NO140216B - Fremgangsmaate for gjentatt telling av lokalsamtaler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for gjentatt

telling av lokalsamtaler i allerede eksisterende telefonsentraler med en samtaleteller for hver abonnent, hvilken teller tilføres tellepulsen fra en sentral, felles pulsgenerator.

Når forbindelsers varighet skal fastlegges, f.eks. for abonnent-forbindelser hvor gebyr for hver enkelt forbindelse skal utregnes, har det lenge vært vanlig å gi avkall på en eksakt tidsmåling av den enkelte forbindelse, da dette gir et prohibitivt komplisert system. I steden har man innført tidsperioder med en forutbestemt varighet og ganske enkelt telt opp hvor mange slike tidsperioder forbindelsen strekker seg over. Ved å benytte et fast gebyr for hver periode kan et slikt system lett tilpasses ulike kategorier av forbindelser med ulike takster, idet lengden av tidsperiodene tilpasses den aktuelle forbindelseskategori.

Denne opptelling av antall perioder som en forbindelse strekker

seg over, kalles for enkelhets skyld gjentatt telling eller multi-metering.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte som omtalt i ingressen til nedenstående patentkrav 1.

Det er tidligere kjent flere ulike utstyr for å foreta gjentatt telling. I slikt kjent utstyr har den gjentatte telling alltid blitt styrt mekanisk, f.eks. ved hjelp av en klokke. Denne klokken kan betjene en kamskive og derved frembringe pulser med den ønskede puls-varighet og det ønskede pulsintervall.

To ulike hovedprinsipper er hittil blitt brukt. Den teknisk sett enkleste løsning er å arrangere en individuell tidspulskilde for hver abonnent. Denne tidspulskilde kan da starte i det øyeblikk den aktuelle forbindelse etableres, slik at den første tidsperiode blir utnyttet fullt ut ved forbindelsen. Denne løsningen blir imidlertid svært dyr, da antall tidspulsgeneratorer må være meget stort, men man oppnår at den første pulsen fremkommer øyeblikkelig. En annen løsning er å benytte en felles tidspulsgenerator for alle abonnenter forbundet til samme sentral. Da vil en aktuell forbindelse kanskje bli etablert først ved slutten av en tidsperiode, og for at abonnenten ikke skal måtte betale for en periodetelling ekstra, må, i et slikt system, den første tellerpuls undertrykkes. Resultatet blir da at tellingen ikke starter før den andre tidspulsen opptrer (den første tidspuls som ikke er undertrykket). Men man oppnår derved en stor besparelse i sentral-utstyret idet det bare kreves én tidspulsgenerator.

Som et eksempel på kjent teknikk kan det vises til norsk patent nr. 130.851, hvor samtaletelleren kobles helt ut av drift i perioder uten trafikk. Derved unngås at andre pulser som måtte foreligge i pauser mellom samtalene, feilaktig telles som takstpulser. Dette oppnås bl.å. ved å benytte en brukobling med temperaturavhengige elementer.

I den senere tid er det oppstått et behov for gjentatt telling også for lokalsamtaler på den travleste tid av dagen. Dette behov skyldes et ønske om en bedre økonomisk utnyttelse av det kostbare telekommunikasjonsnettverk og et ønske om å få en jevnere fordeling av telekommunikasjonstrafikken.

Gjentatt telling ved fjernsamtaler er blitt benyttet helt fra introduksjonen av de første telekommunikasjonsnett. Kretsløsningene for å foreta slik gjentatt telling utgjør derfor en integrert del av konvensjonelle telekommunikasjonsanlegg. Utstyr for gjentatt telling også av lokalsamtaler har ikke vært utviklet tidligere. Når dette blir aktuelt, må man derfor gå en annen vei: Først må kretsløsningene finnes, og de må da være utformet slik at de på enkel måte kan tilsluttes det allerede eksisterende telekommunikasjonsnett.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å foreta slik gjentatt telling som ikke bare mulig-gjør den gjentatte telling for fjernsamtaler, men også kan benyttes ved gjentatt telling av lokalsamtaler. Dette oppnås ved å benytte en fremgangsmåte i henhold til de nedenfor fremsatte patentkrav.

