NO140076B - Varmebestandige bygningsplater. - Google Patents

Description

Innretning til utskillelse i fast form bestanddeler fra en gassblanding ved avkjøling.

Oppfinnelsen vedrører en innretning til utskillelse av bestanddeler i fast form fra en gassblanding ved avkjøling.

Det er ofte ønskelig, f. eks. ved luft-renseanlegg og ved koldgassavkjølingsma-skiner som på sitt kolde hode kan kon-densere gass å befri den tilførte gassblanding før den atskilles eller kondense-res for bestanddeler som vanndamp og kullsyre, som utskiller seg ved avkjølingen ved meget høyere temperaturer enn den som finner sted ved utskillelsen eller kon-densasjonen i form av is eller sne, og kan være forstyrrende fordi de tilstopper ka-naler f. eks. i varmeutvekslere, eller kan forurense kondensatene som f. eks. ved fly-tendegjort luft viser seg ved en uønsket uklarhet.

For dett formål er det allerede kjent flere innretninger.

Det er f. eks. kjent en innretning til

utskillelse i fast form bestanddeler fra en gasblanding ved avkjøling, idet det er anordnet en gassgjennomtrengelig støtte som en vegg av gas i gassblandingsstrømmen, hvilken støtte er forbundet med en av-kjølingsinnretning, således at bestanddelen kan avleire seg i form av sne på støtten.

Det har overraskende vist seg at det

med en slik innretning er mulig på gasen å oppbygge et snelag kontinuerlig mot til-strømningsretningen av den gass som skal renses, og som forblir sprø i en slik grad at sogar ved temmelig store styrker forblir strømningsmotstanden av gassen i snelaget under en egnet verdi. De bestanddeler

som skal utskilles lagrer seg da bare ikke på snelaget, men også i snelaget, uten imidlertid at dette tilstoppes med en gang.

Det viste seg imidlertid at den nevnte egenskap bare består når den gassgjen-nomtrengelige vegg, i det følgende kalt gasen, avkjøles godt. Det må følgelig fore-gå en kontinuerlig kuldetransport mellom en annen kuldekilde enn gassen selv og gasen, således at det også i snelaget over dettes tykkelse kontinuerlig opprettholdes en temperaturgradient.

Ved en slik utskillelsesinnretning opptrer nu følgende foreteelse. Når allerede et snelag er blitt dannet lagrer den samlede kullsyre seg i sneen i den umiddelbare nær-het av gasen. Da bestemmes motstanden av dette kullsyrelag som bare er noen mm tykt, gasens belastbarhet.

Oppfinnelsens formål er å skaffe en

løsning for disse vanskeligheter.

Ifølge oppfinnelsen er det på støtten anbragt et lag som har egenskaper tilsvarende egenskapene av en på gasen av-lagret grov sne, og at støtten selv består av et slikt lag.

Laget kan f. eks. bestå av:

1. Et antall gaslag som er oppviklet løst

rundt den egentlige sneoppfangende gas.

2. En grovere gas enn den egentlige sneoppfangende gas som holdes i en viss avstand fra sistnevnte. 3. Et filtlag, f. eks. av glassull eller

regeneratormasse som består av tråd.

4. Et skikt av tynne metalltråder som ligger uorientert (Metallull).

5. En metallplysj (polvevnad).

6. En vevnad som glassduk.

Spesielt gode reultater fås med et gas-

lag med en sik-sak-struktur.

Det er også mulig å anvende et lag som

dannes ved opprulling av et gasbånd.

Ved anvendelsen av oppfinnelsen får

man en dybdevirkning før gasen, dvs. før den tilstrømmende gass har passert gasen.

Den tilstrømmende gass foravkjøles før

den egentlige gas nåes. Det viste seg da at det til å begynne med på den egentlige gas danner seg temmelig grove snekrystaller,

som har et større rom mellom seg for deri å oppsamle videredannende sne. Det er en fordel at det ikke opptrer noen grov tåke-dannelse i tilstrømmende gass fordi gas-

sen ikke imiddelbart kommer i berøring med ytre kolde deler av støtten. Dette kan føre til en hurtig tilstopping av den egent-

lige gas. Disse delers kulde utjevnes jevnt på grunn av nærværet av laget ifølge oppfinnelsen. Snedannelsen innledes dessuten hurtigere på grunn av dette lags nærvær.

