NO139937B - System til hyperbolsk radiolokalisering med fasemaaling, samt sendeanleggskjede og mottager til bruk i systemet - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et magnetisk lagringselement.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av et magnetisk lagringselement omfattende et umagnetisk basislegeme med en elektrisk ledende film som er påført basislegemet ved reduksjon av et metallsalt og med et ved elektrolyse anbrakt belegg av ferromagnetisk materiale som kleber til den ledende film og som har tilnærmet rektangulær hysteresissløyfe.

Det er kjent innretninger for lagring

av magnetiske data, hvor et filamentartet umagnetisk basislegeme har et tynt metall-belegg f. eks. sølv, som kleber til basislege-mets overflate og på hvilket er elektrolytisk avsatt en tynn film av ferromagnetisk materiale med tilnærmet rektangulær hyste-resissløyfe og som kleber til metallbelegget.

En foretrukket fremgangsmåte til

fremstilling av en slik kjent innretning om-fatter samtidig påsprøyting av en sølvsalt-oppløsning og et reduserende middel for sølvsaltet på basislegemet, som på forhånd er gjort følsomt f. eks. ved dypping i en tinnkloridoppløsning, for å tilveiebringe et tynt belegg av sølv på basislegemet. Det sølvbelagte legeme anbringes så i et elek-trolysebad idet sølvbelegget tjener som katode, og en tynn film av et ferromagnetisk materiale med tilnærmet rektangulær hy-steresissløyfe avsettes på sølvbelegget. Fortrinnsvis inneholder den tynne film jern og nikkel i forholdet 95 % jern og 5 % nikkel. Med uttrykket tynn film menes her likesom ved den kjente innretning, i samsvar med

vanlig bruk til dette formål en tykkelse på ikke mere enn 1 mikron.

Innretninger av den kjente art kan en-keltvis være tilfredsstillende for datalag-ringsformål, men har i praksis vist seg lite egnet i anlegg hvor det anvendes et større antall slike innretninger, på grunn av forskjell i magnetiske og elektriske egenskaper.

Forskjellen ved innretningenes magnetiske og elektriske egenskaper har man tidligere ikke forstått og foreliggende oppfinnelse er basert på at for å kunne fremstille innretninger av denne type fabrikk-messig, er det nødvendig nøye å overvåke jevnheten av det ledende belegg som det ferromagnetiske materiale elektrolytisk avsettes på.

Dette skjer ifølge oppfinnelsen ved at basislegemet med den ledende film påføres basislegemet på i og for seg kjent måte ved reduksjon av et matallsalt og at den ledende overflate etterpå, før anbringelsen av dst ferromagnetiske materiale, dyppes i et bad av natrium- eller kalium-merkurocy-anidoppløsning som er aldret i minst én uke.

Fortrinnsvis ligger konsentrasjonen av alkalimerkurocyanidoppløsningen mellom 0,1 og 1,0'%, i hvilken legemet dyppes i 5— 30 sekunder. Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser i perspektiv en del av et følsomt basislegeme som har et belegg av et valgt materiale og utenpå dette et belegg av magnetisk materiale.

Fig. 2 viser likeledes i perspektiv en del av en annen utførelse av et stavlignende basislegeme eller filament som er forsynt med et belegg og utenpå dette et magnetisk belegg på samme måte som på fig. 1. Fig. 3 viser i perspektiv en annen ut-førelsesform av en bistabil innretning hvor et basislegeme er forsynt med en tynn film eller et tynt belegg og utenpå dette et magnetisk belegg. Fig. 4 viser en hysteresissløyfe for det bistabile magnetiske materiale. Fig. 5 og 6 viser henholdsvis hysteresis-sløyfen og omkoplingsdiagrammet tatt opp ved oscillografiske hjelpemidler, for en magnetisk innretning av kjent type. Fig. 7 og 8 viser de samme kurver som fig. 5 og 6 for en magnetisk innretning iføl-ge oppfinnelsen. Fig. 9 viser et diagram for en rekke elektriske strømpulser tilført innretninger med dataene ifølge fig. 6 og 8.