Foreliggende oppfinnelse gir også den fordel at den gir en løsning som på enkel måte og uten store omkostninger kan tilsluttes eksisterende telekommunikasjonssentraler.

Alt dette oppnås ved å benytte en fremgangsmåte og et utstyr i henhold til de nedenfor fremsatte patentkrav.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av utførelseseksempler og til de ledsagende tegninger hvor: fig. 1 viser et blokkdiagram for en krets i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser et blokkdiagram for en modifisert krets som representerer en annen utførelse av oppfinnelsen, og

fig. 3 viser et fullstendig kretsskjerna for et utstyr som gjennom-fører de ønskede operasjoner.

I fig. 1 angir referansenummer 1 den lokale tidspulskilde mens 2

er en OG-port. Blokken 3 er en detektor som detekterer hvorvidt snorkretsen 5 og telleren 4 er gjensidig forbundet med hverandre eller ei. Referansetall 4 angir telleren og 5 er snorkretsen. Den dobbelte stiplede linje 8 angir en mekanisk eller elektrisk forbindelse mellom detektoren 3 og en bryter 9 som slutter og bryter forbindelsen mellom telleren 4 og snorkretsen 5.

Virkemåten for denne kretsen er ganske enkel. Når detektoren 3 registerer at bryteren 9 er lukket, og således at en forbindelse er etablert, frembringer detektoren et utgangssignal som åpner OG-porten 2. Så lenge som en forbindelse er etablert, vil derfor porten være åpen og tidspulsene fra tidspulsgeneratoren 1 føres over porten 2 til telleren 4 som går et trinn fremover for hver mottatt tidspuls.

Denne oppbyggingen er den enkleste og mest direkte løsning i henhold til foreliggende oppfinnelse, men den avviker likevel klart fra tidligere kjente arrangementer. Det er vanlig kjent å benytte et ekstra relé for å få den ønskede forbindelse mellom pulskilden og telleren. Da blir det imidlertid påkrevet med enten en mekanisk forbindelse mellom bryteren 9 og detektoren 3 eller en 2-tråds elektrisk forbindelse, som vil være ganske energikrevende, til reléet. Med en utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er det bare nødvendig å

avføle potensialet i forbindelsen mellom telleren 4 og snorkretsen 5. Dette potensialet endres når bryteren 9 opererer, og endringene i

dette potensial benyttes for å styre åpningen/lukkingen av porten 2. Denne kretsen krever derfor et minimum av effektforbruk.

I de fleste tilfelle vil det allerede foreligge en bryter i sentralen, hvilken bryter opererer både når snorkretsen blir forbundet med og blir frigjort fra telleren. En slik bryter kan da benyttes, og det er derfor bare nødvendig å forbinde dette nye arrangement for gjentatt telling med en eksisterende sentral over en enkelt tråd.

I enkelte typer sentraler opereres ikke bryteren som forbinder snorkretsen med telleren, nøyaktig i det øyeblikk da samtalen etableres. I disse sentraler kan ikke operasjonsøyeblikket til denne bryteren benyttes direkte, og derfor må også en andre bryter som operere i nettopp det riktige øyeblikk, inngå i kretsen. Dette kan imidlertid også være en bryter som allerede foreligger i sentralen, og den kan eventuelt være benyttet også for andre formål. Dette vil være be-

skrevet mer detaljert nedenfor i forbindelse med kretsbeskrivelsen.

I fig. 2 er det benyttet de samme referansetall som i fig. 1. Dessuten er følgende benevnelser benyttet: Referansetall 6 angir en pulsgenerator som frembringer pulser som brukes for gjentatt telling av rikstelefonsamtaler eller fjernvalgsamtaler, og 7 representerer et ett-trinns skyveregister med tilbakestilling. Tilbakestillingsinn-gangen er på figuren vist ved en pil.

