NO139767B - Dyrefor for selskapsdyr og fremgangsmaate til dets fremstilling - Google Patents

Description

Luftputefartøy.

Oppfinnelsen vedrører fartøyer som kan bevege seg over en overflate, idet de under flukt er understøttet over denne ved hjelp av i det minste én pute av trykkgass, idet denne puten i det minste delvis ligger under fartøyet og omsluttes av et teppe av fluidum som strømmer ut fra fartøyets bunn. Oppfinnelsen vedrører nærmere bestemt midler for å danne slike fluidumtepper.

I fartøy understøttet av en eller flere gassputer under fartøyet omsluttet av fluidumtepper, er massestrømningen av fluidum som danner teppet betydelig. For å holde størrelsen av fluidumpumpen eller pumpene med tilhørende motor eller motorer innenfor rimelige grenser, spesielt når fluidumet er en gass, har hittil kom-pressorer med sentrifugal eller aksial strømning og arbeidende med forholdsvis store hastigheter vært foreslått. Fluidumet blir således energisert i en eller flere lokale posisjoner i fartøyet, mens porten eller portene, som nedenfor skal omtales som utløps-porter, gjennom hvilke fluidumet slynges ut, strekker seg rundt omkretsen av far-tøyet. Det er da nødvendig med kanaler for å lede fluidumet fra pumpen eller pumpene til utløpsporten eller portene. Vekten og volumet av kanalene resulterer i et tap av transportkapasitet for fartøyet, og der skjer også et effekttap på grunn av strøm-ning av fluidum gjennom disse kanaler. Dette effekttap er bl. a. en funksjon av ka-nalens lengde og fluidumhastigheten.

Med de relativt små fartøyer som har vært anvendt, har vekten og volumet av kanalene, og de tilhørende effekttap ut-gjort en vesentlig del av den totale vekt, dimensjon og effektbehov. I slike små far-tøyer er det vanskelig å variere installasjon av pumpen eller pumpene i en slik utstrekning at der oppnåes noen nevnever-dig forbedring. Enhver installasjon må selv-sagt være mekanisk tilfredsstillende og fortrinnsvis lett å vedlikeholde. Installasjonen har i mange tilfeller skjedd som et kompromiss, selv om det i enkelte tilfeller har vært tilveiebragt meget gunstige an-legg for de spesielle fartøystyper.

For større fartøyer er meget stor massestrømning for fluidum nødvendig, og størrelsen og vekten av kanalen utgjør en uøkonomisk stor del av fartøyets totale vekt og volum. Når fartøyet har fluidumtepper av den form, i hvilken i det minste en del av det teppedannende fluidum gjenvinnes og føres tilbake til pumpen eller pumpene, opptrer et ytterligere handicap med hensyn til vekt og volum på grunn av de kanaler som er nødvendige for å lede det gjenvundne fluidum til pumpen eller pumpene.

Hvis flere pumper med eller uten til-hørende motorer anbringes på adskilte steder, spesielt ved eller nær fartøyets omkrets, kan kanalanleggene reduseres, men det vil fremdeles være nødvendig å tilveiebringe en vesentlig utstrekning av slike kanaler. Dette skyldes at fluidum vil være disponibelt i på avstand fra hverandre anbragte steder ved pumpeutløpene, og må overføres til de ringformede utløpsporter, hvorfra det strømmer for å danne teppene. På samme måte må det fluidum som er gjenvunnet samles opp av den ringformede gjenvinningsport, og overføres til området for pumpeinnløpet. For at størrelsen av disse pumper skal være så liten som mu-lig, vil de kjøres med forholdsvis store hastigheter, og fluidumet vil da strømme ut fra dem under høy hastighet. Denne høye hastighet er i seg selv en kilde til høye kanaltap, og gjør det også vanskelig-ere å spre eller fordele strømmen likt langs etter hele utløpsporten. Fluidumet med høye hastigheter kan ikke bringes til å spre seg ut over korte distanser uten vesentlige effekttap, slik at en tilstrekkelig kanal-lengde må anordnes mellom pumpeutløpet og utløpsporten for å få slik fordeling av fluidumet uten uheldige tap.

Fluidum fra sentrifugal- og aksial-strømningspumper slynges ut med en viss grad av «hvirvel» som også virker til å hin-dre jevn fordeling av fluidumet fra de på avstand fra hverandre anbragte lokaliteter, i hvilke pumpene er anordnet. Ledeskovler kan anvendes, såvel til å redusere hvirvel-dannelsen, som for å hjelpe på fordelingen, men dette resulterer igjen i merkbare effekttap og økning av vekt.