På fig. 1 er i meget forstørret måle-stokk vist et ikke ledende basislegeme 10 forsynt med et elektrisk ledende, umagnetisk belegg eller film 20 som har en liten andel kvikksølv og en stor andel av et annet metall som f. eks. sølv, og utenpå det hele er anbrakt et lag magnetisk materiale 30. Filmen 20 og laget 30 er vist med meget overdreven tykkelse og er i virkeligheten meget tynne. F. eks. er den ledende film 20 tilveiebrakt ved gjentatt utskilling in situ av et umagnetisk materiale prinsipielt sammensatt av et elektrisk ledende materiale som f. eks. sølv, og så tynt som mulig for oppnåelse av hovedsakelig jevn elektrisk ledningsevne i hele belegget. Tykkelsen av belegget 30 av magnetisk materiale kan f. eks. ha en tykkelse på^OO—5000 Å. Filmen 20 og det utenpå liggende magnetiske materiale er anbrakt på måter som skal forklares nærmere nedenfor, idet det magnetiske materiale har en særlig egnet hysteresissløyfe (BI;/BM forhold) for lagring av binære data og har ønsket lav «null-forstyrrelse» i utgangskarakteristik-ken når det er induktivt koplet til elektriske ledere eller viklinger på i og for seg kjent måte.

Fig. 2 viser en alternativ type av basislegeme 11 i form av en stiv, fjærende stav av elektrisk ledende materiale som f. eks. kobber-beryllium legering belagt med et sjikt 21 av umagnetisk, elektrisk ledende materiale inneholdende en mindre andel kvikksølv og en større andel av et umagnetisk metall isom f. eks. sølv som igjen er forsynt med et tynt lag av bistabilt mag-

netisk materiale 30a ved hjelp av elektrolyse fra en elektrolytt som inneholder jern-og nikkel-salter.

Da fremgangsmåten og materialene som anvendes for fremstilling av innretningen både på fig. 1 og fig. 2 tilsvarer hverandre stort sett skal disse forklares under ett, idet forskjellen skal angis hvor det er nødvendig.

Som basislegeme for innretningen iføl-ge fig. 1 er foretrukket glass, fordi det er lett å fremstille i egnet størrelse og er stivt slik at eventuell endring av de magnetiske egenskaper på grunn av tøyning av innretningen minskes. Annet egnet stivt, fjærende basismateriale kan anvendes f. eks. kvarts og stivt, fjærende syntetisk kunst-stoff eller lignende på hvilket der kan anbringes et ledende belegg ifølge oppfinnelsen. Som angitt nedenfor blir basislegemet 10 først omhyggelig renset f. eks. i et varmt kromsyrebad eller i et alkalisk rensemiddel som f. eks. fås som markedsvare under betegnelsen «Shiplays alkaline deaner». Ren-singen etterfølges av omhyggelig vask i destillert vann. Under alle disse operasjo-ner er det å foretrekke å ha legemet i våt tilstand og unngå forurensning på grunn av oksydasjon, H2S-gass osv. De er derfor å foretrekke kontinuitet i arbeidsopera-sjonene uten nevneverdig forsinkelse mellom disse. Etter vaskingen gjøres basislegemet fortrinnsvis følsomt for påføringen av det elektrisk ledende sjikt. Hvis basislegemet er av glass eller kvarts, kan den sist-nevnte operasjon utføres ved at legemet dyppes i et til tre minutter i en frisk, varm tinn-kloridoppløsning tilberedt ved oppløs-ning av 12 gram SnCl2 i 500 ml destillert vann med tilstrekkelig konsentrert HC1 for fullstendig å hindre dannelse av tinn-hy-droksyd. Det således behandlede basislegeme forsynes så in situ med et jevnt belegg av sølv. Avsetningen av sølvet kan skje på enhver egnet måte, men skjer fortrinnsvis ved samtidig påsprøytning av en sølvopp-løsning f. eks. «Peacock concentrated silver soiution» og et reduksjonsmiddel f. eks. «Peacock concentrated silver spray redu-cer», som begge er vanlig markedsvare og kan anskaffes f. eks. fra Peacock Labora-tories, Philidelphia, Penn. De foretrukne oppløsninger er for sølvoppløsningen 60 ml. pr. liter vann og for reduksjonsmidlet 16 ml. pr. liter vann. Som drivgass for sprøyt-ingen anvendes fortrinnsvis N„ gass med et trykk på 0,14 kg/cm- på standardflasker f. eks. «Johns chromatographic spray bott-les», og for jevnhets skyld er det å foretrekke å føre basislegemet gjennom sprøy-tesonen flere ganger med øket hastighet heller enn å føre basislegemet langsomt bare en gang gjennom sprøytesonen. Der skal bare påføres nok sølv til å gi jevnt ledende belegg. Anvendelsen av nitrogen-gass som sprøytedrivmiddel foretrekkes for å minske oksydasjon av det reduserte sølv. Øyeblikkelig etter anbringelsen av sølvet renses det belagte basislegeme i destillert vann og dyppes umiddelbart etter i 5—30 sek. i en aldret, minst en uke gammel opp-løsning enten av NaHg(CN)., eller KHg (CN),, med en konsentrasjon fra 0,1 %— I, 0 % hvoretter basislegemet igjen skyldes i destillert vann som angitt i operasjon 8 i den nedenfor angitte operasjonsrekkefølge.