Virkemåten for denne kretsen blir som følger: Tidspulsgeneratoren 6 som genererer pulser for gjentatt telling i riksforbindelser, frembringer pulser med en meget.høyere frekvens enn tidspulsgeneratoren 1 som gjelder for lokale forbindelser. Dersom tidspulsgeneratoren for rikssamband avgir pulser, vil disse føres direkte til telleren 4 og vil samtidig tilbakestille skyveregisteret 7. Derfor kan ikke en lokalt generert tidspuls med langsommere frekvens og frembrakt av generatoren 1 passere gjennom dette ett-trinns skyveregister 7 så lenge som dette regelmessig blir tilbakestilt med en høyere frekvens. Dette ett-trinns skyveregister vil også, når tellerpulser for gjentatt telling av rikssamtaler ikke foreligger, sørge for en undertrykkelse av den første av de lokale tidspulser da disse vil forsinkes med en pulsperiode. De øvrige deler i denne kretsen funksjonerer som beskrevet i forbindelse med figur 1.

Fig. 3 viser et detaljert kretsarrangement i henhold til fig. 2.

I den ene type foretas tellingen ved hjelp av jordpulser som føres til c-tråden i abonnentnettverket, og i den andre typen avgis en puls fra batteriet til c-tråden under telleoperasjonen. Disse to typer er imidlertid nær identiske hva virkemåten angår, og bare en av typene vil derfor omtales her.

Kretsene inne i det stiplede rektangel representerer utstyret for gjentatt telling, og tilsvarer blokkene 2,3 og 7 i fig. 2. Klemmene 10 og 11 er henholdsvis koblet til batteriet og jord, klemmen 12 er koblet til en bryter 13 som er lukket når snorkretsen (5 i fig. 1 og 2) er koblet til telleren 4 (fig. 1 og 2) og klemmen 14 (som bare benyttes i kretser hvor bryteren 13 lukker før det øyeblikk forbindelsen blir etablert) er koblet til en andre bryter 15 som opererer i nettopp det øyeblikk da forbindelsen etableres. Klemmen 16 er forbundet med tidspulsgeneratoren 1 som benyttes for gjentatt telling av lokalsamtaler (fig. 1,2) Tl, T2 og T3 angir 3 transistorer, Rel er et relé som betjener bryteren a og b.

La oss først se på det tilfellet hvor bryteren 13 lukkes i etableringsøyeblikket. Når et anropt abonnent apparat B (ikke vist på figuren) svarer på et anrop, lukkes bryteren 13 og telleren 4 (fig.

1,2) for det anropende abonnentapparat A (ikke vist) blir forbundet med klemmen 12 til utstyret for gjentatt telling. Transistoren T3 får derved basisstrøm over motstanden R6 og over zenerdioden z og omkobles derfor til sin ledende tilstand. Tidspulsgeneratoren 1 frembringer kontinuerlig jordpulser med en varighet på 150 ms til klemmen 16 hvert tredje minutt. Mellom disse pulser leder ikke transistoren Tl og kondensatoren c lades til 48 V over R2, R3 og R4. Transistoren T2

mottar imidlertid ingen basisstrøm og leder derfor ikke, og releet Rel vil derfor ikke opereres foreløpig. Den første jordpuls på klemmen 16

gir transistoren Tl basisstrøm over dioden D8 og motstanden R7 og blir dermed ledende. Kondensatoren C utlades deretter over Tl, R3 og Dl. Etter 150 ms slutter transistoren Tl å lede, og kondensatoren C lades

på ny til 48 V over R2, R3 og basis-emitterkretsen til transistoren T2

som dermed blir ledende. Nå vil releet Rel slå til og holder seg selv energisert over arbeidskontakten a. På denne måten fås en undertrykkelse av den første tellepulsen.