Oppfinnelsen er basert på den idé at ved å anbringe pumpene ved fartøyets omkrets og anordne deres rotasjonsakse stort sett parallelt med fluidumteppets overflate, når dette dannes i det området av fartøyet, og å anordne strømning av fluidum fra pumpene i et plan stort sett loddrett på pumpens rotasjonsakse, kan i det minste noen av de ulemper som følger med de ovenfor beskrevne installasjoner unngåes.

Roterende pumper har således ikke kommet i betraktning som godtagbare på grunn av deres store dimensjoner. Kanalene ville videre trenge store dimensjoner på grunn av den lave strømningshastighet for slike pumper. Ved imidlertid å velge en spesiell form eller spesielle former for slike roterende pumper, og ved å anbringe dem ved fartøyets omkrets, kan pumpene mer hensiktsmessig tilpasses. Visse ytterligere fordeler kan også oppnåes og skal nedenfor påpekes.

Ved installering av andre former for pumper, slik som sentrifugalpumper, på en bestemt måte, for bedre å svare til oppfinnelsens idé, kan disse pumper med for-del anvendes og i det minste noen av de forannevnte ulemper unngåes.

Pumpen eller pumpene strekker seg over et vesentlig parti av den del av omkretsen av gassputen som omsluttes av fluidumteppet. En slik anordning gir mu-lighet for en gunstig montasjeanordning som lett kan bringes til å passe til et far-tøyskrog som er bygget uavhengig av denne. Det vil også muliggjøre reparasjon og vedlikehold av pumpen eller pumpene ved å tilveiebringe lett og rask demontering og montering. Reservemontasjeinnretninger kan således has for hånden og skiftes ut hvis det er nødvendig for reparasjon eller overhaling, uten at fartøyet i uheldig grad må tas ut av tjeneste.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor i eller for et fartøy som er understøttet på en eller flere gassputer, anordnet fluidum-teppedannende midler som består av i det minste én roterende pumpe, hvis rotasjonsakse ligger stort sett parallelt med overflaten av det dannende fluidumteppet. Strømmen av fluidum fra pumpen skjer fortrinnsvis i et plan perpendikulært på dennes rotasjonsakse.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er der anordnet et fartøy som kan bevege seg over en overflate, over hvilken det er i det minste delvis understøttet av en pute av trykkgass, idet puten omsluttes i alle fall delvis, langs sin omkrets av et teppe av fluidum som strømmer ut fra far-tøyets bunn og hvor fluidum som danner teppet energiseres av en eller flere roterende pumper, idet denne eller disse for-løper for en vesentlig del over den del av putens omkrets som ligger innenfor fluidumteppet, og rotasjonsaksen for pumpen eller pumpene er stort sett parallelle med overflaten av det fluidumteppet som dannes.

Pumpen eller pumpene leverer fortrinnsvis fluidum i et plan perpendikulært

på rotasjonsaksen. Når i det minste en del av det fluidum som danner teppet gjenvinnes og føres tilbake til pumpen eller pumpene, skjer slik avgivelse av fluidum fortrinnsvis i et plan perpendikulært på pumpens eller pumpenes rotasjonsakse.

