NO139417B - Fremgangsmaate og anordning for toerking av trematerialer - Google Patents

Description

Lyddemper for gasstrømmer.

Foreliggende oppfinnelse angår lyd-dempere for gass som strømmer gjennom et rør eller en kanal. Hvis en gass drives frem ved hjelp av en vifte, f. eks.' en aksial vifte, oppstår det støy i viftens naboskap, og hen-sikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en lyddemper som minsker denne støy uten at gassens strømning hind-

res i uønsket grad, og det behøver ikke bli nødvendig å anvende en kraftigere vifte for et bestemt formål.

Det er kjent at veggen av en kanal i nærheten av en vifte kan forsynes med perforeringer og at den perforerte vegg omgis av en kappe eller et teppe av lydabsorberende materiale, men effektiviteten av den-

ne foranstaltning er begrenset ved lavfre-kvensenden av lydspektret fordi demperen ved disse frekvenser hovedsakelig vil avhenge av kappens eller teppets tykkelse,

og som regel er det rom som er tilgjengelig utenfor kanalen ikke tilstrekkelig til å gi plass for en kappe eller et teppe av den tykkelse man ønsker, mens dempningen ved lydspektrets høyfrekvensende er liten i for-

hold til den energi som ved mere enn én bølgelengde flyter fra den absorberende kappe eller det absorberende teppe. Som eksempel kan nevnes at dempningen er li-

ten i en kanal på ca. 60 cm lengde ved frekvenser på mer enn 1100 svinger/sekund.

Det er også tidligere foreslått å anordne blokkeringslegemer av lydabsorber-

ende materiale i strømningskanalen, men disse legemer har hindret strømningen i så

stor grad at man ofte har måttet gå opp

i viftestørrelse for å få den gasstrøm man ønsker.

En viktig hensikt med foreliggende oppfinnelse er derfor å redusere strøm-ningsmotstanden, noe som er oppnådd ved at blokkeringslegemet gir en slik form at det oppstår en venturiinnsnevring med de virkninger denne har på strømmedier.

Oppfinnelsen angår således en lyddem-

per for gasstrømmer som strømmer i et rør eller en kanal med omtrent jevnt tverr-

snitt og hvor det i kanalen eller røret er anordnet et blokkeringslegeme av lydabsorberende materiale, og den er i det ve-sentlige kjennetegnet véd at det nevnte legeme har en slik form at det i selve røret eller kanalen fremkommer en venturiinnsnevring.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere

i det følgende under henvisning til tegnin-

gen der det skjematisk vises i:

fig. 1 et lengdesnitt gjennom en første

utførelsesform av oppfinnelsen, i

fig. 2 et lengdesnitt gjennom en annen

utførelsesform og i

fig. 3 et lengdesnitt gjennom en tredje

utførelsesform av oppfinnelsen.

I fig. 1 er det med en seksjon av et van-

lig rør 11, som inneholder en av en motor 13 dreven aksialstrømningsvifte 12, forbun-

det en lyddemper 14, bakenfor viften. Lyddemperen består av et rør, som innbefatter en venturiinnsnevring som dannes av et rør med lydabsorberende foring som består av tre indre, innbyrdes forbundne seksjoner 15, 16 og 17 av tynt, perforert metall, hvor

seksjonene 15 og 17 hver har form av en s avkortet konus, som er forbundet med hin- i annen ved et sylindrisk parti 16, som av-grenser venturistrupen. Rommet mellom j seksjonene 15—17 og lyddemperens ytre vegg 18 er fylt med et lydabsorberende fyll- i materiale 19. For å øke tykkelsen av fyll- i materialet 19 uten at lyddemperen får stør- i re samlet diameter enn det rør den er for- ] bundet med, kan lyddemperens monteringsflenser 21 strekke seg innover fra ytterveg- i gen 18 i stedet for utover, ,som flensene 22 , på røret 11 gjør.