Foretrukket fremstillingsmåte:

1. Basislegeme renset med alkalisk rensemiddel eller varm kromsyre. 2. Basislegemet skylles deretter i destillert vann. 3. Basislegemet gjøres følsomt ved dypping i varm, frisk tinn-klorid-oppløs-ning i 1—3 minutter.

4. Skylles i destillert vann.

5. Basislegemet forsynes in situ med re-dusert sølv.

6. Det hele skylles i vann.

7. Dyppes i 5—30 sekunder i aldret NaHg (CN),.

8. Skylles i destillert vann.

9. Elektrolyseres i Fe-Ni-elektrolytt.

10. Skylles i deionisert vann og tørkes med

aceton.

II. Påføres et beskyttende belegg av ur-ethan harpiks.

Man har funnet at forbedringen i jevnheten i de magnetiske egenskaper er resultat av reduksjon av tykkelsen av sølvbeleg-get, men bare til den grad hvor belegget er jevnt ledende over hele arealet, og det er tydeligvis en maksimal ruhet av sølvbeleg-get under og over hvilken de endelige magnetiske egenskaper for den komplette innretning lider skade.

Man har også funnet at der tydeligvis er en maksimal verdi for det aktive overflateareal av sølvbelegget på hvilket det magnetiske material anbringes. En økning av arealet under opprettholdelse av maksimal verdi av overflateruheten, resulterer i forbedrede magnetiske egenskaper og gir store forbedringer i konsistensen og jevn-het i de magnetiske egenskaper fra serie til serie av produserte innretninger. Studier av elektron mikrografier av prøver av beleg-gets overflate sammenholdt med målinger av overflatearealet på grunnlag av elektriske kapasitetsmålinger, har vist at en betraktelig økning av det effektive overflateareal kan oppnås samtidig med minskning av overflateruheten til en maksimal verdi, ved den fremgangsmåte som er angitt ovenfor.

Ved mer detaljert undersøkelse av den ovenfornevnte fremgangsmåte resulterer dyppingen i en aldret mercuricyanid-opp-løsning tillegg av en liten mengde kvikksølv til det ledende belegg og dette reduserer tydeligvis ruheten og gir økning av det effektiv areal av sølvbelegget. En liten del av belegget går også tapt i badet.