Det fluidum som danner teppene og den gass som danner puten er vanligvis luft. En blanding av luft og andre gasser, slike som f. eks. ekshaust-gasser kan også anvendes, og når fartøyet opererer over sjøen, kan fluidumteppene dannes av vann. Av praktiske grunner skal imidlertid i den etterfølgende beskrivelse av teppeanord-ning ifølge oppfinnelsen, fluidumteppene såvel som gassputen eller putene antas å være av luft.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått av den etterfølgende beskrivelse av forskjellige utførelsesformer i forbindelse med tegningene hvor: Fig. 1 viser et fartøy ifølge oppfinnelsen sett underifra. Fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen A—A i fig. 1. Fig. 3 er et frontoppriss av fartøyet ifølge fig. 1. Fig. 4 er et side-oppriss av en ytterligere form for fartøyet ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 er et frontoppriss av fartøyet ifølge fig. 4. Fig. 6 er et frontoppriss av en modifisert utførelse ifølge fig. 5, idet sidepar-tiene er sett i snitt for å vise pumpeinstal-lasjonen. Fig. 7 og 8 er vertikale tverrsnitt etter et plan perpendikulært på rotasjonsaksen for en skovlpumpe, idet her er vist to former for installasjon. Fig. 9 er et vertikalt tverrsnitt i likhet med fig. 7 og 8 gjennom en ytterligere form for roterende pumpe av skovltypen. Fig. 10 er et tverrsnitt etter linjen B—B i fig. 9. Fig. 11 er et bruddstykke av den ene ende av den ene av skovlene i fig. 10, sett i retning av pilen X. Fig. 12 og 13 viser to operasjonsforhold for pumpen ifølge fig. 9 og 10. Fig. 14, 15 og 16 er tverrsnitt i likhet med fig. 7 og viser ytterligere former for roterende pumper. Fig. 17 er et tverrsnitt i likhet med fig. 7 og viser anvendelsen av to pumper for å danne et sterkere teppe. Fig. 18 er et bruddstykke av en installasjon av en sentrifugal- og sentripetal pumpe. Fig. 19 er et tverrsnitt etter linjen C—C i fig. 18. Fig. 20 er et tverrsnitt etter linjen D—D i fig. 18. Fig. 21 er et tverrsnitt i likhet med fig.

19 og 20 og viser en tverrstrømspumpe, og

fig. 22 er et tverrsnitt i likhet med fig. 21, og viser anvendelsen av en tverrstrøms-pumpe for et enkelt teppesystem uten gjenvinning av noen av teppefluidumene.

Fig. 1, 2 og 3 viser et fartøy som har stort sett rektangulær form, sett i plan, og hvor pumpene 1 for energisering av den teppedannende luft er anbragt rundt far-tøyets omkrets. Pumpene er plasert like ved fartøyets bunn 2. Et avløpsmunnstykke 3 er utformet i bunnen 2 nær dennes omkrets. En gjenvinningsport 4 er også utformet i bunnen 2, parallel med og litt på innsiden av utløpsporten. Utløpsporten 3 er ved en

kort kanal 5 forbundet med pumpeutløpet, og gjenvinningsporten 4 er ved en kort gjenvinningskanal 6 forbundet med pumpeinntaket. I det viste fartøy er pumpen en roterende skovltype med radielle skovler, hvilke fremtrer tydeligere av fig. 7. Pumpene drives av motorer 7.

Under flukt pumpes luft ut gjennom porten 3 i en retning nedover og innover, hvorved en pute av trykkluft dannes under fartøyet. Luftputen løfter fartøyet over overflaten, idet putetrykket avbøyer luftteppet rundt og oppover, slik at i det minste en del av den teppedannende luft strømmer inn i gjenvinningsporten 4, og derfra går tilbake til pumpene. Ved igangsetting trek-ker pumpene luft fra luftinntaket 8 langs fronten, akterskipet og sidene av fartøyet via kanalene 9. Så snart luftputen er dannet og understøtter fartøyet, mottar pumpene luft fra gjenvinningsporten, men ikke all den teppedannende luft gjenvinnes, og en viss mengde ytterligere luft trekkes fremdeles inn gjennom inntaket 8. Meng-den av luft som tilføres pumpene under normale driftsforhold kan reguleres ved hjelp av klaffer eller ventiler som nedenfor skal beskrives.

På grunn av pumpenes plasering i et fartøy som har rektangulær form, vil det være nødvendig å avgrense eller spre ut

luftstrømmen fra pumpene slik at teppet også forløper rundt fartøyets hjørner. I

fartøy som er mer avrundet kan pumpene

være anordnet i seksjoner, forbundet ved

koblinger der strekker seg kontinuerlig eller stort sett kontinuerlig, helt rundt omkretsen.

For å forbedre fartøyets stabilitet kan det rom som opptas av puten være oppdelt av ytterligere lufttepper dannet av luft som

strømmer ut fra ytterligere utløpsporter 11. Luften som tilføres utløpsportene 11 kan