Innsnevringens profil skal følge de vel kjente regler for oppnåelse av minst mulig trykktap, slik at selv om det benyttes en , rimelig rask innsnevring 15 mot strupepar- . tiet 16 forløper utvidelsen av partiet 17 bortenfor strupepartiet moderat. I det viste eksempel har det sylindriske parti 16 en forholdsvis betydelig lengde. Denne lengde kan varieres, alt etter den dempning som kreves i hvert enkelt tilfelle, og kan følge-lig forlenges eller forkortes eller eventuelt kan stykket helt sløyfes.

I fig. 2 dannes venturiinnsnevringen ved hjelp av et inne i røret anbrakt aksialt legeme 23. Dette dannes av to konuser 25 og 26 hvis videste partier er forbundet med hinannen ved hjelp av en sylindrisk seksjon 27.

Legemets forreste ende smalner ned til diameteren av navet av viften, som befin-ner seg nær ved legemet, og dette sistes flate endeparti 28 er uperforert. De koniske vegger og den sylindriske seksjon, og iall-fall den sylindriske seksjon og konusen 26 har tett ved hverandre anbrakte perforeringer, og hele legemet er fylt med lydabsorberende materiale. I enkelte tilfeller kan også konusen 25 være perforert, av-hengig av hvorvidt refraksjonen eller ab-sorpsjonen er mere effektiv i dette om-råde. Konusenes 25 og 26 avsmalning vel-ges slik at trykktapet blir lite. Det blir fun-net, at bare neglisjerbart ekstra trykktap oppstår om den bakerste konus 26 smalner av til samme diameter som det flate endeparti 28, og det flate endeparti 30 kan også være uperforert. Det lydabsorberende materiale kan være oppdelt ved hjelp av uper-forerte skillevegger, f. eks. som vist ved 20, slik at banen for lyd som ellers kunne pas-sere rett igjennom blir brutt.

Legemets totale lengde vil avhenge av den dempning som kreves. Det sylindriske partis 27 lengde kan varieres for å tilpasses konusene, og dets lengde kan være betydelig større enn vist på tegningen. På den annen side kan dets lengde i visse tilfeller forkortes, helt til det sylindriske parti for-vinner, og legemet består bare av de to :onuser.

Kanalens indre omkretsvegg 24 forlø-jer i linje med innerveggflaten av nabo-■ør- eller kanalseksj onene og består av per-orert metall på hvilket det er anbrakt et ag 31 av lydabsorberende materiale, hvis ;ykkelse svarer omtrent til flensenes di-nensjoner.

Dette arrangement har den fordel "remfor det i fig. 1 viste, at ved et gitt min-ste tverrsnittsareal av røret er den sam-ede periferiske lengde av begrensningen av iet tverrsnitt som er belagt med absorberende materiale større, og den radielle avstand mellom nabo-lydabsorberende vegger mindre. Det første trekk øker lyddemperens effektivitet for alle frekvenser, og det sistnevnte trekk øker deres effektivitet spe-sielt for lydbølger av høy frekvens. Effektiviteten ved høye frekvenser kan økes ytterligere ved å anbringe vinger eller plater 29 mellom kanalens yttervegg og det aksiale legeme, og å lage dette av perforert metall og fylle det med lydabsorberende materiale. En slik vinge kan også ha en fordel-aktig virkning ved å lede gasstrømmen til-bake på ekspansjonssiden av venturistrupen og således muliggjøre at en hurtigere utvidelse av passasjen kan anvendes. Det kan anvendes flere slike vinger, plasert konsentrisk, og en eller flere liknende vinger kan også benyttes i den i fig. 1 viste utførelsesform.

En annen mulighet består i å anordne en foring av den i fig. 1 viste art og et aksialt legeme av den i fig. 2 viste art, slik at det skaffes et kontraksjonsparti, et stru-peparti og et ekspansjonsparti, og ekspan-sjonspartiet kunne da forsynes med en eller flere vinger i likhet med vingen 29.

