NO139982B - Missil til utskytning mot et maal. - Google Patents

Description

Den foreliggende o<p>pfinnelse angår et missil til utskytning

mot et mål, omfattende en kraftkilde bestående av en luftdreven generator, en sprengladning, en utløsningsenhet, en avfølingsanord-

ning som-er innrettet til å påvirke utløsningsenheten som reaksjon på visse betingelser som forekommer under missilets flukt mot målet,

og en flerhet av sprengelementer som har sin egen kraftkilde, sprengladning, detonatorenhet og avfølingsanordning, og som ved påvirkning av utløsningsenheten skilles fra missilet og uavhengig av dette nærmer seg målet for ved gitte betingelser som avføles av avfølings-anordningen, å detonere hver for seg i ønsket nærhet av målet.

Målrettede missiler kan f.eks. skytes ut som et prosjektil ved hjelp av en kanon slik at de ved utskytningen får en slik hastig-

het at de via passende ballistiske baner når frem til det tilsiktede mål. Alternativt kan missilene sendes ut fra en rampe, og de om-

fatter da en rakett eller et annet passende drivorgan som følger med missilet og meddeler det den fremdrift som er nødvendig for å

oppnå en forhåndsbestemt fluktbane.

Slike missiler er vanligvis utstyrt med en anordning som på et bestemt punkt i fluktbanen avgir et signal som forårsaker detonasjon av missilets sprengladning i nærheten av målet. Detonasjonspunktet velges fortrinnsvis slik at missilets sprengvirkning blir mest mulig effektiv, og kan dersom fluktbanens parametre er kjente, f.eks.

bestemmes ved hjelp av et tidtagningsorgan som avgir signal om detonasjon en viss tid etter utskytningen. Eventuelt kan detonasjonspunktet bestemmes ved hjelp av en anordning som avføler hvor langt missilet befinner seg fra målet, og som avgir et signal som bevirker detonasjon når missilet er nærmere målet enn det som svarer til en forhåndsbestemt målbar verdi. En slik innretning kan f.eks. arbeide etter Doppler-prinsippet.

Foruten at man ved slike missiler søker å oppnå optimal sprengvirkning ved å bestemme det gunstigst mulige detonasjonspunkt i forhold til målet, har det også vært foreslått å benytte missiler som rundt sprengladningen er bygget opp av en rekke småstykker eller -splinter som ved detonasjon av missilet spres og slynges mot målet med stor kraft. For ytterligere å øke sprengvirkningen kan modermissilet romme en rekke aktive, detonerbare enheter som på et bestemt punkt i modermissilets bane frigjøres fra dette og faller mot målet i en mer eller mindre spredt formasjon inntil de i passende avstand fra målet bringes til å detonere hver for seg.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å gi anvisning på et missil av den innledningsvis angitte art, som byr på større vedlikeholdsmessige og sikkerhetsmessige fordeler.

Denne hensikt er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at kraftkilden i de enkelte sprengelementer er et oppladbart kondensatorbatteri som under missilets flukt er forbundet méd og opplades av missilets luftdrevne generator.

Ved bruken av oppladbare kondensatorbatterier kan de ferdig monterte missiler lagres i lengre tidsrom uten at noen av de elektriske og elektroniske komponenter tar skade, samtidig som en opplad-ning av kondensatorbatteriene etter utskytningen gir en ekstra sikkerhet mot at missilets sprengelementer skal detonere under påvirkning av uønskede jammesignåler.

Riktignok er der f.eks. fra DE-PS 978.027 kjent å opplade kondensatorbatterier under prosjektilers og missilers flukt ved hjelp av elektriske generatorer, men der gis i dette patentskrift ingen anvisning på bruken av kondensatorbatterier i forbindelse med missiler bestående av en flerhet av sprenglegemer som hvert kan være utført med et nærhetsbrannrør og tilhørende elektronisk utstyr.

De enkelte detonerbare elementer kan bestå av skivesektorer som i missilet er satt sammen til hovedsakelig ringformede skiver og er stablet i missilets lengderetning under dannelse av et langstrakt sentralt hulrom som strekker seg i missilets lengderetning.