tilføres ved passende midler, slik som kom-pressorer 12 drevet av motorer 13. Fartøyet kan drives frem ved passende midler, f. eks. gassturbin jetmotorer 14 vist i fig. 1—3. Fig. 4 og 5 viser et fartøy som har sidevegger for operasjon over sjøen. I det viste fartøy er sideveggene 15 til enhver tid i det minste delvis neddykket i sjøen, idet puten bare omsluttes forut og akterut av luftteppene. Pumper 16 strekker seg over front-og akterskipet, idet de drives av motorer 17. Et luftinntak angitt ved 18, er bare nød-vendig tvers over fartøyets front- og akter-ende for tilførsel av ytterligere luft til pumpene. Fig. 6 viser en modifisert form for det fartøy som er vist i fig. 4 og 5. I dette eksempel har fartøyet sidevegger 20, men disse er normalt klar av sjøen. Luftteppene dannes under sideveggene, idet denne luft strømmer ut fra portene 21. I det minste en del av den teppedannende luft gjenvinnes gjennom portene 22. Sideveggene består vesentlig av avløpskanalene 23 og gjenvinningskanalene 24 som forbinder pumpene 25 med avløps- og gjenvinningsportene. Avhengig av sideveggenes høyde kan en del eller alle pumpene 25 også være inn-passet i sideveggene. Ytterligere luft for pumpene 25 tas inn gjennom inntakene 26 langs sidene av fartøyet.

Fig. 7 til 17 illustrerer som eksempler forskjellige former for roterende pumper, og forskjellige metoder for installasjon. I fig. 7 har pumpen form av hengsleforbun-dete skovler. Skovlene 31 er i de indre ender 32 hengsleforbundet med en sentral del 33. Skovlene og den sentrale del 33 roterer om en akse som går gjennom den sentrale del inne i et sylinderhus 34. Huset 34 er forsynt med en innløpsport 35 og en utløpsport 36. Eksentrisk montert inne i huset 34 er en roterbar sylinderdel 37, idet denne er montert slik at der fåes en klaring på toppen, og så å si kontakt med huset i bunnen. Skovlene 31 passerer gjennom slisser 38 skrått i omkrets av den sylindriske del 37. Når den sylindriske del 37 og den sentrale del 33 roteres sammen, vil skovlene 31 gli inn og ut gjennom slissene 38, idet skovlene da også vil dreie seg om sine hengslinger. Luft blir drevet av skovlene over toppen av den sylindriske del fra innløpsporten 35 og til avløpsporten 36, idet den sylindriske del samvirker med bunnpartiet for det sylindriske hus mellom inntak- og utløpsportene, og danner en tetning som hindrer at noen vesentlig mengde strømmer tilbake fra av-løpsporten til inntaksporten. Fra avløps-porten 36 til pumpen strømmer luften gjennom en kort kanal 39 til en avløpsport 40 utformet i bunnen av fartøyet. Avløpspor-ten er anordnet slik at luften slynges ut med en retning innover mot midten av far-tøyet og nedover mot overflaten. I det viste eksempel blir luften slynget under en vinkel på 45° i forhold til horisontalen, men denne vinkel kan varieres. Luften fra ut-løpsporten strømmer i form av et teppe innover og nedover inntil den når overflaten, hvor den avbøyes innover. Puten av trykkluft som dannes og opprettholdes ved hjelp av teppet, avbøyer dette rundt og oppover inntil luften strømmer inn i en gjenvinningsport 41 utformet i bunnen av fartøyet stort sett parallelt med og på innsiden av avløpsporten. Fra gjenvinningsporten 41 strømmer luften gjennom en kort kanal 42 til innløpsporten 35 for pumpen. Skovler 43

kan være anordnet i avløps- og gjenvinningsportene for å forbedre luftstrømning gjennom portene, og for å få de ønskede trykk- og hastighetsverdier. Bunnen av far-tøyet mellom avløps- og gjenvinningsportene kan være utformet konkavt som vist med 44, for å påskynde og opprettholde en hvirvel 45 utformet mellom teppet og bunnen av fartøyet.

Som beskrevet ovenfor er der, når far-tøyet settes i drift, ingen pute utformet under dette, og fartøyet vil hvile på overflaten. Luftstrømmen inn gjennom gjenvinningsporten 41 vil være begrenset eller helt hindret. For å tillate at et luftteppe kan dannes under disse forhold, er der anordnet et hjelpeinnløp 46 som vist, regulert av en klaffventil 47. Denne klaff er anordnet for å åpne seg så snart trykket i kanalen 42 som fører til pumpeinntaket faller under en på forhånd bestemt verdi. Hjelpeinn-taket er forbundet med kanalen 9 med inntaket 8 som skjematisk vist i fig. 2. Inn-løpet 46 kan være anbragt på et passende sted i det sylindriske hus eller i kanalen mellom gjenvinningsporten og pumpeinntaket.