Elektrolysen utføres fortrinnsvis med en elektrolytt som består hovedsakelig av 290 gram FeCl,.4H,0, 12 gram NiCl,. 6H..O, og 238 gram CaCl,, pr. liter vann i oppløsningen, hvis nødvendig med tillegg av fortynnet HC1 for å bringe pH verdien til 1 ± 0,05. Tilstrekkelig jernpulver eller jernull kan tilsettes elektrolytten eller badet for å sikre at oppløsningen er toverdig heller enn treverdig. I et utførelseseksem-pel er basislegemet dannet av et glassfila-ment med diameter på 10 tusendels milli-meter og har et sølv-kvikksølvbelegg anbrakt som ovenfor beskrevet, og føres pro-gressivt gjennom en elektrolytt ved rom-temperatur med ca. 8 cm i elektrolytten med en hastighet på ca. 13 cm pr. minutt med en elektrolysestrøm på 12 til 25 milli-ampere. Man må sørge for at elektrolyse-strømmen holdes konstant på hele perife-rien av basislegemet, og dette kan gjøres ved at anoden har form av et rør eller en spiral som basislegemet føres eller trekkes gjennom. Det ledende belegg anvendes som katode. I dette eksempel vil derfor et hvilket som helst lite overflateareal av belegget utsettes for elektrolyse i ca. 36 sekunder. Det skal bemerkes at elektrolysetiden, strømtettheten etc. kan varieres noe av-hengig av den ønskede tykkelse av det magnetiske belegg, idet det er klart at et tynt belegg resulterer i mindre omkoplingsut-gang. Videre er det klart at for filamenter eller stavlignende basislegemer av annen størrelse, eller basislegeme av annen form, må elektrolysetiden og -strømmen endres for å tilpasses endringen av arealet. Bistabile magnetiske materialer påført ved elektrolyse har vist seg å ha ca. 97 vektprosent jern og 3 vektprosent nikkel, men variasjo-ner på ± 2 % i jerninnholdet kan frem-deles gi brukbare magnetiske innretninger.

Virkningen av dyppingen i cyanid som angitt i arbeidsoperasjon 7, er å gi en mo-difikasjon av i det minste overflaten av det ledende belegg og gi dette et lite tillegg av kvikksølv. Fotoreproduksjoner av elektron mikrografier av carbon-polyethylen av to prøver av det ledende belegg før og etter dyppingen i cyanid som angitt i arbeidsoperasjon 7, synes å vise at virkningen av kvikksølvet som opptas i sølvbelegget gir en forandring av overflateruheten av sølvbe-legget. Omhyggelige målinger av overflatearealet på grunnlag av kjent kapasitets-måleteknikk, viser en økning av det effektive overflateareal av laget som resultat av behandlingen i cyanidbadet, samtidig med en tydelig reduksjon av overflateruheten.

Denne øyensynlige økning av overflatearealet kan muligens forklares ved analogi med et lag store stener som representerer et utstrakt areal og som når de store stener knuses til mange små stener representerer en meget mindre ru overflate, men opnår stor økning av kontakt-flaten eller overflatearealet. Den fysiske natur av sølv-kvikksølv-belegget som resultat av behandlingen i cyanidbadet, er ikke lett å bestemme, men laget har sannsyn-ligvis samme natur som amalgam. En liten del sølv går tapt til cyanidbadet, og det resulterende belegg på et basislegeme som prøve viste ca. 95 vektprosent sølv og 5 vektprosent kvikksølv. Det faktum at friskt tilberedt kalium- eller natrium-mercuro-cyanidoppløsning i alminnelighet ikke gir de ønskede forbedrede resultater, synes å vise at et kompleks jern må dannes i cya-nidoppløsningen før bruken. Uansett den bestemte natur av den anvendte kjemiske reaksjon, har man funnet at en egnet opp-løsning kan tilberedes ved at en frisk til-laget oppløsning av natrium- eller kalium-mercurocyanid eldes naturlig i en uke eller mer.

Ved å bruke en slik oppløsning har det vist seg at det belegg som frembringes, kan anvendes som elektrode under elektrolysen for påføring av det magnetiske materiale med tilnærmet rektangulær hysteresis-slyøfe, idet de magnetiske egenskaper i den ferdige innretning er tilnærmet jevn over det areal som utsettes for elektrolysen. Den fremstilte innretning har den ønskede rektangulære hysteresissløyfe slik at der oppnås en betydelig forskjell i amplituden mellom spenninger som opptrer i en vinning som er koplet med innretningen ved en «førsteforstyrrelse» og en «null-forstyrrelse». Forbedringene skal nedenfor forklares i forbindelse med kurvene som er vist på figurene 6—9.

Prøving av de karakteristiske egenskaper ved magnetiske innretninger kan bare sammenlignes når prøvene foretas med samme prøveapparatur, da det ikke er noe standard prøveapparatur. De ovenfor nevnte karakteristiske egenskaper for de magnetiske innretninger som er fremstillet i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er fastslått ved sammenlignende prøver under samme forhold og med samme apparatur, først på produk-ter i samsvar med oppfinnelsen men uten operasjonene 7 og 8 og deretter på lignende innretninger fremstillet med samtlige av de angitt arbeidsoperasjoner.