Hvis det ikke er noe til hinder for at lyddemperen har større diameter enn røret, kan man anvende det ytterligere alternativ som er vist i fig. 3. Her har ytterveggen et kontraksjonsparti 32 og et ekspansjonsparti 33, og den største diameter av det aksiale legeme 34 kan være lik eller, som vist, større enn diameteren av lyddemperens endepartier, dvs. diameteren av det rør i hvilket lyddemperen er innskutt, slik at det ikke finnes noen rettlinjet forløpende bane for lydoverføring gjennom lyddemperen. Sam-tidig tillater den større diameter av passasjen gjennom lyddemperen at sistnevnte kan ha større tverrsnittsareal for en gitt radiell avstand mellom de lydabsorberende flater, hvorved impedansen mot gasstrøm-ning ved en gitt radial dimensjon nedsettes. Hvis det ønskes kan det i fig. 3 viste arran-I gement innbefatte en sylindrisk strupeseksjon og det kan også innbefatte en eller

flere ringformige ledevinger som inneholder lydabsorberende materiale i likhet med

vingen 29 i fig. 2.

I de i fig. 2 og 3 viste utførelsesformer

kan det aksiale legeme være konstruert

slik at det særlig demper lavfrekvente lyd-bølger. For dette formål forsynes den me-tallplate, som legemet fremstilles av, med

et stort antall av forholdsvis store perforeringer, eller en del av legemet kan bestå

av netting, og det lydabsorberende materiale kan være løst pakket. Den ringformede

vinge 29 vil, på sin side, virke sterkt dem-pende på høyfrekvente lydbølger, og kan

ha et lite antall av små perforeringer og

være tett pakket med lydabsorberende materiale. Lyddemperens ytre vegg kan ansees

å virke likt ved alle frekvenser, og dens

konstruksjon kan være et kompromiss mellom de konstruksjoner som anvendes i de

andre deler av lyddemperen.

Claims (10)

1. Lyddemper for gasstrømmer som

strømmer i et rør eller en kanal med omtrent jevnt tverrsnitt og hvor det i kanalen eller røret er anordnet et blokkeringslegeme av lydabsorberende materiale, karakterisert ved at det nevnte legeme (19, 23, 34) har en slik form at det i selve røret (11) eller kanalen fremkommer en venturiinnsnevring.

2. Lyddemper som angitt i påstand 1, ka.rakterisertvedat venturiinnsnevringen dannes av en foring av lydabsorberende materiale (19) på kanalens (11) vegg.

3. Lyddemper som angitt i påstand 2, karakterisertvedat venturiinnsnevringen dannes helt eller delvis av et aksialt legeme (23, 34) i kanalen.

4. Lyddemper som angitt i påstand 3, karakterisert ved at kanalen (11) har en utvidet seksjon av en sammensnev- rende seksjon, og at venturisammensnev-ringen tilveiebringes helt eller delvis av et aksialt legeme (34) som er anbrakt inne i kanalen (11) og hvis største diameter er lik eller større enn diameteren av lyddemperens endepartier.

5. Lyddemper som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at den har en strupeseksjon (16) med pa-rallelle vegger og betydelig lengde.

6. Lyddemper som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at legemets inngangsparti (28) er avsmalnet ned til diameteren av navet av en vifte (12, 13) som er anbrakt tett ved legemets ende.

7. Lyddemper som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at blokkeringslege-mets utgangsende (30) er avsmalnet ned til en diameter ved hvilken trykktapet er ube-tydelig.

8. Lyddemper som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at en eller flere ringformede lydabsorberende deler (29) er anbrakt i kanalen der denne utvider seg.

9. Lyddemper som angitt i påstand 8, karakterisertvedatde ringformede lydabsorberende deler (29) danner ledevinger.

10. Lyddemper som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisertvedat den seksjon av rø-ret eller kanalen (11) i hvilken lyddemperen er utformet, har monteringsflenser (22) ved sine ender, og at rørets eller kanalens vegg svarer til de ytre kanter av disse flen-ser.