Fig. 8 viser et eksempel som stort sett er det samme som fig. 7, men hvor aksen som forener rotasjonssentrene for den sentrale del 33 og den sylindriske del 37 er hellende i stedet for å være vertikale som i fig. 7. Kanalene 39 og 42 forbinder pumpe-leveringsporten 36 og inntaksporten 35 med avløpsporten 40 og gjenvinningsporten 41, idet disse kanaler også er hellende for å være parallelle med den hellende akse. Hel-ningsvinkelen er den samme som den ønskede utslyngningsvinkel for luften gjennom avløpsporten, og gjenvinning gjennom gjenvinningsporten, slik at det ikke inn-trer noen avbøyning av luften, annet enn den som forekommer under passasje gjennom pumpen og den som skyldes putens virkning på teppet. Ingen unødvendig av-bøyning av luften forekommer, og ytterligere effekttap som ellers ville forekomme, unngåes derfor.

Det vil sees at eksentrisiteten for den sylindriske del 37 er større i fig. 8 enn i fig. 7. Økning av eksentrisiteten både øker det «bestrøkne» volum for klaringen mellom den sylindriske del og det sylindriske hus og graden av dreibarhet for skovlen om-kring disses opphengning. Denne dreibarhet bevirker en ytterligere kompresjon av luften etter som skovlene nærmer seg ut-løpsporten. Hvis skovlene er i berøring eller nesten i berøring når de passerer gjennom utløpsporten og innløpsporten, derpå åpne utad når de passerer inntaksporten til et maksimum av adskillelse, og så igjen nær sammen når de nærmer seg utløpsporten, kan en større trykkstigning fåes, uten en høyere rotasjonshastighet. Hvis eksentrisiteten for den sylindriske del gjøres variabel, kan volumet og trykket av luftstrømmen gjennom pumpen ytterligere variere fra et minimum som er stort sett null når eksentrisiteten er null, til et maksimum hvor eksentrisiteten er maksimum.

En pumpe som har variabel eksentrisitet og skovler som frembringer en høy kompresjon med maksimum eksentrisitet er vist i fig. 9—13. I fig. 9, som er tverrsnitt i likhet med fig. 7 og 8, er pumpen vist for en midlere eksentrisitet. Skovlene 50 har kile-formet tverrsnitt sett i plan perpendikulært på bladenes lengdeakse. De er forbundet i spissene med en sentral del 51 ved dreietapper 52. Konstruksjonen av dreie-tappene sees tydeligere i fig. 10, som er et tverrsnitt etter linjen B—B i fig. 9. Den sentrale del 51 har et antall parallelle spor tatt ut rundt omkretsen, og spissen av hver skovl har slisser skåret ut på tvers slik at de fremstikkende partier 53 passer inn i sporene i den sentrale del. Fremspringene for hver ribbe fastholdes på plass i sporene ved hjelp av en metallstang som går gjennom huller boret ut i ribbepartiet for den sentrale del som begrenser sporene og i huller boret ut gjennom fremspringene på skovlene. I stedet for en sylindrisk del som roterer skovlene slik som i eksemplet etter fig. 7 og 8, er en skive 54 anordnet ved hver ende, idet en rekke med lik innbyrdes avstand anbragte tapper 55 rager frem fra skivenes flate nær ved endene for skovlene, hver tapp anbragt i en radiell rille 56 tatt ut i enden av en separat skovl. Dette sees tydeligere av fig. 10 og 11, idet fig. 11 er et oppriss av topplaten av en skovl sett i retning av pilen X i fig. 10. Hver skovl 54 er understøttet i en rektangulær plate 57 som også tilveiebringer midler for å variere eksentrisiteten for skiven 54. De rektangulære plater 57 er glidbart montert mellom under-støttelsene 58 og beveges opp og ned mellom disse understøttelser ved hjelp av sten-ger 59, idet opp og ned bevegelsen minsker eller øker eksentrisiteten for skivene 54. De rektangulære plater 57 virker også som tet-ningsorgan for endene av pumpen. Skivene 54 er tykkere aksialt enn de rektangulære platene 57, og rager gjennom platene på den side som ligger fjernt fra ribbene. Ten-ner 60 er fremstillet på de fremspringende deler av skivene og tilveiebringer midler for å drive disse. Det er nødvendig også å drive den sentrale del 51, og dette skjer ved at skivene er forsynt med uttagninger på siden nær ved ribbene, samt utformning av indre fortanning langs periferien. Et tannhjul er utformet på hver ende av den sentrale del og er forbundet med den respektive innven-dige fortanning ved hjelp av to mellomhjul ved hver ende, idet disse mellomhjul er montert slik at de beveger seg for å opprettholde forbindelsen mellom skivene og den sentrale del når skivene beveges for å variere eksentrisiteten. Luft kommer inn i pumpen via inntaket 61 som mates fra kanalen 62 fra gjenvinningsporten i bunnen av far-tøyet. Luften drives fra pumpen gjennom en avløpsport 63, strømmer gjennom en kanal 64 til avløpsporten i fartøyets bunn. Fig. 12 og 13 viser pumpen i stilling for maksimum eksentrisitet, henholdsvis for null eksentrisitet. Hvis pumpen ønskes anvendt med den eksentrisitet som er vist i fig. 12, er det å anbefale å modifisere inntaksporten ved å forandre formen av det sylindriske hus, nær ved inntaksporten, slik som vist med strekede linjer 65. Dette vil sikre at rommet mellom nærbeliggende bla-der fylles fullstendig med luft før forbindelsen med inntaksporten avskjæres.