Under prøver i apparater som stimule-rer virkningen i en databehandlings-«hu-kommelse», erstatter de magnetiske innretninger de tidligere kjente tilsvarende innretninger i en magnetisk datalagringsma-triks, og prøveresultatene stadfestes ved praktiske prøver. Resultatene av sammenlignende instrumentmålinger skal forklares nedenfor, og etterfølgende praktiske prøver i en arbeidende hukommelsesmatriks stad-fester forbedringene som er antydet i de sammenlignende målinger.

En prøve av de magnetiske egenskaper av en lang lengde av en magnetisk stavlignende innretning (av hvilken et kort stykke i to utførelser er vist på fig. 1 og 2) består i at innretningen trekkes sakte gjennom en målespole slik at etter hverandre følgende deler av innretningen utsettes for hurtig gjentatte pulstog av posi-tive og negative elektromagnetiske felter som har den form som er vist på fig. 9. Her er amplituden I tilstrekkelig til å bringe den magnetiske innretning som er induktivt koplet med spolen', fra en remanent tilstand med en polaritet til fullstendig met-tet tilstand i den motsatte polaritet. 1/2 som angitt på fig. 9 tilsvarer anvendelsen av den magnetiske kjerne eller innretningen for bare en av to koinsidensstrømmer som anvendes ved koinsidensstrømvalg ved avlesning av lagrede enheter i en lagrings-matriks.

Fig. 9 viser således at under et pulstog mottar spolen f. eks. en tilnærmet rektangulær strømpuls med en varighet på 0,25 mikrosekunder i en retning, så en tilsvarende puls i motsatt retning, fulgt av to pulser i samme retning med den halve amplitude osv. gjennom hele pulstoget.

Drivpulsene har tilnærmet samme varighet og er fordelt med egnede inter-valler som f. eks. under prøven av en varighet på ca. 200 mikrosekunder. Etter hverandre følgende deler av den magnetiske innretning utsettes således for et første felt i en retning eller med en polaritet for å bringes i en tilstand, og utsettes så for et felt i den motsatte retning eller med

polaritet for å bringes i motsatt tilstand, hvoretter de utsettes for et felt som ikke er

tilstrekkelig til å endre tilstanden, hvoretter de utsettes for et felt med full styrke

igjen i den annen retning og deretter til den første tilstand igjen etc.

Det er således indusert i utgangs- eller avsøkningsviklingen som omslutter driv-viklingen og den magnetiske innretning, en serie spenningspulser som er grafisk fremstillet på fig. 6 og 8. Fig. 6 og 8 ble satt opp med samme oscillograf under samme forhold med den unntakelse at fig. 6 refererer seg til anvendelse av en magnetisk stavlignende innretning av den type som ikke inneholder kvikksølv i det ledende belegg, mens fig. 8 refererer seg til anvendelsen av en magnetisk stavlignende innretning fremstillet i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 viser tre induserte signaler, idet sveipekretsen i oscilloskopet er innstillet på en slik hastighet i forhold til repetisjons-frekvensen av drivpulsene som tilføres magnetiseringsspolen, at utgangsspen-ningspulsene faller sammen. På figuren viser den høyeste spenningspuls VM den spenning som induseres i avlesningsviklin-gen under innvirkning av reverseringspul-sen uV, (fig. 9), og den minste spenningspuls refererer seg til den etterfølgende driv-puls av full styrke i samme retning dV, (fig. 9).

Spenningspulsen med den mellomliggende amplitude frembringes av den negative puls dV, (fig. 9). Forskjellen mellom den største spenning og den mellomliggende spenning skyldes den magnetiske tilstand av kjernen (den magnetiske stav er påvir-ket av pulser med halv styrke i positiv retning + <y>2).

Da den minste spenningspuls tilsvarende dVz ikke representerer noe ønsket signal og faller inn under betegnelsen støysig-nal, og da ønskede signaler som skyldes endring av den magnetiske tilstand i innretningen, kan ha en verdi som angitt ved den midlere spenningspuls, kan verdien av an-vendbar utgangsspenning Vn bestemmes og måles. V„ er på fig. 6 i en størrelsesorden av 175 millivolt. Denne utmerkede magnetiske innretning er fremstillet uten arbeids-operasjonene 7 og 8 i ovenfor nevnte meto-de.