Kontakten b lukkes nå og neste tidspuls fra generatoren vil

derfor overføres til c-tråden over transistoren Tl, dioden D4, motstanden R8 og klemmen 12, og dermed går telleren til den anropende abonnents A apparat et trinn frem.

I de tilfeller hvor klemmen 12 kobles til telleren som tilsvarer

det anropende abonnentapparat A over bryteren 13 ved et tidspunkt som avviker fra det øyeblikk ved hvilket den anropte abonnent B besvarer anropet, så må kretsen kompletteres gjennom komponentene D9 og D7. D7 overtar strømmen som passerer gjennom R6 og sikrer således at transistoren T3 ikke mottar basisstrøm før bryteren 15 opereres. Bryteren 15 opereres når den anropte abonnent B svarer og forblir operert så

lenge forbindelsen opprettholdes.

Betingelsene som må tilfredsstilles for å få gjentatt telling ved lokalsamband er

1. Telleren 4 må være forbundet med klemmen 12.

2. Bryteren 15 må opereres (i dette tilfelle må komponentene D9 og

D7 være strømførende).

3. Releet Rel må opereres når tellerpulsene mottas.

Under gjentatt telling av rikstelefonsamband eller fjernvalgsamtaler vil bryteren 17 omkobles periodisk. Hver gang bryteren 17 lukkes, vil potensialet på klemmen 12 stige så meget at zenerdioden Z

ikke lenger vil være ledende, transistoren T3 kobles av og releet Rel frigjøres. Den etterfølgende lokalt genererte tellerpuls på klemmen 16 vil derfor ikke føres til telleren 4, men vil bare operere releet Rel.

Claims (4)

1. Komponenter som ikke er nevnt ovenfor har følgende funksjoner: Dioden D3 holder releet Rel aktivert mens en tellerpuls ut-sendes . Dioden D4 hindrer eksterne tellerpulser i å ha noen innflytelse på releet Rel. Dioden D8 kobler kretsen ut hvis strømforsyningen svikter. Diodene D2, D5, D4, D6 er dessuten beskyttelsesdioder.Motstandene R4, R5, RIO er avkoblingsmotstander for lekkasje- st røm. Som en modifikasjon av oppfinnelsen kan releet Rel erstattes av en elektronisk krets med samme funksjoner, og en stor del av kretsen kan likeledes konstrueres som et integrert kretselement.

   Patentkrav 1. Fremgangsmåte for gjentatt telling av lokalsamtaler i allerede eksisterende telefonsentraler, med en samtaleteller for hver abonnent,

   hvilken teller tilføres tellepulser fra en sentral, felles pulsgenerator, karakterisert ved at samtaletelleren (4) er forbundet med den sentrale pulsgenerator (1) over en portkrets (2), at portkretsen (2) bare holdes åpen når abonnenten er forbundet med en snorkrets (5), og at forekommende gjentatte tellepulser for pågående fjernforbindelser (fra pulsgeneratoren 6) forhindrer gjennomkobling av de lokale tellepulser (fra pulsgenerator 1).
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved a t det etter portkretsen (2) er innkoblet et ett-trinns skyveregister (7) som forhindrer, eller forsinker med én pulsperiode, videresendelsen av den første lokale tellepuls (fra pulsgenerator 1), og at hver fjerntellepuls (fra pulsgenerator 6) fører samtaletelleren (4) ett trinn videre i dens tellesyklus og samtidig tilbakestiller skyveregisteret (7).
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved a t den samme teller (4) benyttes for flere ulike driftsformer som adskiller seg fra hverandre ved at frekvensen til de aktuelle tellepulser (f.eks. fra generatorene 1 og 6) er ulike.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved a t potensialet til forbindelsen mellom samtaletelleren (4) og snorkretsen (5) avtastes praktisk talt uten effekttap, og at den avtastede potensialverdi direkte eller indirekte styrer portkretsen (2) fra åpen til lukket tilstand og omvendt.