningsbevegelsen. Hvis målets bevegelse har samme retning som bestrykningen, er plattformens resulterende vinkelforskyv-ning representert ved en linje B som representerer addisjonen av de to hastighetsvektorer. Såfremt det omvendte er tilfelle, som vist ved en linje A" =symmetrisk til den fbrste), gir differensialkombinasjonen av de to vektorer en annen linje B'.

I det spesielle eksempel i fig. 20 og 21 antas målets tverr-komponent å være 300 m/sek slik at dets vinkelhastighet i be-strykningsplanet ved en avstand dQ = 2.000 m blir 0,15 radian/sek. I lbpet av den fbrste periode på 70 ms som nevnt under disku-sjonen av avsnitt 17g - 17i i fig. 17, blir derfor målets asimutforskyvning, som sett fra avfyringspunktet, 10,5 mrad, sammenlignet med en bestrykningsrotasjon (R) på ^3,75 mrad sentrert på et referanseplan ( <\ > - 0) gjennom hvilket kanonen passerer midt i bestrykningen såfremt sporing ikke foregår.

Det vil forstås at de projektiler som avfyres ved nærværende system kan omfatte tidsforsinkede brannrbr, nærhetsbrannrbr (proximity fuses), perkusjonsbrannrbr eller lignende, og at oppfinnelsen i videre forstand kan anvendes på ikke-destruktiv utskytning av ikke-styrte projektiler mot et målområde.

Claims (8)

1. Avfyringsstyreanlegg for ikke-styrte projektiler og omfattende dels en oppstilling av rorformede projektilutskytningsanordninger (16), gruppert omkring en hovedakse (O) med munningene divergerende fra hverandre og fra hovedaksen (0) i hoyde- og/ eller sideretning, hvilken oppstilling er oppdelt i et flertall grupper av utskytningsanordninger, dels målfolgeorgan (2, 3, 4) for å bestemme posisjonen av et mål som skal angripes, dels en av målfolgeorganene styrt datamaskin (1) for på forhånd å beregne en antatt målposisjon, dels av datamaskinen (1) styrte drivorgah (8) for nevnte oppstilling til å holde hovedaksen (0) rettet mot den antatte målposisjon, og dels av datamaskinen (1) styrte avfyringsorgan (9, 10, 11) for aktivering av valgte grupper av utskytningsanordninger i nevnte oppstilling under en på forhånd bestemt avfyringsperiode for å dekke et på forhånd bestemt, på den antatte målposisjon sentrert usikkerhetsområde, karakterisert ved at for å optimere utskytnings-anordningsgruppene og tilpasse disse til usikkerhetsområdet i overensstemmelse med målene og deres bevegelser er den samtidige eller suksessive avfyring av projektilene bestemt slik at aksen for de valgte utskytningsanordninger, som danner en eller flere grupper i overensstemmelse med avfyringsdata fra datamaskinen (1), alltid er rettet mot sentrum av det aktuelle usikkerhetsområde.

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver gruppe omfatter et likt antall utskytningsanordninger, idet projektilene i nevnte grupper er anordnet for å avfyres parvis, samt at utskytningsanordningene i respektive par er anordnet i diametralt motsatte posisjoner med hensyn til hovedaksen.

3. Anlegg som angitt i krav 2, karakterisert ved at utskytningsanordningsparene i minst en gruppe aktiveres suksessivt under avfyringsperioden under kontroll av én til avfyringsorganene koblet t idsinnstiller (28).

4. Anlegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at aktiveringen av utskytningsanordningsparene skjer i hver gruppe, som omfatter samme antall utskytningsanordningspar.

5. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at i hver gruppe er utskytningsanordningenes munninger rettet slik at de divergerer i i det minste en dimensjon, og at anlegget videre omfatter drivorgan for å dreie nevnte oppstilling i en andre dimensjon med en hastighet som muliggjor at hver gruppes akse er rettet mot det aktuelle usikkerhetsområdes midte under respektive avfyringsperioder.

6. Anlegg som angitt i krav 5, karakterisert ved at utskytningsanordningene i hver gruppe er gruppert i parvise rader stort sett diagonalt i forhold til nevnte andre dimensjon, idet munningene i hver rad er forskjovet i vinkel-retning innenfor dreieplanet i overensstemmelse med en på forhånd bestemt avfyringsrekkefolge, og at nevnte avfyringsorgan er anordnet for å aktivere utskytningsanordningene i hver rad i nevnte rekkefolge og på tidspunkter når deres munninger ligger i et felles diagonalplan.

7. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at utskytningsanordningene i hver gruppe har sine munninger rettet i retninger som divergerer såvel i side- som i hoyderetning, idet oppstillingen er oppdelt i flere gruppe-kombinasjoner, i hver av hvilke utskytningsanordningene er rettet for suksessiv avfyring i samme segment av nevnte usik-kerhet somr åde under kontroll av avfyringsorganene.

8. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at de fra utskytningsanordningene i hver gruppe avfyrte projektiler har innbyrdes overlappende virkesoner over det tildelte segment innenfor en på forhånd bestemt avstand, idet avfyringsperioden bestemmes under kontroll av en i datamaskinen anordnet avstandsbestemmelsesanordning når et mål kommer innenfor denne avstand.