I hulrommet kan der være innsatt et rør som rommer tennledninger som er forbundet med en sprengstoffladning, og som overfører tennpulser til sprengstoffet for detonasjon av dette ved signal fra missilets utløsningsenhet. På utsiden av røret kan der da strekke seg ledninger som på den ene side står i forbindelse med missilets luftdrevne generator, og som på den annen side er forbundet med respektive sprengelementer.

Hensiktsmessig kan ledningene være utført som samleskinner, idet sprengelementene er forbundet med samleskinnene via fjærbelastede kontaktstykker, som ved frigjøring av sprengelementene fra missilet slutter en forbindelse som armerer sprengelementene.

Ytterligere trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen, som viser en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 1 er et skjematisk oppriss, delvis i snitt, av en del av

et missil ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II på fig. 1.

Fig. 3 er i større målestokk et sideriss av et sprengelement

med nedfelte vinger og anordnet på et sentralt rør som strekker seg i missilets lengderetning.

Fig. 4 er et oppriss av et sprengelement løsgjort fra missilet og med vingene i utfelt stilling.

På fig. 1 er 1 den generelle betegnelse på et missil som består av et fremre konisk neseparti 2, et midtre sylindrisk parti 3

og et bakre sylindrisk parti 4. I missilets neseparti 2 er der anordnet en kraftkilde 5, nærmere bestemt en ram-luftdreven generator som får ramluft tilført gjennom en kanal 6 som munner ut i nesepartiets fremre del. Når missilet beveger seg gjennom luften, vil ramluft føres gjennom kanalen 6 og drive generatorens turbinhjul for å skaffe elektrisk energi til de elektriske komponenter som missilet fører med seg. Disse komponenter omfatter blant annet en ut-løsningsenhet og en avfølingsanordning (ikke vist), idet avfølings-anordningen er innrettet til å påvirke utløsningsenheten som reaksjon på visse betingelser som forekommer under missilets flukt mot målet. For oversiktens skyld er utløsningsenheten og avfølingsenheten utelatt på tegningen, idet slike enheter torde være kjent for fag-folk på området. En nærmere beskrivelse av en foretrukken form for ramluftgenerator er gitt i NO-PS 130 960 (svarende til US-PS 3 826 193)

I det sylindriske midtparti 3 av missilet 1 er der anordnet

en rekke ved siden av hinannen liggende grupper av sprengelementer 7a-7i. Hver gruppe består av skivesektorer som i missilet er satt sammen til ringskiver stablet i dets lengderetning. På fig. 1 er der vist ni slike skiveformede grupper av sprengelementer, og som

vist på fig. 2, kan hver av disse skiveformede grupper bestå av seks sektorformede elementer 8a-8f. Sprengelementene 8a-8f er slik utformet at de i sammensatt stilling i missilet 1 inngrenser et langstrakt sentralt hulrom 9 som strekker seg i missilets lengderetning i det sylindriske parti 3. I det langstrakte hulrom 9 er der innsatt et rør 10 som strekker seg fra det koniske neseparti 2 gjennom det sylindriske midtparti 3 og munner ut i et kammer 11 som befinner seg mellom det sylindriske midtparti 3 og det sylindriske bakparti 4. Dette kammer 11 rommer en passende mengde sprengstoff med tennorganer (ikke vist) som via tennledninger 12 (fig. 3) som strekker seg gjennom røret 10, mottar fra utløsningsenheten i missilets neseparti 2 signaler som forårsaker detonasjon av sprengstoffet i kammeret 11 for frigjøring av sprengelementene i det sylindriske parti 3. Når sprengstoffet i kammeret 11 detonerer, vil et svekningsparti 13 mellom missilets neseparti 2 og det sylindriske parti 3 som rommer sprengelementene 7a-7i bli revet istykker, samtidig som sprengelementene 7a-7i/skyves ut av partiet 3. I området for svekningspartiet 13 er der innsatt en skillevegg 13a som foruten å virke som en endebegrensning av det sylindriske parti 3 også tjener til å overføre sprengvirkningen fra sprengstoffet i kammeret 11 til missilets neseparti 2, idet skilleveggens randparti ligger

an mot en vulst 13b som strekker seg rundt innerflaten av nesepartiet 2.