På fig. 8 er spenningspulsene svært lik dem som er vist på fig. 6, men målt med en magnetisk innretning som inneholder alle operasjonstrinn i den foretrukkete fremgangsmåte. Sammenligning av den laveste spenningspuls dVz', er ca. 64 millivolt og representerer en lavere støyspenning enn den som er vist på fig. 6, hvilket skyldes en forbe-dring av den rektangulære form av hyste-resissløyfen. Videre er den spenningspuls som induseres av den endrede tilstand av den magnetiske innretning etter å være forstyrret, vist på fig. 8 med betydelig stør-re amplitude enn på fig. 6. Som vist er amplituden ca. 56 millivolt større. Denne økning av utgangssignalet samtidig med en minskning av støysignalet gir et brukbart signal over støynivået på V'n som er ca. 265 millivolt. Det er altså en betydelig for-bedring overfor det tilsvarende signal Vu på 175 millivolt ifølge fig. 6. Fig. 4 viser hysteresissløyfen for et typ-isk bistabilt magnetisk materiale. Den magnetiske induksjon B tilveiebringer et felt av styrken H og tegnes opp for en full periode av gjentatte magnetiseringsperio-der for prøven. Ved verdien B lik BM blir det magnetiske materialet magnetisert i den første tilstand til metning. Denne verdi tilsvarer styrken I som materialet påvirkes av i det ovenfor nevnte eksempel. Etter at magnetiseringsfeltet er fjernet, vender det magnetiske materialet tilbake til verdien for den første tilstands remanens ved skjæringspunktet med B-aksen, og etter-later materialet i en magnetisert tilstand med verdien BH. Forholdet Bi{/BM er et mål for den rektangulære form av materialets hysteresissløyfe. Reversering av det magnetiske felt vil bringe materialet til den annen eller motsatte magnetiseringstilstand på den annen halvdel av hysteresissløyfen og bringe materialet i den annen remanen-te tilstand. Fig. 5 og 7 viser hysteresissløyf-ene for de to magnetiske innretninger som er prøvet og hvis spenninger er gjengitt på fig. 6 og 8. Fig. 3 viser en alternativ form for en magnetisk innretning ifølge oppfinnelsen. Her er basislegemet 12 fortrinnsvis men ikke nødvendigvis av glass som er forsynt med et belegg 22 av den ovenfor nevnte sølvkvikksølv-blanding, og på isølv-kvikk-sølv-laget er elektrolysert et nikkel-jern-belegg. Sølv-kvikk-sølv-laget er dannet ved påføring in situ ved samtidig påsprøytning av reduseringsmiddel som ovenfor nevnt. Det magnetiske belegg 30b er elektrolysert på 'det ledende belegg under anvendelse av samme oppløsninger og teknikk som ovenfor nevnt.

I alle former av den magnetiske innretning er det magnetiske materiale 30, 30a, 30b fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis uorientert dvs. uten noen særskilt for-trinnsretning ved magnetisering. Det magnetiske belegg kan imidlertid gis en orientering ved hjelp .av en av de tidligere kjente fremgangsmåter som f. eks. orientering i et magnetfelt, påføring på et forspent basislegeme eller spenning etter påføringen av det magnetiske materialet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et magnetisk lagringselement omfattende et umagnetisk basislegeme med en elektrisk ledende film som er påført basislegemet ved reduksjon av et metallsalt og med et ved elektrolyse anbrakt belegg av ferromagnetisk materiale som kleber til den ledende film og som har tilnærmet rektangulær hysteresissløyfe, karakterisert ved at basislegemet med den ledende film og før den elektrolytiske anbringelse av det ferromagnetiske materiale, dyppes i et bad av natrium- eller kaliummerkurocyanid-oppløsning som er aldret i minst én.uke.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at konsentrasjonen av alkalimerkurocyanidoppløsningen ligger mellom 0,1 og 1,0 %, og at legemet dyppes i 5—30 sekunder.