Andre former for pumper, i tillegg til skovltyper som ovenfor beskrevet, kan komme til anvendelse. Fig. 14 viser en pumpe hvor skovlene er en del av et hengselledd-system. En sylinder 70 er montert eksentrisk inne i et sylindrisk hus 71. En sentral del 72 er dreibart lagret i midten av huset. En rekke skovler 73 rager gjennom slisser i omkretsen for den sylindriske del, og er forbundet ved ledd 74, 75, med dreibare forbin-delser 76 og 77 på innsiden av den sylindriske del, henholdsvis på utsiden av den sylindriske del. Når den sylindriske del roterer, blir luft tvunget rundt fra en inntaks-port 78 til en utløpsport 79. Bortsett fra fremgangsmåte for montering av skovlene, er virkningen av pumpen den samme som for de ovenfor beskrevne skovlpumper.

Fig. 15 viser en pumpe av kamtypen. To samvirkende rotorer 81 og 82 er dreibart montert i et hus 83, idet rotorens akser ligger i et vertikalt plan. Hver rotor har et antall langsgående kammer 84, 85, i det viste eksempel fire, og rotorene er anbragt slik at kammene griper i hverandre når rotorene roterer. Kammene 84 for den øvre rotor 81 er i berøring med, eller har bare en meget liten klaring fra toppen av huset 83 mellom inntaksporten 86 og avløpsporten

87. Den nedre rotor 82 dreier seg i et indre

hus 88 som omslutter rotoren for omtrent tre-fjerdedeler av dennes omkrets, idet bare toppen, den øvre fjerdedel, er åpen. De øvre kanter av det indre hus danner de nedre endebegrensninger for inntaks- og utløps-

portene 86 og 87. Luft tilføres inntaket 86 gjennom en kanal 89 og luft drives ut fra avløpsporten 87 for å strømme inn i kanalen 90. Når fartøyet er i drift, vil, i det viste eksempel, den øvre rotor 81 dreie seg mot urviseren, og luft føres rundt rommet mellom kammene 84, og drives ut gjennom av-løpsporten 87. Luften er ikke i stand til å føres tilbake til inntaksporten da kammene 85 for den nedre rotor 82 går inn i mellom-rommene mellom kammene 84. Den nedre rotor virker således som en tetning. Luft fra avløpsporten 87 strømmer ned gjennom kanalen 90 og avgår fra utløpsporten 91 for å danne et teppe. Etter å ha strøm-met nedover og innover på vanlig måte og ha blitt avbøyet rundt og oppover av puten av trykkluft, strømmer luften som danner teppet inn i en gjenvinningsport 92 og via kanalen 89 tilbake til innløpsporten 86.

Fig. 16 viser en pumpe, i hvilken der ikke er anordnet noen sentral del. Skovlene 95 er av et materiale som er elastisk, slik at de kan bøye seg når de passerer rundt pumpens nedre del. Skovlene må imidlertid være tilstrekkelig stive til å drive luften rundt fra inntaket 96 til avløpet 97. Denne stivhet påskyndes av sentrifugalkraften som er til stede under rotasjonen av skovlene.