Når sprengelementene er skilt fra missilet 1, vil de uavhengig av dette nærme seg målet og detonere i ønsket avstand fra dette ved hjelp av sine egne sprengladninger som utløses av de respektive avfølingsanordninger. Fortrinnsvis kan avfølingsanordningene for de enkelte sprengelementer omfatte komponenter som er slik sammenkoblet at de gir elementene en funksjon som et nærhetsbrannrør. Svermen av sprengelementer som nærmer seg målet, kan da uavhengig av missilet og uavhengig av hverandre detoneres i passende avstand fra målet. For å sikre at sprengelementene også detoneres dersom nærhetsfunksjonen skulle svikte, kan hvert sprengelement være utført med en anslags-bryter som kommer til virkning når elementet treffer bakken, og da påvirker detonatorenheten for detonasjon av sprengladningen.

Som energikilde for de elektroniske funksjoner hos de enkelte sprengelementer blir der benyttet et kondensatorbatteri som under missilets flukt mot målet opplades av strøm generert av ramluftgene-ratoren 5 i missilets neseparti 2. På utsiden av røret 10 som strekker seg i missilets lengderetning, er der anordnet elektriske ledninger, fortrinnsvis utformet som samleskinner 14 som sprengelementene, f.eks. sprengelement 8e på fig. 3, er forbundet med via fjærbelastede kontaktstykker 15. De fjærbelastede kontaktstykker 15 kan ved frigjør-

ingen av sprengelementene fra missilet slutte en forbindelse (ikke vist) som armerer sprengelementet.

I og med at hvert sprengelement er utstyrt med et kondensatorbatteri som er forbundet med en felles strømkilde, dvs. den luft-

drevne generator som kommer til virkning først når prosjektet befinn seg i flyvebanen, vil oppladningen av kondensatorbatteriene finne sted først etter at missilet har forlatt utskytningsstedet. Dette betyr en ekstra sikkerhet mot at de enkelte sprengelementer skal detonere nær utskytningsstedet under påvirkning av uønskede jamme-signaler. En ekstra sikkerhet mot. uønsket detonasjon oppnås ved at den i de enkelte kondensatorbatterier lagrede, energi først kommer til virkning når de enkelte sprengelementer separeres fra modermissilet.

Som best vist på fig. 3 og 4 er hvert sprengelement utført med

et par vinger 16 og 17 som er montert på fjærbelastede hengsler 19,

og som i montert stilling av elementene i missilet ligger klemt mot elementets ytterflate og vingene på naboelementer og i frigjort stilling under virkningen av hengslenes fjærkraft tvinges til å

svinge om hengslene 19 til en stilling f.eks. som vist på fig. 4. I

den stilling av vingene 16, 17 som er vist på fig. 4, dvs. hvor elementet 8e er frigjort fra missilet, danner vingene eri styring for det fallende element, slik at dettes smaleste parti til stadighet peker nedover.

Vingene 16 og 17 er som vist ved 20 på fig. 3 forsynt med

antenner, fortrinnsvis sløyfeantenner, som strekker seg langs vingenes omkrets og går over på elementets sideflate for nær elementets smaler' parti å slutte seg til de elektroniske komponenter som der rommes av elementet. Det skal forstås at sløyfeantennene når vingene befinner seg i utslått stilling, slik som vist på fig. 4, sender ut et an-tennediagram med lober som hovedsakelig peker nedover. Dette er spesielt gunstig når missilet skal benyttes mot bakkemål. Det skal imidlertid forstås at det dersom missilet er tenkt benyttet i forbindelse med andre mål enn bakkemål,, er mulig å gi antennediagrammene en annen konfigurasjon. For stabil styring av elementene når de

faller fritt, er der i vingene 16 og 17 uttatt hull 21. Selvsagt kan vingene utføres på mange forskjellige måter, f.eks. med styre-finner eller lignende, for å oppnå en mest mulig ensrettet fall-stilling av sprengelementene. Eventuelt kan hullene ved sine øvre kanter være utført skjeformet.