Oppfinnelsen skal i det følgende for-

klares nærmere ved hjelp av tegningen.

Fig. 1 viser skjematisk i lengdesnitt en utskiller ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et tverrsnitt langs linjen II—II på fig. 1. Fig. 3 viser en del av gasen med en på den anordnet hjelpegas. Fig. 4 viser en del av gasen utstyrt med en siksakformet gas som danner laget ifølge oppfinnelsen.

Ifølge fig. 1 er et bur 1 av gas anordnet

rundt de godt varmeledende staver 2, som ved sine øvre ender er forbundet med et godt ledende blikk 3, som igjen f. eks. ved hjelp av en stang eller en bolt 4 er for-

bundet med en kuldekilde, f. eks. med et ikke vist kuldehode på en koldgassavkjø-lingsmaskin. Gasen 1 avkjøles dessuten ved at dens nedre kant dypper inn i et bad 5

av flytende gass. Gass som skal renses strømmer til i retning av pilen p og bort i retning av pilen q til et ikke vist uttak.

Alt dette er kjent fra belgisk patent

nr. 569.706. Heri er det også angitt dataer over gassens maskevidde, og gassens øn-

skede tilstrømningshastighet.

Ifølge oppfinnelsen eir nu gasen (ge-

nerelt en gassgjennomtrengelig vegg) ut-

formet således at det fåes egenskaper som er tilsvarende egenskapene av en på gasen avleiret grov sne. Dette fåes f. eks. ved at gasen 1 er utstyrt med et spesielt lag 6.

Tegningen viser to utførelsesformer av

et slikt lag.

Ifølge fig. 3 er det på gaslaget 1 an-

ordnet tråder av godt varmeledende ma-

terial som kobber, f. eks. med en tykkelse på 3 mm, som holder et lag 7 av grovere gas i avstand fra gasen 1. Den grovere gas's maskevidde er f. eks. omtrent to gan-

ger større enn maskevidden for gasen 1.

I rommet mellom gasen 1 og 7 opp-

fanges ved tilstrømmende luft spesielt kullsyre. Først oppbygges et snelag med temmelig grov struktur.

Spesielt gode resultater fåes ved at det

rundt gasen 1 i siksakform vikles brettet gas 8. Også dett kan være grov gas, med en maskevidde på f. eks. 4 mm.

Ved denne utførelsesform vokser sne-

laget spesielt på siksak-gasens ytre side. I siksak-gasen blir det da tilbake et større irom til avleiring av kullsyre, således at dens motstand forblir lav, og gasen kan belastes meget sterkere enn dette vil være mulig uten anvendelse av siksakgasen. Temperaturgrensen hvor kullsyren begyn-

ner å avleire seg, hvilken grense slik det har vist seg ligger ved 143° C, føres utad ved hjelp av ledningen over gasen.

En spesiell fordel ved denne utførel-

sesform er at den frie konveksjonsstrøm-

ning avtar, og at kondensatet av den gassblanding som føres gjennom gasen i be-gynnelsen, når snelaget oppbygges, hur-

tigere blir rent.

Istedetfor denne i siksak-form brettede

gas kan det også anvendes et lag som dan-

nes ved pårulling av et bånd eller strimler av gas. Rullens midtlinje kan da stå lodd-

rett til støttens plan, når støtten danner et flatt plan.

Driftstiden av en utskillelsesanordning

med en slik gas 8, dvs. den tid som er nød-

vendig inntil fjerning av det dannede sne-

lag 9 (fig. 2), fordi f. eks. lagets strømnings-motstand er blitt for stor, viser seg å være tilstrekkelig lang, nemlig 5—7 dager.

Claims (2)

1. Innretning til utskillelse i fast form bestanddeler av en gassblanding ved avkjø-

ling, idet det er anordnet en gassgjennomtrengelig støtte som består av en gas-vegg i gassblandingsstrømningen, hvilken støtte er forbundet med en avkjølingsinn-retning, således at bestanddelen avleirer seg i form av sne på støtten, karakterisert ved at det på støtten er anbragt et lag som har egenskaper som til-svarer egenskapene av en på gasen avleiret grov sne, og at støtten selv består av et slikt lag.

2. Innretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at det på støtten er anbragt et gaslag med en siksak-struktur.