Når det er nødvendig med et sterkt teppe som f. eks. hvor det er ønskelig med høye putetrykk eller store operasjonshøy-der, eller en kombinasjon av begge deler, må massestrømningen av luft som danner teppet økes tilsvarende. Denne økning i massestrømning kan fåes ved å gjøre pumpen eller pumpene større i diameter. Denne diameterøkning kan føre til usedvanlig store dimensjoner for kanalsystemet eller andre ulemper. Fig. 17 viser skjematisk en fremgangsmåte for oppnåelse av en slik økning i massestrømning ved å tilveiebringe parallellanordnede pumper. I fig. 17 er det anordnet to pumper 100 og 101, hvis rota-sjonsakser ligger i et plan som forløper på skrå. Luft fra den nedre pumpe 100 strøm-mer til en indre avløpsport 102, hvorfra den strømmer ut og danner et indre teppe 103. Luft fra den øvre pumpe 101 strømmer til en ytre avløpsport 104, hvorfra den strøm-mer ut og danner et ytre teppe 105. Luftteppene 103 og 105 avbøyes av putetrykket og strømmer oppover og inn i gjenvinningsportene 106 og 107. Fra gjenvinningsportene strømmer luften tilbake til pumpene 100 og 101.

Den anordning som er vist i fig. 17 tilveiebringer en hensiktsmessig to-trinnsef-fekt ved at hvis et lavere putetrykk er nød-vendig, eller fartøyet skal sveve pa en min-dre høyde, er det bare nødvendig å anvende en av pumpene. Når det er nødvendig med en større svevehøyde, slik som når fartøyet svever over en ujevn overflate eller når et ønsket putetrykk er nødvendig for å øke fartøyets lasteevne, kan den andre pute settes i drift.

De eksempler som hittil er behandlet vedrører roterende pumper av skovltypen, men som ovenfor nevnt kan også andre pumper komme til anvendelse, forutsatt at installasjonen svarer til oppfinnelsens idé. Fig. 18—22 viser to slike alternerende former for pumper og deres installasjon. Fig. 18, 19 og 20 viser bruken av av-vekslende sentrifugal og sentripetalpum-per, idet sentrifugalpumpene er angitt ved 110 og sentripetalpumpene ved 111. Pumpene har hule midtparti 113, og er forenet ved å drives fra den ene eller begge ender av pumperekkene. De hule midtpartier 113 danner innløpet for sentrifugalpumpene 110 som har et utløp 114 ved periferien. En av-løpskanal 115 står med den øvre ende i forbindelse med utløpet 114, og har en av-løpsport 116 i den andre nedre ende. For sentripetalpumpene 111 utgjør de hule midtpartier 113 utløpet, mens et inntak 117 er utformet ved periferien. En gjenvinningsport 118 er med den øvre ende forbundet med innløpet 117 og har en gjenvinningsport 119 utformet i den nedre ende. Gjenvinningsporten 119 er parallel med og anbragt på en liten avstand fra avløps-porten 116.

Under drift strømmer luft fra det hule midtparti 113 til utløpet 114 for sentrifugalpumpene 110 under virkning av rotasjon av pumpene. Luft strømmer ned gjennom avløpskanalene 115 og slynges ut fra porten 116 i form av et teppe, som angitt med 120. Teppet strømmer nedover og blir derpå av-bøyet rundt og oppover for å strømme inn i gjenvinningsportene 119. Fra gjenvinningsportene strømmer luften gjennom gjenvinningskanalene 118 til innløpet 117 for sentripetalpumpene 110. Ved virkning av pumpens rotasjon strømmer luften innover til det hule midtparti 113. Luften strømmer derpå ut til siden inn i det sentrale parti 113 for de sentrifugale pumper 110. Forbindelsen mellom pumpene tilveiebringer en solid, stiv, rørlignende konstruksjon som er i stand til lett å overføre det nødvendige dreiemoment for drift av pumpene.

Fig. 21 viser en pumpe av den såkalte tverrstrømningstype. En rekke skovler 124 danner pumperotoren som dreier seg inne i et hus 125. Huset er forsynt med et inn-løp 126 og et utløp 127. En avløpskanal 128 er i den øvre ende forbundet med utløpet 127, og har en avløpsport 129 i den nedre ende. En gjenvinningskanal 130 er i den øvre ende forbundet med innløpet 126, og har en gjenvinningsport 131 utformet i den nedre ende. Under drift bringes luft til å strømme fra midten av rotoren ved hjelp av bladene 124, idet luften strømmer ut av utløpet 127 gjennom avløpskanalen 128 og slynges ut fra avløpsporten 129 i form av et teppe som angitt ved 132. Luftteppet strømmer nedover og innover, og blir derpå avbøyet rundt og oppover, idet luften strømmer inn i gjenvinningsporten 131. Fra gjenvinningsporten strømmer luften gjennom gjenvinningskanalen 130 og inn gjennom innløpet 126. Fra innløpet bringes luften til å strømme inn i midten av rotoren ved hjelp av bladene 124.1 både fig. 21 og 20 tilføres ytterligere luft gjennom et hjelpe-innløp 133 via kanalen 134.