I tillegg til det sprengstoff som rommes i kammeret 11 mellom det sylindriske midtparti 3 og det sylindriske bakparti 4, er der også plasert en sprengladning (ikke vist) i prosjektilets neseparti 2. Den utløsningsenhet som befinner seg i prosjektilets neseparti 2, er derfor innrettet slik at den primært påvirker en utløsnings-mekanisme som frigjør de enkelte sprengelementer fra missilet, dvs. sprengstoffet som befinner seg i kammeret 11, og sekundært påvirker sprengladningen som befinner seg i nesepartiet 2. Dersom den primære utløsningsmekanisme skulle svikte, dvs. frigjøring av de enkelte sprengelementer forhindres, så vil den sekundære utløsningsmekanisme som forårsaker detonasjon av sprengladningen i missilets neseparti 2, bevirke at ikke bare sprengladningen i nesepartiet 2 blir de-tonert, men også samtlige sprengelementer i missilpartiet 3 og sprengstoffet i kammeret 11. Dette kan man oppnå ved å gi skille-veggen 13a mellom nesepartiet 2 og det sylindriske midtparti 3

slike egenskaper at den yder stor motstand mot å bryte sammen når den påvirkes av trykkrefter i retning fra kammeret 11 mot nesepartiet 2, mens den ved påvirkning av trykkrefter i retning fra nesepartiet 2 mot det sylindriske parti 3 lett klapper sammen.

Claims (6)

1. Missil til utskytning mot et mål, omfattende en kraftkilde bestående av en luftdreven generator, en sprengladning, en utløsnings-enhet, en avfølingsanordning som er innrettet til å påvirke utløs-ningsenheten som reaksjon på visse betingelser som forekommer under missilets flukt mot målet, og en flerhet av sprengelementer som har sin egen kraftkilde, sprengladning, detonatorenhet og avfølings-anordning, og som ved påvirkning av utløsningsenheten skilles fra missilet og uavhengig av dette nærmer seg målet for ved gitte betingelser som avføles av avfølingsanordningen, å detonere hver for seg i ønsket nærhet av målet, karakterisert ved at kraftkilden i de enkelte sprengelementer (7a-7i, 8a-8f) er et opp-

ladbart kondensatorbatteri som under missilets (1) flukt er forbundet med og opplades av missilets luftdrevne generator.

2. Missil som angitt i krav 1,karakterisert ved at missilets utløsningsenhet er slik innrettet at den primært påvirker utløsningsmekanismer som frigjør de enkelte sprengelementer (7a-7i) fra missilet og sekundært påvirker en sprengladning i missilets neseparti.

3. Missil som angitt i krav 2,karakterisert ved at sprengelementene (7a-7i) er anordnet i et sylindrisk parti (3) av missilet (1),.som ved sin ene ende går over i ét konisk neseparti (2) som rommer styreorganer, og som ved sin annen ende går over i et sylindrisk bakparti (4) , at der mellom missilets (1) neseparti (2) og det sylindriske parti (3) som rommer sprengelementene (7a-7i), er anordnet et svekningsparti (13), og at der• mellom det sylindriske parti (3) og bakpartiet (4) er dannet ét kammer (11) som rommer passende mengder sprengstoff, og som er forbundet med tennorganer som réagerer på signal fra missilets utløsningsenhet for å forårsake detonasjon av sprengstoffet for sønderrivning av svekningspartiet (13) og frigjøring av sprengelementene (7a-7i).

4. Missil som angitt i et av de foregående krav , k a. r a k t erisert ved at sprengelementene (7a-7i) består av skivesektorer (8a-8f) som i missilet er satt sammen til hovedsakelig ringformede skiver og er stablet i missilets lengderetning under dannelse av et langstrakt sentralt hulrom (9) som strekker seg i missilets lengderetning.

5. Missil som angitt i krav 4, karakterisert ved at der i det langstrakte hulrom (9) er innsatt et rør (10) som rommer tennledninger (12) som strekker seg mellom kammeret (11) og utløsningsenheten i nesepartiet (2), og som overfører tennpulser til sprengstoffet for detonasjon av dette på signal fra utløsningsenheten i missilets neseparti (2), og at der på un siden av røret (10) strekker seg ledninger som på den ene side står i forbindelse med missilets luftdrevne generator, og som på der: annen side er forbundet med respektive sprengelementer (7a-7i, 8a-8f) .

6. Missil som angitt i krav 5, karakterisert ved at ledningene er utført som samleskinner (14), og at sprengelementene (8e) er forbundet med samleskinnene (14) via fjærbelastede kontaktstykker (15), som ved frigjøring av sprengelementene (8e) fra missilet (1) slutter en forbindelse som armerer sprengelementene (8e) .