I alle eksempler som hittil er beskrevet har luftteppet hatt en form, i hvilken i det minste en del av den teppedannende luft gjenvinnes og føres tilbake til pumpene. Oppfinnelsen kan imidlertid lett også finne anvendelse for fartøy som har et mer enkelt teppesystem, hvor den luft som danner teppet unnslipper til den omgivende atmo-sfære. Fig. 22 viser en slik anordning, idet en tverrstrømningspumpe, i likhet med fig. 21, er anvendt som eksempel på pumpen. I dette tilfelle er luftinnløpet 135 for pumpen anbragt mot toppen av pumpen, og er ved en kanal 136 forbundet med et inntak 137, utformet foran og/eller akterut, og, hvor anvendelig, også på utsiden av far-tøyet. Luften strømmer gjennom pumpen til utløpet 138 og gjennom avløpsporten 139 til porten 140. Luften slynges ut fra denne avløpsport i retning innover og nedover og avbøyes, som vist, av puten av trykkluft i retning utover.

Det vil sees at i apparater ifølge oppfinnelsen strømmer fluidum fra pumpen eller pumpene ut stort sett i et plan perpendikulært på rotasjonsaksen for pumpen eller pumpene. Fluidum kan således strømme ut i en radiell retning, i en tangentiell retning eller i en retning mellom radiell og tangentiell. Inntaket for pumpen eller pumpene er også stort sett av samme form og forsynt med et innløp og et utløp av hensiktsmessig form for avløp av fluidum som danner teppet, og, hvor anvendt, også for gjenvinning av fluidum etter at det har dannet teppet.

I alle tilfeller kan avløpsporten eller portene og gjenvinningsporten eller portene

ha form av kontinuerlige åpninger eller en rekke separate åpninger anordnet slik at der fåes et kontinuerlig luftteppe. Hvor teppet dannes bare for en del av omkretsen av puten, kan porten eller portene være kontinuerlige eller bestå av serier separate porter for denne del av omkretsen.

Porter ut over de som er beskrevet og vist, kan komme til anvendelse, slik som f. eks. porter beskrevet og vist i britisk pa-tent nr. 970 385.

Claims (5)

1. Luftputefartøy av det slag som under drift i det minste delvis bæres over en flate som fartøyet svever over ved en under trykk stående gasspute som dannes og opprettholdes under fartøyet ved hjelp av i det minste et mediumteppe der tilveiebringes av medium som strømmer ut fra en eller flere avløpsåpninger i fartøyets bunn, karakterisert ved at for tilførsel av energi til det medium som avgis gjennom avløpsåpningen (-åpningene) (3, 21, 40, 91, 102, 104, 116, 129, 140) fins det i det minste en rotasjonspumpe (1, 16, 25, 31—38, 50— 59, 70—79, 81—90, 95—97, 100, 101, 110, 111, 124—127, 135—137) for eksempel av den positive fortrengningstype hvilken er anbragt på fartøyet på en sådan måte at pumpen (-pumpene) strekker seg over en vesentlig del av avløpsåpningen (-åpningene) og har rotasjonsaksen stort sett paral-lell med avløpsåpningens (-åpningenes) lengre dimensjon.

2. Fartøy som angitt i påstand 1, karakterisert ved at pumpens (-pumpenes) innløp (35, 61, 86, 117, 126) er forbundet med en i fartøyets bunn anordnet gjenvinningsåpning (22, 41, 92, 106, 107, 119, 131).

3. Fartøy angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at pumpen er utført for å arbeide med mediumsstrømning gjennom pumpen stort sett i strømningsplan vinkelrett på pumpens rotasjonsakse.

4. Fartøy som angitt i noen av de fore-gående påstander, karakterisert ved at pumpen eller pumpene strekker seg langsetter i det minste en del av fartøyets omkrets.

5. Fartøy som angitt i noen av de fore-gående påstander, karakterisert ved at organ (51—59) foreligger for å variere pumpens fortrengningsvolum.